En uke i energiomstillingen

Uke 26: Storbritannias klimamål innen rekkevidde

Storbritannias klimamål i 2030 innen rekkevidde
Tyskland og Storbritannia kutter strømregningen for industri
EU letter på statsstøttereglene for å fremme industri
Kraftig vekst i klimafinansieringen
Massiv fornybarutbygging i Kina i mai, passerer 1 TW solkraft
Kraftproduksjonen fra sol- og vindkraft vokste 16 prosent globalt i 2024
Irena: Kraft og transport nøkkelen for EU neste fem til ti år
Irland stenger siste kullkraftverk, femtende land i Europa
Potensialet for påskoging mye mindre enn trodd
Oregons pensjonsfond skal redusere klimarisiko
Hetekupler i både Europa og USA
Miljøvennlige lastebiler har blitt vanligere i Norge
Elbilland nummer to etter Norge? Det er Etiopia
Octopus og BYD tilbyr gratis elbillading med V2G
Texas pålegger datasentre å være fleksible
Stor batteripark på gang i Tyskland
Spania tar grep for styrke nettet
Australia søker 6-timers batterier
India med stor sol- og batteriauksjon
Namibia starter bygging av solkraftverk
Moldova har landet 165 MW i første grønne utlysning
Queensland godkjenner Theodore Wind Farm på 1 GW
J-Power går inn i spansk demonstrasjon av flytende havvind
NVE peker ut mest egnede områder for havvind
GWEC: Rekordmye havvind auksjonert, men reduserte vekstanslag
Finland vurderer drastisk skattekutt for havvind
Japans regjering inngår havvindavtale med Siemens Gamsea
New Yorks guvernør vil ha 1 GW ny kjernekraft
EDF starter studie av sprekker i kjernekraftverkene
Amerikanere bedt om å spare på strømmen i hetebølgen
Crusoe og Redwood demonstrerer datasenter med 24/7 solkraft
Skal bygge mikrokraftverk i skyskrapere
Sparc Hydrogen og Fortescue demonstrerer sol til hydrogen

Storbritannias klimamål i 2030 innen rekkevidde

Den uavhengige Climate Change Committee (CCC) i Storbritannia har publisert rapporten Progress in reducing emissions – 2025 report to Parliament. Storbritannias mål om å kutte 68 prosent i 2030, sammenlignet med 1990, er innen rekkevidde. Investeringer i ny teknologi, da denne var relativt dyr, har betalt seg og skaper nå muligheter til å realisere fordelene med lavere kostnader. Globalt skaper fallende kostnader og økt etterspørsel sterke markedskrefter som, sammen med effektiv politikk, gjør raske endringer mulig. CCCs hovedanbefaling i rapporten er å gjøre strøm billigere, for å få fart på elektrifiseringen¹.

Tyskland og Storbritannia kutter strømregningen for industri

Den nye tyske regjeringen har satt av midler til å videreføre avgiftsfritak for industri i sitt første budsjettutkast. Antallet bedrifter som omfattes skal utvides. Det skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung². Regjeringen har fått kritikk for at avgiften ikke er satt ned for alle, slik planen var. Regjeringen har vist til at det ikke var rom i budsjettet i år. Den britiske regjeringen har lagt frem en omfattende industristrategi. Fra 2027 vil mer enn 7 000 bedrifter få kuttet sine strømregninger med mer enn 25 prosent gjennom reduserte avgifter. Rundt 500 bedrifter innen energiintensiv industri skal få ytterligere rabatt på nettleie. Tiltakene skal finansieres gjennom reformer³.

