En uke i energiomstillingen

Uke 27: EU-kommisjonen vil ha 90 prosent kutt i 2040

EU-kommisjonen foreslår 90 prosent kutt i 2040
FT: Kullbruken i Polen stuper
Ember: Gassbruken i California stuper
Microsoft kjøper norsk karbonfjerning
Norsk asfaltbransje har nådd 2030-målet
Hetebølgen driver opp strømprisen og reduserer BNP
Flere ofre etter styrtflom i Texas
Forskere med kraftig advarsel om vippepunkter
Koalisjon lanserer skatt på privatfly for å finansiere klimatiltak
Klimaomstillingen gir økt produktivitet
USA går bort fra teknologinøytral støtte til ny energi
Investoreide energiselskaper i USA kjører på med sol og batterier
Vendepunkt for kinesisk lagringsindustri i stor batteriauksjon
Ignitis bygger batterilagring i Litauen
Lyten kjøper Northvolts batterifabrikk i Polen
Første kommersielle luftbatteri vil komme i Tyskland
Emerald AI gir forbruksfleksible datasentre
Google kjøper (mulig) strøm fra fusjonkraftverk
Vellykket test med 100 prosent hydrogen
EU-kommisjonen med stor energitildeling
Storbritannias største solkraftverk satt i drift
Storbritannia vil doble vindkraft på land
NeXtWind henter penger til vindkraft på land i Tyskland
Middelgrunden havvindpark forlenges til 50 år
ASNR åpner for fjerde tiårsrevisjon av 20 franske reaktorer
Konin and Bełchatów aktuelle for andre polske kjernekraftverk
Fingrid har inngått avtale om systemvern for Europas største kjernekraftverk

EU-kommisjonen foreslår 90 prosent kutt i 2040

EU-kommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt klimamål for 2040, i tråd med EUs klimalov. Forslaget innebærer kutt på 90 prosent innen 2040, og er basert på omfattende utredninger og konsekvensanalyser. Det legges opp til større fleksibilitet enn tidligere ved at opptil tre prosent kan dekkes med internasjonale kvoter fra 2036, økt fleksibilitet mellom ulike sektorer og bruk av karbonnegative løsninger som karbonfangst og -lagring. Internasjonale kvoter kan imidlertid ikke bli brukt i EUs kvotesystem ETS. Et mål for 2035 vil bli beregnet basert på 2040 målet og meldt til FN. Det danske EU-formannskapet får nå jobben med å lande en enighet. Saken skal behandles både i parlamentet og i EU-rådet. Målet for 2040 kan vedtas med kvalifisert flertallet i rådet, mens 2035-innmeldingen til FN krever enstemmighet.

EU-kommisjonen viser i sitt forslag til at klimapolitikken har bred folkelig støtte tross mange presserende utfordringer i verden. Siste Eurobarometer publisert i mars viser at 81 prosent av innbyggerne støtter målet om netto null utslipp i 2050. 67 prosent mener at deres nasjoanale regjering gjør for lite, mens 5 prosent mener den gjør for mye for å takle klimaendringer. Nesten 90 prosent mener det er viktig at EU og nasjonale myndigheter arbeider for å bygge ut fornybar energi som sol- og vindkraft.

FT: Kullbruken i Polen stuper

Financial Times skriver at fornybar energi nådde 44 prosent av kraftforbruket i Polen i juni. Det er første gang produksjonen av fornybar energi er større enn kullkraft i EU-landet med høyest andel kullkraft. Mange av de øvrige landene har nå helt faset ut kull. Polen har nå 23 GW solkraft, tre ganger mer enn 2030-målet fastsatt i 2021¹. Det store statseide kullkraftverket Bełchatów, EUs største utslippspunkt, er et eksempel. Utslippene herfra har vært nedadgående i flere år. Kullkraftverket består i dag av 12 enheter etter at den eldste ble nedlagt i 2019. Siden har bruken av kraftverket falt ytterligere og utslippene gått ned. Kraftverket er nå planlagt nedlagt senest i 2036, både av klimahensyn og fordi den nærliggende brunkull-forekomsten er i ferd med å gå tom.

Kilde: Financial Times

Ember: Gassbruken i California stuper

Ember skriver på Bluesky at solkraft nå er Californias største energikilde. Rullerende 12-måneders statistikk viser at solkraft leverte 83,1 TWh strøm mens gasskraft leverte 81,6 TWh². Hadde California vært et eget land, ville det nå vært verdens fjerde største økonomi.

