En uke i energiomstillingen

Uke 35: Klimaendringene påvirker globale havstrømmer

Ny forskning peker mot økt risiko for havstrømkollaps
WHO: Varme på arbeidsplassen gir skader og redusert produktivitet
Skoler må sikres mot varme
Varmen driver opp levekostnader i Bangladesh
Varmen skaper problemer for broer
Pakistan evakuerer en million mennesker
Klimapanelet traff blink om havnivåstigning
Ember: Solkraft starter å ta av i Afrika
Pakistan utsetter LNG-leveranser
Fortsatt store investeringer i ren energi i USA
Kina innfører utslippstak i kvotemarkedet fra 2027
Mercom: 11,3 GW ny solkraft i India andre kvartal
New Jersey satser på solkraft og batterier
DSD lander finansiering av solkraftprosjekter
Havvind ville kuttet amerikanske strømregninger
Odfjell kjøper seg inn i flytende havvind
Windcat mottar første av seks nye CSOV-skip
Vil få fart på havvindtillatelser
SMA Altenso skal bygge nytt batteri i Tyskland
NatPower annonserer massivt batteri i Teesside
Neoens Collie-batteri tar over tronen i Australia
Store batteriplaner i Litauen
Første elektriske Kia bygget i Europa
Eco Wave har sjøsatt bølgekraftverk i Los Angeles
Frankrike og EU med skisse til vannkraftløsning
OSGE-partnerne har kommet til enighet
S: Markedet kan ikke finansiere kjernekraft, åpner for forlik
Mer problemer for Oskarshamn 3
Gösgen blir ut av drift i ytterligeere seks måneder
Stiv strømpris fra nytt britisk kjernekraftverk
EDF: Chooz stenger på grunn av vannstanden i Meuse
Testet aluminiumssmelter med hydrogen
New York støtter fem hydrogenprosjekter
Chiles regjeringen foreslår subsidieprogram for grønt hydrogen
Forenkler saksbehandlingen av stor vannkraft og kraftledninger

Ny forskning peker mot økt risiko for havstrømkollaps

Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (Amoc) får økt oppmerksomhet som et potensielt vippepunkt for verdens klima med katastrofale konsekvenser. En ny studie fra nederlandske forskere viser en høy sannsynlighet for kollaps ved fortsatte utslipp av klimagasser. Selve vippepunktet kan passeres 50 til 100 år før selve kollapsen inntreffer. Andre forskere peker på at usikkerheten fortsatt er stor og at flere simuleringer må gjøres for å kunne kvantifisere risikoen bedre. Det skriver The Guardian¹.

WHO: Varme på arbeidsplassen gir skader og redusert produktivitet

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens meteorolgiorganisasjon (WMO) har publisert rapporten Climate change and workplace heat stress. Yrkesmessig varmestress er ikke lenger forbeholdt landene rundt ekvator. Derfor oppdateres nå retningslinjer og veiledning om hvordan varme påvirker folks helse og nasjoners økonomi. En større mobilisering må til, både fra myndigheter, sivilsamfunnet og arbeidstakere selv for å forebygge og minimere konsekvenser for liv og helse. De økonomiske konsekvensene er også store. Arbeidsproduktiviteten faller med 2-3 prosent for hver grad over 20 grader såkalt våttemperatur².

Skoler må sikres mot varme

Myndigheter, utviklingsbanker og veldedige organisasjoner planlegger store investeringer på skoler for å takle stigende varme. Tiltakene spenner fra å male tak hvite, plante trær for skygge og installere aircondition. Det skriver Financial Times. Mer en 80 000 skoler i 87 land planlegger tiltak, i følge Unesco. Stengte skoler, tapt undervisning og redusert konsentrasjon gjør at de hardest rammede elevene taper 1,5 års skolegang på grunn av varmen³.

Varmen driver opp levekostnader i Bangladesh

Climate Home News skriver at hetebølger gjør det dyrt å leve i Bangladesh. Familier ser kostnadene til helsetjenester, energi og transport øker. Varme godt over hva folk er vant til fører til økt spredning av smittsomme sykdommer og varmerelaterte lidelser⁴.

