En uke i energiomstillingen

Uke 19: Mot 1 TW ny solkraft årlig innen 2030

Den første TW solkraft tok 68 år, den neste tok to år
S&P: Ingen tegn til brems for sol og batterier i USA i 2025
Ti fornybarprosjekter på 7,15 GW godkjent i Australia
Stor vindpark på land godkjent i Australia
Exowatt henter penger til 24/7 solkraft for datasentre
Lyser ut 1 GW langtidslagring
Inlyte og Southern Co. tester nytt langtidsbatteri
CATL lanserer 9 MWh batteri i containerstørrelse
Northland Power setter Canadas største batteri i drift
Georgia Power i gang med 765 MW batterilagring
AESC skal bygge ny batterifrabrikk i Storbritannia
Nyere elbilbatterer holder mye bedre
Bygger ladenettverk for tungtransport i Storbritannia
Statkraft går trolig videre med to-tre hydrogenprosjekter
Hitachi og Stena tester HyFlex i Gøteborg
Starter prøvefylling av hydrogenlager
Rockefeller vil fremskynde nedleggelse av 60 kullkraftverk
EU-kommisjonen vil fase ut resten av russisk gass
To frem og en tilbake for britisk havvind
Sør-Korea annonserer massiv havvindpark
Bermuda lanserer første havvindprosjekt
NKK: Tviler på at man kommer unna kjernekraftsubsidier
FFI etterlyser debatt om samfunnssikkerhet
Oskarshamn 3 ute i nesten fem måneder
Tsjekkia signerer kjernekraftkontrakter tross rettskjennelse
Google støtter kjernekraftutvikler
Google støtter fjerning av superforurensere
Google levetidsforlenger Nederlands første havvindpark
Hitachi faser ut klimagass i nettutstyr
Bosch skjerper klimamålene
Dansker investerer i amerikansk karbonfangst
Finske selskaper skal skalere opp lavkarbon betongelementer
India jakter supereffektiv aircondition
Alt klart for Grain Belt Express
ENTSO-E: 2,2 GW kraftproduksjon falt ut i Spania
Fra flom til tørke for britene

Den første TW solkraft tok 68 år, den neste tok to år

SolarPower Europe har publisert rapporten Global Market Outlook for Solar Power 2025-2029. I følge rapporten tok det 68 år før den første TW (1000 GW) med solceller var installert. Den neste TW tok bare to år. Den årlige veksten ventes å flate noe ut fremover, men vil sannsynligvis nå 1 TW ny solkraft årlig innen 2030 spås det. Kina installerer enorme mengder og kan snart ha halvparten av all solkraft i verden. India vokser, og er på vei til å ta andreplassen fra USA. Men fortsatt er det Australia og Europeiske land som har mest installert effekt per innbygger. Veksten i solkraft har vært konsekvent undervurdert¹.

S&P: Ingen tegn til brems for sol og batterier i USA i 2025

S&P Global har publisert rapporten US Power Sector Outlook 2025. Utsiktene for 2025 viser ingen tegn til nedbremsing i utbyggingen av solkraft og batterilagring i USA. Om lag 59 GW59 GW tilsvarer 1,5 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). sol- og vindkraft ventes å bli koblet til nettet i 2025. I tillegg kommer 31 GW energilagring (batterier). Når man trekker fra nedlagte gasskraftverk, vil gasskraftkapasiteten øke med 2,2 GW. 6,2 GW kullkraft planlegges lagt ned dette året².

Ti fornybarprosjekter på 7,15 GW godkjent i Australia

EnergyCo har godkjent ti prosjekter for nettilknytning i Central-West Orana Renewable Energy Zone (REZ). I dette området skal det bygges ut en rekke store energiprosjekter som vil bli knyttet til en kommende transmisjonslinje. Energien fra første byggetrinn skal være nok til halvparten av hjemmene i New South Wales og kutte 10 millioner tonn klimagassutslipp årlig. Prosjektene inkluderer 3 GW vindkraft, 2 GW solkraft, 1,7 GW batterilagring og 0,5 GW hybrid sol/batterix³.

Stor vindpark på land godkjent i Australia

Føderale myndigheter i Australia har gitt miljøtillatelse til et stort vindkraftverk i Western Australia. Parron vindkraftverk skal bygges med 79 Vestas-turbiner med til sammen 489 MW effekt. Etter hvert er det aktuelt å utvide til 648 MW og batterier i tillegg. Vindressursene skal være blant de beste på den sørlige halvkule. Det skriver Renew Economy⁴.

