En uke i energiomstillingen

Uke 5: Strømutgiftene nesten tilbake på 2019-nivå

RME: Husholdningenes strømutgifteer er nesten tilbake på 2019-nivå

Statistikk publisert av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser at husholdningenes strømutgifter nesten er tilbake på nivået i 2018 og 2019. Strømstøtten er regnet med. Den utgjorde imidlertid langt mindre i 2024 enn de to foregående årene. Beregningen tar hensyn til at forbruket varierer gjennom året¹.

Fastpris vil føre til mer ustabile og høyere strømpriser

I intervjuer med Montel News uttaler analytikere i StormGeo og Axpo at forslaget om fastpris på 40 øre/kWh. vil gi mer ustabile og høyere strømpriser for alle som ikke deltar i kontraktene. Det vil særlig gjelde småbedriftene. I tørre år, vil forslaget kunne skape store problemer på kalde og rolige dager ikke bare i Norge, men også i Finland og Sverige².

EU-kommisjonen med kompass for konkurransekraft

EU har lagt frem sitt "kompass" for konkurransekraft, basert blant annet på Draghi-rapporten. Kompasset er et veikart for videre politikkutvikling og peker ut de viktigste temaene for å løfte konkurransekraften. De tre hovedområdene vil være innovasjon, avkarbonisering og sikkerhet. Innen avkarbonisering varsles en "Clean Industrial Deal", "Affordable Energy Action Plan" og "Industrial Decarbonisation Accellerator Act"³. I en tale i parlamentet tidligere har von der Leyen pekt på ulike tiltak for "Affordable Energy Action Plan": Viktigheten av å fortsette å diversifisere energiforsyningen, satse på nye teknologier som fusjon, geotermisk energi og faststoffbatterier, samt modernisering av nettinfrastruktur. Gjenværende barrierer i energiunionen må fjernes⁴. Medier omtaler planene som et "EU supergrid"⁵.

CDU/CSU: Ryggsekken av overreguleringer skal av

I et intervju med Klimareporter går CDUs talsperson og nestleder Andreas Jung gjennom politikken til partiet som trolig vil danne regjering etter valget i Tyskland denne måneden. Han mener CDU vil gjøre mer for klimaet enn dagens koalisjon. Han trekker frem som det viktigste karbonprising med sosial kompensasjon (inntektene deles ut igjen til innbyggerne), bedre insentiver for energieffektivisering, mer fornybar energi, raskere utbygging av hydrogenproduksjon samt karbonfangst og -lagring. En vesentlig forskjell fra dagens koalisjon er at nye gasskraftverk, som det er bred enighet om å bygge, også kan bygges for fremtidig karbonfangst og -lagring, og ikke bare for hydrogen slik dagens koalisjon ønsker. CDU har ikke planer om å bygge nye kjernekraftverk med dagens teknologi, men partiet vil forske på ny teknologi som kan endre vurderingen i fremtiden, ifølge Jung⁶.

EIA spår høyere strømpris i USA

Energy Information Administration (EIA) spår 7 prosent høyere strømpriser i USA i 2025. Det skyldes først og fremst økt gasspriser, drevet av økt eksport av LNG. Gasskraft er som regel den dyreste ressursen og setter dermed prisen i strømmarkedet. Prisene ventes å synke i to områder. I Northwest fordi regionen har mye vannkraft og er på vei ut av en tørkeperiode. Og i Texas hvor fornybarutbyggingen har nådd et nivå hvor dyr gasskraft oftere presses ut av markedet⁷.

Georgia Power ser stor forbruksøkning

I sitt nye forslag til Integrated Resource Plan (IRP) ser amerikanske Georgia Power økt etterspørsel på 8,2 GW de neste seks årene. Det er opp 2,2 GW siden planen fra 2023. Økningen innebærer utsatt utfasing av fossile kull- og gasskraftverk. Eksisterende kjernekraftverk får 0,1 GW effektoppgraderinger, delvis finansiert med subsidier. Den økonomiske risikoen ved utbygging gjør at det ikke planlegges nye kjernekraftverk nå. 4 GW ny fornybar energi planlegges til 2035, samt 1,5 GW ny batterilagring. Det legges også står vekt å utbygging av nett, sol- og lagringsløsninger for husholdninger og småbedrifter, samt forbruksfleksibilitet⁸.

Base case scenario i Resource Mix Study.