Varmen skaper problemer for broer

Bloomberg News skriver at de økte temperaturene gjør at broer ikke lar seg åpne. I verste fall påføres de store skader. Årsaken er at materialene utvider seg i varme som går ut over hva broene er dimensjonert for. I USA alene er det 600 000 broer, hvorav halvparten har passert levetiden på 50 år. Godt vedlikehold kan forlenge levetiden, men varmen gjør at broene eldes raskere. Det gir økte kostnader til vedlikehold og inspeksjoner. I følge American Society of Civil Engineers er det allerede et vedlikeholdsetterslep på 3 741 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.⁵

Pakistan evakuerer en million mennesker

Mer enn en million mennesker er evakuert i Punjab-provinsen. Det skriver Reuters. Den verste flommen på fire tiår har herjet hundervis av landsbyer og lagt store og viktige jordbruksområder under vann⁶.

Klimapanelet traff blink om havnivåstigning

Siden starten av 90-tallet har satelitter gjort presise målinger av det globale havnivået. På 90-tallet publiserte også FNs klimapanel (IPCC) scenarier om økt havnivå på grunn av menneskeskapte klimaendringer. I følge en sammenligning publisert i Earth's Future, traff IPCC svært godt. Havnivået har økt litt mer enn spådd. Det skyldes at reduksjoner i isdekket ble undervurdert. Anslagene på havets volumekspansjon og isbresmelting traff imidlertid blink⁷.

Ember: Solkraft starter å ta av i Afrika

De siste tolv månedene har det vært en kraftig vekst i importen av solkraftpaneler i Afrika. Fra Kina økte importen med 60 prosent til 15 GW. Utenom Sør-Afrika er importen tredoblet på to år. Endringene skjer i mange land. Investeringene i solkraft kan betale seg raskt ved redusert diesel-forbruk og volumene er store nok til å spille en vesentlig rolle⁸.

Pakistan utsetter LNG-leveranser

Representanter for den pakistanske regjeringen er i Qatar for å kutte i LNG-forsyningene. Det skriver Bloomberg News. Pakistan mottar ca. ni laster per måned. For 2026 ønsker Pakistan å utsette to laster hver måned til etter 2031. Laster i 2025 er allerede skjøvet til 2026 og laster fra andre leverandører er også utsatt. Etter krav fra IMF er elektrisitetsprisene økt samtidig som folk monterer egne solceller i høyt tempo⁹.

Fortsatt store investeringer i ren energi i USA

Clean Investment Monitor viser at investeringene i andre kvartal var litt høyere enn samme periode året før. De siste kvartalene har investeringene i produksjonskapasitet falt, mens investeringene i energisektoren har økt omtrent like mye. Det er særlig investeringene i batteriproduksjon som har passert toppen. Andre undersøkelser tyder på at mye av behovet fremover vil være dekket. Innen energi er det vindkraft som vokser mest. Det meste av investeringene i industrien går til bærekraftig flybrensel (SAF) og hydrogen. Forbrukerinvesteringer går for det meste til elbiler, men også noe til varmepumper, batterier og lokal strømproduksjon. Det er samtidig en økende mengde kansellerte prosjekter¹⁰.

Kina innfører utslippstak i kvotemarkedet fra 2027

Reuters skriver at Kinas regjering strammer til sine kvotemarkeder ved å innføre absolutte utslippstak for noen næringer fra 2027. Fra 2030 vil Kina ha etablert et nasjonalt kvotemarked, som vil erstatte dagens åtte pilotmarkeder. Dagens markeder benytter karbonintensitet som reduseres gradvis. Bedrifter som kutter utslipp kan i dag selge overskytende kvoter i markedene¹¹.