Exowatt henter penger til 24/7 solkraft for datasentre

Selskapet Exowatt har hentet 797 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for å kommersialisere sin teknologi som skal gi solkraft døgnet rundt for datasentre. Time-to-power er det aller viktigste kriterier for mange datasenter-kunder, selv om det innebærer off-grid strøm mens man står årevis i nettkø. Utility Dive skriver at Exowatt mener å kunne levere et svært modulært system til 0,46 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Strømmen skal genereres ved at solvarme fanges og lagres i varmelager, og strøm produseres herfra ved behov. I sørlige og vestlige deler av USA hvor det er gode solforhold skal systemet kunne gi strøm døgnet rundt⁵.

Lyser ut 1 GW langtidslagring

New South Wales i Australia lyser også ut 1 GW langtids elektrisitetslagring. Det skriver Renew Economy. Det er den fjerde utlysningen til nå. Lagringstid må være minst 8 timer og alt må være plass innen 2034 når siste kullkraftverk stenges. Den lange leveringstiden åpner for at pumpekraftverk, som tar lenger tid å bygge enn batterier, også kan delta i denne runden⁶.

Inlyte og Southern Co. tester nytt langtidsbatteri

Oppstartsbedriften Inlyte Energy og energigiganten Southern Co. skal teste ut Inlytes natrium-jern-batteri for første gang. Det skriver Canary Media. Piloten består av et batteri med beskjeden effekt, 80 kW, med en lagringskapasitet på 1,5 MWh. Det vil si nesten 19 timer ved full effekt⁷.

CATL lanserer 9 MWh batteri i containerstørrelse

Batteriprodusentene har gitt seg i kast med en ny konkurranse: Hvor stor lagringskapasitet det er plass til i en 20-fots container. Det har gått raskt oppover, og CATL tar nå et stort videre skritt ved å lansere TENER Stack på 9 MWh. Jo mer energi i hver container, jo billigere er det mulig å bygge store batterisystemer⁸.

Northland Power setter Canadas største batteri i drift

I Ontario har Northland Power satt i drift et nytt batteri før tiden og under budsjett. Batteriet, som er på 250 MW og 1 GWh (4 timer), oppgis å være Canadas største til nå⁹.

Georgia Power i gang med 765 MW batterilagring

Georgia Power annnonserer at de har startet byggingen av fire ulike batterilagre på strategiske steder i nettet. Samlet kapasitet vil bli på 765 MW. Batteriene vil øke verdien på fornybar energi og gjør strømnettet mer stabilt og pålitelig. Det er ventet at ytterligere 1 GW batterikapasitet vil bli anskaffet gjennom konkurranser. I tillegg forventes og oppmuntres det til bygging av batterilagring hos knyttet til Georgia Powers nett¹⁰.

AESC skal bygge ny batterifrabrikk i Storbritannia

Med en betydelig andel statlige lånegarantier, har japanske AESC varslet bygging av en ny batterifabrikk i Sunderland. Samlet skal selskapet investere 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i fabrikken, som skal kunne levere batterier til opptil 100 000 nye elbiler årlig¹¹.

Nyere elbilbatterer holder mye bedre

Renewable Energy Magazine skriver at data fra Generational, et britiske selskap som måler batterihelse i brukte elbiler, viser store forbedringer i batteriteknologi på kort tid. 2023-modeller har i snitt ti prosentpoeng bedre batterihelse enn 2016/17-modeller med samme kjørelengde¹².

Bygger ladenettverk for tungtransport i Storbritannia

VEV og Maritime Transport, en stor leverandør av transporttjenester, har varslet at første fase ladeinfrastruktur snart er ferdig. På tre transporthuber installeres det 17 ladere som skal kunne dekke behovet også for tungtransport. Ytterligere ni steder skal få ladestasjoner senere. Til sammen vil 98 lastebiler kunne lade samtidig med effekt fra 100 kW til 1 MW¹³.

Statkraft går trolig videre med to-tre hydrogenprosjekter

Statkraft vil ikke ta inn flere nye hydrogenprosjekter og vil gå gjennom prosjektene som er i dagens portefølje. Hydrogen trenger, som enkelte andre teknologier, betydelig statsstøtte for å kunne oppnå lønnsomhet. Trolig vil to til tre av de 13 prosjektene i dagens portefølje, primært i Tyskland og Storbritannia, kunne bli realisert. Det skriver Dagens Næringsliv¹⁴.

Hitachi og Stena tester HyFlex i Gøteborg

Fergeselskapet Stena Line har bidratt til uttesting av Hitachi Energys HyFlex-løsning i Gøteborg havn. Krav om landstrøm i havner kan skape utfordringer der hvor det ikke er et godt nok utbygget strømnett. HyFlex kan generere strøm fra grønt hydrogen til erstatning for diesel når skip ligger til kai, typisk i tett befolkede områder¹⁵.

