En uke i energiomstillingen

Uke 31: Nett med mye fornybar blir billigere

ETC: Fornybare strømnett kan bli langt billigere enn fossile
CSIRO: Fornybar energi er billigst, mens SMR er dyreste teknologi
Begrenset nedgang i fransk regulert strømpris til forbrukere
IEA: Fornybar energi passerer kull, Kina med størst utslippsreduksjon fra kraftproduksjon
Marinus Link har fått klarsignal
Staten New York dobler fornybarsatsingen, krever at nye bygninger bruker elektrisitet
Australia øker energimål til 40 GW
Effekt dominerer norsk kraftutbygging
Kina: Fornybar strøm nesten 40 prosent første halvår
UK: Over 50 prosent fornybar i 2024
Skottlands regjering godkjenner rekordstor havvindpark
Canada utpeker første havvindområder
ACWA går videre med stort prosjekt for grønn ammoniakk
LG med stor batteriavtale - trolig Tesla
Ore har koblet til første jern-luft-batteri
AGL tar investeringsbeslutning for stort batteri
EnBW vil bygge stort batteri ved tidligere kjernekraftverk
Portugal tar grep etter strømbruddet
Nvidia vil jevne ut kraftforbruket til kunstig intelligens
Astemo vil bygge omformere til elbiler i Bolton
Rask elbilvekst i Kinas naboland
MGA Thermal: Varmelager kan konkurrere med fossil kraft
Slovakia vil bygge kjernekraft uten anbud
Finsk kjernekraftverk senker produksjonen i varmen
Foreslår driftssubsidier for kjernekraftverk til 2049
Ny forsinkelse for Flamanville 3
FT: Fortsatt høye finansieringskostnader for Sizewell C
Ekstrem-sommeren 2025
ECB vil inkludere klimarisiko i sitt rammeverk

ETC: Fornybare strømnett kan bli langt billigere enn fossile

Energy Transition Council (ETC) har publisert rapporten Power Systems Transformation: Delivering Competitive, Resilient Electricity in High-Renewable Systems. Det er teknisk og økonomisk mulig å drive strømnett med over 80 prosent variabel sol- og vindkraft, til lavere kostnader enn dagens fossile nett. Kostnaden vil være lavest i solbeltet med kortvarige lagringsbehov, og høyere nordover på kloden hvor det er mer vindkraft og behov for sesonglagring. Unntaket er land med signifikante mengder vannkraft som brukes som kostnadseffektiv balansering. På lengre sikt kan kostnadene, inkludert produksjon, nett og balansering, bli signifikant lavere i solrike nett med høy andel fornybar kraft¹.

CSIRO: Fornybar energi er billigst, mens SMR er dyreste teknologi

Det australske forskningsrådet CSIRO har publisert årets oppdatering av GenCost-studien. Studien vurderer oppdatert informasjon om kostnaden for ulike teknologier i en australsk kontekst. Kostnadene for flere teknologier er justert opp etter at utkastet var på høring. Fornybar energi forblir billigst, mens små modulære reaktorer (SMR) er det dyreste alternativet i studien. Etter endelig investeringsbeslutning i Canada, inngår for første gang kostnader for SMR fra konkrete prosjekter. Frem til valget i Australia nylig avgjorde saken, gikk debatten om kjernekraft høyt i Australia. Rapporten går inn på en rekke temaer fra debatten, blant annet om langsiktig vs. kortsiktig pris, byggetid og annet². Kan nettet drives med 100 prosent fornybar energi? Ja, vi kan gjøre det, sier Daniel Westerman, leder for Australian Energy Market Operator (AEMO) i følge Renew Economy. Planene er nå klare, men nødvendige investeringer haster³.

