En uke i energiomstillingen

Uke 18: Danmark med kurs mot klimamålet

Danmark mot 72 prosent klimakutt i 2030
Finland støtter 90 prosent kutt i 2040
Eviny planlegger tre nye kraftverk
Statkraft planlegger store oppgraderinger
EU støtter ny kraftproduksjon i Finland og Estland
Ny stor vekst i energiprosjekter i Australia
Fluence skal levere batteri for NTR i Finland
BW Group sikrer finansiering av batterier i Sverige
Staten New York blar opp for batterilagring
Amerikansk energilagringsindustri lover enorme investeringer
Polar Night Energy bygger nytt sandbatteri i Finland
OMV setter i drift hydrogenfabrikk
IEA: Moderat vekst for karbonfangst og lagring
Nytt demonstrasjonsanlegg for karbonfangst åpnet
Heimdal fanger karbon i USA
Skroget til verdens største elferge sjøsatt
ZF klar for testing av 30 MW turbiner
Byggingen av Thor havvindpark er i gang
Kina godkjenner ti nye kjernekraftverk
Britisk SMR-konkurranse videre med tre av fire tilbydere
Den tsjekkiske staten tar direkte eierskap til nye kjernekraftverk
Bernard Fontana overtar EDF
Thema: SMR trolig ikke mulig i Norge uten subsidier
Anbefaler å dele opp Tyskland i flere prissoner
Mens vi venter på Spania

Danmark mot 72 prosent klimakutt i 2030

Det danske klimadepartementet skriver at danske utslipp av klimagasser i 2030 ligger an til å bli 72 prosent lavere enn de var i 1990. Det er et litt større kutt enn målet på 70 prosent. Uten nye tiltak antas kuttet å bli på 80 prosent i 2035. Det er særlig appetitten på elbiler og grønt landbruk som har bedret utsiktene det siste året. I bunn ligger fortsatt store kutt innen elektrifisering og energi¹.

Finland støtter 90 prosent kutt i 2040

Reuters skriver at Finland støtter EU-kommisjonens forslag om å kutte utslippene av klimagasser med 90 prosent innen 2040 (sammenlignet med 1990). EUs nye klimamål er forsinket på grunn av uenighet. Målet støttes av blant andre Danmark, Nederland og Slovenia. Tsjekkia og Italia vil bremse. Den nye tyske regjeringen støtter 90 prosent, men vil åpne for at tre prosent kan dekkes ved internasjonal kvotehandel. Frankrike har åpnet for å vurdere dette, forutsatt at det er reelle kutt². Når EU-landene har avklart sitt 2040-mål, vil de regne seg frem til hva det innebærer når 2035-målet skal meldes inn til FN.

Eviny planlegger tre nye kraftverk

Eviny har annonsert planer om bygging av tre nye kraftverk med samlet effekt på over 500 MW. Selskapet mener at kraftverkene kunne halvert strømprisen på den dyreste timen i NO5 i 2024, hvis de hadde vært i drift på det tidspunktet. Kraftverkene Eviny planlegger å søke konsesjon for er Samnangerfjorden kraftverk (ca. 135-175 MW), Kvitingen pumpekraftverk (ca. 50-100 MW) og Dale III kraftverk (ca. 300-420 MW)³.

Statkraft planlegger store oppgraderinger

Statkraft har annonsert planer om modernisering og oppgradering av Nore-kraftverkene. Når de gamle kraftverkene moderniseres, ses det også på muligheten for økt kraftproduksjon og ikke minst økt effekt som kan ta ned pristopper. De ulike utbyggingsalternativene innebærer økt effekt på 65-274 MW og økt produksjon på 150-200 GWh. Statkraft opplyser at de har ambisjon om effektoppgraderinger på 20 prosent i Norge fremover, tilsvarende 1,5 - 2,5 GW økt effekt⁴.

EU støtter ny kraftproduksjon i Finland og Estland

EU-kommisjonen har tildelt 613 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i støtte til ni kraftprosjekter i Finland og Estland. Det tildelte beløpet er nesten like stort som det utlyste beløpet. I Finland får syv solkraftprosjekter støtte, og i Estland to prosjekter med vindkraft på land. Samlet kapasitet 446 MW. Prosjektene har forventet oppstart i 2027 og 2028⁵.

