En uke i energiomstillingen

Uke 28: To av tre dødsfall skyldtes klimaendringer

2 300 døde i europeisk hetebølge, 2/3-deler på grunn av klimaendringer
Britisk økonomi vil ta mer skade av tre graders oppvarming
Ekstremvær kan koste Europa like mye som finanskrisen eller korona
Solkraft største energikilde i EU i juni
Australia vil gjøre solkraft enda billigere
Kina pålegger industri å bruke mer fornybar kraft
Sumimoto skal gjøre store investeringer i britiske energi
India bygget 21,9 GW fornybar i første halvår
Elbiler et stadig bedre klimatiltak
Elektriske trailere senker dieselforbruket i Kina
Tesla åpner verdens største supercharger - off-grid
SFE starter byggingen av kraftverk i Øksenelvane
Ørsted har landet finansiering for Greater Changhua 2
Iberdrola og Masdar investerer i East Anglia THREE
Kina avduker 17 MW turbin for flytende havvind
Australia setter fire store utlysninger på hurtigspor
Wales vil utvikle tre offentlige eide vindkraftverk
Drastisk reduserte tap av fugl med ny teknologi
Bygger 24 MW batter i Karlstad
Setter 38 MW batteri i drift i Lappeenranta
Loan Programs Office utbetaler lån til batteriprodusent
Recurrent setter stort batteri i drift i Arizona
Lydian sikrer finansiering for batterier i Texas
Ampyr sikrer finansiering for batteri i Australia
Tester karbonlagring i fjell i UAE
Cavendish Renewable Technology lanserer ny elektrolysør
Duisburg-terminalen har blitt selvforsynt med fossilfri energi
Envision starter opp 500 MW fabrikk for grønt hydrogen
Belgia starter opp igjen reaktoren Tihange 3
Mot statlig overtagelse av Nederlands eneste kjernekraftverk
Macron på kronerulling i London for nytt kjernekraftverk
Storbritannia beholder ett prisområde

2 300 døde i europeisk hetebølge, 2/3-deler på grunn av klimaendringer

Forskere har utviklet metoder for raskt å beregne hvor mange som mister livet på grunn av hetebølger, og hvor stor andel av disse som ble rammet på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Tidligere tok slike studier år. Målet har vært å utvikle metodikk som gjør at resultatet kan foreligge mens folk fortsatt snakker om hetebølgen. Beregningene er bare mulig for områder hvor det finnes gode helseregistre som forskere får tilgang til. Det skriver Climate Home News¹. En ny britisk studie publisert i PLOS Climate anslår signifikante økninger antallet dødsfall i England og Wales i scenarioer med høye utslipp av klimagasser². De mest utsatte i varmen er blant andre eldre, personer med underliggende sykdom, mennesker som jobber utendørs som i landbruk, bygg og anlegg, og barn i mors mage.

Britisk økonomi vil ta mer skade av tre graders oppvarming

Reuters skriver at britiske Office for Budget Responsibility (OBR) har justert opp kostnadsanslagene for Storbritannia hvis menneskeskapte klimaendringer fortsetter til tre grader. Estimatene viser nå kostnader på åtte prosent av BNP i 2070, mot fem prosent i forrige estimat³. Kostnadene for å nå klimamålene er mye lavere, og har nylig blitt revidert ned av Climate Change Committee.

Ekstremvær kan koste Europa like mye som finanskrisen eller korona

Den europeiske sentralbanken (ECB) viser til scenarioer hvor ekstremvær i verste fall koster eurosonen fem prosen av BNP de neste fem årene, like mye som finanskrisen eller korona, skriver Reuters. I et slikt scenario rammes eurosonen av både hetebølger, flommer og skogbranner de neste fem årene. Klimarelatert risiko er en umiddelbar bekymring for finansiell stabilitet og økonomisk vekst, skriver talspersoner for sentralbanken⁴.

Solkraft største energikilde i EU i juni

EU-landene har satt nok en ny rekord. I juni måned ble solkraft for første gang største energikilde med 22,1 prosent. Kull fortsetter en raskt fallende trend, og er nå helt nede på 6,1 prosent. Det skriver Ember⁵. Nylig stengte Irland sitt siste kullkraftverk. Spania og Italia er ventet å gjøre det samme senere i år.

Australia vil gjøre solkraft enda billigere

The Australian Renewable Energy Agency (ARENA) lyser ut 396 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til forskning og utvikling for å presse kostnaden på solkraft ytterligere ned. Målet for 2030 er en strømpris fra store solkraftverk på 0,13 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Prosjekter innen både solceller, moduler, drift og vedlikehold kan søke støtte⁶.