EU letter på statsstøttereglene for å fremme industri

EU-kommisjonen har fastsatt nye statsstøtteregler i forbindelse med Clean Industrial Deal (CISAF). De nye reglene skal gjelde ut 2030. Medlemsland skal nå få raskere og enklere tillatelse til å støtte nye energiprosjekter. Det åpnes for å gi midlertidig prisstøtte til elektrisitet for energiintensiv industri. Støtten til elektrifisering, hydrogen, CCS skal bli mer fleksibel. Det samme gjelder støtte til industri innen ren energi, inkludert kritiske råvarer, og for å unngå utflytting av industri. I tillegg åpnes det for muligheter for risikoavlastning innen ren energi, avkarbonisering, clean tech industri, energiinfrastruktur og sirkulærøkonomi⁴.

Kraftig vekst i klimafinansieringen

Climate Policy Initiative har publisert rapporten Global Landscape of Climate Finance 2025. Fra 2018 til 2023 er den globale klimafinansieringen mer enn doblet. Tidlige tall for 2024 tyder på at summen har passert 22 766 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. Klimainvesteringene gir ofte positive tilleggseffekter, som mindre lokal forurensing, billigere energi og økt energisikkerhet. Mye av veksten skyldes økte private investeringer i avanserte økonomier samt Kina. Ren energi er i ferd med å bli en viktig driver for BNP i flere land. Beløpet må imidlertid tredobles hvis verden skal unngå de verste klimaskadene - og de betydelig større kostnadene de fører med seg. En slik tredobling er innen rekkevidde dersom veksttakten fortsetter som nå. I mange tilfeller er det snakk om å vri forbruk, som å kjøpe elbil i stedet for fossilbil. Internasjonal klimafinansiering i utviklingsland ble tredoblet til 2 026 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. hvorav 78 prosent kom fra det offentlige⁵.

Massiv fornybarutbygging i Kina i mai, passerer 1 TW solkraft

Endringer i støtteordninger fra 1. juni har gitt et rush av utbygginger i Kina i mai. Omfanget har nådd nivåer som man ellers gjerne ser i desember, så det ventes en noe roligere periode fremover. Samlet har installert solkraft i Kina nå passert 1 TW, det vil si 1 000 GW1 000 GW tilsvarer 25 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no)., skriver PV Magazine⁶. The Guardian skriver at tilkoblingen av vind- og solkraft i mai kan generere nok energi til å forsyne Polen. Samlet ble det installert 93 GW solkraft og 26 GW vindkraft denne måneden. Fra januar til mai er tallene henholdsvis 198 GW solkraft og 46 GW vindkraft. Nok strøm til Indonesia eller Tyrkia⁷.

Kraftproduksjonen fra sol- og vindkraft vokste 16 prosent globalt i 2024

Energy Institute har publisert Statistical Review of World Energy. Verdens samlede energiforbruk (ikke bare elektrisitet) vokste to prosent i 2024. Selv om energiproduksjonen fra sol- og vind vokste 16 prosent, var det ennå ikke tilstrekkelig til å dekke hele veksten i forbruket. Fossil energi vokste dermed med ett prosentpoeng. De reduserte utslippene som følger av sol- og vindkraftutbyggingen har likevel stor betydning. Siden 2010 har utslippsfri energi gjort det mulig å unngå fossile utslipp tilsvarende 170 prosent av utslippene i 2024. Energy Institute endrer i år metode for å beregne den totale energiforsyningen. Endringen er teknisk, men viktig, ikke minst fordi mange tidligere har benyttet rapportens mål for "primærenergi" (som er energi før tap i verdikjeden som særlig rammer fossil energi) i energipolitiske debatter⁸:

Ved å knytte ikke-brennbar fornybar energi nærmere en omsettelig vare (elektrisitetsproduksjon) i stedet for det tidligere vilkårlige målet som inkluderte konverteringstap som ikke eksisterte, reflekterer det bedre dagens globale energisystem ettersom det fortsetter å gå over fra fossilt brensel.

Irena: Kraft og transport nøkkelen for EU neste fem til ti år

Det internasjonale byrået for fornybar energi (Irena) og EU-kommisjonen har publisert rapporten Regional Energy Transition Outlook - European Union. EU har kommet langt i sin energiomstilling, men mye gjenstår også. De kommende fem til ti årene vil kraft- og transportsektorene være der det trengs mest innsats⁹.

