En uke i energiomstillingen

Uke 4: Statnetts kostnader til systemtjeneste faller igjen

Statnetts kostnader til systemtjenesten mFRR stadig lavere

Statnetts utgifter til anskaffelse av systemtjenesten mFRR i desember var de laveste siden mars 2024. Våren i fjor gikk kostnadene i kapasitetsmarkedet i taket, og flere benyttet anledningen til å skylde på vindkraftverkene. Men vindkraftverkene stod der lenge før kostnadene gikk opp. Og de står der fortsatt, selv om kostnadene etterpå har stupt. I realiteten var kostnadene knyttet til endringer i måten tjenesten anskaffes på og måten strømnettet balanseres. I overgangsperioden kjøpte Statnett inn større reserver, noe som også økte prisene. Nå kjøpes det inn mindre volumer, i tillegg til at tilbudet har økt slik at prisene presses ned1. I fremtiden vil batterier trolig gjøre mer av denne jobben i kraftsystemet.

Å Energi vil bygge stort varmelager i Kristiansand

I fjellhaller på Odderøya finnes store ståltanker som tidligere ble benyttet til bensin og diesel. Å Energi har sikret seg tillatelse til å utrede bruk av tankene til et varmelager kalt Blått batteri. Tankene skal fylles med vann som varmes med overskuddsvarme fra industri som i dag går til spille. Varmen skal så brukes i Kristiansands fjernvarmeanlegg. Lagringskapasiteten kan bli opptil 1,4 GWh, nok til 14 dagers drift i en krisesituasjon2.

Bygger Tussakraft II

Tussa investerer 1,6 mrd. kr. i det nye kraftverket Tussa II. Kraftverket får en kapasitet på 150 MW og bygges parallelt med dagens kraftverk på 60 MW. Enn så lenge skal begge kraftverkene driftes videre, uavhengig av hverandre. Utbyggingen innebærer dermed en betydelig effektoppgradering godt tilpasset mer variabel fornybar kraft3.

Høyere norsk strømpris hvis havvind uteblir

Konsulentselskapet Afry har regnet på norske strømpriser dersom havvindprosjektene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord uteblir. Til sammen innebærer det et bortfall av 9 TWh kraft. Uten denne kraften i 2035 vil strømprisene øke med 0,14 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,15 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i Sør-Norge og 0,12 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,14 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i Nord-Norge. Det skriver Montel News4.

150 GW ny vindkraft i 2025 - rekord

Global Wind Energy Council anslår at ny installert vindkraft i 2025 vil summere seg til 150 GW150 GW tilsvarer 3,8 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). Tallet inkluderer anslag for de siste månedene av året. To tredeler er installert i Kina, men også India er i sterk vekst5.

50 GW havvind kan kobles til i Østersjøen

Systemansvarlige i land rundt Østersjøen har publisert rapporten Baltic Offshore Grid Initiative. Systemstudien viser at det innen 2040 er mulig å bygge utvekslingskabler mellom østersjølandeene og havvindhubber som kan få en samlet kapasitet på 13 GW. Samlet kan 50 GW ny havvind kobles til. Danske Energinet skriver at havvind i Østersjøen kan bidra med grønn omstilling, økt energiuavhengighet for Europa og bedre global konkurranseevne6. I rapporten Stronger Together skriver britiske National Grid og RenewableUK at det vil være store fordeler forbundet med bygging av hybridkabler7. National Grid konkluderer også at britiske forbrukere har stor nytte av utvekslingskabler, en nytte som vil vokse når landet ventes å gå fra å være netto importør til netto eksportør i 20308.

2025 ble et "billig" katastrofeår

Gallagher Re, en internasjonal reassuransemegler, har publisert rapporten Natural Catastrophe and Climate Report 2025. Klima- og værrelaterte katastrofer kostet 2 784 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 2025, betydelig lavere enn snittet de siste årene. Av dette var 1 256 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. forsikret. På globalt nivå var året håndterbart fra et finansielt ståsted, men flere land opplevde alvorlige økonomiske problemer etter store katastrofer, blant disse Jamaica, Myanmar (jordskjelv), Indonesia, Sri Lanka og Pakistan. Selv om 2025 ble et "billigere" år, øker gjennomsnittet av kostnader for de siste fem årene9.