Mercom: 11,3 GW ny solkraft i India andre kvartal

Mercom skriver at det i andre kvartal ble installert 11,3 GW11,3 GW tilsvarer 28 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny solkraft i India. Det innebærer en økning på 145 prosent sammenlignet med året før. Ved utløpet av juni var det 116,4 GW solkraft installert. Det er prosjekter i gang for ytterligere 191 GW, i tillegg til 131 GW utlyst og venter på auksjon¹².

New Jersey satser på solkraft og batterier

Guvernør Phil Murphy i New Jersey har signert lover som legger opp til bygging av 3 GW ny solkraft og 2 GW ny batterilagring. Initiativene skal bidra til at fornybar energi nesten dobles innen 2030 og bidra til å begrense energipriskrisen for amerikanske strømkunder¹³.

DSD lander finansiering av solkraftprosjekter

DSD Renewables er i havn med finanseringen prosjekter innen solkraft, samt solkraft med lagring, med samlet kapasitet på 233 MW. Prosjektene er spredt over 12 amerikanske delstater og Washington DC. Investorene har stilt opp med 2,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.¹⁴

Havvind ville kuttet amerikanske strømregninger

Utility Dive skriver at 3,5 GW havvind utenfor kysten av New England ville spart strømkundene for store prishopp på grunn av økt bruk av naturgass. I følge en beregning fra Daymark Energy Advisors ville forbrukerne sist vinter alene spart til sammen 4,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.¹⁵

Odfjell kjøper seg inn i flytende havvind

Norske Odfjell Oceanwind kjøper Ørsteds 80 prosent andel Salamander Offshore Wind Farm. Salamander beskrives som et innovativt 100 MW prosjekt for flytende havvind. Parken skal bygges med Odfjells Deepsea Star-fundamenter¹⁶.

Windcat mottar første av seks nye CSOV-skip

Nederlandske Windcat mottar sitt første av seks skip i Elevation-serien. Skipene har plass til 120 personer som skal bygge og vedlikeholde havvindparker. Utslippene skal kuttes med 30 prosent ved hjelp av hybrid batteri-elektrisk fremdrift. I tillegg er hjelpemotoren forbredt for hydrogendrift¹⁷.

Vil få fart på havvindtillatelser

Modern Power Systems skriver at et britisk initiativ tar sikte på å redusere tiden det tar å få miljøtillatelser for nye havvindparker. Kartlegginger krever i dag mye manuelt arbeid, tar mye tid, er dyrt og medfører flere tokt med utslipp. Robosys Automation, i samarbeid en rekke andre aktører, tar sikte på å bruke ubemannede og automatiserte systemer for å kutte tid, kostnader og utslipp¹⁸.

SMA Altenso skal bygge nytt batteri i Tyskland

SMA Altenso, i samarbeid med kapitalforvalteren MEAG, skal bygge sitt andre batteri i Tyskland. Batteriet som lanseres nå vil være på 130 MW / 354 MWh (2,7 timer). Batteriet skal utstyres med neste generasjon invertere fra SMA, med silisiumkarbid-teknologi for økt effektivitet¹⁹.

NatPower annonserer massivt batteri i Teesside

NatPower annonserer byggingen av Storbritannias til nå største batteri i Teesside. Kapasitet skal bli 1 GW / 4 GWh (4 timer) med en potensiell videre økning til 8 GWh (8 timer). Investeringen vil være på 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og ferdigstillelse av første fase er planlagt til 2028. Batteriet skal samle opp fornybar energi når den er tilgjengelig, og forsyne industri, havnen og skipsfarten med strøm ved behov²⁰.

Neoens Collie-batteri tar over tronen i Australia

Med 2,24 GWh er Neoens batteri i Western Australia, som nå settes i drift, landets til nå største målt i lagringskapasitet. Med en effekt på 560 MW gir det fire timers lagring. Batteriet kan sluke store mengder solkraft på dagen, og mate den tilbake igjen på nettet når solen går ned. Rekorder settes stadig i Australias raskt voksende batterimarked. I 2027 ventes Eraring-batteriet 700 MW / 2,8 GWh å gå forbi. Det skriver Renew Economy²¹.

