En uke i energiomstillingen

Uke 29: Kommisjonen vil mobilisere milliarder til klima

EU-kommisjonen vil mobilisere milliarder til klimatiltak
Saudi-Arabia signerer 15 GW sol- og vindkraft på en gang
India passerte Paris-mål fem år før tiden
Solkraft driver fornybarutbygging i Nigeria
Høyeste vindkraftutbygging på land i Tyskland siden 2017
Bygger verdens høyeste vindturbin i Tyskland
Mer fornybar energi har gitt lavere strømpriser i USA
BNEF: Kraftutbygging i USA rammes på kritisk tidspunkt
NESO: Fasen for utvikling av teknologi er over, nå venter skalering
Arbeidet i gang på Tata Steels fabrikk for grønt stål
Ineos fullfører bytte fra gass til hydrogen i Hull
Varsler endringer i britiske differansekontrakter
Nederland nedjusterer havvindmålet
Livet vender tilbake ved Saint-Nazaire
Vil forby fossile motorsykler og mopeder i Hanoi
Renault ansetter flere for å bygge elbiler
Åpner fransk anlegg for resirkulering av elbilbatterier
Britene med ny elbilsatsing
Otovo selger nå mer batterier enn solceller
Store batteriprosjekter strømmer på i Australia
Har planen klar for stabilt nett uten kull
Boston Metal henter penger til grønt stål
EnBW med kapitalforhøyelse til energiomstillingen
Sol Systems henter penger til solkraft og batterier
Cero henter penger til solkraft og batterier
Osprey henter penger til ladeinfrastruktur
Stor gullgruve tester karbonfri kraft
Google signerer opptil 3 GW vannkraft
Microsoft signerer nok en karbonlagringsavtale
Datasentre for kunstig intelligens har voldsomme skift i kraftbehovet
Forbruksfleksibilitet bidro til å holde strømnettet i gang under hetebølgen
FT: Rekordsalg av katastrofeobligasjoner
Met Office: Ekstremvær den nye normalen

EU-kommisjonen vil mobilisere milliarder til klimatiltak

EU-kommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt langtidsbudsjett for 2028 til 2034. Budsjettet skal bidra til å nå det foreslåtte 2040-målet og netto null utslipp i 2050. Ren energi og dekarbonisering vil være ett av formålene for det nye europeiske fondet for konkurransekraft. Samlet er målet å mobilisere 8 291 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til klima- og miljøtiltak. Det skal sikres at EU-finansierte prosjekter ikke går ut over klima og miljø og nye tiltak skal være "klimasikret" ("Climate resilience by design") for å skjerme mennesker og investeringer økende klimaskader¹.

Saudi-Arabia signerer 15 GW sol- og vindkraft på en gang

GlobalData skriver at det statlige selskapet Principal Buyer har signert avtaler verdt 83 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. med et konsern ledet av ACWA Power. Avtalene omfatter bygging av syv sol- og vindkraftverk på til sammen 15 GW15 GW tilsvarer 38 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Signeringen skal være verdens største enkeltstående anskaffelse av fornybar energi².

India passerte Paris-mål fem år før tiden

GlobalData skriver at installert fossilfri kapasitet i India passerte 50 prosent i første halvår 2025. Dermed nådde India et 2030-mål under Paris-avtalen fem år før tiden. Fornybar energiproduksjon hadde sin raskeste vekst siden 2022 i første halvår, mens kullkraft falt tre prosent. India planlegger å bygge ut 80 GW kullkraft til 2032 og 500 GW fossilfri kraft til 2030³.

Solkraft driver fornybarutbygging i Nigeria

GlobalData skriver at kraftproduksjon i Nigeria ventes å øke 17,5 prosent hvert år i snitt i perioden 2025-2034. Fornybarandelen skal opp fra 25 prosent til 36 prosent i 2030. Det er særlig solkraft som ventes å drive veksten. I dag driver mange sine egne generatorer på grunn av et ustabilt nett. Fornybar energi med energilagring vil bøte på det fremover⁴.

Høyeste vindkraftutbygging på land i Tyskland siden 2017

Bundesverband WingEnergie skriver at det i første halvår ble satt i drift 409 nye vindturbiner med 2,2 GW2,2 GW tilsvarer 5,5 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). kapasitet. Det er høyeste nivå siden rekordåret 2017. Det ble gitt nye tillatelser til 1 276 nye turbiner med 7,8 GW kapasitet og 7,5 GW ble tildelt i auksjoner⁵.