DeepSeek rammet børskursene til flere energiselskaper

Brikkeprodusenten Nvidia stupte på børsen da det ble kjent at et kinesisk selskap har utviklet kunstig intelligens med langt mindre behov for dyre spesialbrikker. Utility Dive skriver at nyheten også rammet en rekke amerikanske energiselskaper som har vokst i verdi basert på forventinger om kraftig økt energibehov. Uavhengige produsenter med store flåter av gass- og kjernekraftverk ble særlig rammet, som Vistra, Talen og Constellation. Også SMR- og mikroreaktorselskap som NuScale og Oklo falt på børsene i kjølvannet av nyheten⁹.

Midt-Østen raskest voksende fornybarmarked utenfor Kina

Financial Times skriver at Midt-Østen seiler opp som det raskest voksnede markedet for fornybar energi utenfor Kina. Masdars prosjekt med 1 GW døgnkontinuerlig strøm fra solkraft og batterilagring er et godt eksempel. Gode forhold for solkraft, rikelig med kapital og lite byråkrati gjør at forholdene ligger godt til rette. Når fornybar strøm blir billigere enn gasskraft, kan gassen heller selges til utlandet med større gevinst¹⁰.

Første fornybarprosjekt i Sør-Sudan

Renewable Energy Magazine skriver at Ezra Group har bygget et anlegg med 20 MW solkraft og 14 MW batterilager i Sør-Sudan. Det er ikke et stort anlegg, men landets første offisielle fornybarprosjekt. Det skal holde til mer stabil og rimeligere energi for 16 000 husstander i Juba¹¹.

Elbiler overtar i Danmark

Norge er i ferd med å få selskap på elbilpallen av Danmark. I januar måned var elbilandelen av bilsalget på hele 64 prosent. Det skriver Mobility Denmark¹².

Octillion åpner ny batterifabrikk i Nevada

Octillion Energy har innviet sin første amerikanske batterifabrikk i Reno, Nevada. Fra før har selskapet produksjon i India og Kina. Kapasiteten skal i løpet av året komme opp i 1 GWh per år¹³.

Stort batterirush i Chile

På en uke er det levert inn søknader om miljøtillatelser for 3,4 GWh batterilagring i Chile. Det skriver PV Magazine Energy Storage. Det er seks ulike søkere, med både frittstående lagring og kombinerte lagrings- og solkraftutbygginger. Tre av de omtalte prosjektene bygges med lagringstid på ca. 5, 6 og 7,5 timer¹⁴.

IKEA bedret klimaregnskapet i 2024

IKEAs totale klimafotavtrykk ble redusert med 5 prosent i 2024, sammenlignet med året før. Sammenlignet med referanseåret 2016 er nedgangen på 28 prosent. 71 prosent av all energibruk i handels- og kontorvirksomheten er fornybar og 81 prosent av elektrisiteten. 491 fabrikker eller leverandører bruker 100 prosent fornybar energi, en økning på 93¹⁵.

Stort potensiale for flytende solkraft i USA

Flytende solkraft, også kalt floatovoltaics, er solkraft som flyter på vann. Rolig vann vil være en fordel, og da særlig kontrollerte vannreservoarer. I følge en ny studie publisert i Solar Energy er det tekniske potensialet bare på reservoarer kontrollert av føderale myndigheter på mellom 861 og 1 042 GW¹⁶.

Tyrkia nådde solkraftmål før tiden

Ember skriver at Tyrkia nådde 2025-målet om 18 GW solkraft halvannet år før tiden. Ny vindkraft ble nesten doblet i 2024 sammenlignet med året før, men ligger fortsatt mye lavere enn toppen i 2021. Tyrkia har mål om 77 GW solkraft og 43 GW vindkraft i 2035. Det krever enda høyere fart i utbyggingen fremover¹⁷.

Tyrkisk stålprodusent med stor solinvestering

Tosyalı Holding, en av Tyrkias største stålprodusenter, planlegger å investere ca. 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i 1,2 GW ny solkraft. Kraften skal selskapet bruke i egen stålproduksjon. Med utbyggingen forventes solkraft å utgjøre halvparten av selskapets kraftbehov. I følge selskapet er deres utslipp per produsert tonn stål allerede langt lavere en konkurrentene. Det skriver Balkan Green Energy News¹⁸.

Stor konkurranse om tyrkisk landvind

Den tyrkiske regjeringen har tildelt 1,2 GW landvind til fem prosjekter. Det var til sammen hundre søknader fra 40 ulike bedrifter. De første seks årene får selskapene selge strømmen til markedspris. For de påfølgende 20 årene konkurrerte selskapene om en fast salgspris. Denne nådde prisgulvet på 0,40 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. i samtlige prosjekter. Det måtte derfor til en runde to for å kåre vinnerne, hvor selskapene bød på et engangsbeløp som de betaler inn til myndighetene. Den endte på mellom 682 986 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og 1 684 699 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per MW¹⁹.