Store batteriplaner i Litauen

Energidepartementet i Litauen varsler bygging av 4 GWh batterilagring som følge av en utlysning ved starten av sommeren. Litauen tilbyr investeringsstøtte, med bidrag fra EU, til aktører som vil bygge ut store batterier i strømnettet. Over 50 søknader kom inn, og regjeringen i Litauen økte den tilgjengelige potten. Samlede investeringer ligger an til å bli på 9,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Støtten vil utgjøre 14,7 prosent av investeringene²².

Første elektriske Kia bygget i Europa

Kia starter levering av elbiler bygget i Europa for første gang. Først ut er modellen EV4. Fabrikken ligger i Slovakia og drives med fornybar energi. Det skriver Fleet World²³.

Eco Wave har sjøsatt bølgekraftverk i Los Angeles

Svenske Eco Wave Power Global er ferdig med testingen og flottørene på pilotprosjektet ved havnene i Los Angeles er satt på vannet. Prosjektet på 100 kW skal bidra til å vise frem selskapets teknologi i USA, kartlegge miljøpåvirkning og brukes til opplæring og fremtidig kommersialisering²⁴.

Frankrike og EU med skisse til vannkraftløsning

Frankrike har ligget i en 20 år lang strid med EU-kommisjonen om styringen av landets statseide vannkraftverk. Uenigheten har skapt usikkerhet og hindret investeringer. Électricité de France (EDF) har varslet betydelige investeringer på opptil 4 GW, blant annet i pumpekraftverk, dersom saken blir løst. Flere spørsmål gjenstår, men nå er det enighet om en skisse hvor Frankrike beholder EDFs dominerende posisjon. Samtidig skal EDF selge 6 GW av sin produksjon til andre energiselskaper som igjen kan selge kraften videre til sluttkunder²⁵.

OSGE-partnerne har kommet til enighet

På det meste skulle de bygge opptil 79 små modulære reaktorer (SMR) fra GE Hitachi rundt i Polen. Men så kom det polske valget, sikkerhetstjenesten protesterte og OSGE-partnerne, statlige Orlen og private Synthos, røk uenige. Etter en lang forhandlingspause, er de nå enige om veien videre. Det første planlagte SMR-kraftverket vil være majoritetseid av statseide Orlen, eller den polske staten direkte, og bygges i Włocławek. Planen er nå seks reaktorer på ett sted. Det skriver WNP²⁶. De høye kostnadene for infrastruktur gjør, som i andre prosjekter, at planlagt antall reaktorer per kraftverk øker. Det er tidligere varslet at prosjektet har behov for en differansekontrakt med myndighetene.

S: Markedet kan ikke finansiere kjernekraft, åpner for forlik

Det svenske sosialdemokratiske partiet stemte imot regjeringens subsidiepakke til ny kjernekraft i Sverige. Nå uttaler Magdalena Andersson at: "Vi ser at markedet ikke kommer til å klare dette. Politikken kommer til å måtte være mer involvert." Uttalelsen oppfattes som et signal om at sosialdemokratene åpner for et bredt forlik om energipolitikken. Statlige Vattenfall, den potensielle utbyggeren av ny kjernekraft, har satt en bred enighet som kan stå seg over tid som en betingelse for investeringsbeslutningen. Sosialdemokratene vil trolig kreve teknologinøytral støtte til ny kraft i et bredt forlik, slik at utbygging som kan komme mye raskere til markedet, særlig vindkraft, kan bygges ut nå. Det skriver Dagens Nyheter²⁷.

