En uke i energiomstillingen

Uke 24: Vendepunktet for karbonfangst og -lagring

DNV: 2025 er vendepunktet for karbonfangst og -lagring
Store klima- og energitiltak sikret finansiering i Storbritannia
EIA: Solkraft presser ut gasskraft i USA
Woodmac: Litt lavere tempo for sol i USA
Amerikanske energiselskaper henter fortsatt store beløp til fornybarprosjekter
Skal bygge ut Blåfalli Fjellhaugen kraftverk
Enova støtter verdens største elektriske containerskip
Skroting av Danmarks-kablene gir ikke lavere strømpriser
Sørøst-Asia på vei mot mer kraftutveksling
India varsler stor batteriøkning
AES ferdigstiller første fase av Bellefield
Verdens største batteri godkjent i California
Texas: I perioder står batterier for 100 prosent av frekvensreservene
Sungrow lanserer PowerTitan 3.0
Australia: Kraftig vekst i hjemmebatterier
Verdens største sandbatteri satt i drift i Finland
Starter byggingen av fabrikk for grønt hydrogen i Brasil
Kina annonserer store hydrogen-piloter
AFC med stort kostnadskutt for brenselsceller
Polen lyser ut 4 GW havvind og Filippinene 3,3 GW
Elektriske serviceskip vil kunne lade i havvindparker
BYDs lynladere kommer til Europa
Volvo skal benytte nær utslippsfritt stål
Bloomberg: Huseier kjemper mot forsikringsselskapene
Ekstremvær kan koste Italia dyrt
Australia åpner for klimaflyktninger
Green Sports Alliance lanserer klimastrategi
Storbritannia videre med endrede kjernekraftplaner
Korrosjonsspøkelset gir strømprishopp i Frankrike
EU vil gå fra 98 GW i dag til 108 GW kjernekraft i 2050
Russland skal bygge åtte reaktorer i Iran

DNV: 2025 er vendepunktet for karbonfangst og -lagring

Kommende uke blir det en rekke markeringer av at det norske Langskip-prosjektet settes i drift. For første gang skal CO₂ fanges fra en sementfabrikk, fraktes og lagres i Nordsjøen. Samtidig lanserer DNV sin rapport Energy Transition Outlook: CCS to 2050 report. DNV spår en firedobling av karbonfangst og -lagring (CCS) til 2030. Næringer som stål og sement er særlig aktuelle, og fra 2040-tallet også fangst ombord på skip. DNV forventer at kostnadene vil falle 40 prosent til 2050. Det ventes investeringer på 911 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. innen utgangen av dette tiåret, men mye mer må fanges om klimamålene skal nås¹.

Store klima- og energitiltak sikret finansiering i Storbritannia

Den siste uken har det kommet en stri strøm av nyheter for klima- og energifeltet i Storbritannia. En del av dem stammer fra årets "spending review", som gir rammer for departementene og større investeringer på noe lengre sikt. Her er noen av sakene som er lansert av den britiske regjeringen denne uken:

Det skal bygges 100 000 nye ladepunkter for elbiler, i tillegg til 80 000 offentlige ladepunkter per i dag. I tillegg kommer privat utbygging. Regjeringen satser samlet 57 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. på overgangen til elbiler².
Regjeringen bevilger 7,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til infrastruktur for hydrogen³.
To store CCS-prosjekter, Acorn og Viking, får midler til videre arbeid. Det bevilges 2,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for utvikling frem mot endelig investeringsbeslutning⁴.
Warm Homes Plan finansieres med 188 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025.. Planen skal støtte utrullingen av varmepumper, solceller, hjemmebatterier, bedre isolasjon og andre ENØK-tiltak.
Store subsidier til kjernekraft er også varslet, mer om det under.

EIA: Solkraft presser ut gasskraft i USA

Energy Information Administration (EIA) har publisert rapporten Short-Term Energy Outlook. Sammenlignet med fjoråret ligger det an til fortsatt nedgang for kull, men også en klar nedgang for gasskraft. Økt gasspriser og mer billig solkraft er den viktigste årsaken. I tillegg kommer flere vindkraftverk, mer nedbør til vannkraftverkene enn i fjor, samt at kjernekraftverk i sørøst som var ute med tekniske problemer i fjor kommer tilbake. Det ventes en økning i energirelaterte CO₂-utslipp i 2025 og en litt større nedgang i 2026.