Kina pålegger industri å bruke mer fornybar kraft

Bloomberg News skriver at kinesiske myndigheter setter mål om fornybarandel for kraftforbruket til flere industrier. Stål-, sement- og polysilikon-fabrikker pålegges å bruke mellom 25 og 70 prosent fornybar energi, i tillegg til aluminium som også haddet et mål i fjor. Datasentre pålegges minst 80 prosent grønt kraftforbruk⁷.

Sumimoto skal gjøre store investeringer i britiske energi

Japanske Sumimoto Corporation har inngått en intensjonsavtale med britiske myndigheter. I følge avtalen tar selskapet sikte på å investere 100 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i Storbritannia frem til 2035. Beløpet inkluderer investeringer som allerede er foretatt. Fremover er det særlig havvind og hydrogen som er aktuelt. Det skriver GlobalData⁸.

India bygget 21,9 GW fornybar i første halvår

The Economic Times skriver at India bygget ut 21,9 GW21,9 GW tilsvarer 55 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny sol- og vindkraft i første halvår. Det er over 56 prosent mer enn samme periode ifjor. I andre halvår er det ventet 16-17 GW ny fornybar energi⁹. Energy Storage News skriver at 55 GWh lagring ble auksjonert ut i India første halvår 2025, hvorav rundt 22 GWh er batterilagring¹⁰.

Elbiler et stadig bedre klimatiltak

Det begynner å bli en del år siden de første livsløpsanalysene viste at elbiler er et viktig og godt klimatiltak, også når utslipp forbundet med produksjonen tas hensyn til. Siden har andelen utslippsfri elektrisitet i stikkontakten blitt stadig høyere, og klimaargumentet for elbiler blitt enda bedre. En ny studie fra International Council on Clean Transportation (ICCT) viser at en elbil solgt i Europa i dag kutter utslippene med 73 prosent sammenlignet med en bensinbil. Det er 24 prosent bedre enn analysen i 2021¹¹.

Elektriske trailere senker dieselforbruket i Kina

Forbruket av diesel i Kina, verdens største oljeimportør, ventes å falle med 6,3 prosent i år. Det skriver Reuters. I år ventes elektriske trailere å utgjøre 25 prosent av salget, en uventet kraftig økning. Livsløpskostnadene for en elektrisk trailer i Kina er nå i mange tilfeller lavere enn for fossile alternativer¹².

Tesla åpner verdens største supercharger - off-grid

Tesla har åpnet Project Oasis for bilister i California. Foreløpig er 84 og planlagte 168 ladepunkter i drift. Selve ladeanlegget er i følge Tesla ikke knyttet til strømnettet, selv om stasjonen har en liten nettilknytning. Laderne på stedet får strøm fra solceller på stedet som mellomlagres i 10 Megapacks. Det skriver InsideEVs¹³.

SFE starter byggingen av kraftverk i Øksenelvane

Sogn og Fjordane Energi har fått konsesjon av NVE og starter byggingen av et nytt kraftverk i Øksenelvane. Det gamle kraftverket er 70 år gammelt og vil bli erstattet av et helt nytt. Det nye kraftverket vil øke produksjonen med 21 GWh årlig, mens maksimal effekt vil øke fra 28 til 110 MW. Prosjektet blir dermed en av mange effektoppgraderinger, noe som vil legge enda bedre til rette for økt innfasing av variabel fornybar energi i Norge¹⁴.

Ørsted har landet finansiering for Greater Changhua 2

Danske Ørsted er i havn med prosjektfinansieringen av havvindparken Greater Changhua 2 i Taiwan. Det er hele 25 banker og fem kredittfinansieringsinstitusjoner som står bak finansierinen på ca 32 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Ørsted vil samtidig selge seg ned i andre prosjekter. Greater Changhua 2 er på 632 MW. Første del er allerede i drift, mens andre del ventes i drift mot slutten av 2025¹⁵.

Iberdrola og Masdar investerer i East Anglia THREE

Spanske Iberdrola og Masdar fra UAE vil foreta felles investering på 62 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i den britiske havvindparken East Anglia THREE på 1,4 GW. Prosjektet er delfinansiert av 24 banker som har tegnet seg for 49 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Lånet var overtegnet med 40 prosent. Havvindparken skal stå klar i fjerde kvartal 2026 og er tildelt differansekontrakt fra britiske myndigheter og en kraftkjøpsavtale med Amazon¹⁶.