Starter prøvefylling av hydrogenlager

Nederlandske Gasunie and Storag Etzel annonserer at de har startet fyllingen av et hydrogenlager i salthuler i Etzel i Tyskland. I første omgang fylles lagere med 90 tonn. Byggingen av infrastruktur på overflaten vil også snart starte opp. H2CAST-prosjektet skal pilotere langtidslagring i underjordiske huler, slik naturgass lagres mange steder i verden¹⁶.

Rockefeller vil fremskynde nedleggelse av 60 kullkraftverk

The Rockefeller Foundation driver Coal to Clean Credit Initiative (CCCI) med sikte på å støtte utbygging av ren energi til erstatning for kullkraft. Stiftelsen annonserer nå at 60 prosjekter vil kunne utløse investeringer på 1 252 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og forebygge 9 900 tidlige dødsfall samt 640 000 tapte arbeidsdager årlig. Det første pilotprosjektet, som ble satt i gang i 2023 på Filippinene, inkluderer 1 GW solkraft, 250 MW vindkraft og 1 GW batterilagring. Utbyggingen skal gjøre det mulig å fremskynde nedleggelsen av et kullkraftverk fra 2040 til 2030¹⁷.

EU-kommisjonen vil fase ut resten av russisk gass

EU-kommisjonen har lagt frem et veikart for å fase ut resten av russisk gass i EU. Etter 2022 kuttet EU bruken av russisk gass fra 45 til 22 prosent. Målet er nå gradvis å bli kvitt den siste resten, samtidig som stabil tilførsel av gass og prisnivå opprettholdes. I følge veikartet skal nye kontrakter ikke inngås etter 2025 og all import være stanset i slutten av 2027. Det skal også tas nye grep mot Russlands skyggeflåte. I tillegg det innføres begrensninger på nye kontrakter for brensel til kjernekraftverk¹⁸.

To frem og en tilbake for britisk havvind

The Crown Estate har godkjend utvidelser av syv eksiserende havvindparker. Alle har eksisterende nettilknytning og infrastruktur, og vil raskt kunne utvide. Samlet gir utvidelsene rom for 4,7 GW4,7 GW tilsvarer 12 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). mer havvind¹⁹. Den britiske regjeringen gjør i tillegg store endringer før den syvende utlysningsrunden for havvind. I stedet for å tildele kontrakter innenfor et gitt budsjett, skal det nå annonseres et kapasitetsmål. Gitt en fornuftig kostnad, kan det dermed tildeles flere prosjekter. I de neste to-tre rundene trengs 12 GW12 GW tilsvarer 30 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). havvind²⁰. På minussiden har Ørsted annonsert at de ikke vil bygge ut Hornsea 4 på 2,4 GW i sin nåværende form på grunn av forsinkelser, økte kostnader og økte renter. Det skjer at prosjekter stanser opp, men det har vakt oppsikt at skjer så kort tid etter tildelingen i september. Britiske medier spekulerer i om myndighetene nå vil gå i dialog med Ørsted eller om prosjektet kan bli solgt til noen som vil utvikle det. Avlysningen utløser en betaling til britiske myndigheter på 5,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 7,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Ørsted gir ikke fra seg prosjektet, men sier de tar sikte på å utvikle det senere²¹. Storbritannia har ca. 16 GW havvind i drift i dag, 10 GW under bygging, 2,4 GW klart til byggestart, 6,3 GW med tillatelser klare slik at de kan legge inn bud i kommende utlysningsrunder og 12,9 GW som søker de nødvendige tillatelser for å kunne legge inn bud.

Sør-Korea annonserer massiv havvindpark

offshorewind.biz skriver at Sør-Koreas energidepartement har annonsert en massiv havvindpark på 3,2 GW3,2 GW tilsvarer 8,1 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). utenfor Sinan. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2033²².

Bermuda lanserer første havvindprosjekt

Myndighetene på Bermuda har annonsert sin første anskaffelse av havvind. I første omgang er det snakk om 60 MW, men det kan utvides til 120 MW senere²³.