Microsoft kjøper norsk karbonfjerning

Microsoft har inngått en avtale med Hafslund Celsio om kjøp av karbonfjerningskreditter for 1,1 millioner tonn1,1 millioner tonn tilsvarer 2,4 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). CO₂. Karbonet skal fanges på Hafslund Celsios forbrenningsanlegg på Klemetsrud og lagres i Nordsjøen med Langskip-prosjektet. Det Microsoft betaler for er karbonet som fanges når biologisk avfall, som har tatt opp CO₂ fra luften, forbrennes³.

Norsk asfaltbransje har nådd 2030-målet

Asfalt-bransjen har allerede nådd 2030-målet om å kutte 55 prosent av klimagassutslippene. Det skriver NRK. Klimatiltak vektes i anbudsprosessen, slik at leverandørene konkurrerer også på klimatiltak. De største gevinstene har kommet fra gjenbruk av asfalt og bruke av plantebasert olje fremfor råolje. 30 prosent av gjenværende utslipp kommer fra båter som frakter stein og grus til asfaltproduskjon. Nordasfalt har bestilt et hydrogendrevet lasteskip for å få ned også disse utslippene. Skipet skal bygges av Møre Sjø og leveres om to år⁴.

Hetebølgen driver opp strømprisen og reduserer BNP

Hetebølgen i Europa utløser store samfunnsmessige konsekvenser. Ember skriver at strømprisen økte betydelig, og det ble dannet høye pristopper. Det skyldes økt forbruk på opptil 14 prosent, mye på grunn av aircondition. Samtidig reduseres kapasiteten i strømnettet i varmen, og en rekke kraftverk må redusere produksjonen når temperaturen blir for høy⁵. Blant annet har både franske og sveitsiske kjernekraftverk kuttet produksjonen den siste tiden for å unngå skader på miljøet i elvene hvor kjølevannet slippes ut. Redusert effekt i kjernekraftverkene inntreffer årlig, men nå har også gasskraftverk problemer. Montel News skriver at britiske gasskraftverk gikk med opptil 20 prosent redusert kapasitet i varmen⁶. Fenomenet med varmekupler gir også lavere vindproduksjon. I Tyskland var prognosen 9,2 GW vindkraft i snitt, mot 12,7 GW normalt for årstiden⁷.

Les Echos skriver at hetebølgen kan ha kostet Europa 0,5 prosent av BNP og Frankrike 0,3 prosent. Beregningene er gjort av Allianz Trade. Det tilsvarer, for Frankrikes del, om lag 104 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Kostnadene kommer av lavere arbeidsproduktivitet, særlig utendørs innen landbruk og byggenæringen. Festivaler og sportsarrangementer begrenses eller avlyses. Og stengte skoler (2 000 i Frankrike denne uken) gjør foreldrene mindre produktive. I tillegg kommer tap av avling i landbruket, redusert kraftproduksjon og økte kostnader til sykefravær, flere med behov for helsehjelp og dødsfall. Kostnader kommer også fra infrastruktur og bygninger som svekkes eller skades av varmen⁸.

El Pais skriver at Middelhavet er i ferd med å bli et tropisk hav på grunn av menneskeskapte klimaendringer. I store områder passerte temperaturen i havet 28 grader siste uke, og enkelt steder over 30 grader. Varmen gir mer ekstremvær, flere brennende netter (over 25 grader) og helvetesnetter (over 30 grader i lufta hele natten). Invaderende arter raserer økosystemene. Menneskeskapte klimaendringer blir ekstra store her på grunn av liten utveksling av vannet i Middelhavet og stor solinnstråling⁹.

Flere ofre etter styrtflom i Texas

Minst 50 mennesker er bekreftet døde, av dem 15 barn, og en gruppe med 27 jenter på sommerleier er savnet etter styrtflom i Texas. Det skriver CNN¹⁰. Antall ofre for naturkatastrofer ble færre da værvarsling og kommunikasjon ble mye bedre. Men styrtflommer tar liv, også i områder som i Kerr County i Texas hvor man er vant til flom. Regnebygene er mye kraftigere og mindre forutsigbare enn før. Det gir mindre tid til varsling og evakuering, særlig når flommen oppstår i løpet av natten.

Forskere med kraftig advarsel om vippepunkter

Exeter University skriver at verdens forskere kommer med kraftig advarsel til verdens ledere. Umiddelbar og betydelig handling kreves for å forebygge at verden passerer klimarelaterte vippepunkter. Vippepunkter er endringer som skjer plutselig på grunn av global oppvarming, og når de er passert er det for sent å gjøre noe. Tropiske korallrev har allerede passert vippepunktet og dør nå ut. Kollaps i de store globale havstrømmene og Amazonas-regnskogen er blant det forskere nå advarer mot¹¹.