Bygger verdens høyeste vindturbin i Tyskland

Tyske Gicon har startet byggingen av det som skal bli verdens høyeste vindturbin. Tårnet vil være 300 meter høyt, mens bladene vil nå 365 meter på det høyeste. Poenget med å bygge så høyt er at vinden er kraftigere og jevnere i høyden. Turbinen på 3,8 MW skal levere minst 18 GWh strøm årlig⁶.

Mer fornybar energi har gitt lavere strømpriser i USA

Empiriske bevis fra amerikanske delstater de siste 24 år tyder på at økt andel fornybar energi gir lavere strømpriser i USA. Det skriver The Climate Brink. Effekten er ofte at billig fornybar kraft fortrenger dyr fossil kraft. Fossile kraftverk har tradisjonelt vært billige å bygge og dyre å drive, dermed blir det en økonomisk gevinst. Hvis man skulle erstattet alt med variabel fornybar energi, ville de siste prosentene blitt dyre. Men i de fleste amerikanske delstater er det fortsatt stort rom for å øke andelen fornybar kraft før man kommer dit⁷.

BNEF: Kraftutbygging i USA rammes på kritisk tidspunkt

BloombergNEF har oppdatert sine prognoser etter OBBBA-vedtaket i USA. De nye skattereglene gir sol- og vindkraft dårlig rammebetingelser enn andre teknologier. Utbyggingen vil slå alle rekorder i 2026, men vil så rammes, særlig fra 2028. Deretter vil utbyggingen gradvis øke på igjen, skriver Bloomberg News. Fallet i nye installasjoner kommer imidlertid samtidig som etterspørselen etter kraft øker. Teknologiselskapene kjøper stadig kraftverk ut av markedet, noe som vil medføre en svakere kraftbalanse og økte priser for resten av amerikanske forbrukere og næringsliv fremover⁸.

NESO: Fasen for utvikling av teknologi er over, nå venter skalering

Det britiske systemansvarlige nettselskapet, NESO, har publisert rapporten Future Energy Scenarios:Pathways to Net Zero. Teknologiutviklingsfasen er over, og nå vi kommet til fasen for oppskalering av markedene for ren energi. Etter fem års tid vil neste fase følge, preget av energivekst og ekspansjon av infrastruktur. En siste fase vil omfatte overgangen til et langsiktig, sikkert og rent energisystem mot 2050 med mer stabile energipriser. Energieffektivisering og forbruksfleksibilitet vil være viktige bidragsytere⁹.

Arbeidet i gang på Tata Steels fabrikk for grønt stål

Indiske Tata Steel har tatt første spadetak i Port Talbot. Seremonien markerer byggestart for det som vil bli Storbritannias største fabrikk for grønt stål. Det nye stålverket skal smelte om resirkulert stål i elektriske ovner. Sammenlignet med dagens stålproduksjon på stedet, kuttes klimagassutslippene med 5 millioner tonn5 millioner tonn tilsvarer 11 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). eller 90 prosent. Byggingen skal være ferdig i 2027 og investeringen er på 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. inkludert et betydelig bidrag fra den britiske regjeringen¹⁰.

Ineos fullfører bytte fra gass til hydrogen i Hull

Det britiske kjemiselskapet Ineos erstatter gass med hydrogen og kutter 75 prosent av utslippene. Omleggingen skjer ved produksjonsanlegget i Hull og krevd en investering på 414 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Hydrogenet som benyttes er biprodukt fra andre prosesser. Prosjektet er ett av flere dekarboniseringsprosjekter på Ineosanlegg i Europa¹¹.

Varsler endringer i britiske differansekontrakter

Britene har en slags sommerinnspurt på gang. Regjeringen varsler også endringer i differansekontraktene i forkant av syvende utlysningsrunde. Blant endringene for årets runde er at flere test- og demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind skal støttes. Det åpnes for at havvindprosjekter som ennå ikke er helt i mål med planprosessen kan delta, og dermed øke konkurransen. Kontraktene for sol- og vindkraft forlenges fra 15 til 20 år for å redusere årlige kostnader. Repowering-prosjekter for vindkraft på land kan også delta¹².

Nederland nedjusterer havvindmålet

Regjeringen i Nederland har i et brev til parlamentet justert havvindmålet for 2040 fra 50 GW til 30-40 GW. I dag har Nederland 4,6 GW havvind i drift og mer under utbygging. Mindre vekst i elektrisitetsforbruket enn ventet er den viktigste årsaken til nedjusteringen. Det skriver DutchNews¹³.

Livet vender tilbake ved Saint-Nazaire

Forskere følger nøye utviklingen på havbunnen i en av frankrikes første havvindparker ved Saint-Nazaire. Turbinene står på en sandbanke med rikt artsmangfold. Pattedyr trakk unna på grunn av støyen i byggeperioden, men etter at parken kom i drift vender livet tilbake viser en foreløpig undersøkelse. Det skriver Révolution Énergétique¹⁴.

