Hva er datasentre villige til å betale for strømmen?

Det er hevet over tvil at datasentre for kunstig intelligens har større betalingsevne og -vilje enn de fleste andre. Men hvor går grensen for hva eierne er villige til å betale for strømmen?

Vistra-avtalen

I debatten her hjemme vises det ofte til Metas kraftkjøpsavtale med energiselskapet Vistra.

Meta bygger ut store mengder fornybar energi til sine datasentre. Frem til 2024 er det inngått avtaler om 177 prosjekter som innebærer utbygging av 15 000 MW sol- og vindkraft, hvorav 88 prosjekter på til sammen 8 593 MW var i drift ved slutten av 2024.

Avtalen med Vistra dreide seg imidlertid om kjernekraft og kom i havn etter at Meta hadde ute en stor utlysning spesifikt rettet mot kjernekraftbransjen i USA. Prosessen resulterte i avtaler med tre aktører¹.

Den første, og største, er med det store og etablerte selskapet Vistra. Her ble det inngått 20-årige kraftkjøpsavtaler for 2 176 MW kraft fra Vistras eksisterende kjernekraftverk. Avtalen vil trolig sikre de aktuelle kraftverkene videre drift, selv når de føderale driftssubsidiene til nedbetalte kjernekraftverk fases ut. Avtalen innebærer også 433 MW effektoppgraderinger ved tre ulike kjernekraftverk i perioden frem til 2034.

Meta inngikk samtidig en avtale med TerraPower. TerraPower utvikler en ny reaktor, Natrium, finansiert av amerikanske myndigheter. Avtalen med Meta innebærer økonomiske bidrag som skal støtte utviklingen av to Natrium-reaktorer på tilsammen 690 MW, og mulighet for ytterligere seks senere, med mål om drift i 2032.

Den tredje og siste avtalen ble inngått med det kontroversielle selskapet Oklo. Oklo utvikler reaktoren Aurora Powerhouse på 75 MW. Få detaljer om avtalen ble publisert, men det ble opplyst at Meta skal finansiere kjøp av brensel og tidlige anskaffelser. Dette skal bidra til fase 1 av Oklos planlagte "nuclear technology campus" i Pine County, Ohio. Fasen skal omfatte "flere" reaktorer, som "kan" være i drift i 2030.

Det hevdes i debatter at Meta betaler en fastpris på 1,42 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 2,21 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh for kraft omfattet av disse avtalene. Opplysningene skal være hentet fra en artikkel i Bloomberg News. Artikkelen ligger bak betalingsmur, noe som kan ha bidratt til misforståelser. Av artikkelen fremgår det (egen understrekning):

Bygging av ny kjernekraftkapasitet kan koste om lag 131 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per watt for konvensjonelle reaktorer, og opp til 241 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per watt for nye, avanserte teknologier som Oklo og TerraPower utvikler, i følge BloombergNEF. I den høye enden, vil 6 GW ny avansert kjernekraft kreve mer enn 1 206 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i kapitalkostnader.

For Meta kunne kjøp av den kraften kostet fra 1,42 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 2,21 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, sammenlignet med om lag 0,50 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 0,60 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for gass-, vind- eller solkraft i følge Rob Barnett, en analytiker ved Bloomberg Intelligence.

Tallene var altså hypotetiske, i tilfelle kraften skulle vært kjøpt fra nybygde kjernekraftverk. Samtidig sier analytikeren at tek-selskapen er villig til å betale det på grunn av angivelige fordeler ved kjernekraft. Han sier: "Mens andre sektorer av økonomien skygger unna fra dette, snakker de store tek-selskapene fortsatt om det."

Men det meste av kraften omfattet av avtalen kommer altså ikke fra nybygde kraftverk. Så hva betaler Meta egentlig? I følge samme artikkel, langt mindre:

Meta kan betale minst 1,01 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh for strømmen, i følge et kombinert estimat for alle tre avtalene, fremgår det av et notat fra Jefferies LLC fredag.

Det er altså ikke noe i artikkelen som tyder på at Meta har inngått en avtale til de høye hypotetiske nivåene².

Hvor går grensen?

Prisene som avtales i kraftkjøpsavtalene, er fortrolige. Alle beløp, også for Vistra-avtalen, er basert på anslag fra analytikere som følger bransjen tett. Med det forebehold, ser det ut til at flere har inngått avtaler om lag på nivå med denne avtalen.

Bloomberg News skrev i 2025 at Meta inngikk en tilsvarende avtale hvor et eksisterende kjernekraftverk ble kjøpt av markedet for 20 år. Kostnaden for denne avtalen er anslått til 0,80 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Samme år inngikk Microsoft en avtale med Constellation om å starte opp igjen en reaktor ved Three Mile Island. Reaktoren ble lagt ned for noen år siden på grunn av sviktende lønnsomhet. Oppstart er planlagt i 2028 og det ble inngått en 20-årig kraftkjøpsavtale anslått til 1,01 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 1,11 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Avtalene viser at selskapene er villig til å betale det som omtales som en heftig overpris³.

Flere hensyn vil spille inn på betalingsvilligheten. Time-to-power er kritisk for mange av selskapene. De vil være villig til å betale mer for å få kraften fortere. Samtidig er høye priser et dristigere veddemål jo lengre varigheten på avtalene er. Derfor ser de fleste avtalene ut til å være begrenset til 20 år.