Ny stor vekst i energiprosjekter i Australia

Australian Energy Market Operator (AEMO) skriver i siste kvartalsoppdatering at store energiprosjekter som nærmer seg fullføring har økt fra 1,5 GW første kvartal i fjor, til 7 GW i år. Det er også satt ny rekord når man ser alle prosjekter i ulike faser samlet. Sammenlignet med samme periode ifjor har batterilagring økt fra 11 til 20,5 GW, hybride sol- og batteriprosjekter fra 4,5 til 5,6 GW, vindkraft fra 7,5 til 8,7 GW og solkraft fra 10,2 til 12,1 GW⁶.

Fluence skal levere batteri for NTR i Finland

Nord i Finland er nå alle kontrakter på plass for bygging av et 55 MW / 110 MWh (to timer) batteri. Batteriet (Uusnivala BESS) skal, i tillegg til å flytte energi fra perioder med mye til lite strøm i nettet, bidra til frekvensregulering, nettbalansering og "grid forming". Det vil si at batteriet skal kunne støtte opp om stabiliteten i nettet⁷.

BW Group sikrer finansiering av batterier i Sverige

Banken Nordea stiller opp med finansiering for BW Groups 211 MW / 211 MWh (1 time) batterilagre i Sverige. Samlet er lånet på 646 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Batteriene eies sammen med Ingrid Capacity. Avtalen er den største i Norden så langt⁸.

Staten New York blar opp for batterilagring

Energy Storage News skriver at New York State Energy Research and Development Authority (NYSERDA) har annonsert et insentivprogram for batterilagring i næringslivet og private hjem. Ramme for programmet er på 8,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Private hjem kan få støtte for opptil 25 kWh med batterier⁹.

Amerikansk energilagringsindustri lover enorme investeringer

American Clean Power Association (ACP), på vegne av amerikansk energilagringsindustri, lover å bygge og kjøpe batterilagring for 1 138 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. frem til 2030. Annonseringen skal gjøre det mulig for USA å bli helt selvforsynt med batterier til bruk i strømnettet¹⁰.

Polar Night Energy bygger nytt sandbatteri i Finland

Det finske selskapet Polar Night Energy skal bygge pilot nummer to av sitt sandbatteri. Batteriet er i utgangspunktet et varmelager, men det nye batteriet skal kunne konvertere noe av den lagrede varmen tilbake til strøm igjen. Bygging starter til høsten og piloten skal pågå til 2027¹¹.

OMV setter i drift hydrogenfabrikk

Det østerriske selskapet OMV har startet produksjon av grønt hydrogen i sin nye fabrikk utenfor Wien. Fabrikken har en 10 MW elektrolysør og kapasitet til å produsere 1 500 tonn hydrogen årlig. Fabrikken skal bruke kun fornybar kraft. Hydrogenet skal brukes til å lage kjemikalier, bærekraftig flybrensel og fornybar diesel¹².

IEA: Moderat vekst for karbonfangst og lagring

Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver i en oppdatering at deres prosjektdatabaser viser at det har kommet i gang en moderat vekst innen karbonfangst og lagring. I dag fanges 50,6 millioner tonn, mens prosjektene som nå er under bygging og planlegging tilsier rundt 430 millioner tonn430 millioner tonn tilsvarer 9,2 ganger Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). årlig¹³.

Nytt demonstrasjonsanlegg for karbonfangst åpnet

Mission Zero Technologies har åpnet sitt andre demonstrasjonsanlegg for fangst av CO₂ direkte fra luft (DAC). Klimagassen anvendes i produsert kalkstein til bruk som byggemateriale. Demonstrasjonsanlegget har en kapasitet på 250 tonn CO₂ per år og mottar støtte fra britiske myndigheter¹⁴.

Heimdal fanger karbon i USA

Heimdal CO₂ har utviklet en enkel metode for fangst av karbon rett fra luften, skriver E24. Den skal være mye rimeligere enn konkurrentene, med kostnad på rundt 2 277 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per tonn, og lett å skalere. Foreløpig brukes gassen fra anlegget i Oklahoma til trykkstøtte i oljeutvinning, men fra nye prosjekter vil den bli lagret i særskilte lagre i grunnen¹⁵.