Vil forby fossile motorsykler og mopeder i Hanoi

AP News skriver at fossile motorsykler og mopeder blir forbudt i sentrum av Vietnams hovedstad Hanoi fra juli 2026. Byen har syv millioner motorsykler og nærmere en million biler. Forbudet skal bedre den stadig dårligere luftkvaliteten, og kutte utslipp av klimagasser i tillegg. Fra januar 2028 utvides forbudet til et større område, og til å omfatte alle tohjulinger samt noen typer bensinbiler¹⁵.

Renault ansetter flere for å bygge elbiler

Les Echos skriver at Renault utvider produksjonen av elbiler med et halvt nattskift på fabrikken i Douai like ved Lille. Det skal ansettes 400 ekstra i fabrikken for å håndtere økningen. Bakgrunnen for produksjonsøkningen er økt etterspørsel etter elbiler¹⁶.

Åpner fransk anlegg for resirkulering av elbilbatterier

Révulotion Énergétique skriver at Battri har åpnet en fabrikk for resirkulering av elbilbatterier. Fabrikken har kapasitet på 100 000 elbiler årlig. De verdifulle mineralene i batteriene skal hentes ut med sikte på produksjon av katoder og anoder til nye batterier, som foreløpig skjer utenfor Frankrike. Fabrikken ligger i Haute-De-France, i den såkalte Battery Valley, hvor de også kan resirkulere produksjonsavfall fra franske batterifabrikker¹⁷.

Britene med ny elbilsatsing

Den britiske regjeringen lanserer en serie nye tiltak for å elektrifisere transportsektoren. Ved kjøp av ny elbil med listepris under 510 300 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. vil britene nå få støtte på opptil 51 720 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Samlet kostnad for ordning er 9,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. I tillegg lanseres en støtteordning til hjemmelading for husstander uten oppkjørsel, overgang til elbiler i helsetjenesten og ladestasjoner i næringslivet. Denne ordningen har en ramme på 869 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.¹⁸ For elbilprodusentene lanseres nye utlysninger i DRIVE35-programmet. Programmet omfatter høykapasitetsproduksjon og gigafabrikker, startups, prototyper, innovasjon, forskning og utvikling. Programmet har en tiårig ramme på 34 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.¹⁹

Otovo selger nå mer batterier enn solceller

Solkraftfirmaet Otovo selger nå mer batterier enn solceller. Det skriver Europower. Blant årsakene er lavere batteripriser, prissvinginger og ønsket om å sikre seg ved strømbrudd²⁰.

Store batteriprosjekter strømmer på i Australia

Renew Economy skriver om stadig større batteriprosjekter som søker tillatelse i Australia. Blant de største er Editfy Energy som søker om å bygge et 300 MW / 2 400 (8 timer) batteri i tilknytning til et 300 MW solkraftverk. Edify håper å kunne starte bygging i 2026, og regner med å bruke 18 måneder²¹. Bid Energy søker tillatelse for et digert batteri utenfor Sydney. Kapasitet er planlagt til 1 000 MW / 4 000 MWh (4 timer). Bid håper på byggestart i 2026 og drift fra slutten av 2027²².

Har planen klar for stabilt nett uten kull

Transgrid i New South Wales har publisert rapporten Meeting system strength requirements in NSW. Rapporten legger grunnlaget for anskaffelser for å holde strømnettet stabilt når kullkraft erstattes med solkraft, vindkraft og batterier. Innen 2030 planlegges ti nye synkronkondensere og 4,2 GW "grid forming" batterier. Mot 2045 kommer 7-8 nye synkronkondensere i New England Renewable Energy Zone, samt 4 GW "grid forming" batterier. Det anslås risiko for gap mellom behov og kapasitet i perioden 2027-29, og Transgrid vil forsøke å fremskynde noen ressurser. Den samlede kostnaden over 20 år (ikke diskontert) er beregnet til 41 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Dette inkluderer imidlertid den fulle kostnaden av noe batterikapasitet, selv om batterier samtidig kan levere mange andre tjenester i nettet. Samfunnsøkonomisk netto nytte for hovedalternativet er beregnet til (diskontert) 58 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.²³

Boston Metal henter penger til grønt stål

Oppstartselskapet Boston Metal henter 511 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til utvikling av grønt stål. Det skriver Latitude Media. Første fase av utviklingen blir bygging av en fabrikk i Brasil for å hente ut forurensinger fra jernmalm, nærmere bestemt niobium, ved hjelp av elektrisitet²⁴.