Tyskland planlegger 12 GW havvind neste fire år

offshoreWind.biz skriver at det tyske maritime og hydrografiske byrået har lagt frem nye planer knyttet til målene om 40 GW havvind innen 2035 og 70 GW innen 2045. I følge planen skal Tyskland lyse ut 12 GW12 GW tilsvarer 30 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). fordelt på ti områder de neste fire årene²⁰.

Hurtigspor for 16 GW havvind i Storbritannia

offshoreWind.biz skriver også at den britiske regjeringen har lansert tiltak som raskt skal få fart på 13 havvindprosjekter med en samlet kapasitet på 16 GW16 GW tilsvarer 40 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Tiltakene skal bestå av strømlinjeforming av miljøtillatelser kombinert med utpeking av nye marine verneområder som kompensasjon. Prosjektene vil kunne utløse investeringer for opptil 428 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.²¹

Danmark åpner for havvindsubsidier

Tidligere har Danmark bygge ut havvind uten subsidier, men danske myndigheter fikk ikke tilbud da de sist lyste ut havvind uten subsidier og med en rekke fordyrende krav. Nå varsler regjeringen at den åpner for statsstøtte til 2-3 GW havvind i Nordsjøen og mer fleksible betingelser. Områdene skal etter planen lyses ut i år. De konkrete rammene skal avklares med forlikspartnere i Folketinget. Regjeringen varsler også støtte til første etappe av hydrogenrør fra Esbjerg til den dansktyske grensen²².

Ørsted og PGE investerer i Baltica 2

Polske medier skriver at Ørsted og PGE har fattet investeringsbeslutning for havvindprosjektet Baltica 2. Til sammen 107 turbiner skal gi en kapasitet på 1,5 GW. Den første strømmen vil kunne komme så tidlig som i 2027. Polen har mål om 18 GW havvind innen 2040²³.

GreenH med investeringsbeslutning for hydrogenfabrikk i Bodø

Styret i GreenH har fattet endelig investringsbeslutning for bygging av første fase av sin hydrogenfabrikk i Bodø. Kapasiteten vil være på 20 MW og 3 100 tonn i året. Trykksatt hydrogen skal leveres direkte fra anlegget til et maritimt fartøy. Investeringen er på 1,0 mrd. kr. inkludert 129 mill. kr. fra Enova²⁴.

VoltH2 skal bygge hydrogenfabrikk i Nederland

VoltH2 har inngått en avtale med Evonik om bygging av en 50 MW elektrolysør for produksjon av grønt hydrogen. Evonik skal bruke hydrogenet i sine prosesser på industriområdet utenfor Groningen, men hydrogen vil også tilbys andre kunder. Produksjonsstart er planlagt i 2027²⁵.

Geotermisk elektrisitet kan snart være konkurransedyktig

En studie publisert i Nature Review Clean Technology konkluderer med at elektrisitet produsert med bergvarme kan være konkurransedyktig om få år. Kostnaden i USA anslås til 0,91 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. i 2027. Fremgangen skyldes blant annet ny boreteknologi fra oljebransjen²⁶.

Fiskekrangel kan utsette britisk kjernekraftverk ytterligere

Britiske medier skriver at Électricité de France (EDF) advarer om ytterligere forsinkelser i byggingen av kjernekraftverket Hinkley Point C. Ved kontraktsinngåelse i 2013, var planen å være ferdig i 2023. Nå er anslaget mellom 2029-2031. De mulige forsinkelsene denne gang skyldes uenighet om tiltak for å beskytte fisk. EDF har vraket et planlagt system med høyttalere under vann som skulle skremme fisken bort fra vanninntaket. Et forslag om å legge til rette for fisk i andre områder som kompensasjon har vist seg kontroversielt. Kraftverket trenger enorme mengder vann, og uten avbøtende tiltak vil mange millioner fisk bli sugt inn og drept hvert år. I følge miljøvernere inkluderer det sjeldne og utryddingstruede arter som gyter i området ved vanninntaket²⁷.

Sverige: Foreslår statlig kjernekraftselskap, tidsplan ryker

Den svenske "kjernekraftsamordneren" har i en rapport til den svenske regjeringen foreslått etablering av et statlig kjernekraftselskap som skal investere i nye kjernekraftverk. Fra før er det foreslått at staten skal låne ut pengene til utbyggere, garantere prisen kraften selges for, samt garantere for avkastningen til utbyggeren. Den mest aktuelle investorere er helstatlige Vattenfall. Carl Berglöf vil i tillegg at et nytt statseid selskap skal gå inn på eiersiden i alle utbygginger for å sikre at de innrettes til fordel ikke bare for det aktuelle prosjektet, men også for eventuelle senere utbyggere.