Skroget til verdens største elferge sjøsatt

Incat i Australia har sjøsatt skroget til det som skal bli verdens største helelektriske ferge. Når den kommer i drift skal den kunne frakte 2 100 passasjerer og 225 kjøretøyer per tur. Det er fergeoperatøren Buquebus som har bestilt skipet, som skal gå i trafikk mellom Buenos Aires og Uruguay. Det skriver The Guardian¹⁶.

ZF klar for testing av 30 MW turbiner

ZF Wind Power har satt i drift det de mener er verdens kraftigste anlegg for testing og validering av nye vindturbiner. Turbiner med effekt på hele 30 MW skal kunne granskes på Test and Prototype Center i Belgia. Det skriver offshorewind.biz¹⁷. Stadig større turbiner har vært en nøkkel for å redusere kostnader innen havvind. De største turbinene som monteres i store havvindparker i dag er på rundt 15 MW.

Byggingen av Thor havvindpark er i gang

RWE melder at fundamentet til den første turbinen er på plass i Thor havvindpark utenfor Danmark. RWE satser på gjenbruk av deksler på tårnene, lavkarbon stål og resirkulerbare turbinblader. 72 turbiner fra Siemens Gamsea på ca. 15 MW skal levere 1,1 GW kraft på det meste. Driftsstart er planlagt i 2027. Utbyggere mottar ikke subsidier, men betaler den danske staten for retten til å bygge ut¹⁸.

Kina godkjenner ti nye kjernekraftverk

Bloomberg News skriver at kinesiske myndigheter har godkjent byggingen av ti nye kjernekraftverk. Det er samme antall som ble godkjent de tre siste årene. Kostnaden for de ti kraftverkene samlet oppgis til 3 119 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.¹⁹ Påbegynte kjernekraftverk i Kina siste årene var fem i 2023, seks i 2024 og ett så langt i 2025 i følge World Nuclear Associations oversikt.

Britisk SMR-konkurranse videre med tre av fire tilbydere

Great British Nuclear, som gjennomfører den britiske SMR-konkurransen på vegne av myndighetene, inviterte fire selskaper til å levere tilbud. Tre leverte, GE Vernova, Rolls-Royce og Holtec. Westinghouse valgte å trekke seg. Det skriver Nuclear Engineering International. Westinghouse har ikke kommet med noen offentlig forklaring. I en tidligere fase av konkurransen har også EDF trukket seg, mens NuScale har blitt valgt bort. Det er signalisert at to selskaper vil få kontrakt, men britiske medier spekulerer i at dette kan bli kuttet til kun ett på grunn av et stramt statsbudsjett. Det er ventet at resultatet av konkurransen vil bli annonsert til sommeren. Selskaper som får kontrakt forventes å bygge tre til fire reaktorer hver med en samlet statsstøtte på 143 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per selskap²⁰.

Den tsjekkiske staten tar direkte eierskap til nye kjernekraftverk

Regjeringen i Tsjekkia har annonsert at de overtar 80 prosent av aksjene i datterselskapet til ČEZ, Elektrárna Dukovany II (EDU II). EDU II skal stå for byggingen av to nye reaktorer levert av sørkoreanske KHNP. Reaktorene skal finansieres med subsidierte statlige lån og en differansekontrakt. ČEZ har uttalt at de tross subsidiene ikke kan påta seg risikoen. Den tsjekkiske staten eier også 70 prosent av ČEZ, og blir dermed sittende med 94 prosent direkte og indirekte eierskap, i tillegg til låneforpliktelsen og differansekontrakten. Regjeringen betaler 1,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for aksjene i EDU II²¹. Tsjekkiske medier skriver også at EDF har tatt ut søksmål etter at konkurransemyndighetene har avslått å gripe inn i valget av KHNP som leverandør. Det er så langt ikke klart om søksmålet kan få følger for fremdriften. The Korea Times skriver at kontrakten er planlagt signert 7. mai, noe som gjør at diskusjonen om KHNP har lovet for mye blusser opp igjen også i Sør-Korea²².