Googles sjef for energi til datasentre avviste nylig utbygging uten nettilkobling ("off grid"). Det vil medføre en betydelig overutbygging og økte kostnader å sikre stabile kraftleveranser uten nett. Det kan også lede til økte kostnader for øvrige strømkunder, noe tek-selskapene har lovet å unngå. Uttalelsene falt i en debatt med Fermi, som utvikler off grid kraft til datasentre i Texas. Fermi lanserte i fjor gigantiske planer om 11 GW datasentre basert på gass- og kjernekraft og noe solkraft. Selskapet har foreløpig ingen datasenterkunder⁴.

Andre ser annerledes på saken. New York Times skriver at nettkø får utviklere til å bygge ut gasskraft uten nettilkobling flere steder i USA, fremfor å vente på nett som kan ta fire år i gjennomsnitt. Meta, nok en gang, skal i følge artikkelen ha inngått en avtale om gasskraft i New Albany, Ohio med en kostnad på 1,41 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 1,61 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. I følge analytikeren fra Jefferies er avtalen blant de aller dyreste han kjenner til⁵. Avtalen gjelder for kun ti år, og anlegget skal settes i drift allerede i slutten av 2026. En så raskt start forutsetter trolig at turbiner var bestilt allerede for en god stund siden eller at det er snakk om små, lite egnede turbiner.

I følge analytikere New York Times snakker med, er dette å anse som midlertidige løsninger:

Analytikere og ledere i industrien stiller spørsmål ved hvorvidt kraftverk bygge ved siden av datasentre vil forbli konkurransedyktige når det blir lettere å koble til nettet. Selv lederen for Siemens Energy, som lager noe av utstyret som kraftverkene i New Albany planlegger å bruke, er skeptisk til å bruke små gassturbiner som permanente kraftkilder. "De vil absolutt ikke bli langsiktige installasjoner," sier Christian Bruch i et nylig intervju om den generelle trenden. "Er det bra med tanke på effektivitet? Og er det en smart energiløsning? Absolutt ikke."

Men i dette tilfellet trumfet altså time-to-power de kortsiktige kostnadene. Utbyggingen møter for øvrig også motstand på grunn av utslipp av klimagasser, lokal forurensning og støy.

Situasjonen i Europa

BBC skrev nylig at OpenAIs store datasenterplaner i Storbritannia, Stargate UK, er satt på pause. Energikostnader oppgis som en av årsakene. Britiske strømpriser i terminmarkedet etter 2028 ligger rundt 0,92 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. I følge OpenAI spiller også spørsmålet om britiske KI-reguleringer inn på beslutningen⁶.

Europa er et annet marked enn det amerikanske hvor trengselen er særlig stor. Utbyggere kan dessuten tenkes å se til andre deler av kontinentet, og vektlegge en rekke andre hensyn enn bare strømpris. Tilgang på fiber, kvalifisert arbeidskraft, reguleringer og flere andre hensyn spiller inn ved lokalisering⁷.

Frankrike har havnet litt i skyggen, men legger nå ned en stor innsats for å tilrekke seg datasentre. De siste årene er det bygget ut mye fornybar energi, i tillegg til den eksiserende flåten av kjernekraftverk, samtidig som forbruksveksten lar vente på seg. Det har drevet kraftprisen i markedet under produksjonskostnaden for strøm. Langsiktige priser i terminmarkedet ligger nå på rundt 0,72 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Frankrike er derfor på tilbudssiden og har satt av 35 tomter hvorav noen kan huse datasentre opptil 1 GW med direkte tilkobling til høyspentnettet. Det vurderes et hurtigspor for nettilkobling fra 2028/29 for utvalgte prosjekter⁸. Nylig varslet også Électricité de France (EDF) at selskapet skal utvikle to tomter for datasentre eller kraftkrevende industri som kan være i drift i løpet av 2-3 år.

Selv om utviklere av datasentre for kunstig intelligens har dype lommer, så vil de trolig foretrekke å lokalisere seg der kostnadene er lavest alt annet likt. Det som primært vil kunne motivere til å betale vesentlig over markedspris, vil trolig være muligheten til å realisere datasentre raskt. Det vil i praksis si i løpet av få år. Trolig vil det være lettere å oppnå høye priser i kraftkjøpsavtaler med datasentre, jo kortere varighet det er på avtalen.

Stikkord: PPA, datasenter, elektrisitet, Meta

Kilder

1: Meta: Meta Announces Nuclear Energy Projects, Unlocking Up to 6.6 GW to Power American Leadership in AI Innovation, besøkt 13. april 2026
2: BN: Meta Signs Multi-Gigawatt Nuclear Deals for AI Data Centers, besøkt 13. april 2026
3: BN: Meta’s Deal for Nuclear Power Is Likely Cheaper Than Microsoft’s, Jefferies Says, besøkt 13. april 2026
4: LM: Google, Fermi executives debate off-grid data centers, besøkt 28. mars 2026
5: NYT: Why Tech Giants Are Ditching the Power Grid, besøkt 13. april 2026
6: BBC: OpenAI pauses UK data centre deal over energy costs and regulation, besøkt 13. april 2026
7: AA: Locating Data Centres – Ireland and Europe Compared, besøkt 13. april 2026
8: Elysee: Make France an AI Powerhouse, besøkt 13. april 2026

• larsoy@munin.no