En uke i energiomstillingen

Uke 25: Sol og vind billigst i ti år

Lazard: Sol- og vindkraft har nå vært billigst i ti år

Den amerikanske investeringsbanken Lazard har publisert den 18. utgaven av sin oversikt over kostnader for ulike energiteknologier i USA. Oversikten er blant de mest brukte og refererte til i verden. Fornybar energi forblir mest konkurransedyktig tross omveltninger i verdensøkonomien og noe økte kostnader for vindkraft. Gasskraft når sitt høyeste kostnadsnivå på ti år. Kostnaden for batterilagring faller videre. Ettersom andelen fornybar energi øker, stiger også kostnaden med å integrere disse i kraftsystemet. Fornybar energi er imidlertid konkurransedyktig også når slike kostnader (som i USA ofte er dyr gasskraft og ikke billig vannkraft) inkluderes. Generelt er det billigere å integrere vindkraft enn solkraft1.


Kilde: Lazard

Kilde: Lazard

Kilde: Lazard

Solkraft døgnet rundt er her, og andrer alt

Ember har publisert rapporten Solar electricity every hour of every day is here and it changes everything. Her skriver de at batterier nå har blitt så billige at de kostnadseffektivt kan gi solkraft døgnet rundt, riktignok på de mest solfylte stedene i verden. Der hvor solen kommer jevnt og trutt, er solkraft og batterier en perfekt match. De første slike prosjektene er allerede under utbygging i Midt-Østen, og de kan realiseres på få år. Det siste er ikke minst betydningsfullt når time-to-power blir et stadig viktigere kriterium. Den siste figuren under viser hva strømkostnaden (LCOE) ville blitt om man skulle dekket 100 prosent av behovet med solkraft og batterier ulike steder i verden, og hvor langt man kommer i å dekke behovet hver dag året rundt med 1,14 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for nye kraftverk2.


WEF: Energiomstillingen øker farten

World Economic Forum (WEF) har publisert rapporten Fostering Effective Energy Transition 2025. I følge rapporten øker tempoet i energiomstillingen. Energy Transition Index (ETI) viser samlet en økning på 1,1 prosent fra året før. Fremgang ble målt i 65 prosent av landene. Europeiske land troner fortsatt på toppen, men både USA og Kina forbedrer sine score3.

NVE: Veksten i det norske kraftforbruket har startet

NVE har publisert Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025. Med de store endringene i teknologi, geopolitikk, markedsforhold mm. understreker NVE usikkerheten i prognoser. Blant temaene i analysen er forbruk, produksjon og pris for strøm i Norge. NVE mener den varslede forbruksveksten nå har startet, og oppsummerer slik for Norge:

I Norge venter vi en betydelig vekst i kraftforbruket de neste årene, men også her er anslagene nedjustert fra LA23. Kraftproduksjonen antar vi også at vil øke, men først etter 2030. Derfor venter vi at den norske kraftbalansen vil svekkes fram mot 2030, fra om lag 22 TWh i 2023 til om lag 7 TWh i 2030, i et normalår. I årene etter 2030 venter vi at store vindkraftprosjekter vil bidra til en sterk økning i kraftproduksjonen, og at kraftbalansen vil styrkes til om lag 15 TWh i 2050.

Siden strømprisen henger sammen med kraftoverskuddet, vil dette gi økte strømpriser frem mot 2030 fordi veksten i strømproduksjon ikke holder tritt ved veksten i forbruket. Men etter 2030 legger NVE til grunn en vesentlig økt vindkraftproduksjon som gjør at strømprisene igjen faller4.


Flere feil bidro samlet til strømbruddet i Spania og Portugal

Mange skrev mye og langt om inerti og frekvens etter det store strømbruddet i Spania og Portugal. Nå har den spanske regjeringen og Red Électrica (REE) publisert de to første rapportene om årsakene til strømbruddet5. I følge regjeringens rapport var problemene i stedet knyttet til spenning og reaktiv strøm. I det spanske strømnettet har konvensjonelle kraftverk (blant annet vann-, gass- og kjernekraft) i dag jobben med å kompensere for utfordringer med spenning og reaktiv strøm, en jobb de får betalt for. Det pekes på tre feil som samlet bidro til at strømnettet sviktet.