NKK: Tviler på at man kommer unna kjernekraftsubsidier

Leder i Norske Kjernekraftkommuner, Fredrik Holm (H), mener Themas kjernekraftrapport er nøktern og realistisk. I intervjuet med Montel gir han rapporten rett i at kjernekraftprosjekter i Norge kan komme til å trenge subsidier for å realiseres de nærmeste tiårene. Halden kommune, hvor Holm er ordfører, har gått inn i et prosjekt for å bygge fire små modulære reaktorer (SMR). I intervjuet uttaler han at: "Vi har ikke kommet dit ennå at vi har begynt å lage et "business case" eller finansieringskalkyle på det prosjektet. Vi vil fortsette i tråd med Norsk Kjernekrafts filosofi om at vi skal utvikle prosjekter som vi skal prøve å få til uten statlig innblanding"²⁴.

FFI etterlyser debatt om samfunnssikkerhet

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har publisert rapporten Sikkerhetsaspekter ved kjernekraft i Norge. Rapporten drøfter sikkerhetsrealterte utfordringer forbundet med eventuell kjernekraft i Norge på fire områder: Angrep, sabotasje og krigshandlinger på eller ved kjernekraftanlegg. At Norge blir mer avhengig av andre land. Håndtering av anlegg under sikkerhetsloven og objektsikringsinstruksen. Og til sist risikoen for spredning og bruk av brukt brensel til våpenformål²⁵.

Oskarshamn 3 ute i nesten fem måneder

Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3, er i følge strålesikkerhetsmyndighetene rammet av den største feilen på fem år. Det melder Sveriges Radio. Under årlig vedlikehold, som var ventet å ta 19 dager, ble det oppdaget en lekkasje i et rør. Arbeidet med å skiftet røret er komplisert. Som følge av arbeidet er oppstart av reaktoren utsatt til midten av august²⁶.

Tsjekkia signerer kjernekraftkontrakter tross rettskjennelse

Den tsjekkisk-franske stemningen er ikke helt på topp. Franske Électricité de France (EDF) tapte anbudskonkurransen om to nye reaktorer i Tsjekkia. Klager til konkurransemyndighetene førte ingen vei, og kontrakten med sørkoreanske KHNP skulle signeres denne uken. EDF gikk imidlertid til retten og fikk gjennomslag for et forbud mot kontraktsignering før rettsvesenet kunne gå ordentlig inn i saken. ČEZ-sjef Daniel Beneš svarte med å erklære at han aldri ville signert på det EDF tilbød, skriver iROZHLAS²⁷. Tsjekkerne oppfordrer nå EDF til å offentliggjøre sitt tilbud, en kjedelig sak for EDF. Sørkoreanerne kom til Praha likevel, og det ble gjennomført seremonier og signert en mengde kontrakter, som et klart signal til retten, Paris og Seoul²⁸. Når en dom foreligger vil det bare mangle den siste signaturen, og den vil komme på dagen, sies det.

Google støtter kjernekraftutvikler

Google har inngått et samarbeid med Elementl Power. Avtalen innebærer at Google støtter Elementls arbeid med å forhåndsutvikle tre lokasjoner for mulig fremtidig bygging av kjernekraftverk i USA. Avtalen gir Google en opsjon for kjøp av kraft ved eventuell bygging. Hver av de tre lokasjonene skal kunne huse minst 600 MW²⁹.

Google støtter fjerning av superforurensere

Google har annonsert et samarbeid Recoolit og Cool Effect. Dette er i følge Google innovate organisasjoner som arbeider for å fjerne utslipp av noen av det verste drivhusgassene. Det er blant annet snakk om metan, dinitrogenoksid, hydrofluorkarboner mv. Med Googles støtte skal 25 000 tonn av disse utslippene fjernes fra deponier, kjøleskap, kjøleanlegg og lignende frem mot 2030. Det tilsvarer 1 million tonn CO₂³⁰.

Google levetidsforlenger Nederlands første havvindpark

Det har vært en travel uke for Google. De har også inngått en ny kraftkjøpsavtale med Shell for kraft fra Nederlands aller første havvindpark, NordzeeWind. Den er ikke stor etter dagens målestokk med sine 108 MW, og ble ikke bygget for å vare særlig lenge. Men en inspeksjon har vist at den er i utmerket teknisk stand, og kraftkjøpsavtalen med Google gjør at den med noen oppgraderinger nå blir stående ihvertfall fire år lenger enn planlagt levetid³¹. De siste syv årene har Google hvert år matchet eget energiforbruk med utbygging av fornybar energi rundt om i verden. Målet til 2030 er å matche eget strømforbruk time for time med utslippsfri energi der hvor anleggene ligger. Andelen i 2023 var på 64 prosent. Fra 2010 til 2023 inngikk Google 115 avtaler om 14 GW14 GW tilsvarer 35 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny ren energi, i all hovedsak fornybar. Også etter 2023 er det inngått en rekke store fornybaravtaler.

