En uke i energiomstillingen

Uke 33: Polen satser fornybart

Stor fornybar-satsing i Polen
Indonesia lanserer massivt fornybarprosjekt
New South Wales hever utbyggingsmålene
Romania tildeler 2,75 GW i andre fornybarrunde
Solkraftutbyggingen skyter fart i Afrika
Columbia lanserer første havvindrunde
Ørsted må hente kapital etter amerikanske problemer
SINTEF: Betydelig potensial for lavere kostnad for flytende havvind
80 prosent av britene vil ha mer fornybar energi
NTNU-forskere: Mest ny kraft med Høyre, lavest pris med SV, lavest utslipp med MDG
Allianz UK bytter til elbiler
Polestar 3 til Guinness rekordbok etter lengderekord
Ford investerer milliarder i nye elbiler
Comeback for franske elbilprodusenter
USA gir føderal støtte til elbilladere igjen
Highland Materials bygger polysilikon-fabrikk i Tennessee
Aira bygger ut varmepumpevirksomheten
USA lanserer støtte til kritiske mineraler
Paradigmeskifte for virtuelle kraftverk
Acen søker tillatelse for stort batteri i Queensland
Moderat mengde batterier vil gi store besparelser i sørvest-USA
Batteribyggingen i Tyskland skyter fart
Stort behov for batterier til å glatte forbruk i datasentre
CIP vil bygge stort prosjekt i Chile med 43 års levetid
Åtte kjøletårn i bakken samtidig
Ohio faser ut kullsubsidier etter korrupsjonsskandale
Kan koste milliarder å holde kull kunstig i live
Fortum vil ikke søke om svensk kjernekraftstøtte
Sveriges største reaktor stengt nesten et halvt år
Vest-Europas største kjernekraftverk stengt på grunn av maneter
Sørkoreanske reaktorer må tilpasses klimaendringene
Entergy søker om kapasitetsutvidelse for Waterford 3
Automatiske brytere hindret spredning av strømbruddet i Spania
Nesten hele Irak mørklagt
Tyske sykehus og pleiehjem trenger milliarder til aircondition
Fare for akutt vannmangel i Stockholm
Flere dødsfall i brannene i Spania og Portugal

Stor fornybar-satsing i Polen

Klimadepartementet i Polen har publisert et oppdatert utkast til klima- og energiplan i 2030, med perspektiv mot 2040. Planen skisserer mulige kutt i utslipp av klimagasser på 53,9 prosent i 2030 og 75,8 prosent i 2040. På energisiden legger planen opp til en massiv utbygging av fornybar energi. I 2040 skisseres det 51,2 GW solkraft, 34,6 GW vindkraft på land og 18 GW havvind. Prognosen gir da 80 prosent andel fornybar energi. Det antas 3,5 GW kjernekraft i 2040 fra store konvensjonelle reaktorer, som øker til 7,7 GW senere¹. Det har skapt furore hos entusiaster at omtalen av små modulære reaktorer (SMR) er kuttet siden forrige utkast. Klimaminister Miłosz Motyka forsikrer til WNP at Polen fortsatt er ledende i Europa innenfor SMR og at en omtale vil komme tilbake i dokumentet, men at prognosene ikke inneholder kraft fra SMR delvis på grunn av manglende kommersiell implementering globalt og delvis usikkerhet om videre utvikling av teknologien².

Indonesia lanserer massivt fornybarprosjekt

PV Magazine Energy Storage skriver at regjeringen i Indonesia har lansert et ambisiøst program bestående av 100 GW100 GW tilsvarer 2,5 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). solkraft og 320 GWh batterilagring. 20 GW solkraft skal bygges ut sentralt. Resten, 80 GW, skal bygges ut som uavhengige microgrids i 80 000 landsbyer. Hver microgrid vil bestå av 1 MW solkraft og 4 MWh batterilagring. Strømkostnaden i systemet er beregnet til 1,20 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 1,50 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. I dag betaler landsbyene 2,01 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 4,01 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh for strøm fra dieselgeneratorer. Målet er at utbyggingen skal være ferdig om bare fem år³.

New South Wales hever utbyggingsmålene

Myndighetene i New South Wales har satt nye mål for utbyggingen av ny fornybar energi. Innen 2030 er målet å bygge 16 GW16 GW tilsvarer 40 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny kraftproduksjon. For lagring er målet 42 GWh innen 2034. Nye anbudsrunder er planlagt allerede mot slutten av året. Sjef for AusEnergy Services Ltd (ASL), Nevenka Codevell, sier at mer må bygges raskere for å maksimere fordelene for forbrukerne. Det skriver Utility Magazine⁴.