  1. Dagen før strømbruddet beregnet den systemansvarlige, REE, et behov for ti konvensjonelle kraftverk. På kvelden meldte ett av dem at det ikke var i stand til å være i drift likevel. REE mente - og mener fortsatt i følge sin rapport - at det ville være tilstrekkelig med kapasitet uansett, og kalte ikke opp et nytt kraftverk. Det var en feil, i følge regjeringen. Neste problem var at de resterende ni, tre kjernekraftverk og seks gasskraftverk, ikke gjorde jobben de får betalt for. Samtlige var i større eller mindre grad i brudd med kravene. Enkelte økte til og med reaktiv strøm, i stedet for å redusere den slik de ble instruert om. REE har uttalt at de mener strømbruddet ville vært unngått om de ni kraftverkene i drift leverte systemtjenestene i henhold til avtalen, i følge Montel News6.
  2. Forstyrrelser i nettet forut for strømbruddet gjorde at REE måtte gjøre endringer i driften. Disse endringene gjorde det vanskeligere å håndtere utfordringen med høy spenning. To minutter før strømbruddet ble et gasskraftverk beordret i drift, men rakk ikke starte opp i tide. REE har uttalt at driftsforstyrrelsen 12:03 stammet fra et solkraftverk i Bajadoz og antyder at årsaken er feil på utstyr i kraftverket. Forstyrrelsene var atypiske, men innenfor grensene for hva kraftsystemet er dimensjonert for å håndtere, i følge El Pais7.
  3. Fra 12:32, mens strømnettet var i ferd med å hente seg inn fra forstyrrelsene, men hadde utfordringer med høy spenning, fant det sted ureglementerte frakoblinger. Det vil si frakoblinger på tross av at spenningen i nettet holdt seg innenfor akseptable rammer. En av frakoblingene skjedde ved en transformator, som medførte at også all kraftproduksjon tilkoblet stasjonen falt bort. Frakoblingene bidro til ytterligere økt spenning og problemet bredte om seg, inntil nettet falt helt ned klokken 12:33.

Saken kan fortsatt ta nye vendinger ettersom flere granskinger er på vei, inkludert fra EU. Eierne av de berørte kraftverkene har påberopt taushetsplikt og nektet offentliggjøring av hvilke kraftverk som ikke levert avtalte systemtjenester. Selskapene kan bli gjenstand for erstatningskrav, og diskusjonene mellom REE og kraftverkseieren må ses i lys av dette.

Storbritannia: God ressurssituasjon før vinteren, skal teste drift helt uten gass i sommer

Energy Voice skriver at NESO vurderer at strømsituasjonen til vinteren ligger an til å bli den beste siden før pandemien. Per nå ligger det an til et effektoverskudd på 6,6 GW i snitt. En større margin enn tidligere år skyldes utbygging av batterier, bedre tilgjengelighet for gasskraftverk og en ny utvekslingskabel til Irland. Det skal være nok å gå på selv ved forbrukstopper8. Daily Express skriver at til sommeren skal det testes ut 30-minutters perioder helt uten gasskraft i Storbritannia. Det gjøres for å teste og forberede systemet på en nær fremtid med minimal fossil kraftproduksjon. Storbritannia stengte nylig de siste kullkraftverkene9.

EU foreslår gradvis utfasing av russisk gass, Ember ser redusert gassbehov i Europa

EU-kommisjonen har lagt frem et forslag om at russisk olje og gass gradvis skal fases ut innen 2027. Forslaget skal ivareta forsyningssikkerheten og i liten grad påvirke markedet. Forslaget skal nå behandles i parlamentet og i rådet10. Ember har publisert rapporten EU national targets show gas in decline. Her analyseres EU-landenes energiplaner. I følge Embers analyse viser planene 7 prosent lavere forbruk av gass i 2030 enn i 2023. Det er stor forskjeller mellom landene. Noen bruker mer gass for å kutte kull, mens andre har tatt neste steg og er i ferd med å kutte gassforbruket også11.