Koalisjon lanserer skatt på privatfly for å finansiere klimatiltak

En koalisjonen av land, med blant andre Frankrike og Spania, vil finansiere klimatiltak i fattige land gjennom skatt på flyreiser. Drivstoff til internasjonale flyreiser er stort sett fritatt for klimaavgifter. Koalisjonen vil arbeide for at alle land innfører flyskatter, inkludert på businessklasse, og at det innføres en særskilt skatt på reiser med privatfly¹².

Klimaomstillingen gir økt produktivitet

En studie publisert i Climate Policy viser at overgangen til lavkarbon-løsninger innen kraftforsyning, transport og oppvarming vil gi økt arbeidsproduktivitet i Storbritannia. Effekten er moderat, men positiv. Det er i motsetning til vanlige forestillinger om at omstilligen gir ulemper for økonomien og lavere produktivitet¹³.

USA går bort fra teknologinøytral støtte til ny energi

Crux Climate skriver at vedtaket av den store budsjettloven i USA innebærer at sol- og vindkraft nå får dårligere rammevilkår enn andre teknologier. Bare fornybarprosjekter som starter byggingen iløpet av ett år etter at loven trer i kraft, eller ferdigstiller innen utgangen av 2027, vil kunne beholde dagens teknologinøytrale skattekreditter. Øvrige teknologier (bl.a. kjernekraft, geotermisk, vannkraft og energilagring) får beholde kredittene til 2035. Særskilte kreditter for kjernekraft og karbonfangst og -lagring fortsetter som før. Kreditter for grønt hydrogen avsluttes etter 2027. Også støtte til avansert industri trappes ned. Nye, strenge og til dels uklare krav for å utelukke uønskede utenlandske leverandører vil trolig skape utfordringer for de fleste, uansett teknologi¹⁴. En foreløpig analyse av konsekvensene foretatt av REPEAT-prosjektet, viser at strømregningen for en husholdning vil øke med 1 655 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i 2030 og 2 808 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i 2035. Kraftproduksjon og investeringer i USA vil bli betydelig redusert og utslippene vil øke¹⁵.

Investoreide energiselskaper i USA kjører på med sol og batterier

Energy Storage News skriver at de investoreide energiselskapene Idaho Power og Public Service Company of New Mexico har levert langsiktige ressursplaner til myndighetene. Begge steder planlegges store utbygginger særlig av solkraft og batterier. Idaho Power vil også bygge ut vindkraft, konvertere kull til gass og bygge ut noe ny gasskraftkapasitet. I tillegg skal energieffektivisering og forbruksfleksibilitet bidra til å dekke det økte kraftbehovet¹⁶.

Vendepunkt for kinesisk lagringsindustri i stor batteriauksjon

Renew Economy skriver at nye prisrekorder er satt i en kinesisk auksjon på hele 25 GWh lagring med LFP-batterier. Auksjonen var fordelt på 1-, 2- og 4-timers batterier. Laveste bud på 4-timers batterier kom 30 prosent under nivået fra 2024¹⁷.

Samtidig, i Indre Mongolia, har PowerChina startet byggingen av et 1 GW / 6 GWh (6 timer) batteri som hevdes å være verdens største av sitt slag. Systemet skal kunne levere ulike tjenester til nettet samtidig. Byggetid er fastsatt til 214 (!) dager. Regionen Indre Mongolia har mål om 50 prosent fornybar kraft innen 2025 og økt stabilitet i kraftnettet i Nord-Kina. Det skriver Energy Storage News¹⁸.

Ignitis bygger batterilagring i Litauen

Ignitis Group har startet byggingen av tre batteriparker på ulike steder i Litauen. Samlet kapasitet vil bli på 291 MW / 582 MWh (2 timer). Dette er blant de første prosjektene i landet, og store til å være i et lite land med lavt forbruk av elektrisitet. Investeringen er på 1,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Alle prosjektene vil starte bygging i år og være i drift i løpet av 2027¹⁹.

Lyten kjøper Northvolts batterifabrikk i Polen

Amerikanske Lyten kjøper sin andre Northvolt-bedrift. I november 2024 kjøpte Lyten Northvolt Cuberg i Silicon Valley. Nå kjøper selskapet også Northvolt Dwa ESS i Polen, Europas største produsent av batterier til store lagringssystemer. Kjøpet skal bidra til å ekspandere produksjon av Lytens litium-svovel-batterier, som kjennetegnes av at de tåler høye temperaturer, har svært lav vekt og kan produseres av lett tilgjengelige råvarer. Bruksområder er blant annet droner og romfart. Produksjonen ved Northvolt Dwa skal restartes umiddelbart²⁰.