Irland stenger siste kullkraftverk, femtende land i Europa

Kullkraftverket Moneypoint, det siste i Irland, stenges ned for ordinær drift. Frem til 2029 holdes det i beredskap, men blir da fyrt med olje. Dermed blir Irland det femtende landet i Europa som har kvittet seg med kullkraft. Italia og Spania er ventet å annonsere nedstengning av sine siste kullkraftverk senere i sommer. Det skriver The Irish Post¹⁰.

Potensialet for påskoging mye mindre enn trodd

Energy Mix skriver at nye studier reduserer potensialet for å fange CO₂ i nyplantet skog med 80 prosent. Det finnes verken areal eller penger nok til å fange opp det som slippes ut av dagens fossile utslippskilder. I tillegg fører stadig hyppigere skogbranner til redusert sannsynlighet for at CO₂ som bindes i skogen forblir der¹¹.

Oregons pensjonsfond skal redusere klimarisiko

Guvernør Tina Kotek i Oregon har signert et lovforslag som pålegger delstatens pensjonsfond på 1 150 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. å ta klimahensyn i sine investeringer. Oregon Capital Chronicle skriver at utslipp fra fondets investeringer skal ned 60 prosent innen 2035 og til netto null i 2050. Lovforslaget har vært fremmet av en tverrpolitisk gruppe¹². En analyse fra Ortec Finance viser at opptil 50 prosent av verdiene i amerikanske og canadiske pensjonsfond kan være truet av klimaendringer, skriver Green Central Banking¹³.

Hetekupler i både Europa og USA

Financial Times skriver at temperaturene når farlige nivåer med såkalte hetekupler i både Europa og USA. Slike hetekupler har økt tre ganger i varighet og styrke siden 50-tallet¹⁴.

Miljøvennlige lastebiler har blitt vanligere i Norge

Enova har publisert en løypemelding om landtransporten. Tungtransporten har kommet til et veiskille, og nå skjer endringene. Siden 2021 er det registrert over 2 200 miljøvennlige lastebiler, inkludert ekstra tunge varebiler. Det er et etterslep på leveringer, og noen som får tilsagn om støtte avbestiller, men nå har produsentene økt sin kapasitet. Mange nye ladestasjoner tilpasset lastebiler åpner fremover¹⁵.

Elbilland nummer to etter Norge? Det er Etiopia

The EV 100 Global Transition Barometer rangerer landene etter hvor langt de har kommet i sin elektrifisering av transportsektoren. Norge troner ikke uventet på topp. På andreplass finner man, kanskje mer overraskende, Etiopia. Mangel på valuta til å importere bensin og diesel gjorde at Etiopia i januar 2024 forbød import av fossilbiler. Bak Etiopia følger Kina, men også land som Singapore, Israel, Canada og Tyrkia¹⁶.

Octopus og BYD tilbyr gratis elbillading med V2G

Det britiske energiselskapet Octopus har gått sammen med kinesiske BYD og tilbyr en Power Pack Bundle. Her inngår leasing av elbilen Dolphin fra BYD som kan sende strøm tilbake til strømnettet (V2G), en V2G-klar vegglader fra Zaptec og et strømabonnement fra Octopus med gratis elbillading. Bilens batteri vil da bli brukt til å støtte opp om strømnettet ved behov¹⁷.

The Independent skriver at britiske strømkunder sparte 4,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. på forbruksfleksibilitet i 2024. Da mates ikke noe strøm tilbake til nettet, men forbruk flyttes fra dyre til billige timer¹⁸.