Orlen tildelt støtte til hydrogenprosjekter

Det statseide polske energiselskapet Orlen er tildelt 4,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i støtte til to hydrogenprosjekter. Hydrogen Eagle skal produsere lavutslipps hydrogen basert på lokalt avfall. Green H2 skal produsere grønt hydrogen til bruk i raffinerier12.

Stegra har startet montering av elektrolysører

Svenske Stegra har startet monteringen av elektrolysører ved fabrikken for grønt stål i Boden. Elektrolysørene leveres av Thussenkrupp Nucera og er på 20 MW hver. De skal drives av rent fornybar energi og produsere mer enn 100 000 tonn grønt hydrogen årlig til bruk i stålproduksjonen. Den første produksjonslinjen for stål skal starte opp i 2026 med resirkulert stål. Kort etter skal produksjon av grønt stål med hydrogen starte opp, med fullskala drift i 2027. Innen 2028 er målet å nå jevn drift med både grønt stål, grønt jern og grønt stål13.

Rheinmetall inngår avtale med Ineratec om syntetisk brensel

Den tyske forsvarskjempen Rheinmetall har innledet et samarbeid med Ineratec om utvikling av syntetisk brensel til forsvarsformål. Det skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung. De skal utvikle desentralisert produksjon på 5 000 - 7 000 tonn av power-to-liquid drivstoff på hvert sted. Målet er å gjøre forsvaret uavhengig av sårbare forsyningslinjer for fossilt drivstoff. Rheinmetall jobber også med hydrogen for forsvarsformål. Gjennom visjonen "Giga-PtX" er målet et nettverk med flere hundre lokale produsenter som kan levere til forsvaret. Ved å spre ressursene blir det mye vanskeligere for en motstander å ødelegge forsyningslinjene, er argumentet14.

Material Evolution henter penger til lavkarbon sement

Produsenten av sement med 85 prosent lavere klimagassutslipp, Material Evolution, har sikret en lånefasilitet for å skalere opp. Motparten er HSBC Innovation Banking UK15.

Voltfang henter penger til gjenbruk av batterier

Tyske Voltfang har hentet 177 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. for å oppskalere virksomheten. Voltfang gjenbruker batterier fra elbiler til store lagringssystemer16.

Starter batteribygging i Belgia, nytt batteri i drift i Nederland

Energy Storage News skriver at I4B og Luminus har lukket finansieringen og startet byggingen av et stort batteri i Belgia. Kapasiteten vil bli på 150 MW / 600 MWh (4 timer). Batteriet bygges like ved et vannkraftverk17. Samme kilde skriver at RWE har satt i drift et 7,5 MW / 11 MWh batteri i Nederland med "grid forming" egenskaper. Batteriet skal kunne absorbere eller levere energi til nettet på millisekunder, og dermed gi syntetisk inerti for å støtte opp om nettet. Batteriet er en del av balanseringsløsningen for OranjeWind havvindprosjektet18.

Filippinene åpner stor fornybarrunde

Energidepartementet på Filippinene har åpnet for registrering av tilbydere i den fjerde auksjonsrunden for fornybar energi. Volumet som skal auksjoneres ut er på hele 10,5 GW10,5 GW tilsvarer 26 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). 9,4 GW er satt av til ulike typer solkraft og vindkraft på land. I tillegg kommer 1,1 GW til solkraft med integrert batterilagring. Det skriver Energy Storage News19.

Amazon bygger store datasentre i Australia, kjøper solkraft

PV Magazine skriver at Amazon skal investere 141 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i datasentre i Australia de neste fem årene. Midlene skal også brukes på kraftkjøpsavtaler på 170 MW fra tre nye solkraftverk. Det er danske European Energy som utvikler solkraftverkene20.

Perus største solkraftverk satt i drift

Zelestra har satt Perus største solkraftverk i drift. San Marin-prosjektet er på 300 MW og ble bygget på 18 måneder. Kraften er solgt på en langsiktig kraftavtale21.

NVE gir konsesjon til Norges største solkraftverk

NVE har gitt konsesjon til Energeia for utbygging av det som kan bli Norges største solkraftverk så langt. Seval skog solkraftverk i Gjøvik vil bli på 30 MW. I dag er det "hogstpåvirket skogmark" på området, som skal nydyrkes før utbygging til bruk som innmarksbeite for småfe. Solcellepanlene vil ha roterende aksling og tilknyttet et batteri på 6 MW / 12 MWh (2 timer)22.