Tørke og branner tar over 20 liv

Bloomberg News skriver at skogbranner som herjer i Chile fører titusener på flukt. Store områder, inkludert flere tettsteder, er brent helt ned og 20 mennesker har mistet livet. En rekke branner er fortsatt ute av kontroll. Menneskeskapte klimaendringer forsterker risikoen for branner i Sør-Amerika som andre steder. Chile har vært rammet av en megatørke siden 201710. Også Australia har nettopp vært gjennom en alvorlig hetebølge. The Guardian skriver at forskere peker på at klimaendringer gjør hetebølger av dette kaliberet fem ganger mer sannsynlig i dette området. Temperaturene har vært oppe i over 40 grader i Melbourne og Sydney. Victoria har vært herjet av skogbranner og over 900 bygninger har brent ned11.

Sol og vind passerte fossil kraft i EU

Ember har publisert rapporten European Electricity Review 2025. Før første gang produserte sol- og vindkraft mer strøm enn fossile kraftkilder i hele EU. Hjemmelaget rimelig kraft reduserer kostnadene. Et svakt år for vannkraft førte imidlertid til at regningen for gassimport økte 16 prosent og skapte pristopper i kraftmarkedet. Mindre avhengighet av import vil også redusere sårbarheten for utpressing og stryke posisjonen i internasjonale forhandlinger. 48 prosent av kraften i EU er nå fornybar etter kraftig vekst for solkraft. I tillegg til utbygging av solkraft skyldes det samme værforhold som ga mindre vann- og vindkraft, men med motsatt fortegn. En batteriboom er på gang som kan styrke energisikkerheten, redusere priser og fase ut enda mer fossil kraft12.

India elektrifiserer nå raskere enn Kina

Ember skriver at fallende priser for solkraft og batterier nå gjør det mulig for India å industrialisere uten å ta omveien om fossil energi. Da Kina passerte dagens BNP per innbygger i India, var kullforbruket tre ganger høyere. Veksten i solkraft i India øker svært raskt, men elbilutbredelsen henger foreløpig etter Kina13.

Storbritannia lanserer stor Warm Homes-plan

Regjeringen i Storbritannia lanserer en ambisiøs plan for energioppgradering av britiske hjem. Planen skal heve livskvalitet, kutte kostnader og utslipp, samt løfte en million familier ut av energifattigdom. Fem millioner hjem skal oppgraderes innen 2030 og det varsles offentlige investeringer på 203 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Billige lån skal gå til isolasjon, solceller, varmepumper og batterier, mens lavinntektsfamilier skal få direkte tilskudd. Egne ordninger skal støtte prosjekter i sosialboliger og for leietakere14.

Flere franskmenn må over på variabel strømpris

Commission de régulation de l’énergie (CRE) foreslår ingen store endringer i den statlig regulerte strømprisen som tilbys franskmenn. Prisen justeres hvert halvår. Den foreslåtte nye prisen, inkludert skatter og nettleie, er på 2,29 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. I tillegg kommer et månedlig fastbeløp. Liberaliseringen av det franske kraftmarkedet fra årsskiftet påvirker beregningen, men har hatt liten effekt i praksis. Den regulerte prisen kommer i ulike varianter, som i ulik grad varierer gjennom døgnet. For å gjøre kraftsystemet billigere for alle, vil franske myndigheter ha flere over på variable priser. Det foreslås derfor at varianten med fast pris gjennom døgnet stenges for nytegning for flere forbrukere og at flere automatisk byttes over på variable satser senest om ett år15.

OpenAI lover også å være snille

OpenAI følger Microsoft og lover å ta samfunnshensyn i tilknytning til sine Stargate-datasentre for kunstig intelligens. Alle lokale prosjekter skal ha egne Community-planer og OpenAI forplikter seg til å unngå at folks strømregninger øker ved å betale for sin egen energi. Dette kan innebære å betale for ny kraftproduksjon, nettutbygging, forbruksfleksible datasentre og lignende16.

Batterier bygges enda raskere enn solkraft

Utbyggingshastigheten for solkraft har slått alle rekorder. Men Renew Economy skriver at batterier bygges enda fortere17. Det første virkelig store batteriet ble bygget i 2021. De to neste årene gikk det sakte, men så tok det helt av. I 2026 ventes 120 nye giga-skala batterier verden rundt18.