Woodmac: Litt lavere tempo for sol i USA

Wood Mackenzie har publisert rapporten US Solar Market Insight. Solkraft utgjort 66 prosent av all ny kapasitet i USA i 2024, og 69 prosent så langt i 2025. Wood Mackenzie spår en noe lavere takt fremover mot 2030, med økende andel i private hjem⁵. I US Energy Storage Monitor spås litt redusert fart i batteribyggingen i 2026, før veksten tar til igjen. Lengre lagringstid gjør at lagringskapasitet ikke påvirkes så mye som batterieffekt. Det er stor usikkerhet om prognosene inntil fremtiden for Inflation Reduction Act (IRA) er avklart⁶.

Amerikanske energiselskaper henter fortsatt store beløp til fornybarprosjekter

Origis Energy har sikret finansiering på over 6,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for bygging av to prosjekter. Wheatland Solar i Indiana, med 150 MW effekt og en kraftkjøpsavtale med CenterPoint Energy. Optimist Solar + Storage i Mississippi består av 200 MW solkraft og et 4-timers batteri på 50 MW. Optimist har en kraftkjøpsavtale med Tennessee Valley Authority (TVA)⁷. GlobalPower skriver at Soltage har hentet 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for bygging av ulike energiprosjekter⁸. Earthrise Energy har sikret 7,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for Gibson City Solar i Illinois på 270 MW⁹. Fervo Energy har hentet 2,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. til byggingen av Cape Station geotermisk elektrisitet¹⁰.

Skal bygge ut Blåfalli Fjellhaugen kraftverk

Sunnhordland Kraftlag (SKL) har vedtatt å bygge ut Blåfalli Fjellhaugen kraftverk i Kvinnherad. Det blir en av de største utbyggingene i Norge siden Blåfalli Vik i 2007. Årlig energiproduksjon øker med 70 GWh og maksimal effekt øker med 185 MW. De siste månedene er det lansert en rekke store effektoppgraderinger for vannkraften i Norge. Det vil bidra til å jevne ut pristopper i Sør-Norge og åpne opp for betydelig større utbygging av variabel fornybar energi. SKL skriver at utbyggingen først ble omsøkt i 2014, men skrinlagt på grunn av dårlig økonomi. Prosjektet ble tatt opp igjen på grunn av endringer i grunnrenteskatten fra 1. januar 2021. Innføringen av høyprisbidraget i 2022 gjorde det igjen umulig å realisere prosjektet. Oppdatert søknad ble sendt i 2023 etter at det ble klart at høyprisbidraget skulle fjernes. Nå ber SKL om stabile rammebetingelser¹¹.

Enova støtter verdens største elektriske containerskip

Enova har tildelt 362 mill. kr. i støtte til flere elektriske skip og ladeanlegg. Ett av selskapene som mottar støtte, Eitzen Avanti, skal bygge to skip med elektrisk fremdrift for containerfrakt mellom Norge, Sverige og Tyskland. Skipene vil ha batterier på over 100 MWh og kapasitet til 850 containere¹².

Skroting av Danmarks-kablene gir ikke lavere strømpriser

En ny analyse fra Montel Syspower viser at skroting av de eldste Danmarks-kablene ikke gir lavere strømpriser i Norge. Effekten er nær null. Det skriver Montel News. Derimot svekkes forsyningssikkerheten i tørrår. Analysen viser at Norges kraftoverskudd faller, og i 2032/33 er det Sørlige Nordsjø 2 som berger et lite overskudd. Danmark derimot, øker sitt kraftoverskudd og blir nettoeksportør til Norge¹³.

Sørøst-Asia på vei mot mer kraftutveksling

Etter år med stillstand er det i ferd med å bli bygget ut et regionalt kraftnett i Sørøst-Asia. Gurin Energys toppsjef Assaad Razzouk er optimistisk i et intervju med Climate & Capital Media. Analyser gjort i 2013 viste at et regionalt nett kan løfte landenes BNP med mellom 0,8 og 4,6 prosent. Utbyggingen uteble, blant annet på grunn av manglende tillit og finansiering av utvekslingskabler. Dette har nå endret seg. Pandemien, krigen i Ukraina og store fornybarambisjoner har skapt et vendepunkt¹⁴.

India varsler stor batteriøkning

Indias kraftdepartementet varsler støtte til utbygging av 30 GWh batterilagring, på toppen av 13,2 GWh som alt er lansert. Støtten vil være på 7,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Batteriene skal muliggjøre en stor utbygging av vind- og solkraft frem mot 2030. Det skriver Energy Storage News¹⁵.

AES ferdigstiller første fase av Bellefield

AES har fullført første fase av Bellefield, omtalt som USAs største sol- og lagringsprosjekt. Andre fase, som er like stor som første fase, er i rute til ferdigstillelse i 2026. Samlet vil utbyggingen i California bli på 1 GW solkraft og 1 GW / 4 GWh (4 timer) batterilagring. Kraften fra prosjektet de neste 15 årene er solgt til Amazon¹⁶.