Equinor tildelt stort område for flytende havvind

Britiske Crown Estate har tildelt områderettigheter for utvikling av havvind i Det keltiske hav. Det er snakk om tre store områder for flytende havvind på 1,5 GW hver. Leieperioden er ti pluss eventuelt 60 år. Ett av områdene er tildelt Equinor23.

TotalEnergies vant budrunde for havvind uten subsidier

offshorewind.biz skriver at tyske myndigheter har annonsert vinneren av N-9.4-området i Nordsjøen. Feltet har plass til 1 GW havvind. Etter første runde var det klart at to aktører var villig til å bygge ut uten subsidier. Til slutt gikk TotalEnergies av med seieren, mot en innbetaling på 2,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Tidligere utlysninger har sett flere aktører og større innbetalinger. Økt risiko og utfordringer i leverandørkjedene har redusert betalingsviljen. I tillegg har tyske myndigheter denne gang krevd 10-20 prosent overbygging, noe som gir høyere kostnader for utbygger. Det betyr at kabelen oftere er fullt utnyttet, men også at hele kraftverket ikke kan utnyttes når det blåser som mest24.

India planlegger nye havvindauksjoner på 4 GW

4C Offshore skriver at India har lansert planer om nye havvindauksjoner. For å nå 50 prosent fossilfri kraft i 2030, og netto null utslipp i 2070, varsles innsats på fire områder for å utløse potensialet fra vindkraft: Ekspansjon til nye delstater, lansering av nye havvindprosjekter på 4 GW, integrere sol- og vindkraft for å levere strøm døgnet rundt, samt støtte opp om hjemlig produksjon i hele verdikjeden for vindkraft25.

Crown Estate investerer i verdikjeden for havvind

Crown Estate går inn med opptil 5,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i verdikjeden for havvind i Storbritannia. Formålet er en raskere ekspansjon av verdikjeden, slik at den kan holde følge med utbyggingsambisjonene. Investeringene skal gå til havner, fabrikker, forskning og testfasiliteter26.

Rosenberg har fått leverandøravtale på Sørlige Nordsjø 2

Ventyr har tildelt en leverandøravtale for utvikling av omformerplattformen på Sørlige Nordsjø 2. Den gikk til Worley Rosenberg i Stavanger27.

Første av to omformere har ankommet Aibel

Aibel i Haugesund skal levere to omformerplattformer til havvindparken Hornsea 3. Dekket med omformerne skal leveres av Hitachi Energy. Det første av disse har nå ankommet Haugesund for endelig montering, sier Aibel i en video på Facebook28.

Statkraft legger om strategien

Statkrafts nye toppsjef har tatt grep om selskapets strategi. Hovedprioritet fremover blir selskapets fleksible vannkraftflåte i Norden, industriledende markedsoperasjoner og sol-, vind- og batteriprosjekter i Europa og Sør-Amerika. Strategien innebærer en konsentrasjon om færre teknologier for å styrke konkurransekraft og lønnsomhet. Det planlegges årlige investeringer på 16 mrd. kr. - 20 mrd. kr. fremover. Endringen innebærer at Statkraft ikke vil legge inn bud på Utsira Nord, men havvindprosjektet North Irish Sea Array (NISA) videreføres29.

DHL kjøper havvindkraft fra EnBW

GlobalData skriver at DHL har inngått en tiårig kraftkjøpsavtale med EnBW. Volumet er på 80 GWh årlig og skal bidra til å nå DHL sitt mål om netto null utslipp i 2050. Kraften skal leveres fra havvindparken He Dreiht som er under utbygging i Nordsjøen og skal komme i drift i 2026. He Dreith vil bli en av de største i Europa så langt med 960 MW og er en av de første som bygges uten subsidier30.

Renfe kjøper vindkraft til spanske tog

Det spanske togselskapet Renfe er inngått en tiårig kraftkjøpsavtale med energiselskapet Iberdrola. Avtalen omfatter 370 GWh vindkraft årlig til fast pris. Renfe har kuttet karbonutslippene sine med 90,4 prosent sammenlignet med 199031.