Den svenske regjeringens mål er 2,5 GW innen 2035. Lovendringer som skal kutte ned på saksbehandlingstiden og muliggjøre utbygging på ti år (til oppstart av prøvedrift) er akkurat lagt frem. Endringene skal imidlertid høres og behandles før de kan tre i kraft. Det konkluderes derfor med at det ikke vil være mulig for ett prosjekt å ferdigstille 2,5 GW innen 2035. Men det finnes "tenkbare" scenarier hvor målet kan nås dersom flere utbyggere starter opp samtidig²⁸.

EDF vil bygge, men ikke investere i svensk kjernekraft

Svenska Dagbladet skriver at Électricité de France (EDF), en av fire aktuelle utbyggere av svensk kjernekraft, ikke vil følge anbefalingen fra fransk riksrevisjon om å prioritere utbygginger i Frankrike. Til avisen uttaler EDF at de gjerne bygger i Sverige, men at det ikke er aktuelt for selskapet å investere egne midler slik de har gjort i Storbritannia²⁹. Sørkoreanske KHNP trakk seg nylig fra Vattenfalls arbeid med ny kjernekraft i Sverige.

KHNP trekker seg også i Slovenia

GENs JEK2-prosjekt i Slovenia, som tar sikte på bygging av én konvensjonell reaktor med drift fra 2041, opplyser at de går videre med kun to aktuelle budgivere, Westinghouse og EDF. Sørkoreanske KHNP, som vant et anbud i Tsjekkia nylig, trekker seg også fra denne prosessen. Selskapet peker på det nåværende "forretningsklimaet" samt endringer i selskapets "strategiske forretningsprioriteringer"³⁰. Kontrakten i Tsjekkia utløste kritikk i Sør-Korea for at selskapet påtok seg for stor risiko. Den største entusiasmen for kjernekraft i Sør-Korea har vært å finne hos presidenten Yoon Suk-yeol som nå er suspendert og under etterforskning etter et mislykket kuppforsøk.

Polen: Også kjernekraftverk nummer to blir trolig statlig

Det første kjernekraftverket som er under planlegging i Polen har vært omtalt som det "statlige" prosjektet. Det skal bygges i regi av PGE for statlige midler. ZE PAK har samtidig arbeidet for å bygge ut det som kan bli Polens andre konvensjonelle kjernekraftverk. Med mer privat kapital, har dette vært omtalt som det "private" prosjektet. Ifølge wnp.pl har PGE innledet forhandlinger med sikte på å kjøpe flere ZE PAK-selskaper, blant annet kjernekraftenheten. Dermed ligger det an til at et eventuelt andre kjernekraftverk også blir i statlig regi³¹.

Omstillingen til netto null er økonomisk håndterbar

En omfattende rapport utarbeidet av økonomidirektoratet for den franske regjeringen konkluderer med at klimaomstillingen økonomisk sett er en utfordring, men en håndterbar utfordring. Frankrike har allerede frikoblet økonomisk vekst fra utslippene av klimagasser. Den makroøkonomiske kostnaden forbundet med overgangen vil være moderat og forbigående, og mye lavere enn kostnaden som vil følge av ikke å begrense utslippene. Endringene vil også styrke Frankrikes uavhengighet. Kostnadene vil begrense BNP-veksten med 0,9 prosent i 2030 og 0,5 prosent i 2050. Dersom inntektene fra klimaavgifter brukes til å redusere skatter og avgifter, kan effekten reduseres³².

Mer varme vil gi økt dødelighet i Europa

The Guardian skriver at en ny studie viser at høyere temperaturer vil medføre langt flere dødsfall i europeiske byer enn reduksjonen på grunn av redusert kulde. Dermed avvises en mye brukt påstand om at oppvarmingen gir netto færre dødsfall. Tilpasning kan redusere dødsfall fra både varme og kulde, men medfører store kostnader og ofte redusert produktivitet³³.

Microsoft inngår stor karbonavtale

Gjennom en ny avtale skal Microsoft finansiere karbonopptak tilsvarende 7 millioner tonn CO₂. Den 25-årige avtalen er inngått med Chestnut Carbon. Selskapet skal plante 35 millioner trær på områder i Arkansas, Texas og Louisiana som vil binde karbon fra omgivelsene. Avtalen omtales som en av de største av sitt slag i USA³⁴.

Kilder