Romania tildeler 2,75 GW i andre fornybarrunde

Myndighetene i Romania har konkludert sin andre fornybarrunde. 1,49 GW solkraft ble tildelt, litt over utlyst volum, til en gjennomsnittlig differansekontrakt på 0,48 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Det ble tildelt 1,26 GW vindkraft på land, av et tilgjengelig volum på 2 GW. For vind endte den gjennomsnittlige prisen på 0,88 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Sammenlignet med forrige runde har prisen for solkraft falt og vindkraft økt. Det skriver Balkan Green Energy News⁵.

Solkraftutbyggingen skyter fart i Afrika

Afrika har lenge hengt etter, men begynner nå å få opp farten. Installert kapasitet har passert 20 GW og mer enn 10 GW ny kapasitet er under utbygging i følge Africa Solar Industry Association (AFSIA). Det skriver PV Magazine⁶.

Columbia lanserer første havvindrunde

Energidepartementet i Columbia lanserer første budrunde for havvindutbygging. Utbyggere vil tilbys 15 års differansekontrakter. Utlysningen beskrives av energiminister Edwin Palma Egea som en strategisk forpliktelse til landets energifremtid⁷.

Ørsted må hente kapital etter amerikanske problemer

Danske Ørsted har annonsert at selskapet skal hente 95 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i ny kapital. Den danske stat, som eier 50,1 prosent, har allerede tegnet seg for sin andel. Øvrige eiere, blant dem Equinor, får mulighet til å tegne seg for å opprettholde sine eierandeler. Aksjekursen falt betydelig etter lanseringen. Ørsted hadde planlagt å selge seg ned i det amerikanske prosjektet Sunrise Wind. De politiske endringene i USA har imidlertid gjort det umulig og Ørsted må nå finansiere prosjektet selv. Dermed trengs mer penger for å følge selskapets investeringsprogram på 8,1 GW havvind⁸. Selskapet presenterte samtidig et driftsresultat (ebitda) for første halvår på 25 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og et overskudd på 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.

SINTEF: Betydelig potensial for lavere kostnad for flytende havvind

Forskere ved SINTEF har publisert rapporten Har vi råd til havvind i Norge? I følge rapporten er dagens prosjekter innen flytende havvind demonstrasjons- og pilotprosjekter med høye kostnader og mye skreddersøm. Erfaring fra bunnfast havvind viser stort potensiale for kostnadskutt når næringen skaleres opp. Forskerne skriver⁹:

I et mer modent marked vil kostnadsnivået i større grad være styrt av faktorer som mengde og type råmaterialer, produksjons- og installasjonsprosesser, samt kostnader til drift og vedlikehold. Ved å anta et videreutviklet design, etablerte leverandørkjeder og optimaliserte installasjonsprosesser, viser vårt overslag at kostnadene for flytende havvind kan reduseres betydelig, i beste fall ned mot rundt 40 øre/kWh.

80 prosent av britene vil ha mer fornybar energi

En ny meningsmåling fra Yougov for Friends of the Earth viser at 80 prosent ønsker å bygge ut mer fornybar energi. Det gir et solid flertall i alle partier. 53 prosent støtter bidrag til elektrisk transport og 59 prosent støtter bidrag til varmepumper. 70 prosent ønsker statlige investeringer i vindturbiner og 76 prosent støtter krav om bruk av britiske leverandører. 78 prosent støtter at de som forurenser mest, som fossil energiselskaper, bør betale mer til miljø- og klimatiltak¹⁰.

NTNU-forskere: Mest ny kraft med Høyre, lavest pris med SV, lavest utslipp med MDG

Forskere ved NTNUs NTRANS har analysert partienes politikk forut for stortingsvalget. Basert på programmer og intervjuer har forskerne analysert konsekvensene ved hjelp av en energisystemmodell. Lavest utslipp av klimagasser i 2050 oppnår MDG, med Venstre, KrF, SV og Rødt hakk i hæl. FrPs politikk vil gi langt høyere utslipp enn de øvrige partiene. Høyest strømproduksjon i 2050 oppnås med Høyres politikk, med Venstre, KrF, MDG og Ap hakk i hæl. Minst ny kraft vil bli realisert med Rødt og FrPs politikk. Sammenlignet med 2030, vil prisene falle med alle partiers politikk. I 2050 vil de være lavest med SV, grunnet lavt forbruk og liten utveksling. Prisene er beregnet for normalår. Energisystemer med politiske føringer som både begrenser utviklingskapasiteten mot andre land og holder overskuddsproduksjonen lav, vil være utsatt for høye priser i år lav produksjon (tørrår)¹¹.