Begrenset nedgang i fransk regulert strømpris til forbrukere

Franske myndigheter pålegger kraftselskap å tilby forbrukere en regulert strømpris, Le tarif réglementé de l'électricité (TRV), i tillegg til markedspriser som ofte er lavere. Den regulerte prisen oppdateres normalt to ganger i året er basert på en omfattende beregning hvor blant annet markedspris inngår. Under strømpriskrisen ble prisøkningene holdt igjen, slik at støtten til forbrukere delvis ble finansiert av underskudd i det store statskraftselskapet EDF. Den siste endringen gir en marginal nedgang, slik at prisen for en kontrakt med samme kostnad gjennom døgnet ender på 2,31 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh når nettleie og avgifter er inkludert. I tillegg kommer et fast månedsbeløp på 139 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 647 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. avhengig av størrelsen på hovedsikringen. Det skriver Révolution Énergétique⁴.

IEA: Fornybar energi passerer kull, Kina med størst utslippsreduksjon fra kraftproduksjon

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Electricity Mid-Year Update 2025. Det ligger an til robust vekst i elektrisitetsforbruket i 2025 og 2026. Veksten i India og Kina ventes å være mer moderat enn tidligere. Termisk elektrisitet (i hovedsak fossil) økte i USA og EU i første halvår, et avvik fra langsiktig trend. Året sett under ett vil trolig gi nedgang i EU. Sol- og vindkraft ventes å dekke 90 prosent av økt forbruk globalt i 2025. Fornybar ventes å passere kullkraft som trolig går litt ned. Klimagassutslippene fra kraftproduksjonen har nådd platå-nivået. Den største nedgangen i utslipp fra kraftproduksjon fra 2024 til 2026 ventes å komme i Kina⁵.

Marinus Link har fått klarsignal

Den føderale regjeringen i Australia, samt delstatsregjeringene i Victoria og Tasmania, har fattet investeringsbeslutning for første fase av Marinus Link på 750 MW. Utvekslingskabelen gir resten av Australia tilgang til vannmagasinene i Tasmania og mulighet for Tasmania til å eksportere sitt kraftoverskudd. Kostnadsoverskridelser har medført reduksjon av første fase. Kostnaden er anslått til 26 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det skriver Bloomberg News⁶.

Staten New York dobler fornybarsatsingen, krever at nye bygninger bruker elektrisitet

New York Power Authority (NYPA) har publisert et utkast til oppdatert strategisk plan. Sammenlignet med en beslutning for bare seks måneder siden, er målet for ny fornybar energi doblet til 7 GW7 GW tilsvarer 18 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Det inkluderer både solkraft, vindkraft og energilagring⁷. Canary Media skriver at New York også, som første amerikanske delstat, har fastsatt regler om at de fleste nye bygninger må bruke elektrisitet, ikke gass⁸.

Australia øker energimål til 40 GW

Regjeringen i Australia øker kapasitetsmålet i fornybar- og lagringsauksjoner fra 32 til 40 GW40 GW tilsvarer 101 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Capacity Investment Scheme (CIS) har hatt seks vellykkede, overtegnede auksjoner så langt og 18 GW kapasitet er på vei. Det inkluderer både solkraft, vindkraft og energilagring. Fallende kostnader hjelper på, og nå økes målet med 5 GW mer lagring og 3 GW mer solkraft innen 2030⁹. Samtidig varsler det nederlandske pensjonsfondet AGP Asset Management nye investeringer på 6,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i Australias energiomstilling. Midlene skal investeres gjennom Octopus Australias plattform OASIS. Det skriver Renew Economy¹⁰.

Effekt dominerer norsk kraftutbygging

Europower skriver at vannkraftprodusentene går "all in" for å bygge ut mer effekt. Det vil si at nye og ombygde kraftverk vil kunne produsere mer strøm på det meste, og ikke nødvendigvis mer strøm året sett under ett. Mer effekt vil legge til rette for mer variabel fornybar energi samt reduksjon av pristopper. De åtte største vannkraftprosjektene som har reservert kapasitet i nettet, vil gi 0,9 TWh økt kraftproduksjon. Det er like mye som de 15 største solkraftprosjektene vil gi¹¹.