Verdens største batteri godkjent i California

California Energy Commission (CEC) har godkjent Darden Clean Energy Project. Det skriver Power Magazine. Prosjektet er satt i hurtigspor. Med 1,15 GW og 4,6 GWh (4 timer) blir batteriet det største på ett sted i verden, skrives det. I tillegg skal det bygges et 1,15 GW solkraftverk¹⁷.

Texas: I perioder står batterier for 100 prosent av frekvensreservene

Utility Dive skriver at amerikanske nettilsyn mener batterier gjør strømnettet mer stabilt og robust. I flere tilfeller i fjor utgjorde batterier 100 prosent av frekvensreservene. Reservene er ressurser som kan kalles på for å bringe frekvensen tilbake til 50 Hz dersom den faller over eller under ønsket nivå¹⁸.

Sungrow lanserer PowerTitan 3.0

Energy Storage News skriver at kinesiske SunGrow har lansert en ny serie produkter for store batterisystemer. Serien består av containere i tre størrelser, henholdvis 10 (3,45 MWh), 20 (6,9 MWh) og 30 fot (12,5 MWh). Systemet skal være tilpasset lagringstider på 2-12 timer. Batteriene leveres med "grid forming" egenskaper bygget inn, slik at batteriene kan støtte opp om stabiliteten i nettet¹⁹.

Australia: Kraftig vekst i hjemmebatterier

Salget av hjemmebatterier tar av i Australia etter innføringen av støtte fra føderale myndigheter. Av nye leveranser i mai, var 29 prosent frittstående batterier, 32 prosent kombinerte sol- og batterianlegg, mens bare 39 prosent var rene solcelleanlegg. Støtten gjør at folk installerer større batterier enn før, opp fra rundt 10 kWh til 15 kWh for en typisk installasjon. Det skriver Renew Economy²⁰.

Verdens største sandbatteri satt i drift i Finland

Polar Night Energy har satt i drift verdens største sandbatteri på 1 MW / 100 MWh. I praksis kan batteriet, når det er fulladet, dekket behovet i nesten en måned om sommeren og nesten en uke om vinteren. Varmelageret gjør at batteriet kan lades når strømmen er billig, og bidra til å balansere strømnettet ved å hente varmen som trengs fra batteriet når det er lite sol- og vindkraft. Med batteriet på plass, vil Loviisan Lämpö fjernvarme kutte bruken av olje til oppvarming helt og redusere bruken av pellets med 60 prosent. Utslippene kuttes med 70 prosent²¹.

Starter byggingen av fabrikk for grønt hydrogen i Brasil

Neoenergia har startet byggingen av den første av to fabrikker for grønt hydrogen i Brasil. Byggingen er del av et FoU-program. Produksjonen retter seg inn mot landbasert transport²².

Kina annonserer store hydrogen-piloter

H2View skriver at Kinas nasjonale energiadministrasjon (NEA) annonserer nasjonale pilotprosjekter for hydrogen på elleve prioriterte områder. Programmet åpner for en rekke prosjekter innen både produksjon, bruk, lagring, forretningsmodeller osv²³.

AFC med stort kostnadskutt for brenselsceller

Britiske AFC Energy hevder å ha kuttet produksjonskostnaden for sin 30 kW generator med brenselsceller for hydrogen med hele 85 prosent. Selskapet tar sikte på midten av 2026 for de første leveransene. Selskapets strategi er å gjøre hydrogenøkonomien kommersiell, uten å være avhengig av offentlig støtte. Det skriver Fuel Cell Works²⁴.

Polen lyser ut 4 GW havvind og Filippinene 3,3 GW

offshorewind.biz skriver at Polen annonserer utlysning av 4 GW havvind i desember. Støtten det konkurreres om vil bli gitt med 25 års differansekontrakter. Equinor og Polenergia har levert søknad om å bli prekvalifisert for Bałtyk 1-prosjektet på 1,56 GW²⁵. Samme kilde skriver at Filippinene har lansert femte utlysningsrunde for grønn energi. I den femte runden er hele kapasiteten på 3,3 GW forbehold havvind for første gang²⁶.

Elektriske serviceskip vil kunne lade i havvindparker

En utredning av MJR Power & Automation for Scottish Power Renewabels viser at elektriske serviceskip i fremtiden vil kunne lade batteriene i havvindparkene. Dersom de tilpasses på forhånd, kan turbiner utstyres med ladere uten høy kostnad. I eksisterende felt vil det neppe være mulig, men der kan man benytte omformerplattformene. MJR venter at elektriske skip til dette formålet vil være konkurransedyktige med fossil fremdrift om få år²⁷.