Skottland mer enn dobler syntetisk inerti i nettet

PV Magazine Energy Storage skriver at det andre batteriet som leverer systemtjenester, inkludert syntetisk inerti, settes i drift i Skottland. Batteriet, på 300 MW / 600 MWh, var del av Zenobes vinnende bud da systemtjenester ble lagt ut på anbud for en tid tilbake. Syntetisk inerti og andre systemtjenester som leveres av batteriene reduserer behovet for gasskraft for å holde strømnettet stabilt19.

Brasil er klar for batteriboom

Chile, Argentina og Mexico er godt i gang. Nå starter også Brasil en betydelig batterisatsing. Bloomberg News skriver at det tas sikte på å anskaffe 2 GW i den første auksjonen planlagt til april. Kinesiske selskaper har investert betydelig i kraftsektoren og er godt posisjonert før auksjonen. Utbyggingen av fornybar energi har gått fort i Brasil, noe som leder til perioder med overkapasitet. Batteriene vil sørge for at mer av energien kan lagers og utnyttes når det er behov20.

Eco Stor lander finansiering av batteri i Tyskland, stor aktivitet i Europa

Norsk-tyske Eco Stor lander finansieringen av et stort batteri i Schuby. Batteriet er på 100 MW / 238 MWh. Det er banken NORD/LB som sikrer finansieringen. Batteriet er under bygging og skal starte drift i år21. Energy Storage News skriver at bare siste uke ble 2 GWh batterier satt i drift, finansiert med milliardsatsinger eller omsatt i Europa. Prosjektene er i Hellas, Storbritannia, Frankrike, Ungarn, Tyskland, Finland og Litauen22.

Amerikansk startup lanserer flerdøgns-batteri

Energy Storage News skriver at den amerikanske oppstartsbedriften Noon Energy skal demonstrere et nytt batteri som selskapet hevder skal kunne levere strøm i flere døgn. Dagens batteriteknologi er økonomisk opp til 2-8 timer, avhengig av marked og bruk. Noons teknologi skal muliggjøre frikobling av effekt og lager, så lagringskapasitet kan økes etter ønske og behov. Alt skal kunne pakkes inn i containere, ta mye mindre plass og koste langt mindre enn dagens batterier. I følge selskapet er batteriet basert på reversibel fast-oksid brenselcelle-teknologi23.

Tual henter penger til hurtigladere med batteri

Britiske Tual henter 20 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å starte produksjon av PowerUp, hurtigladere med batteri. PowerUp sikter seg inn med bedrifter som har behov for hurtiglading, men mangler tilstrekkelig nett. En annen målgruppe er driftskritisk lading, som nødetater, transportselskaper, havner og lignende. Det skriver Renewable Energy Magazine24.

Eleport skal bygge 250 nye ladestasjoner i Øst- og Sentral-Europa

Eleport låner 413 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra den europeiske investeringsbanken til utbygging av et nettverk hurtigladestasjoner. Til sammen skal det bygges 250 stasjoner, hver med opptil 12 ladere med hastigheter opptil 400 kW. Nettverket skal knytte sammen Estland, Lavia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Kroatia25.

Annonserer elbussfabrikk i Japan

Mitsubishi Fuso Truck and Bus Corporation annonserer etableringen av ny elbussproduksjon i Japan i samarbeid med Foxconn. Produksjonen retter seg primært mot det japanske markedet26.

India på handletur: 6 230 elbusser

Sustainable Bus skriver at indiske Convergence Energy Services Limited (CESL) har lagt ut et nytt anbud. Selskapet skal anskaffe ikke mindre enn 6 230 elbusser til bruk i indiske byer. Kontraktene inkluderer vedlikehold og infrastruktur27.

Tyskland gjeninnfører elbilstøtte

Den tyske regjeringen presenterer sin nye støtteordning for elbiler. Det siste året har elbilsalget tatt seg opp tross avvikling av en tidligere støtteordning. Nå kommer det støtte igjen, for ytterligere å få opp tempo. Ordningen vil gjelde fra 1. januar 2026. Støtten differensieres etter inntekt og antall barn under 18 år. Mest støtte gis til rene elbiler, men det vanker også støtte til noen plugin hybrider og elbiler med rekkeviddeforlenger. Fra 1. juli 2027 skal hybridene revurderes basert på faktiske utslipp. Det gis støtte både til kjøp og leasing, men bilen må beholdes i minst tre år. Ordningen er finansiert for å rekke til 800 000 biler i tre til fire år. Støtten varierer fra 17 709 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 70 835 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per bil28.