Utslippsbudsjettet til 1,5 grader i ferd med å brukes opp

En gruppe av verdens fremste klimaforskere har publisert artikkelen Indicators of Global Climate Change 2024: annual update of key indicators of the state of the climate system and human influence. Her oppdateres sentrale mål på klimaet etter året 2024, og sammenlignes med den sjette Assesment Report (AR6) fra FNs klimapanel publisert i 2021. Oppdateringen viser at budsjettet for å nå 1,5-gradersmålet er i ferd med å brukes opp. Det betyr større klimaskade og en stadig større kostnader både for dagens og ikke minst kommende generasjoner. Likevel, det er tegn til at hastigheten i økte CO2-utslipp har gått ned det siste tiåret. Hastigheten på fremtidige klimaendringer vil avhenge av de valg samfunnet tar fremover32.

En varmere klode gir mindre matproduksjon selv med tilpasning

The Guardian skriver at en ny studie publisert i Nature viser at global oppvarming gir reduserte avlinger. Noe av reduksjonen kan avbøtes ved tilpasninger i landbruket, men ikke hele. Av de seks avlingene som ble studert, var det bare ris som viste en økning ved stigende temperatur33.

USA bruker tre prosent av BNP på klimarelaterte skader

Bloomberg News skriver at regningen for klimarelaterte skader i USA nærmer seg 11 383 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i året. Det tilsvarer tre prosent av BNP. Beregningene er gjort av Bloomberg Intelligence. De største driverne er økte forsikringspremier og skader etter katastrofer34.

Storbritannia må bruke milliarder på flomvern

Den britiske regjeringen har annonsert det største programmet i historien for bygging av flomvern. Med økende ekstremvær blir det viktigere å investere både i bygging av nytt flomvern og øke vedlikeholdet av det som finnes fra før. Samlet legges det opp til å bruke 113 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. de neste ti årene35.

Swiss Re: Ekstrem hete en økende trussel for forsikringsbransen

Forsikringsselskapet Swiss Re har publisert rapporten Swiss Re SONAR 2025. Den årlige rapporten tar for seg nye trusler for forsikringsselskaper. I årets rapport trekkes blant annet ekstrem hete frem. Siden 1991 har hetebølger blitt dobbelt så vanlig. I perioden juni 2023 til april 2024 ble det registrert 76 hetebølger i 90 land, og 78 prosent av den globale befolkningen opplevde minst 31 dager med ekstrem hete. Det vises til en studie som anslår at 489 000 mennesker mister livet hvert år på grunn av ekstrem hete. Sårbarhetsfaktorer er eldre, gravide og lav sosioøkonomisk status36.

Feilinformasjon om klima skader klimapolitikken, britene med ville forestillinger om hva netto null vil koste

Internation Panel on the Information Environment (IPIE) har publisert rapporten Information Integrity about Climate Science. Rapporten er en syntese av 300 studier publisert de siste ti årene. I følge rapporten spres feilinformasjon om menneskeskapte klimaendringer med hensikt av bedrifter, regjeringer og politiske partier. Vitenskapelig konsensus er også ofte feil fremstilt i media37. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og klimaendringer har tatt til orde for kriminaliering av misinformasjon og grønnvasking fra fossilbransjen. Det skriver The Guardian38.

Yahoo Finance skriver at briter er spurt i en undersøkelse hva de tror det vil koste å nå netto null utslipp av klimagasser i 2050. I gjennomsnitt er svaret 28 prosent av BNP. Anslaget fra fagmyndighetene er 0,2 prosent av BNP. Det gir en forskjell på 14 000 prosent39.

Skottlands regjering foreslår klimamål i tråd med faglige råd

Den skotske regjeringen vil sette klimaråd i tråd med faglige anbefalinger fra den uavhengige Climate Change Committee. Målene, som skal stemmes over i parlamentet til høsten, er satt som budsjetter med reduksjon sammenlignet med 1990. De fire budsjettene er: 2026-30 (57 prosent kutt), 2031-35 (69 prosent), 2036-40 (80 prosent) og 2041-45 (94 prosent)40.