Mer problemer for Oskarshamn 3

Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3 på 1,4 GW, forlenger nedetiden enda en gang. Under planlagt vedlikehold ble det oppdaget lekkasje i et rør. Røret sitter vanskelig til, og oppstart av reaktoren har blitt utsatt en rekke ganger. Ny Industri skriver at tester med spesiallagde roboter for å reparere feilen ikke har gått som planlagt. Dermed utsettes oppstart ytterligere en måned, til 17. oktober. Da vil reaktoren ha vært stengt i seks måneder og 19 dager. Strømanalytikere varsler høyere priser i Sør-Sverige på grunn av problemene²⁸. Også Forsmark 1 på 1,1 GW melder om problemer med kjøling av en generator og går nå med halv effekt. Denne feilen ventes imidlertid løst iløpet av etpar dager. Ringhals 4 på 1,1 GW er også stengt på grunn av vedlikehold. Samlet er nå 47 prosent av svensk kjernekraft ute av drift.

Gösgen blir ut av drift i ytterligeere seks måneder

Det sveitsiske kjernekraftverket Gösgen Nuclear Power Plant (KKG) ble stengt for vedlikehold og skifte av brensel 24. mai, med sikte på oppstart en måned senere. I forbindelse med vedlikeholdet ble det anvendt nye beregningsmetoder for dimensjonering av ventiler i vanntilførselen. Beregningene avdekket en mulig risiko. KKG mente imidlertid at den kunne ses bort fra for alle praktiske formål og ba om tillatelse til å starte reaktoren opp igjen. Sveitsiske atomsikkerhetsmyndigheter var av en annen oppfatning og krevde i sommer grundigere undersøkelser. Nå varsler KKG at reaktoren forblir stengt inntil slutten av februar 2026 for å utbedre svakheter²⁹.

Stiv strømpris fra nytt britisk kjernekraftverk

Financial Times skriver at prisen for strøm fra det planlagte britiske kjernekraftverket Sizewell C blir stiv. I følge beregninger fra BloombergNEF ligger strømprisen an til å komme på 3,94 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh³⁰.

EDF: Chooz stenger på grunn av vannstanden i Meuse

Montel News skriver at Électricité de France (EDF) stenger reaktoren Chooz 2 på grunn av lav vannstand i elven Meuse. Samlet effekt ved kraftverkets to reaktorer er på 2,7 GW, og en reaktor er allerede stengt for vedlikehold. Stansen kan vare lenge, ettersom langvarig eller intenst regner trengs for å øke vannstanden nok til at reaktoren kan starte igjen. Reaktorer ved Chooz har vært stanset av samme grunn i 2018, 2019 og 2020³¹.

Testet aluminiumssmelter med hydrogen

Novelis har over 14 dager testet ut fleksibel bruk av hydrogen ved fabrikken i Latchford. Testen har vært støttet av britiske myndigheter. Infrastrukturen og ovnene som smelter om aluminium for gjenbruk har blitt tilpasset for forhånd. Testen var vellykket med sikker konvertering og jevn kvalitet på det ferdige produktet. Det skriver Renewable Energy Magazine³².

New York støtter fem hydrogenprosjekter

GlobalData skriver at delstaten New York bevilger 110 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til fem FoU-prosjekter innen grønt hydrogen. Prosjektene inkluderer blant annet geologisk lagring av hydrogen, energiproduksjon, distribusjon og skipsfart³³.

Chiles regjeringen foreslår subsidieprogram for grønt hydrogen

Regjeringen i Chile har fremmet et forslag for nasjonalforsamlingen om støtte til grønne hydrogenprosjekter på 28 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Støtten skal gis i form av skattekreditter på forbrukssiden og auksjoneres ut i seks omganger frem til 2030. I tillegg kommer skattefordeler på produksjonssiden. Det skriver H2 View³⁴.

Forenkler saksbehandlingen av stor vannkraft og kraftledninger

Regjeringen har fastsatt endringer i konsesjonsbehandlingen av nye, store kraftledninger og store vannkraftanlegg. Målet er enklere og mer effektiv saksbehandling. NVE skal nå avgjøre store konsesjonssaker, og Energidepartementet (ED) vil være klageinstans. Tidligere med sakene behandlet både av NVE og ED før avgjørelse. Kongen i statsråd var klageinstans. Kravet om myndighetsbehandling og ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KVU) for store kraftledninger blir avviklet³⁵.

Kilder