Norran skriver at produksjonen ved Northvolt Ett i Skellefteå stanset ved månedsskiftet. Nå ivaretas maskineriet og farlige materialer håndteres. Et kort tidsvindu gjenstår før mye av kompetansen går tapt. Bostyret er for tiden i dialog med fem ulike internasjonale aktører. Flere av dem har signalisert planer om å legge inn et bud²¹.

Første kommersielle luftbatteri vil komme i Tyskland

Israelske Augwind Energy planlegger å bygge sitt første storskala strømlager, AirBattery, med komprimert luft i Tyskland. Det skriver Modern Power Systems. Det tas sikte på driftsstart i 2027-2028. Det finnes over 400 huler som kan brukes i Tyskland, med potensial for lagring av 330 TWh samlet til konkurransedyktig pris. Strømmen vil kunne lagres i måneder og slitasjen på utstyret vil være minimal. Augwind har oppnått 47 prosent effektivitet ved demonstrasjonsanlegget i Israel, og venter at kommersielle anlegg vil nå 60 prosent²².

Emerald AI gir forbruksfleksible datasentre

En vanlig oppfatning er at datasentre trenger like mye strøm hele tiden. Men hvis de kan tilpasse forbruket litt etter når det er mest kraft tilgjengelig, vil det være mye lettere å integrere dem i kraftsystemet. Latitude Media skriver at Nvidia og Oracle har gjennomført et pilotprosjekt sammen med Emerald AI hvor det ble oppnådd en reduksjon i strømforbruket på 25 prosent under forbrukstoppene i nettet, samtidig som kvaliteten på beregningene ble opprettholdt. Denne piloten oppnådde fleksibiliteten kun ved å tilpasse lasten på serverne. Andre piloter ser blant annet på bruk av reservekraft, kjøleanlegg, hydrogen, geotermisk energi og batterier²³.

Google kjøper (mulig) strøm fra fusjonkraftverk

Google siste veddemål på energisiden er fusjonskraft. En kontrakt er signert med Commonwealth Fusion Systems (CFS) om å kjøpe 200 MW kraft fra deres planlagte fusjonskraftverk. Hensikten er å hjelpe CFS i forsøket på å gjøre teknologien kommersiell. Google har anskaffet mer enn 22 GW ren energi til sine datasentre siden 2010. I tillegg støtter Google teknologier under utvikling som kan bli viktige i fremtiden, som avansert kjernekraft og geotermisk kraft. Og nå også fusjonskraft²⁴.

Vellykket test med 100 prosent hydrogen

Modern Power Systems skriver at Caterpillar har gjennomført en vellykket demonstrasjon av brenselsfleksibilitet i St. Paul. En 2 MW gassgenerator som leverer både strøm og energi til fjernvarme ble kjørt i 200 timer med henholdsvis 100 prosent naturgass og 100 prosent hydrogen. Prosjektet har vært støttet av amerikanske myndigheter²⁵.

EU-kommisjonen med stor energitildeling

EU-kommisjonen og Den europeiske investeringsbanken deler ut 43 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til 34 prosjekter for ren energi i ni EU-land. Midlene kommer fra salg av klimakvoter og fordeles gjennom Moderniseringsfondet. Prosjektene inkluderer utbygging av fornybar energi, modernisering av strømnett og energieffektivisering. Fondet støtter de 13 landene i EU med lavest BNP per innbygger²⁶.

Storbritannias største solkraftverk satt i drift

Power Technology skriver at Cleve Hill solar park er satt i drift. Kraftverket, som er eid av Quinbrook, er på 373 MW. Prosjektet vant en differansekontrakt under den fjerde utlysningsrunden. Et 150 MW batteri er også under bygging ved kraftverket²⁷.

Storbritannia vil doble vindkraft på land

Den britiske regjeringen har presentert en ny strategi for å øke vindkraft på land fra 15 til 27-29 GW innen 2030. Vindkraft på land er en av de billigste og raskeste måtene å skjerme britiske strømkunder fra strømprissjokk på grunn av fossil kraftproduksjon²⁸.

NeXtWind henter penger til vindkraft på land i Tyskland

Tyske NeXtWind planlegger å firedoble kapasiteten på sine vindkraftverk innen 2028. Samlet vil selskapets kapasitet i så fall nå 3 GW. For å finansiere utbyggingen har selskapet sikret lånefinansiering på 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Selskapet har spesialisert seg på å kjøpe opp vindkraftverk og øke kapasiteten ved å installere nye turbiner²⁹.