Texas pålegger datasentre å være fleksible

Det spås en voldsom vekst i kraftforbruket i Texas, ikke minst på grunn av datasentre. Det kan true stabiliteten i nettet, særlig når termiske kraftverk stenger ned for vedlikehold om våren og høsten. Utility Dive skriver at Texas har vedtatt en lov som pålegger datasentre fleksibelt forbruk, på to måter. Den ene måten er tvungen, og gir energiselskapene mulighet til å koble store kunder fra ved kriser. Den andre måten er frivillig og innebærer at forbruket reduseres mot betaling¹⁹.

Stor batteripark på gang i Tyskland

Europa har hengt etter USA og Australia, men nå kommer flere store batteriprosjektene også her. Luxcara har kjøpt et batteriutviklingsprosjekt på 520 MW / 1040 MWh (to timer) utenfor Dortmund. Konstruksjon vil starte i 2026. Prosjektet er en del av Waltrop Battery Park, lokalisert på tomten til et planlagt kullkraftverk, på 900 MW / 1 800 MWh²⁰.

Også Electric Land og Dais Energy Ventures ser til det tyske markedet. De etablerer et felles selskap med sikte på å bygge ut 4 GW batterikapasitet i Tyskland innen 2030. Det første batteriprosjektet skal være i drift allerede i 2026²¹.

Spania tar grep for styrke nettet

El Pais skriver at Spania nå tar grep etter det store strømbruddet. Konkurransemyndigheten får ansvar for regelmessig å ettergå at konvensjonelle kraftverk (kjerne-, gass- og vannkraft) leverer de systemtjenester de får betalt for. Manglende oppfyllelse av disse forpliktelsene er pekt på som hovedforklaringen til at strømnettet falt sammen. Ny lovgivning skal gi insentiver til utbygging av energilagring, og særlig hybride løsninger hvor batterier bygges sammen med fornybar energi. Utbyggingen av fornybar energi skal få noe slakkere tidsfrister, ettersom forsinkelser i en del utbyggingsprosjekter har ført til at de var i ferd med å miste tillatelse og nett. I tillegg skal markedene for systemtjenester, som støtter opp om stabiliteten i nettet, åpnes opp også for fornybar energi. Det vil gi mer konkurranse om å levere disse tjenestene og flere inntektskilder for fornybar energi. Forslagene fra regjeringen skal behandles i parlamentet²².

BW ESS og Ibersun lanserer et samarbeid om utbygging av batterilagring i Spania, i tråd med ønskene fra regjeringen. I første fase tar de sikte på å bygge ut 2,2 GW batterilagring fordelt på åtte prosjekter. Målet er fire timers batterier og byggestart innen to år²³.

Australia søker 6-timers batterier

Renew Economy skriver at Australian Energy Market Operator (AEMO) nå sikter mot seks-timers batterier. Den siste tiden har nye store batterier dekket de viktigste behovene i nettet. Men når kullkraftverkene, særlig i isolerte Vest-Australia, skal stenge, trengs det batterier med lengre lagringstid, samt mer av både sol- og vindkraft, nett og tiltak for å forsterke nettet²⁴.

India med stor sol- og batteriauksjon

Energy Storage News skriver at statlige Solar Energy Corporation of India (SECI) har lyst ut 1,2 GW solkraft kombinert med 600 MW / 3600 MWh (4 timer) batterilagring. Det tilbys en 25 års kraftkjøpsavtale og tas imot bud fra 21. august²⁵.

Namibia starter bygging av solkraftverk

PV Magasine skriver at Namibia har startet byggingen av et 100 MW solkraftverk. Det er statlige NamPower som bygger det som vil bli det største solkraftverket til nå. Tross gode solforhold, har utbyggingen i Afrika inntil nylig latt vente på seg²⁶.

Moldova har landet 165 MW i første grønne utlysning

Montel News skriver at Moldova har klarert fem vindkraftverk og seks solkraftverk i landets første grønne utlysning. Vinnerne må bygge ut innen tre år og vil få 15 års kraftkjøpsavtaler med det statlige energiselskapet. Vinnerbudene kom på 0,74 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 0,85 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for vindkraft og 0,68 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. - 0,71 kr.Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh for solkraft. I oktober skal det lyses ut mer vindkraft og også batterilagring²⁷.

