Bakgrunn

Brensel til kjernekraftverk

I Norge har vi vært vant til at været fyller på det som trengs i kraftverkene for at strømmen skal kunne produseres. Kjernekraft krever imidlertid regelmessig import av brensel for å produsere elektrisitet. Det reiser en del nye problemstillinger.

Fra gruve til reaktor

Uran utvinnes i gruver. På veien fra gruve til reaktor er det flere trinn¹.

Sikkerhetspolitiske vurderinger

Det er ikke ønskelig å være avhengig av land som Kina og Russland på noe punkt i verdikjeden. Men det er lettere sagt enn gjort. Russland er i dag en av de viktigste aktørene i flere ledd av verdikjeden, med Kina på vei opp. Dette er en utfordring for flere land. Også USA er i dag avhengig av Russland. Amerikanske myndigheter omtaler dette som en nasjonal sikkerhetsrisiko².

I 2022 dekket Kasakhstan 43 prosent av verdens forbruk av uran fra gruver. Canada var nest størst med 15 prosent, deretter Namibia med 11 prosent³. Kasakhstan grenser til både Russland og Kina. Landet var en del av det tidligere Sovjetunionen. Styret har vært autoritært. I 2022 var det opptøyer som ble slått ned med hjelp av russiske styrker⁴.

Etter utvinning må uranet først konverteres og så anrikes. Kina og Russland har betydelige andeler av markedet for disse tjenestene⁵:

Flere vestlige land forsøker å unngå avhengighet av Russland og Kina. Dels ved å velge andre leverandører når det er mulig, dels ved å bygge opp egen kapasitet. Det siste er utfordrende. Tjenester fra russiske leverandører er underpriset, og leverandørene trenger derfor langsiktige forpliktelser for å foreta investeringer. Konvertering og anriking av kjernefysisk materiale er svært strengt regulert og oppbygging av ny kapasitet tar tid.

Frankrike har en lignende utfordring. Rundt 20 prosent av brenselet i franske reaktorer har kommet fra Niger. Etter militærkuppet i Niger i 2023 ble eksporten truet. President Macron var ikke lenge etter på besøk i Astana, Kasakhstan⁶.

I mai 2024 ble det vedtatt en lov i USA som forbyr import av russisk lavanriket uran, den såkalte Barrasso-loven. Loven åpner for unntak frem til 2028. Loven ventes også å frigjøre 27 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i subsidier til amerikansk anriking og konvertering av uran⁷. I tillegg kan loven å forrykke balansen mellom tilbud og etterspørsel i deler av verden.

Tilbud og etterspørsel

I desember 2023 skrev Financial Times at Kina har iverksatt et kraftig fremstøt for å binde opp uranproduksjon verden rundt i langsiktige avtaler. De fleste nye reaktorer under produksjon er i Kina, og disse vil trenge brensel. Kina vil trolig ikke klare å utvinne mer enn en tredel av behovet selv⁸.

I mars 2024 advarte verdens største uranutvinner, Kazatomprom, om gruveselskapenes evne til å dekke etterspørselen etter 2030⁹:

Selv om noen av utvinnerne har tatt beslutninger om å gjenåpne stengte kapasiteter og starte ny produksjon på midten av 2020-tallet, inkludert oss selv, vil det ikke være tilstrekkelig til å dekke uranbehovet etter 2030, spesielt i dagens geopolitiske usikkerhet, inflasjonspress og verdensomspennende utfordringer med forsyningskjedene.

Krig og konflikt, i tillegg til kinesiske fremstøt, har påvirket uranmarkedet. I tillegg har Kazatomprom varslet reduksjoner i produksjonsplanen som følge av regional mangel på svovelsyre, en viktig ingrediens i prosessen, samt forsinkelser¹⁰. Ifølge Cameco¹¹ nærmer uranprisen seg det høyeste nivået i nyere tid, med unntak av en topp i 2007:

Barrasso-loven nevnt over kan påvirke uran-prisen ytterligere, særlig dersom Russland velger å svare med å stanse eksport før unntakene i forbudet løper ut. Forbes skriver at med et slikt scenario kan prisen, ifølge analtykere i Citi, stige ytterligere 60 prosent¹².

I en post på LinkedIn i 2025 gjengir Chris Keefer¹³ data om brensel for ulike reaktorer og gasskraft i Nord-Amerika. Kilden er forsker på brensel til kjernekraftverk, Koroush Shirvan, ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Kostnaden for brensel i kjernekraftverk anses ofte som ubetydelig. Men utover 2020-tallet har både prisen på uran og kostnaden for anriking økt. I følge Shirvan betaler nå nord-amerikanske kraftverk med vanlige lettvannsreaktorer 0,13 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,16 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh for nye kontrakter.

U.S. Energy Information Administration (EIA) publiserte i 2025 rapporten 2024 Uranium Marketing Annual Report. Kostnadene for brensel til amerikanske reaktorer er stigende. Kontrakter har ofte 5-15 års varighet. Økte markedspriser for uran vil derfor gradvis slå inn i driftskostnadene. Volumvektet gjennomsnittspris i 2024 var på 529,79 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per lb/U₃O₈, en økning på 20 prosent fra året før. Prisen på nye kontrakter var på 866,40 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per lb/U₃O₈. EIA-rapporten viser også at USA importerte 92 prosent av uranet til sine kraftverk. Største eksportør var Canada, men 24 prosent kom fra Kasakhstan, 9 prosent fra Usbekistan og 4 prosent fra Russland. Russland stod for 20 prosent av anrikingen av uran til amerikanske kjernekraftverk¹⁴.

Ny utvinning

Det er uranreserverer mange steder, blant annet i Sverige, men ikke alt er drivverdig. I flere land har det blitt stadig vanskeligere å få aksept for å åpne urangruver på grunn av naturødeleggelser, forurensing, radon i gruvene og lignende.

Kommunene i Västmanland er skeptiske til å etablere urangruver¹⁵.
Moderaterna-politiker åpner for urangruver, men ikke i egen kommune¹⁶.
Tidligere har urangruve-planer i Canada¹⁷ og Australia¹⁸ blitt møtt med protester og aksjoner, blant annet fra leger og urfolk.

I første omgang kan det mest aktuelle være å gjenåpne tidligere gruver som har vært stengt.

Rössing dagbrudd urangruve i Namibia. Foto: Ikiwaner, GFDL 1.2, via Wikimedia Commons

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og OECD Nucelar Energy Agence (NEA) skriver i april 2025, i rapporten Uranium 2024 - Resources, Production and Demand - også kjent som "Red Book", at selv om det er tilstrekkelig med påviste uranressurser uavhengig av scenario for vekst i kjernekraft fremover, så vil det være essensielt med substansielle investeringer i nye gruveprosjekter. Vedvarende høye uranpriser vil være nødvendig for å drive frem ny produksjon, støtte prospektering for å erstatte uttømte ressurser og investere i nye utvinningsteknologier¹⁹.

Kilder