Middelgrunden havvindpark forlenges til 50 år

Den danske Energistyrelsen har godkjent to søknader for forlenget tillatelse for havvindparker. Nysted Havmøllepark ble satt i drift i 2003. Opprinnelig tillatelse varte til 2028, og er nå forlenget til 2038. Middelgrunden Havvindmøllepark startet opp i år 2000 med 25 års tillatelse. Nå har eierne søkt om, og fått innvilget, tillatelse ut året 2050. I søknaden anføres det at analyser viser en velbegrunnet designlevetid på 40 år. Det er også mulighet for 50 års designlevetid, dersom det ikke oppstår utmattelsesskader og de anvendte klimaforholdene er dekkende³⁰.

ASNR åpner for fjerde tiårsrevisjon av 20 franske reaktorer

Den franske atomsikkerhetsmyndigheten ASNR har åpnet for at Franrikes 20 reaktoer på 1,3 GW kan få godkjent fjerde tiårsrevisjon. Hver og en reaktorer skal etter hvert behandles individuelt, men beslutningen fastlegger en mal for behandlingen og innebærer mulighet for nye ti års drift etter at første 40 år er passert. Eieren, EDF, og ASNR har jobbet med muligheten for forlengelse og fastsetting av et arbeidsprogram i fem år. Først ut er reaktoren Paluel 1 i 2026, og programmet skal etter planen rundes av med Golfech 2 og Penly 2 i 2034. Arbeidslisten reaktorene må gjennom er imidlertid for omfattende til å bli gjennomført under tiårsstansen. Arbeidet blir derfor delt opp, og det som haster minst vil tas ved senere driftsstanser. Revisjonen innebærer blant annet forsterkede sikkerhetstiltak i tilfelle nedsmeltning, mer sikring mot klimaendringer, branner, eksplosjoner, flom, jordskjelv osv., tiltak for å begrense risiko for lekkasjer av radioaktivt materiale, bedre sikring av brukt brensel, tiltak for å redusere negative effekter for natur ved den enkelte reaktor (vannforbruk, utslipp av radioaktive stoffer mv.)³¹. Kostnadene for arbeidene på reaktorene er beregnet til 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.³²

Konin and Bełchatów aktuelle for andre polske kjernekraftverk

Den polske energiplanen inneholder en ambisjon om to kjernekraftverk med samlet effekt på 6-9 GW. Westinghouse har fått oppdraget om å bygge det første, med tre reaktorer, uten konkurranse. Subsidiepakken er vedtatt og venter på EU-godkjennelse. Samtidig diskuteres kraftverk nummer to, trolig også med tre reaktorer. WNP skriver at regjeringen har identifisert Konin and Bełchatów som mest aktuelle lokasjoner. Før beslutning kan fattes, må det gjøres grundige geologiske undersøkelser, som ventes å ta fire år. Disse er i gang, slik at beslutning om lokalisering vil kunne tas i 2027 med ferdigstillelse potensielt i 2040³³.

Fingrid har inngått avtale om systemvern for Europas største kjernekraftverk

Den finske systemansvarlige, Fingrid, har inngått en avtale med leverandører av systemvern for kjernekraftverket Olkiluoto 3 (OL3) på 1,6 GW. Avtalen kommer etter en mangeårig strid mellom Fingrid og eierne av kraftverket, TVO (Industriens kraft), om hvem som skal betale for kostnadene kraftverket påfører systemet. Etter beslutning fra finske reguleringsmyndigheter, skal Fingrid gjennomføre og bekoste anskaffelse av systemvernet, mens TVO skal betale leverandørene. Uten det særskilte systemvernet, får ikke OL3 levere mer enn ca. 1,2 GW til det finske nettet. Leverandørene av systemvernet, stort sett store industribedrifter i Finland og mange av eierne av OL3, forplikter seg til å kutte forbruket i det øyeblikket OL3 faller ut. TVO har også investert i et 20 MW batteri, og vil med batteriet og systemvernet parat nå kunne levere maksimalt 1,59 av de 1,6 GW kraftverket har kapasitet til³⁴. Kraftverket har trukket opp systemkostnader på ulike måter. Svenska kraftnät, systemansvarlige i Sverige, har tidligere uttalt at nye utvekslingskabler samt oppstarten av OL3 har bidratt mer til volumøkningen av reserveanskaffelser enn nye sol- og vindkraftverk.

Kilder