BYDs lynladere kommer til Europa

This is Money skriver at kinesiske BYD vil bygge sine nye lynladere i Europa innen 12 måneder. Laderne skal kunne levere opptil 1 000 kW effekt. Har man en bil som støtter det, som BYD har begynt å produsere, skal batteriet kunne lades på fem minutter²⁸.

Volvo skal benytte nær utslippsfritt stål

Volvo Cars har inngått en avtale med SSAB om levering av resirkulert og nær utslippsfritt stål. Avfall fra produksjonen skal også tilbake til SSAB for resirkulering. Stål utgjør 25 prosent av de materialrelaterte utslippene ved produksjon av en ny Volvo. Ved å kutte dette utslippet nesten til null, tas et stort skritt mot målet om netto null utslipp fra produksjonen i 2040. På veien er målet 65-75 prosent kutt i 2030, sammenlignet med 2018²⁹.

Bloomberg: Huseier kjemper mot forsikringsselskapene

Bloomberg News skriver at franske huseiere og kommuner går rettens vei for å få dekket kostnader til hus som skades av innsynking. Klimaendringer gjør at regn om vinteren får bakken til å svelle, mens varme og tørke om sommeren gjør at den trekker seg sammen igjen. De store bevegelsene gjør store skader på bygninger. Den europeiske sentralbanken har beregnet risikoen i euroområdet til 29 469 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Mye av dette er lav risiko, men forsikringssakene er allerede sterkt økende. I mange tilfeller avviser forsikringsselskapene kravene³⁰.

Ekstremvær kan koste Italia dyrt

Det uavhengige budsjettkontoret i det italienske parlamentet sier at ekstremvær kan koste 5,1 prosent av BNP i 2050. Det skriver Reuters. I dag er beløpet anslått til 0,2 prosent. Hvis mål om karbonnøytralitet nås, vil økningen bare komme opp i 0,9 prosent. Det er ventet seks ganger så mye ekstremvær som i dag ved uendret politikk³¹.

Australia åpner for klimaflyktninger

Opptil 280 personer kan årlig flytte fra øystaten Tuvalu til Australia når sistnevnte nå åpner for søknader. Dersom flere søker, vil opphold bli tildelt etter loddtrekning. De som kommer vil få fulle rettigheter til å jobbe, studere og motta offentlige ytelser. Om lag ti tusen mennesker bor i Tuvalu, som er det mest klimautsatte landet i verden. Høyeste punkt i landet er fem meter over havet. Det skriver The Canberra Times³².

Green Sports Alliance lanserer klimastrategi

Green Sports Alliance, med mange av verdens største idrettslag og klubber som medlemmer, har lansert sin Strategy Playbook. Dette skal være en guide for å hjelpe sports- og underholdningsbransjen med å integrere bærekraft i sin forretningsstrategi. Den inkluderer en rekke eksempler på tiltak som er gjennomført innen ulike idretter. Ekstremvær, nye forventninger fra fans og krav fra myndigheter gjør bærekraft nødvendig for økonomien i klubbene³³.

Storbritannia videre med endrede kjernekraftplaner

I den britiske regjeringens spending review 2025 er det nyheter både for konvensjonell kjernekraft og for små modulære reaktorer (SMR)³⁴. Den nye regjeringen går som ventet videre med planen om bygging av to EPR-reaktorer ved det nye kjernekraftverket Sizewell C. Leverandør er franske EDF. Kraftverket skal være identisk med Hinkley Point C, som har vært rammet av store forsinkelser og overskridelser. Myndighetene har lenge jaktet på private investorer, og lovet statlige garantier og en kontantstrøm via en avgift pålagt strømkundene allerede i byggetiden, men en avtale foreligger fortsatt ikke. Jakten fortsetter, men regjeringen varsler nå en stor utbetaling over statsbudsjettet på 202 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Sammen med tidligere utbetalinger er summen fra statsbudsjettet nå oppe i 254 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i følge BBC. Et endelig kostnadsanslag og finansieringsmodell (den er gjenstand for forhandlinger) vil trolig bli kjent samtidig med eventuell investeringsbeslutning i løpet av sommeren³⁵. I følge The Independent har Ed Milliband uttalt til BBC Radio 4 at det nå blir en majoritet statlig kapital i prosjektet³⁶.