Kina avduker 17 MW turbin for flytende havvind

Kinesiske China Huaneng Group viser frem det de hevder er verdens største turbin for flytende havvind på 17 MW. Rotorens diameter er på 262 meter og hver turbin kan levere strøm tilsvarende forbruket til 40 000 kinesiske husstander. For første gang er alle kritiske deler kinesisk-produsert. Nå skal turbinen ut på havet for testing og validering. Det skriver Global Times. Økt størrelse på turbinene har vært et viktig grep for å få strømkostnaden for havvind ned¹⁷.

Australia setter fire store utlysninger på hurtigspor

Renew Economy skriver at den føderale regjeringen i Australia annonserer fire store utlysninger for å nå sine 2030-mål. Utlysningene vil omfatte både produksjon og lagring av elektrisitet¹⁸.

Wales vil utvikle tre offentlige eide vindkraftverk

Trydan Gwyrdd Cymru, den offentlige eide utvikleren av fornybar energi i Wales, lanserer tre foreslått vindkraftverk på til sammen 400 MW. Samlet skal de gi strøm tilsvarende årsforbruket til en fjerdedel av husstandene i Wales¹⁹.

Drastisk reduserte tap av fugl med ny teknologi

Renew Economy skriver at to vindkraftverk i Tasmania har testet ut ny teknologi for å unngå at fugl blir tatt av bladene i vindkraftverk. Etter halvannet års drift er tapet av en truet art drastisk redusert ved at et system automatisk skrur av turbiner som utgjør en risiko for den bestemte arten. Produksjonstapet var på bare en prosent²⁰.

Bygger 24 MW batter i Karlstad

Cloudberry Clean Energy ASA og Hafslund Vekst AS bygger et 24 MW / 48 MWh (2 timer) ved Karlstad i Sverige. Batteriet skal benytte nett tidligere tiltenkt havvind. Lavere priser på batterier og høyere priser i balansemarkedet har gjort investeringen mulig. Batteriet skal være i drift tredje kvartal 2026 og vil koste 130 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Både energiproduksjon og mer batterier er aktuelt på stedet i fremtiden²¹.

Setter 38 MW batteri i drift i Lappeenranta

Merus Power har levert og satt i drift et batteri på 38 MW / 43 MWh i Lappeenranta, Finland. Ardian’s Clean Energy Evergreen Fund (ACEEF) og Lappeenrannan Energia er eiere av batteriet. Det skriver Energy Storage News. I tråd med nye krav fra Fingrid har batteriet "grid forming" egenskaper, det vil si at det støtter opp om stabiliteten i strømnettet²².

Loan Programs Office utbetaler lån til batteriprodusent

Loan Programs Office (LPO) under det amerikanske energidepartementet har utbetalt et lån på 228 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til Eos Energy. Eos utvikler sink-katoder og produserer batterier i USA, og har lagt inn sin andre ordre på en produksjonslinje for battier til bruk innen langtidslagring. Det skriver Energy Storage News²³. LPO gjorde unna behandlingen av et stort antall søknader før presidentskiftet, og det er knyttet stor spenning til om inngåtte kontrakter vil bli respektert.

Recurrent setter stort batteri i drift i Arizona

Recurrent Energy har satt i drift Papago storage facility i Maricopa, Arizona. Batteriet er på 1,2 GWh og kommer i drift rett før sommerens forbrukstopper er ventet²⁴.

Lydian sikrer finansiering for batterier i Texas

Lydian Energy har sikret prosjektfinansiering på 2,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for tre batteriprosjekter i Texas. Det skriver Energy Storage News. Prosjektene er samlet på 550 MW og 1 433 MWh. Batterileverandør er CATL²⁵.

Ampyr sikrer finansiering for batteri i Australia

Ampyr Australia har sikret prosjektfinansiering på 2,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for første byggetrinn av Wellington-batteriet. Batteriet vil være på 300 MW og 600 MWh (2 timer) og skal stå ferdig i 2026. Andre byggetrinn vil tilføre 100 MW og 400 MWh²⁶.

Tester karbonlagring i fjell i UAE

En Oman-basert startup, kalt 44.01 etter molekylmassen til CO₂, er i gang med å teste karbonlagring i fjell. Fanget karbon løses i vann og sprøytes inn i fjellet ca. 1000 meter under bakken. Her vil gassen reagere med magnesiumrike mineraler, danne fast stoff og bli fanget for godt. Firmaets mål er er en lagringskostnad på 301 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per tonn når teknologien er demonstrert og kommersialisert. Det skriver Cipher²⁷.

Cavendish Renewable Technology lanserer ny elektrolysør

PV Magazine skriver at australske Cavendish Renewable Technology (CRT) lanserer en ny teknologi for produksjon av grønt hydrogen ved elektrolyse. C-Cell plattformen skal bidra til lavere kostnader, mindre kompleksitet og bedre effektivitet²⁸.