Queensland godkjenner Theodore Wind Farm på 1 GW

Den nye regjeringen i Queensland gikk til valg på en mer skeptisk linje når det gjelder fornybar energi. En rekke prosjekter ble stanset, men siden har flere store prosjekter likevel fått fortsette. Sist ut er RWEs store vindkraftverk på land, Theodore Wind Farm, på hele 1 GW. Det skal bygges opptil 170 turbiner og et batteri er også planlagt²⁸.

J-Power går inn i spansk demonstrasjon av flytende havvind

Japanske J-Power annonserer at de går inn i det spanske WHEEL-prosjektet, i regi av Esteyoco. Prosjektet skal teste ut en hybridløsning med en 6,2 MW turbin. Turbinen skal plasseres utenfor Kanariøyene og ventes å levere strøm fra andre kvartal 2026²⁹.

Ocergy lanserer samtidig et annet demonstrasjonsprosjekt, på ukjent sted. Sammen med EnBW, Kyuden Marai og TEPCO skal selskapet demonstrere en flytende havvindturbin på 15 MW³⁰.

NVE peker ut mest egnede områder for havvind

NVE har publisert del 2 av Strategisk konsekvensutredning av vindkraft til havs. Av 20 identifiserte områder, har NVE gjort vurderinger av 18. Fire av disse utpeker seg som mer teknisk-økonomisk egnet og med lavere konsekvenser. I underlagsmaterialet er det gjort anslag for hva strømkostnad i disse prosjektene vil være i dag (basert på tall fra AFRY) og forventet utvikling i årene fremover fra ulike aktører.

GWEC: Rekordmye havvind auksjonert, men reduserte vekstanslag

Global Wind Energy Council har publisert rapporten Global Offshore Wind Report 2025. I dag står det 83 GW havvind i sjøen og behovet for elektrisitet er stort. Samtidig skaper makroøkonomiske forhold (økt rente) og geopolitiske forhold (forstyrrelser i forsyningslinjene) utfordringer. Den globale pipelinen er nå på 45 GW som er under utbygging og 56 GW som er auksjonert. Utviklingen i USA, samt to tidligere utlysninger i Danmark og Storbritannia uten tildelinger, gjør at det kortsiktige anslaget er nedjustert fra i fjor. På lengre sikt ventes fortsatt sterk vekst. En nøkkel til vekst og fortsatt kostnadsutvikling er jevn og forutsigbar utbygging³¹.

Finland vurderer drastisk skattekutt for havvind

Den finske regjeringen har sendt på høring et forslag som vil gi betydelig redusert skatt for havvindprosjekter. Det skriver 4C Offshore³².

Japans regjering inngår havvindavtale med Siemens Gamsea

Japan har satt mål om å bygge ut 45 GW45 GW tilsvarer 113 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). havvind innen 2040, men mangler en innenlands leverandørkjede. Regjeringen har nå utarbeidet et rammeverk for samarbeid med turbinprodusenten Siemens Gamsea. Som en del av avtalen skal japanske TDK forsyne Siemens med magneter som trengs i turbinene. Regjeringen inngikk en lignende avtale med den amerikanske turbinprodusenten GE Vernova tidligere i måneden. Det skriver GlobalData³³.

New Yorks guvernør vil ha 1 GW ny kjernekraft

Guvernør Kathy Hochul i New York State har gitt det offentlige energiselskapet New York Power Authority (NYPA) i oppdrag å bygge ny kjernekraft tilsvarende minst 1 GW. Det skriver Syracuse. Dersom alle dagens kjernekraftverk forblir i drift, vil utbyggingen øke kapasiteten med 30 prosent. De fire privat eide kjernekraftverkene i New York State mottar i dag ca. 5,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i årlige driftssubsidier fra delstaten, i tillegg til føderale driftssubsidier, for å unngå nedleggelse på grunn av manglende lønnsomhet³⁴.