EDF varsler redusert kraftproduksjon til uken

Électricité de France (EDF) varsler redusert kraftproduksjon under hetebølgen i vestlige deler av Frankrike til uken. Kjernekraftverkene er pålagt å sikre en minste vannføring i elver og en maksimal temperatur på kjølevann som slippes ut fra kraftverkene for å begrense skader på natur. I varmen kan disse grensene overskrides, og kraftverkene må dermed redusere produksjon eller stenge ned. I snitt går 0,3 prosent av produksjonen tapt på denne måten. Frem mot 2050 er det anslått at menneskeskapte klimaendringer vil gjør at tapet blir 3-4 ganger så stort. Det skriver Les Echos41.

EDF henter penger til Hinkley Point C

Financial Times skriver at EDF har inngått en låneavtale med Apollo for å finansiere videre bygging av kjernekraftverket Hinkley Point C i Storbritannia. Prosjektet er forsinket og kraftig over budsjett. Den kinesiske minoritetseieren har siden 2023 nektet å stille med mer penger. EDF har bedt den britiske staten stille opp, men det er avvist. Nå vil lånet på 64 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. på rett under syv prosent rente bidra til å finansiere videre bygging. Lånet ser ut til å være gitt til EDF, med den franske staten i ryggen, og ikke til utbyggingsselsskapet for Hinkley Point C. Kraftverket er støttet med en 35 års differansekontrakt på 1,94 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh42.

Fransk farse om energi i parlamentet

Den franske regjeringen har planlagt å fastsette landets langsiktige energiplaner ved dekret, fremfor å sende saken til parlamentet hvor kaos råder. Det falt mange i parlamentet tungt for brystet. De tok derfor opp en sak på eget initiativ, men har så langt bare oppnådd å understreke regjeringens poeng. Da saken startet i senatet i begynnelsen av måneden, ble alle mål om ny kraft, og især ny kjernekraft, strøket. Strykningsforslaget ble fremmet av en representant for sosialistpartiet ved en feil, men fikk likevel flertall (!) med stemmene til sosialistpartiet, kommunistene og Nasjonal Samling. Nå har saken kommet til kammeret, skriver Les Echos43. Der er det lagt inn støtte til seks nye EPR2-reaktorer, pluss åtte til som regjeringen først vil ta stilling til senere. I tillegg kreves det gjenåpning av et stengt kjernekraftverk som den franske atomsikkerhetsmyndigheten sier er umulig å gjenåpne... Og på tampen av et møte, hvor store deler av representantene fra sentrumspartiene var fraværende, fikk Nasjonal Samling og republikanerne også et knapt flertall for et tillegg om moratorium for sol- og vindkraft. Republikanerne stemte for sikkerhets skyld både for et moratorium og en betydelig økt fornybar kraftproduksjon. Regjeringspartiene kaller saken en økonomisk katastrofe for Frankrike. Kommunistene, sosialistpartiet og de grønne anklager regjeringspartiene for med vilje å ha latt endringene bli vedtatt, slik at hele saken til slutt blir avvist. Nå venter andre gangs behandling i sentatet og andre gangs behandling i kammeret, før en felles komité skal forsøke seg på et kompromiss samtidig som truslene om mistillit mot regjeringen hagler. Det venter altså flere akter, mens fransk energisektor ser på med fortvilelse. I mellomtiden jobber regjeringen med sitt dekret.