Duisburg-terminalen har blitt selvforsynt med fossilfri energi

Rolls-Royce-bedriften mtu og Duisburger Hafen AG har åpnet et utslippsfritt energisystem for transportterminalen. Deler av energien kommer fra solceller, hvor overskuddsenergi lagres i batterier til det er behov for den. Ved behov leveres kraft og varme fra hydrogenturbiner, og kraft fra brenselsceller. Prosjektet er støttet av tyske myndigheter²⁹.

Envision starter opp 500 MW fabrikk for grønt hydrogen

Kinesiske Envision Energy har startet opp verdens største fabrikk for grønt hydrogen og ammoniakk i Chifeng. Fabrikken driver off-grid med kun fornybar energi. Japanske Marubeni har kjøpt deler av produksjonen til bruk innen gjødsel, kjemikalier og skipsfart. Envision har planer om å utvide til 2,5 GW og mener fabrikken danner en mal som raskt gjentas verden rundt. Det skriver H2View³⁰.

Belgia starter opp igjen reaktoren Tihange 3

Belgiske atomsikkerhetsmyndigheter har godkjent restart av reaktoren Tihange 3³¹. Reaktoren har vært gjennom forberedende arbeider for ti års levetidsforlengelse, finansiert av en omfattende og kompleks subsidiepakke³². I pakken inngår blant annet at den belgiske staten overtar 44,9 prosent av eierskapet, innskyting av statlig kapital, subsidierte og usikrede lån fra den belgiske staten, en differansekontrakt foreløpig prissatt til 1,03 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. - 1,16 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh, løfte om ytterligere subsidier ved signifikante driftsavbrudd, samt overføring av det økonomiske ansvaret for håndtering av radioaktivt avfall og brukt brensel til den belgiske staten mot en engangssum. Tihange 3 være ute av drift 30 uker per år for vedlikehold og bytte av brensel de tre første årene etter levetidsforlengelsen. Det samme vil gjelde Doel 4 som er den andre belgiske reaktoren som skal levetidsforlenges.

Mot statlig overtagelse av Nederlands eneste kjernekraftverk

Den nederlandske regjeringen har informert parlamentet om at den vil legge inn et ikke-bindende bud på Zeeuwse Energie Houdstermaatschappij (ZEH). Det skriver Energeia. ZEH eier 70 prosent av Borssele-kjernekraftverket (RWE eier de resterende 30 prosent). ZEH er i dag eid av provinsen Zeeland og en rekke kommuner. Dermed kan også Nederlands eneste kjernekraftverk komme på statlige hender³³. Eierne av ZEH ba i fjor om statlig overtakelse i lys av mulig levetidsforlengelse av kraftverket og fordi det ikke er midler i selskapet til avfallshåndtering og opprydding dersom det skulle oppstå tekniske problemer.

Macron på kronerulling i London for nytt kjernekraftverk

Den britiske og den franske staten, begge med store økonomiske utfordringer, fortsetter å skyte offentlige penger inn i kjernekraftverket Sizewell C, i håp om at også private vil stille opp. Den britiske staten har tidligere gått inn med 245 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og blir dermed største eier i stedet for private investorer. Under Macrons besøk varslet han at statlige Électricité de France (EDF) vil skyte inn ytterligere 7,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i tillegg til tidligere 8,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Macron annonserte også en lånegaranti fra den franske statsbanken Bpifrance på 69 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det skriver Les Echos. Macrons besøk ble sett på som en anledning til å varsle endelig investeringsbeslutning, men det skjedde ikke. Forhandlingene med private investorer pågår fortsatt³⁴.

Storbritannia beholder ett prisområde

Den britiske regjeringen har konkludert med at den vil beholde ett prisområde for krafthandel. Beslutningen kommer som ledd i en større gjennomgang av kraftmarkedet kalt Review of electricity market arrangements (REMA). Ett prisområde, hvor det er flaskehalser i nettet, innebærer at markedsaktørene kjøper og selger strøm som ikke kan leveres. Disse må kjøpes ut av kontraktene til en kostnad. I tillegg uteblir markedssignalene som ville oppmuntret til mer produksjon der prisene er høye og mer forbruk der prisene er lave. Den britiske regjeringen vil redusere ulempene forbundet med ett prisområde blant annet ved å bygge ut mer nett for å begrense flaskehalsene, integrere strømmarkedet i EUs strømmarked igjen, samt bruke ulike former for statlig styring for at ny produksjon og nytt forbruk havner der det er gunstig for nettet³⁵.

Kilder