Bernard Fontana overtar EDF

Macrons kandidat til å overta Électricité de France (EDF) er godkjent av de folkevalgte etter tre timers utspørring av komiteer i de to kamrene i parlamentet. Det skriver Les Echos. Et flertall stemte riktignok nei i senatet, men ikke mange nok til å blokkere presidentens utnevnelse. Dermed blir tidligere Framatome-sjef Bernard Fontana ny toppsjef i EDF etter at Luc Rémont fikk sparken²³. Fontana ville bare utsette, ikke avlyse, de varslede auksjonene av kjernekraft som har falt fransk industri og politikere tungt for brystet, og som ble Rémonts bane. Ved å få mer kraft ut av de gamle kjernekraftverkene, håper Fontana å kunne få kostnadene per kWh ned. Fontana forventer en rask avklaring i striden med regjeringen om hvordan nye EPR2-reaktorer kan finansieres, og mener avstanden ikke er stor. Byggingen av det britiske kjernekraftverket Hinkley Point C vil koste EDF ytterligere 257 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. opplyste han. Fremover vil han prioritere prosjekter Frankrike generelt, og særlig innen fornybar hvor allerede planlagt havvind skal prioriteres. Han ønsker også å bygge ut mer pumpekraft²⁴. Dersom EDF nedprioriterer bygging av kjernekraftverk i utlandet, noe fransk riksrevisjon har oppfordret til, vil amerikanske Westinghouse stå igjen som eneste tilbyder av konvensjonelleBrukes gjerne om reaktorer av generasjon III eller III+. Det vil si kjent teknologi som er bygget ut i kommersiell sammenheng de siste tiår. Moderne konvensjonelle reaktorer er gjerne store (>1000 MW) og enten trykkvanns- eller kokvannsreaktorer. kjernekraftverk i Europa. Tidligere har sørkoreanske KHNP trukket seg fra nye prosjekter.

Thema: SMR trolig ikke mulig i Norge uten subsidier

Montel News skriver at Thema har utredet bygging av små modulære reaktorer (SMR) for Innlandet fylkeskommune. I sin rapport konkluderer Thema med at selv om de mest optimistiske kostnadsanslag legges til grunn, er det lite sannsynlig at slike kjernekraftverk kan bli lønnsomme i Norge. Thema skriver også at den politiske støtten er sårbar, og kan snu fort slik det skjedde med vindkraft på land²⁵. I sin konklusjon skriver Thema: "Å satse på at kjernekraft alene skal løse utfordringene med behov for ny kraft i Innlandet vil være svært risikofylt, og kan i ytterste konsekvens føre til både kraft- og effektmangel i regionen. Det er viktig å se på flere alternativer for å løse dagens utfordringer i energisystemet."

Anbefaler å dele opp Tyskland i flere prissoner

European Electricity Transmission System Operators (ENTSO-E) har publisert en evaluering av ulike prissoner i Europa. Evalueringen kommer som følge av EU-regelverk. For den nordiske regionen, Frankrike og Italia fant evalueringen ingen inndelinger med bedre samfunnsøkonomi enn dagens. For prissonen Tyskland-Luxemburg fant evalueringen flere alternativer med bedre økonomi, hvor den mest lønnsomme er en oppdeling i fem nye prissoner. Det er også en beskjeden gevinst knyttet til oppdeling av Nederland i to soner. Utredningen er basert på metodikk fra Acer. Når medlemslandene skal vurdere saken videre, må også andre forhold vurderes grundig før eventuelle endringer²⁶. Både avtroppende og påtroppende regjering i Tyskland står på at det skal være kun én prissone, og mener beregningene overvurderer fordelene ved en oppsplitting.

Mens vi venter på Spania

En rekke ulike granskinger av strømbruddet i Spania og Portugal er i gang. Mens vi venter på konklusjonene, har The Guardian gått gjennom ulike sårbarheter i strømnett med en rekke energieksperter. De peker på at alle strømnett har sårbarheter og at ingen strømnett er bygget med garanti mot store strømbrudd. Det skyldes at kostnaden for det ikke ville gitt mening²⁷. Inerti (inertia på engelsk) eller roterende masse har blitt et yndet tema i kommentarfelt etter strømbruddet. Fingrid har en nettside som viser løpende mengde inerti i det nordiske kraftsystemet²⁸, og en (litt eldre) artikkel som forklarer begrepet²⁹. En enda grundigere (og enda litt eldre) forklaring finnes hos NREL tilknyttet det amerikanske energidepartementet; Inertia and the Power Grid: A Guide Without the Spin³⁰. En mye brukt løsning på lav naturlig inerti er roterende stabilisatorer. Statkraft er en leverandør av slike tjenester i Irland og Storbritannia³¹.

Kilder