USA viser frem hybrid-panservogn

InsideEVs skriver at USA viser frem prototypen av den nye Abrams M1E3 panservognen under Detroit Auto Show. Den enorme motoren i den gamle Abrams-versjonen er byttet ut med en mindre og ... et batteri! Vekten er redusert fra 80 til 60 tonn. Energieffektiviteten skal forbedres med opptil 50 prosent. Den mindre motoren skal være hyllevare og mye lettere å vedlikeholde. Dermed løses tre av ulempene ved det som fra før er en av verdens beste stridsvogner. Elektrisk drift vil gjøre det mulig for stridsvognen å være helt stille i felt samtidig som alle systemene er aktive29.

Amsterdam forbyr utendørs reklame for fossile brensler og kjøtt

Dutch News skriver at Amsterdam følger etter en rekke andre byer i Nederland og forbyr reklame for fossile brensler og kjøtt. Forbudet omfatter busskur og boards, men butikkeiere skal fortsatt få markedsføre sine produkter på plakater. Lignende forbud finnes i Haag, Utrecht, Delft og Nijmegen30.

Knapt flertall støtter kjøttfri dag i kantiner

Energi og Klima omtaler en undersøkelse fra Universitetet i Bergen hvor folk, embetsverk og politikere er spurt om de støtter innføring av kjøttfri dag i kantiner som et klimatiltak. Blant befolkningen støtter et knapt flertall kjøttfri dag, men bare litt over 40 prosent tror at flertallet støtter forslaget. Mest entusiasme er det i embetsverket, med 70 prosent støtte. 45 prosent av byråkratene - ganske nær fasit - tror befolkningen støtter forslagt. Minst entusiasme er det hos politikere, 38 prosent. Ironisk nok er det politikerne som bommer mest på folkemeningen, bare 26 tror det er flertall i befolkningen31.

Gasskraft 3,5 ganger så dyrt

Det siste gasskraftverket i Storbritannia åpnet i 2023 og kostet 5,1 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. Eieren sier at det samme kraftverket i dag ville kostet tre og en halv ganger så mye. Det skriver Simon Evans ved CarbonBrief på Bluesky. Økende priser for nye gasskraftverk er godt kjent fra USA, men ses over hele verden. Ventetiden hvis man bestiller en ny gassturbin i dag er opptil syv år32.

Trolig økte priser for solpaneler i Europa

PV Magazine skriver at Kina fjerner en skatterabatt for eksport av solceller 1. april 2026. Kinesiske fabrikker går nå for fullt før endringen. Formålet er blant annet å redusere handelskonflikter. Prisøkning på flere råvarer kan bidra til ytterligere prisvekst for ferdige paneler. I deler av verdikjeden i Europa er det risiko for 20-30 prosent økt panelkostnad. Det kan få følger for prissensitive prosjekter33. Paneler kan utgjøre 25-30 prosent av samlede kostnader i et stort solkraftprosjekt.

Sverige skal likevel ikke bygge ti store reaktorer

Svenska Dagbladet skriver at den svenske regjeringen ikke planlegger ny kjernekraft tilsvarende ti store reaktorer i 2045, slik signalene har vært tidligere. Til avisen sier finansmarkedsminister Niklas Wykman at regjeringens program har et tak på fire store reaktorer, eller 5 GW. Av dette er 2,5 GW finansiert gjennom fullmakter fra riksdagen og det har kommet inn én søknad, fra Vattenfall, på 1,5 GW. På spørsmålet om de ti store reaktorene signalisert tidligere, svarer Wykman: "Men ikke med statlige penger eller med dette programmet. Dels er det dyrt og komplisert å bygge ny kjernekraft, dels finnes det ikke offentlig handlingsrom i økonomien for å bruke dette programmet til det." Han toner også ned årstallet 2035, som har vært målet for når kapasitet tilsvarende to store reaktorer skulle være i drift34.