EnBW med kapitalforhøyelse til energiomstillingen

Det tyske energiselskapet Energie Baden-Württemberg (EnBW) har hentet mer kapital til investeringer i den tyske energiomstillingen. Nye aksjer i selskapet er solgt for 37 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. EnBW planlegger investeringer på 592 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. frem til 2030. Planlagte investeringer er innen nett, fornybar energi, hydrogenklare gasskraftverk, hydrogeninfrastruktur og elektrisk transport. Det skriver Power Technology²⁵.

Sol Systems henter penger til solkraft og batterier

Energiselskapet Sol Systems har sikret finansiering til planene om investeringer i solkraft og batterier i Illinois, Ohio og Texas. Investorene har stilt opp med 6,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til satsingen som samlet utgjør en kapasitet på 500 MW. De første prosjektene er planlagt å være i drift i slutten av 2026²⁶.

Cero henter penger til solkraft og batterier

Cero Generation har sikret finansieringen av en portefølje bestående av solkraft- og batteriprosjekter i Storbritannia. De tre første prosjektene er på 300 MW samlet og arbeidet vil starte opp til høsten. Investorene har stilt 2,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til disposisjon for Ceros prosjekter²⁷.

Osprey henter penger til ladeinfrastruktur

Britiske Osprey Charging har landet finansiering for utrulling av hurtigladere i Storbritannia. Investorene har stilt opp med 1,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til utbyggingen²⁸.

Stor gullgruve tester karbonfri kraft

Renew Economy skriver at den store off-grid gullgruven Tropicana i Vest-Australia har bygget et hybridisert energisystem. For første gang er gass- og dieselkraft slått helt av, og gruven er drevet kun med solkraft, vindkraft og batterier. Om natten ble gruven drevet kun av vindkraftverket på 24 MW²⁹.

Google signerer opptil 3 GW vannkraft

Google har signert en rammekontrakt med Brookfield Renewable for opptil 3 GW vannkraft i USA. Den første konkrete 20-års kontrakten er knyttet til en relisensiering og representerer kraft for 30 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og kapasitet på 670 MW. Kontraktene vil være knyttet til kraftverk som relisensieres, overhales, levetidsforlenges eller oppgraderes³⁰.

Microsoft signerer nok en karbonlagringsavtale

Microsoft fortsetter å signere avtaler for fangst og lagring av karbon. Denne gang er det inngått en avtale med Vaulted Deep om lagring av organisk avfall fra jordbruk og avløp dypt i grunnen. Over tolv år skal Vaulted Deep lagre 4,9 millioner tonn4,9 millioner tonn tilsvarer 11 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). i under avtalen³¹.

Datasentre for kunstig intelligens har voldsomme skift i kraftbehovet

Det er en utbredt forestilling at datasentre for kunstig intelligens har et jevnt og stabilt kraftbehov. I følge Utility Dive kan kraftbehovet fra slike datasentre sammenlignes med stålverk: Veldig store og veldig hurtige skift i kraftbehovet. Det gir utfordringer for stabiliteten i nettet og stiller krav til kraftprodusentene³².

Forbruksfleksibilitet bidro til å holde strømnettet i gang under hetebølgen

Utility Dive skriver at virtuelle kraftverk bidro til å holde strømnettet gående under den amerikanske hetebølgen. Strømbehovet slo alle rekorder i varmen, men nettet holdt. Fleksible strømkunder og distribuerte energiressurser i form av virtuelle kraftverk bidro til å unngå problemer mens tilgjengelige reserver stupte. Etablering av virtuelle kraftverk er raskere og billigere enn å bygge nye kraftverk for å ta forbrukstoppene³³.

FT: Rekordsalg av katastrofeobligasjoner

Financial Times skriver at forsikringsselskapene har solgt katastrofeobligasjoner i rekordtempo for å laste av klimarisiko. Obligasjonene overfører deler av forsikringsselskapenes risiko knyttet til flommer, orkaner, skogbranner og jordskjelv til kjøperne av obligasjonene. Så langt i år er det solgt slike obligasjoner for 182 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det er mer enn i hele 2024 til sammen³⁴.

Kilde: Financial Times

Met Office: Ekstremvær den nye normalen

Britiske Met Office har publisert rapporten State of the UK Climate in 2024. Rapporten bekrefter stigende temperaturer på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Men bare å se på gjennomsnittstemperatur blir ikke dekkende. Den største konsekvensen er økt frekvens og intensitet i ekstremvær. Antall dager med temperaturavvik på mer enn fem grader er doblet det siste tiåret sammenlignet med 1961-90. For åtte grader er antallet tredoblet og for ti grader er det firedoblet³⁵.

Kilder