Hitachi faser ut klimagass i nettutstyr

Hitachi Energy annonserer at de skal levere verdens første SF₆-frie 550 kV koblingsanlegg. Kunden er State Grid Corporation of China (SGCC) og anlegget skal bidra til Kinas mål om å bli karbonnøytralt i 2060. SF₆ er en svært kraftig klimagass og arbeidet med å fase ut bruken fra utstyr i strømnettet pågår³².

Bosch skjerper klimamålene

Det tyske industrikonsernet Bosch varsler at bærekraft forblir en prioritet. Klimaendringer forsvinner ikke selv om den globale økonomien for tiden har andre utfordringer som må hånderes, sier Bosch-sjef Stefan Hartung. Hydrogen vil forbli viktig for Bosch, selv om fremgangen i sektoren går saktere enn ventet. Nå skjerper konsernet klimamålene. Målet for scope 3-utslipp (blant annet gjennom bruk av selskapets produkter) dobles fra 15 til 30 prosent kutt i 2030 sammenlignet med 2018³³.

Dansker investerer i amerikansk karbonfangst

Danske Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) etablerer et felles selskap med amerikanske BKV. Det nye selskapet skal utvide BKVs portefølje av karbonfangst- og lagringsprosjekter i USA (CCUS). CIP går inn med opptil 5,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. fra sitt Energy Transition Fund I³⁴.

Finske selskaper skal skalere opp lavkarbon betongelementer

Elematic, en produsent av betongelementer til bygg og anlegg, og Carbonaide Oy, en bedrift som jobber med CO₂-lagring, annonserer at CO₂-herding av betongelementer skal skaleres globalt. Herdingen, som gjøres ved vanlig trykk, binder klimagassen i sementen og reduserer utslipp forbundet med produksjonen med det halve. Løsningen har også andre fordeler, som raskere herding. Det jobbes også med planer for å øke opptaket ytterligere, slik det blir en karbonnegativ løsning³⁵.

India jakter supereffektiv aircondition

Economic Times skriver at en innovativ konkurranse i regi av det indiske Departementet for vitenskap og teknologi har gitt ny innsikt om aircondition. I kvelende varmebølger på over 40 grader er aircondition ikke en luksus, men en livlinje. Med stadig økende temperaturer vil milliarder av enheter bli installert verden rundt. I fuktig klima bruker de imidlertid altfor mye energi og løser ikke problemet med fuktighet. Nye enheter skal avfukte i tillegg til å kjøle, gi bedre komfort og i tillegg bruke 60 prosent mindre energi. Energitoppene kuttes med 50 prosent, en reduksjon som kan gi enorme besparelser i nettutbygging og topplastkraftverk³⁶.

Alt klart for Grain Belt Express

Grain Belt Express har tildelt kontrakter på 19 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til Quanta og Kiewit for byggingen av USAs største utvekslingskabel noensinne. Likestrømskabelen vil binde sammen fire ulike regionale strømnett. Bedre sammenkobling av strømnettene og -markedene er beregnet å gi besparelser for amerikanske strømkunder på 592 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. over 15 år³⁷.

ENTSO-E: 2,2 GW kraftproduksjon falt ut i Spania

ENTSO-E har publisert en foreløpig kronolgi knyttet til strømbruddet i Spania og Portugal. Forstyrrelser i nettet tidligere på dagen ble håndtert av de spanske og franske systemansvarlige. Men i løpet av 20 sekunder, fra klokken 12:32:57, faller 2,2 GW strømproduksjon ut i det som antas å være ulike hendelser. Dette klarer ikke systemet å håndtere, frekvensen faller til 48,0 Hz og automatisk nedstenging av nettet starter. Få minutter senere starter arbeidet med å få strømmen tilbake. Det skjer ved at strøm føres inn over utvekslingskablene og fra spanske vannkraftverk med blackstart-kapasitet. Portugisiske kraftverk med slik kapasitet mislykkes først, men får det til etter hvert. ENTSO-E setter nå ned en ekspertgruppe for å granske hendelsen, ledet av systemansvarlige som ikke var direkte berørt. I tillegg til å finne årsakene, skal gruppen også gi anbefalinger om forbedringer³⁸.

Fra flom til tørke for britene

Folk bes forberede seg på tørke og gjøre endringer hjemme, skriver The Express. Det er særlig tørt i nord, hvor de første beredskapsplanene er iverksatt. Våren har ikke vært tørrere på 70 år. I sørøst har det vært tørrere enn Sydney, Istanbul, Dallas og Marrakech³⁹.

Kilder