SMR-konkurransen har også tatt en ny vending. Opprinnelig var det planlagt å kåre to vinnere som skulle bygge ut tre til fire reaktorer hver, med statsstøtte på opptil 16 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Etter en konkurranse som har pågått i to år, er beløpet økt til 36 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og antallet vinnere redusert til én som skal bygge tre reaktorer. Ikke uventet ble det britiske Rolls-Royce SMR som vant, i konkurranse med GE Hitachi og Holtec. Nå skal Rolls-Royce og statlige Great British Energy etablere et felles selskap som skal stå for utbyggingen og videre forberedelser³⁷. Endelig investeringsbeslutning er først ventet i 2029. Det tas sikte på tilkobling til nettet i midten av 2030-tallet. Rolls-Royce sin SMR er stor, 470 MW, og ligner mye på nye konvensjonelle reaktorer. I følge en analytiker intervjuet i Montel News er andre halvdel av 2030-tallet, kanskje starten på 2040-tallet, et mer realistisk anslag for driftsstart³⁸.

Korrosjonsspøkelset gir strømprishopp i Frankrike

Strømprisene i Frankrike gjør et hopp etter at det er kjent at Électricité de France (EDF) har oppdaget nye sprekker i Civaux 2-reaktoren. Stress-korrosjon som resulterte i sprekker i rør førte til at halvparten av Frankrikes reaktorer, og en stor del av landets strømproduksjon, stod stille da strømpriskrisen pågikk som verst etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina. Frankrike fikk da de høyeste strømprisene i Vest-Europa og var avhengig av import fra Tyskland og Storbritannia. Også den gang ble problemene først oppdaget ved Civaux 2. EDF iverksatte et omfattende og kostbart program for å undersøke kjernekraftverkene og måtte gjøre reparasjoner ved mange av dem. Problemet med stress-korrosjon er fortsatt ikke fullt forstått, men det er helt uventet at det skulle dukke opp igjen så fort. Som vanlig diskuteres det om problemene kan skyldes effektjusteringer i reaktorene som gir økt oksygeninnhold i kjølevannet. Det skriver Les Echos³⁹. Selv om EDF sier saken fortsatt undersøkes, priser nå markedsaktørene inn risikoen for nye omfattende problemer. Dermed stiger franske strømpriser. Ytterligere tre reaktorer skal nå undersøkes. Montel News skriver at aktørene i det tyske kraftmarkedet forbereder seg på mulige endringer i handelsmønsteret mellom de to landene⁴⁰.

EU vil gå fra 98 GW i dag til 108 GW kjernekraft i 2050

EU-kommisjonen har publisert sitt åttende Nuclear Illustrative Programmet (PINC). I følge programmet, som oppsummerer medlemslandenes planer og ambisjoner, vil installert effekt med kjernekraft kunne øke fra 98 GW i dag til 108 GW i 2050 dersom planene blir realisert. For å oppnå dette kreves investeringer på 3 435 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i levetidsforlengelser og nye konvensjonelle reaktorer til erstatning for de som tas ut av drift. Kostnader til små modulære reaktorer (SMR) kommer i tillegg. EU-kommisjonen legger til grunn en kostnad for ny kjernekraft på 1,81 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Kostnadene for levetidsforlengelser kan være lavere. En utfordring for Europa er dagens avhengighet av Russland for uran (23 prosent), konvertering (27 prosent) og anriking (38 prosent) av brensel. Det vil kreve investeringer og tid å fase ut russiske leveranser og tjenester. En annen utfordringer er mangel på kompetanse. Det er anslått et behov for 180 000 til 250 000 flere utdannede personer innen 2050, ut over behovet for å erstatte folk som går av med pensjon. Det trekkes frem at store deler av dagens arbeidsstyrke ble rekruttert på 70- og 80-tallet, mens dagens unge ikke oppfatter sektoren som attraktiv. Scenarioene for SMR varierer fra 17 til 52 GW i 2050 i henhold til en analyse fra 2023, mens nyere analyser anslår 10 - 50 GW. Strømkostnaden ventes å være høyere enn for konvensjonelle reaktorer, og SMR vurderes derfor som et supplement og ikke en konkurrent til store reaktorer. Blant annet trekkes hydrogenproduksjon frem som et formål for SMR⁴¹.

Russland skal bygge åtte reaktorer i Iran

Nuclear Engineering International skriver (før krigsutbruddet) at Iran har inngått en kontrakt med Russland om bygging av åtte nye reaktorer. Fire av dem skal bygges ved Bushehr i sørlige Iran⁴². Russiske Rosatom er også valgt som utbygger av et kjernekraftverk i Kasakhstan, i konkurranse med franske, kinesiske og sørkoreanske leverandører.

Kilder