Kilder

1: Lazard: Levelized Cost of Energy+ (LCOE+), besøkt 19. juni 2025
2: Ember: Solar electricity every hour of every day is here and it changes everything, besøkt 21. juni 2025
3: WEF: Fostering Effective Energy Transition 2025, besøkt 20. juni 2025
4: NVE: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025, besøkt 20. juni 2025
5: MITECO: Se presenta el informe del Comité de análisis de la crisis eléctrica del 28 de abril, besøkt 18. juni 2025
6: MN: Spain’s back-up power plants could have averted blackout – TSO, besøkt 18. juni 2025
7: EP: ¿Qué causó el gran apagón? Una explicación visual de la investigación del Gobierno, besøkt 18. juni 2025
8: EV: Britain’s risk of power outages this winter lowest since pre-Covid, NESO says, besøkt 21. juni 2025
9: DE: UK to introduce major 30-minute energy changes this summer, besøkt 21. juni 2025
10: EUC: Commission proposes gradual phase-out of Russian gas and oil imports into the EU, besøkt 22. juni 2025
11: Ember: EU national targets show gas in decline, besøkt 22. juni 2025
12: Orlen: Ponad 1,7 mld zł z KPO na projekty wodorowe Grupy ORLEN, besøkt 19. juni 2025
13: Stegra: Stegra’s green hydrogen plant takes shape in Boden, besøkt 20. juni 2025
14: FAZ: E-Fuels für das Militär, besøkt 20. juni 2025
15: ME: Material Evolution Secures Venture Debt Facility from HSBC Innovation Banking to Accelerate Sustainable Construction Innovation, besøkt 20. juni 2025
16: VF: Voltfang Secures €15 Million Series B Funding to Boost Grid Resilience Across Europe, besøkt 19. juni 2025
17: ESN: Infra investor I4B, utility Luminus start building 600MWh Belgium BESS, besøkt 22. juni 2025
18: ESN: RWE puts inertia-capable BESS into operation in Netherlands, besøkt 22. juni 2025
19: ESN: Philippines DOE opens 10GW GEA-4 renewables-plus-storage auction for registration, besøkt 21. juni 2025
20: PVM: Amazon’s $20 billion investment to support new solar farms, besøkt 21. juni 2025
21: Z: Zelestra announces full commercial operation of Peru’s largest solar plant, the 300 MWdc San Martín project, besøkt 19. juni 2025
22: NVE: Energeia AS - Konsesjon - Seval Skog Solkraftverk, besøkt 19. juni 2025
23: CE: New frontier for UK offshore wind with leading developers set to deliver new generation of floating windfarms, besøkt 19. juni 2025
24: OWB: TotalEnergies Winner of German 1 GW Offshore Wind Auction, besøkt 21. juni 2025
25: 4C: India planning 4GW of new offshore wind tenders, besøkt 22. juni 2025
26: CE: Boost for UK offshore wind supply chain with £400m investment from The Crown Estate, besøkt 19. juni 2025
27: Worley: Preferred Contractor for Sørlige Nordsjø II wind farm’s offshore substation in Norway, besøkt 20. juni 2025
28: Aibel på Facebook, besøkt 20. juni 2025
29: Statkraft: Statkraft strengthens core activities and competitiveness following strategic review, besøkt 20. juni 2025
30: GD: DHL to buy power from EnBW's He Dreiht offshore wind farm, besøkt 21. juni 2025
31: Renfe: Renfe e Iberdrola firman un acuerdo para garantizar el precio de la energía renovable de sus servicios de transporte de viajeros, besøkt 20. juni 2025
32: Indicators of Global Climate Change 2024: annual update of key indicators of the state of the climate system and human influence, besøkt 20. juni 2025
33: Guardian: Climate crisis could hit yields of key crops even if farmers adapt, study finds, besøkt 19. juni 2025
34: BN: US Spending on Climate Damage Nears $1 Trillion Per Year, besøkt 20. juni 2025
35: DEFRA: Hundreds of thousands of homes and businesses to benefit from largest flood defence investment programme in history, besøkt 22. juni 2025
36: SR: Swiss Re SONAR 2025, besøkt 21. juni 2025
37: IPIE: Information Integrity about Climate Science, besøkt 20. juni 2025
38: Guardian: Climate misinformation turning crisis into catastrophe, report says, besøkt 20. juni 2025
39: YN: The public don’t understand net zero – it’s time for new arguments, besøkt 22. juni 2025
40: SG: New climate targets set, besøkt 20. juni 2025
41: LE: Nucléaire : pourquoi EDF envisage de réduire sa production à partir de la semaine prochaine, besøkt 20. juni 2025
42: FT: Apollo to finance UK Hinkley Point nuclear plant with £4.5bn loan, besøkt 20. juni 2025
43: LE: Une « catastrophe économique »… le RN fait adopter un moratoire sur l'éolien et le solaire, besøkt 20. juni 2025