EDF starter studie av sprekker i kjernekraftverkene

Montel News skriver at Électricité de France har startet en stor studie for å prøve å forstå hvorfor det oppstår sprekker - såkalt stress-korrosjon - i franske kjernekraftverk. Fenomenet gjorde at halve flåten var stengt ned midt under strømpriskrisen. Det førte til at Frankrike fikk de høyeste strømprisene i Vest-Europa og måtte importere store mengder strøm fra Tyskland og Storbritannia. Nylig ble det oppdaget nye sprekker ved Civaux 2-reaktoren. Til stor overraskelse har sprekkene oppstått i rør som ble byttet for bare to år siden. Nå må en rekke reaktorer gjennom nye undersøkelser³⁵.

EDF har utfordringer med sprekker også i sine britiske reaktorer, men av en annen type. I følge The Ferret er det anslått å være 585 sprekker i grafitten i reaktorkjernen ved Torness-kraftverket. Det skaper bekymring, men både EDF og britiske atomsikkerhetsmyndigheter sier sikkerheten er ivaretatt. Myndighetene ba EDF ta en tenkepause før beslutning om levetidsforlengelse fra 2028 til 2030 ble tatt³⁶.

Amerikanere bedt om å spare på strømmen i hetebølgen

Forbrukstoppene mange steder i USA følger hetebølgene, når aircondition-anleggene går for fullt. Samtidig som temperaturene steg denne uken, ba Tennessee Valley Authority (TVA) kundene om å spare på strømmen. Anmodningen kom like etter at begge reaktorene ved Sequoyah-kjernekraftverket måtte stanse driften etter tekniske feil. Det skriver Chattanooga Times Free Press. I følge avisen har TVA slitt med kroniske utfall ved sine reaktorer det siste året³⁷.

Den største svenske reaktoren, Oskarshamn 3, har også utfordringer og utsetter oppstart. Reaktoren ble stanset 29. mars for 20 dagers årlig vedlikehold. Under vedlikeholdet ble det oppdaget problemer med et rør som er vanskelig tilgjengelig. Oppstart ble derfor først utsatt til 15. juni, så til 15. august. Nå er oppstart utsatt ytterligere til 3. september³⁸.

Crusoe og Redwood demonstrerer datasenter med 24/7 solkraft

Datasenterutvikleren Crusoe har sammen med Redwood Materials bygget og satt i drift et lite datasenter i Nevada. Senteret demonstrerer en off-grid energiløsning med kun solkraft og resirkulerte bilbatterier. Denne løsningen er, i følge Redwood, den billigste måten å bygge ut datasentre på i dag, betydelig raskere enn noe alternativ og utslippsfri. Det skriver Latitude Media³⁹.

Skal bygge mikrokraftverk i skyskrapere

NS Energy skriver at en amerikansk oppstartsbedrift skal bygge mikrokraftverk i skyskrapere. For å sikre vann i bygningen, pumpes vann til toppen og så gjør tyngdekraften resten. Men siden trykket under de øverste etasjene blir altfor stort, brukes ventiler for å redusere trykket nedover i bygningen. Electromaim vil erstatte ventilene med mikrokraftverk for å gjenvinne energien⁴⁰.

Sparc Hydrogen og Fortescue demonstrerer sol til hydrogen

Fuel Cell Works skriver at gruveselskapet Fortescue, oppstartsbedriften Sparc Hydrogen og University of Adelaide har startet utvinning av grønt hydrogen uten bruk av elektrolysør. Med hjelp av en katalysator brukes solen til direkte splitting av vann og utvinning av hydrogen. Målet med demonstrasjonsprosjektet er å fremme videre forskning og utvikling med sikte på mulig kommersialisering⁴¹.

Kilder