Kina: Fornybar strøm nesten 40 prosent første halvår

Fornybar kraftproduksjon leverte 39,7 prosent av totalen første halvår. Det skriver BJX. Økningen i volum var på 15,6 prosent sammenlignet med første halvår 2024. Sol- og vindkraft utgjorde 23,7 prosent av totalen, en volumøkning på 27,4 prosent fra året før¹².

UK: Over 50 prosent fornybar i 2024

Departement of Energy Security & Net Zero har publisert rapporten Digest of Energy Statistics Annual Data for 2024. I 2024 nådde fornybar energi 50,4 prosent av kraftproduksjonen, opp fra 46,5 prosent året før. Samlet gikk kraftproduksjonen ned, mens strømforbruket økte 0,5 prosent sammenlignet med året før. Differansen dekkes av økt import. Norge var nest største importland i 2024, etter Frankrike som levert om lag dobbelt så mye kraft som Norge¹³.

Skottlands regjering godkjenner rekordstor havvindpark

Den skotske regjeringen har godkjent utbygging av Berwick Bank på hele 4,1 GW og opptil 307 turbiner. Dersom hele parken bygges ut, blir den verdens største. Kraftproduksjonen skal i så fall være nok til å forsyne alle skotske husstander to ganger og overgå hele nettoimporten av strøm fra Norge i 2024. Det legges opp til to ilandføringer, den sørlige på samme sted som kabelen til Norge, North Sea Link, kommer i land. Med tillatelsen er parken klar for å delta i den kommende syvende auksjonsrunden¹⁴.

Canada utpeker første havvindområder

Regjeringen i Canada og provinsen Nova Scotia har pekt ut de fire første havvindområdene. Det legges opp til en auksjonsrunde senere i år. Målet er å lisensiere 5 GW havvind innen 2030¹⁵.

ACWA går videre med stort prosjekt for grønn ammoniakk

Enerdata skriver at saudiarabiske ACWA Power har tildelt en FEED-kontrakt til Tecnicas Reunidas and Sinopec Guangzhou Engineering. Selskapene skal utvikle en 4 GW fabrikk for grønt hydrogen som også kan konverteres til ammoniakk¹⁶.

LG med stor batteriavtale - trolig Tesla

LG Energy har inngått en avtale om salg av LFP-batterier til batterilagringssystemer for 43 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det skriver The Korea Economic Daily. Batteriene skal leveres fra august 2027 til juli 2030. Avisen siterer bransjekilder på at det er Tesla som er i ferd med å fase ut batterier fra kinesiske CATL¹⁷.

Ore har koblet til første jern-luft-batteri

Nederlandske Ore Energy har koblet sitt første jern-luft-batteri til strømnettet i Nederland. Det skriver Latitude Media. Jern-luft-batterier omtales gjerne som 100-timers batterier og vil kunne løse en større del av lagringsbehovet enn tradisjonelle batterier som typisk tar sikte på fire til tolv timers lagring. Ore Energy mener de nå er klare for kommersielle leveranser og har et mål om 50 GWh innen 2030¹⁸.

AGL tar investeringsbeslutning for stort batteri

AGL Energy har besluttet å bygge Tomago-batteriet. Prosjektet ligger i Hunter-regionen i New South Wales, Australia. Batteriet er på 500 MW / 2 000 MWh (4 timer). Driftsstart er planlagt mot slutten av 2027. AGL vil finansiere utbyggingen til 5,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. med midler selskapet allerede har til rådighet. Batteriet vil være "grid forming", slik at det støtter opp om stabiliteten i nettet¹⁹.