Vattenfall: Staten må være majoritetseier i nytt kjernekraftverk

Det er en forutsetning for utbygging av staten blir majoritetseier av et nytt svensk kjernekraftverk. Det sier Vattenfalls Desirée Comstedt til Sveriges Radio. Sveriges regjering stiller seg positive til direkte statlig eierskap, men hvor stor andel staten skal ta er til forhandling. Sveriges største industribedrifter har tidligere trått til med 20 prosent eierskap i kraftverket. Uten at staten påtar seg brorparten av eierrisikoen, vil Vattenfall, tross hundre prosent statlig eierskap, og industribedriftene miste sin kredittrating35. Vattenfalls ultimatum skaper usikkerhet om utbygging, skriver Montel News36. Det er avklart den svenske staten skal finansiere tre firedeler av kostnadene med subsidierte statslån. Dersom den siste firedelen skal finansieres av eierne, og staten tar minst halvparten av denne også gjennom direkte eierskap, blir Vattenfalls eksponering redusert til maksimalt 7,5 prosent. I tillegg har den svenske staten påtatt seg markedsrisiko gjennom en differansekontrakt, det meste av risikoen ved overskridelser samt risikoen knyttet til avfallshåndtering.

Vil ha statsstøtte til levetidsforlengelse av Oskarshamn 3

Uniper utreder en mulig levetidsforlengelse av Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3. Montel News skriver at Uniper krever at svensk statsstøtte ikke bare gis til nye reaktorer, men også til levetidsforlengelse av gamle. Forlengelsen for Oskarshamn 3 kan bli på opptil 40 år, med kostnader på 22 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 87 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Uten statsstøtte er det i følge Uniper risiko for at eierne vurderer det som mer økonomisk rasjonelt å bygge nytt med statlig støtte fremfor å ta risikoen ved å oppgradere eldre reaktorer for egen regning37.

Forhandler om statsstøtte til levetidsforlengelse av Sizewell B

Financial Times skriver at Électricité de France (EDF) og Centrica er i forhandlinger med britiske myndigheter om levetidsforlengelse av kjernekraftverket Sizewell B fra 1995. Det er snakk om en 20 års forlengelse fra 2035 til 2055, til en investeringskostnad på 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. EDF krever imidlertid en langvarig differansekontrakt fra britiske myndigheter for å være sikker på at investeringen er lønnsom. Avisens kilder sier at den aktuelle prisen vil være under 1,20 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh som ble oppnådd i siste vindkraftauksjon, ettersom det er tale om nedbetalte kjernekraftverk38. Les Echos skriver at også britenes gamle gasskjølte reaktorer kan bli levetidsforlenget. Grafittkjernene i disse reaktorene kan ikke erstattes, så mulighetene er mer begrenset. For disse er snakk om forlengelser i noen år til 2030, typisk 1-2 år om gangen, for 16 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. samlet39. Forsinkelser og kansellerte prosjekter gjør at det blir et fall i kjernekraftproduksjonen før erstatningene kommer på plass.


Kilde: Financial Times

New York forlenger subsidiene til nedbetalte kjernekraftverk

Mange av de nedbetalte amerikanske kjernekraftverkene er avhengige av driftssubsidier. Føderale myndigheter har en slik støtteordning, men flere delstater, blant dem New York, legger ytterligere subsidier på toppen. Syracuse skriver at delstaten New Yorks subsidieprogram forlenges i 20 år etter at dagens ordning utløper i 2029. Ordningen er nødvendig fordi inntektene kjernekraftverkene oppnår i markedet er lavere enn kostnaden ved å drive dem. Forlengelsen kan medføre en total kostnad på opptil 332 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for de fire nedbetalte kjernekraftverkene over 20 år. Det mest sannsynlige anslaget er om lag halvparten. Det skyldes i hovedsak forventing om økte strømpriser og i noen grad føderale subsidier de nærmeste årene. Det skriver Syracuse40.

Naarea mot konkurs etter tvunget salg

En av Frankrikes fremste utviklere av små modulære reaktorer (SMR), Naarea, slås trolig konkurs. Det skriver Les Echos. Selskapet har vært til rekonstruksjon siden september. Kassen gikk tom, inkludert en statsstøtte på 118 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det kom inn ett bud på verdiene i selskapet på 5,9 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra Eneris. En betingelse var imidlertid at Naarea skulle videreføres med rundt 100 av ca. 200 ansatte. Rett før dom falt, trakk Eneris tilbudet. Det nektet dommeren å akseptere, og påla gjennomføring av transaksjonen. Eneris, på sin side, sier at de har blitt kjent med at Naareas teknologi er en blindgate. Og det på tross av at Naarea har presentert konkrete planer for kommersialisering flere ganger det neste tiåret, inkludert detaljerte redegjørelser til franske myndigheter. Eneris varsler derfor at det kjøpende selskapet i Eneris-gruppen slås konkurs på grunn av den tvungne transaksjonen. Dermed er det trolig over for Naarea og deres reaktor XAMR. På tegnebrettet var XAMR en 40 MW saltsmeltereaktor som skulle drives med avfall fra konvensjonelle kjernekraftverk41.

Sør-Korea øker avgiftene for håndtering av brukt brensel

Sør-Korea føyer seg til rekken av land som mener kostnadene ved dekommisjonering av kjernekraftverk og håndtering av radioaktivt avfall og brukt brensel har vært undervurdert. Chosun Biz skriver at avgiftene nå øker på en rekke områder etter å ha stått stille i 13 år. Det har over tid oppstått et økende gap mellom forventede kostnader og avsatte midler. Korea Hydro & Nuclear Power Co. (KHNP) ventes å måtte øke avsetningene med 2,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig. Økningen tilsvarer 0,014 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,021 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Fremover skal avgiftene vurderes annethvert år42.

Lavkarbon stål er fremtiden for tysk industri

Den tyske stålindustrien har lagt nok et vanskelig år bak seg. Kapasitetsutnyttelsen er nå under 70 prosent og industrien rammes både av amerikansk toll, asiatisk overkapasitet, beskjeden etterspørsel og høye energipriser. EUs beskyttelsestiltak og den planlagte tyske industriprisen for strøm må på plass, men i følge Wirtschafts Vereinigung Stahl ligger fremtiden i lavkarbon stål. Da må det stilles krav, både gjennom offentlige anskaffelser fra nasjonale myndigheter og gjennom innholdsregler på EU-nivå43.

Stegra inngår avtale med thyssenkrupp

thyssenkrupp Materials Processing Europe inngår en flerårig avtale med Stegra om levering av stål fra Boden. Fabrikken, som er under bygging, skal levere stål produsert med grønt hydrogen. Avtalen omfatter none-prime stål, materiale fra stålverk som ikke oppnår høyeste kvalitetsstandard44.

Galp fullfører hydrogenfabrikk i Portugal

Galp installerer tiende og siste elektrolysør ved Sines-raffineriet i Portugal. Samlet kapasitet vil være 100 MW, Europas største til nå når den kommer i drift annet halvår. I første omgang vil fabrikken 20 prosent av grått hydrogen i raffineriet med grønt hydrogen. Det skal også bygges en fabrikk for bærekraftig drivstoff. Samlet investering er på 7,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.45