EnBW vil bygge stort batteri ved tidligere kjernekraftverk

Tyske EnBW har lansert et stort batteri på 400 MW / 800 MWh (2 timer) på tomten til det tidligere kjernekraftverket Philippsburg. Plasseringen er godt egnet, rett ved en stor kraftlinje som skal frakte strøm fra nord til sør i Tyskland. Det foreligger verken byggetillatelse eller investeringsbeslutning enda, men batteriet kan være i drift innen midten av 2027 hvis alt går bra. Det skriver Energy Storage News²⁰.

Portugal tar grep etter strømbruddet

Reuters skriver at Portugal planlegger investeringer på 4,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for å styrke stabiliteten i strømnettet. Midlene vil gå til investeringer i nettet, blant annet overvåkning og styring, men det meste vil gå til batterilagring. Portugal har i dag 13 MW batterilagring. Målet er å komme opp i 750 MW²¹.

Nvidia vil jevne ut kraftforbruket til kunstig intelligens

En stor utfordring med store datasentre for kunstig intelligens er raske og voldsomme svingninger i kraftforbruket. Svingningene har vært sammenlignet med den en ser fra stålverk, og er en stor utfordring selv for strømnett som etter normal målestokk raskt kan heve og senke kraftproduksjonen for å sikre balanse. Nvidia varsler nå nye grep for å løse problemet. Tiltakene består både av en mer gradvis økningen og senking av kraftbehovet når en jobb starter og slutter, i tillegg til batterilagring integrert i strømforsyningen for å jevne ut forbrukstopper. Datasenterets forbrukestopp kan reduseres med 30 prosent, i følge selskapet²². Teknologien er planlagt brukt med brikkene som er varslet i det nylig annonserte datasenteret i Narvik.

Astemo vil bygge omformere til elbiler i Bolton

Bildelprodusenten Astemo vil investere 1,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i sin fabrikk i Bolton, nordvest i England. Formålet er å produsere nye typer omformere til neste generasjons drivlinjer i elbiler. Fabrikken skal starte leveranser i april 2027 etter planen. Det skriver The Manufacturer²³.

Rask elbilvekst i Kinas naboland

New York Times skriver i en reportasje at flere av Kinas naboland ser kraftig vekst i elbilsalget. Reportasjen fokuserer særlig på Nepal, hvor elbilstøtte, rimelig vannkraft og kinesisk produksjonskapasitet har gitt store endringer på kort tid. Nå er 76 prosent av nybilsalget elektrisk. Målet er både renere luft og redusert avhengighet av importert fossil energi²⁴.

MGA Thermal: Varmelager kan konkurrere med fossil kraft

Australske MGA Thermal har gjennomført en studie som viser at et 180 MWh varmelager kan være konkurransedyktig med fossil varme i levering av 20 tonn damp. Studien er gjennomført i samarbeid med blant andre en industribedrift. Varmelageret kan lades når det er rikelig variabel fornybar strøm. Når strømmen er dyr, kan varmen hentes fra varmelageret. Prosjektet går nå inn i FEED-fase, med sikte på byggestart i 2027 og drift sent i 2028²⁵.

Slovakia vil bygge kjernekraft uten anbud

Den slovakiske statsministeren, Robert Fico, sier at regjeringen tar sikte på å gi et prosjekt for bygging av ny kjernekraft direkte til amerikanske Westinghouse. Det skriver Euractiv. Den forrige regjeringen i Polen gjorde det samme for noen år siden. Slovakias økonomiminister peker på anbudsprosessen i Tsjekkia tok flere år og kostet flere hundre millioner euro. Kostnader for en AP1000-reaktor på 1 250 MW i Slovakia oppgis til 154 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 178 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.. Ved å kutte konkurransen, antas det at en kontrakt om bygging kan signeres i 2027²⁶.

Finsk kjernekraftverk senker produksjonen i varmen

Fortum har kuttet produksjonen ved kjernekraftverket Lovisa med ca. 21 prosent. Årsaken er det varme vannet i havet, som gjør at kjølevannet som slippes ut overstiger grensen satt i tillatelsen²⁷. Slik reduksjoner har blitt vanligere i Frankrike de siste årene og har i sommer også forekommet i Sveits. Men i disse landene har det vært snakk om kjernekraftverk som ligger ved elver.