Kilder

1: Statnett: Månedsrapport mFRR – desember 2025, besøkt 20. januar 2026
2: Å: Odderøya kan bli Kristiansands største energilager, besøkt 24. januar 2026
3: Tussa: Ja til milliardprosjekt på Bjørke, besøkt 24. januar 2026
4: MN: Afry: Uten havvind stiger prisen i Sør-Norge 13 EUR/MWh i 2035, besøkt 22. januar 2026
5: GWEC: Global Wind Capacity Expected to Cross 2 TW by 2030, driving economic growth, besøkt 24. januar 2026
6: DE: Otte transmissionssystemoperatører (TSO'er) fra Østersøen offentliggør offshore-systemstudie for at fremme koordineret planlægning af havbassinet, besøkt 25. januar 2026
7: NG: Stronger Together, besøkt 25. januar 2026
8: NG: Interconnectors deliver billions in benefits to Brits, besøkt 25. januar 2026
9: GR: Natural Catastrophe and Climate Report 2025, besøkt 21. januar 2026
10: BN: How Heat and a Megadrought Primed Chile for Devastating Wildfires, besøkt 25. januar 2026
11: Guardian: Australia’s worst heatwave since black summer made five times more likely by global heating, analysis finds, besøkt 25. januar 2026
12: Ember: European Electricity Review 2025, besøkt 25. januar 2026
13: Ember: India’s electrotech fast-track: where China built on coal, India is building on sun, besøkt 22. januar 2026
14: DESNZ: Warm Homes Plan, besøkt 25. januar 2026
15: CRE: La CRE propose de maintenir les tarifs réglementés de vente de l’électricité TTC stables en moyenne au 1er février 2026 pour les consommateurs souscrivant une puissance inférieure à 36 kVA, besøkt 25. januar 2026
16: OpenAI: Stargate Community, besøkt 24. januar 2026
17: RE: Graph of the day: Batteries are beating solar to deliver the fastest energy transition in human history, besøkt 22. januar 2026
18: RE: More than 120 giga-scale battery projects planned around world in 2026, as costs continue to fall, besøkt 22. januar 2026
19: PVM: Zenobe more than doubles synthetic inertia capability with second grid-forming BESS in Scotland, besøkt 24. januar 2026
20: BN: Brazil Is Set for a Battery Boom. China Is Poised to Benefit, besøkt 24. januar 2026
21: ES: ECO STOR and NORD/LB agree on groundbreaking financing for large-scale battery storage project in Schuby, besøkt 20. januar 2026
22: ESN: Over 2GWh of Europe BESS completed, financed and transacted in past week, besøkt 25. januar 2026
23: ESN: US startup Noon Energy unveils ‘multi-day baseload’ energy storage tech demonstration, besøkt 24. januar 2026
24: REM: Tual secures £1.5 million to deliver scalable, battery-buffered charging for grid-constrained, critical-response EV fleets, besøkt 20. januar 2026
25: Eleport: Eleport secures €35 million EIB loan to build the ‘Electric Amber Road’ fast-charging network, besøkt 24. januar 2026
26: Fuso: MFTBC and Hon Hai Technology Group (Foxconn) announce plan to create new Bus OEM in Japan, besøkt 24. januar 2026
27: SB: India, CESL launches tender for 6,230 electric buses under PM E-DRIVE and Delhi GCC programme, besøkt 25. januar 2026
28: BUM: Neues E-Auto-Förderprogramm mit sozialer Staffelung: Zuschüsse für Neuzulassungen ab 1.1.2026, besøkt 22. januar 2026
29: IEV: The U.S. Military's Abrams Tank Is Going Hybrid, besøkt 20. januar 2026
30: DN: Amsterdam to ban meat and fossil fuel outdoor advertising, besøkt 23. januar 2026
31: EK: Norske poli­ti­kere under­vur­derer støtten for kjøttfri kantinedag, besøkt 24. januar 2026
32: Simon Evans på Bluesky, besøkt 20. januar 2026
33: PVM: European PV market faces potential 2026 price shock from China export tax, besøkt 24. januar 2026
34: SVD: Regeringen: Sverige ska inte bygga tio reaktorer, besøkt 23. januar 2026
35: SR: Staten kan bli huvudägare för ny kärnkraft på Ringhals, besøkt 20. januar 2026
36: MN: Vattenfalls ultimatum skapar osäkerhet om nya reaktorer, besøkt 20. januar 2026
37: MN: Uniper: Ta inte livstidsförlängning av O3-reaktorn för givet, besøkt 22. januar 2026
38: FT: UK moves to extend life of Sizewell B nuclear plant by 20 years, besøkt 21. januar 2026
39: LE: Nucléaire : EDF négocie avec Londres une prolongation historique pour le réacteur de Sizewell B, besøkt 21. januar 2026
40: Syracuse: New York extends billions in subsidies for nuclear plants in Upstate NY, besøkt 24. januar 2026
41: LE: Nucléaire : le repreneur de Naarea jette l'éponge et va « déposer le bilan », besøkt 20. januar 2026
42: CB: South Korea raises spent fuel levy to fund waste sites and decommissioning, besøkt 25. januar 2026
43: WVS: 2026 muss das Jahr der Standortsicherung werden, besøkt 21. januar 2026
44: Stegra: thyssenkrupp Materials Services and Stegra agree on significant multi-year non-prime steel supply, besøkt 24. januar 2026
45: Galp: Galp instala 10.º eletrolisador do projeto de Hidrogénio Verde de 100MW em Sines, besøkt 23. januar 2026