Foreslår driftssubsidier for kjernekraftverk til 2049

En rekke nedbetalte kjernekraftverk har blitt lagt ned i USA på grunn av manglende lønnsomhet. Inflation Reduction Act (IRA) innførte en føderal driftssubsidie, som utløper i 2031, for å unngå nye nedleggelser. Noen delstater, blant dem New York, har lagt ytterligere subsidier på toppen. Tross forventning om økte strømpriser i USA, foreslår nå administrasjonen i Departement of Public Service å forlenge delstatens program for driftssubsidier fra 2029 til 2049. Med dagens ordning mottar New Yorks fire kjernekraftverk samlet 4,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 5,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i subsidier årlig, og myndighetene legger til grunn at de nedbetalte kraftverkene ville vært lagt ned uten støtten. Ordningen foreslås derfor forlenget til 2049²⁸.

Ny forsinkelse for Flamanville 3

Frankrikes nyeste kjernekraftverk, Flamanville 3 med én EPR-reaktor på 1 620 MW, ble startet opp i september i fjor, 12 år forsinket. Etter oppstarten ventet en rekke tester og gradvis økning av reaktorens effekt. EDFs plan var at full effekt skulle nås for første gang i løpet av sommeren 2025. Testene avdekket imidlertid flere problemer og reaktoren ble stanset 19. juni med ventet oppstart 13. august. Arbeidene som fulgte avdekket videre lekkasjer i to av tre ventiler i primærkretsen. EDF velger derfor å bytte alle tre ventiler, og utsetter oppstart til 1. oktober. Maksimal effekt er nå ventet senest 21. desember. Det skriver Les Echos²⁹. Reaktoren har også en kjent defekt i lokket på reaktortanken. Etter første driftssyklus på ca. halvannet år, må lokket byttes, noe som er ventet å ta opptil ett år.

FT: Fortsatt høye finansieringskostnader for Sizewell C

Financial Times skriver at avisen har fått se anslagene for finansieringskostader knyttet til det planlagte britiske kjernekraftverket Sizewell C, med to EPR-reaktorer. I følge tall publisert av britiske myndigheter, er konstruksjonskostnaden beregnet til 524 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og verdien av kraftverkets samlede subsidiepakke til 753 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Beregningene avisen har fått tilgang til, viser at den totale kostnaden, inkludert finansieringskostnader, er beregnet til 896 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 1 103 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Britiske myndigheter har utviklet en innovativ subsidiepakke for å holde finansieringskostnadene så lave som mulig³⁰

Ekstrem-sommeren 2025

168 millioner amerikanere oppfordres til å holde seg innendørs på grunn av helsetruende varme, skriver BBC. Folk oppfordres til å holde øye med sårbare naboer³¹. Japan registrerer varmerekord. Antallet mennesker som trenger hjelp på sykehus på grunn av menneskeskapte klimaendringer skyter i været, skriver Japan Times³². Flomrammede innbyggere i Beijing, hvor en rekke mennesker mistet livet, gjør opp status etter skadene. Mange hadde ikke forsikring og det er lite hjelp fra myndighetene, skriver The Guardian³³. Ikke bare siste uke, men hele sommeren har vært preget av klimarelatert ekstremvær. NRK har oppsummert ekstrem-sommeren 2025 i bilder og video som gir et inntrykk av omfanget på skadene og kostnadene³⁴.

ECB vil inkludere klimarisiko i sitt rammeverk

Den europeiske sentralbanken (ECB) har besluttet å inkludere klimarisiko i sine vurderinger når finansinstitusjoner stiller sikkerhet. Tiltaket skal beskytte eurosonen fra potensielle verdifall knyttet til klimarelaterte sjokk. Endringen vil gjelde fra andre halvår 2026³⁵.

Kilder