Allianz UK bytter til elbiler

Hele Allianz sin bilpark i Storbritannia skal være elbiler i 2030. Det skriver EV Fleet World. Per i dag har forsikringsselskapet 307 elbiler i drift, 28 prosent av bilparken¹².

Polestar 3 til Guinness rekordbok etter lengderekord

Autoweek skrever at et team har kjørt en vanlig Polestar 3 i 935,5 km før batteriet gikk tomt. Det gir plass i Guinness rekordbok. Det hele tok 22 timer og 57 minutter i skiftende vær. Tre sjåfører byttet på å kjøre¹³.

Ford investerer milliarder i nye elbiler

Ford Motor Company satser 50 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. på en ny elbilplattform. Satsingen inkluderer en ny produksjonsprosess som skal være radikalt enklere og raskere enn før. Første modell ut vil, ikke overraskende, være en pickup. Den skal leveres med en startpris på 300 876 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Senere vil det komme en hel familie elbiler basert på den nye plattformen. Bilene skal bruke LFP-batterier produsert i USA. Lanseringen omtales av Ford som selskapets nye T-Ford-øyeblikk¹⁴.

Comeback for franske elbilprodusenter

Stellantis og Renault har økt produksjonen av elbiler ved sine franske fabrikker. Samtidig har importen av kinesiske elbiler falt. Det skriver Les Echos. Både EU-toll, franske støtteordninger samt at Tesla leverer fra Tyskland og ikke Kina, har bidratt til skiftet. Kinesiske produsenter forsøker å omgå problemet ved å importere flere plugin hybrider. Det markedet er imidlertid begrenset og betyr lite i den store sammenheng. Flere av produsentene planlegger å produsere biler i Europa for å komme rundt handelshindringene¹⁵.

USA gir føderal støtte til elbilladere igjen

Etter et tap i retten, har U.S. Departement of Transportation (DOT) gjenåpnet National Electric Vehicle Infrastructure (NEVI) Formula Program. Programmet, som ble vedtatt under Biden, har en ramme på 50 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. DOT har kuttet en rekke krav i "foreløpige endelige retningslinjer". - Hvis Kongressen først vil bruke pengene, så la oss kutte byråkrati og gjøre det effektivt, sier transportminister Sean P. Duffy¹⁶. Enkelte observatører spår nå en enda raskere utbygging enn før programmet ble stanset.

Highland Materials bygger polysilikon-fabrikk i Tennessee

PV Magazine skriver at Highland Materials skal bygge en polysilikon-fabrikk med statlig støtte. Innledende kapasitet vil være 16 000 tonn årlig, men øke til 20 000 tonn. Det vil være tilstrekkelig til 11 GW solceller årlig. Fabrikken vil utnytte kraftlinje og arealer som står igjen etter at byggingen av Phipps Bend-kjernekraftverket ble avblåst i kjølvannet av Three Mile Island-ulykken da det var 40 prosent ferdig¹⁷.

Aira bygger ut varmepumpevirksomheten

Svenske Aira henter 1,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for å ekspandere sin virksomhet innen varmepumper i Europa. Pengene fra investorene skal investeres i FoU i Sverige og utvidelse av produksjonsanlegget i Polen¹⁸.

USA lanserer støtte til kritiske mineraler

U.S. Departement of Energy (DOE) annonserer et støtteprogram på 9,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til kritiske mineraler og tilhørende leverandørkjeder. Målet er å redusere avhengighet av import. Midlene er fordelt over fem støtteprogrammer, som inkluderer tiltak blant annet for magneter, utnyttelse av biprodukter og avfall, batterier og batteriresirkulering og uthenting av kritiske mineraler fra avfallsvann¹⁹.

Paradigmeskifte for virtuelle kraftverk

Latitude Media skriver at leverandører av virtuelle kraftverk i USA (VPP) ser et paradigmeskifte. Høyere strømpriser, økt etterspørsel fra kunstig intelligens, teknologiske fremskritt og ekstremvær bidrar til det som kan være et vendepunkt. Stadig flere amerikanske energiselskaper åpner sine markeder for virtuelle kraftverk²⁰. I Australia har National Renewable Network (NRN) hentet 444 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i ny finansiering fra investorer. NRN bygger ut sol- og batterisystemer uten etableringskostnad for kundene, og tilbyr dem i markedet gjennom virtuelle kraftverk²¹.

Acen søker tillatelse for stort batteri i Queensland

Energy Storage News skriver at Acen Australia har søkt miljøtillatelse for et nytt batteri i Queensland. Kapasiteten er planlagt til 440 MW / 1 760 MWh (4 timer)²².

Moderat mengde batterier vil gi store besparelser i sørvest-USA

Southwest Power Pool (SPP) i USA kan kutte samlede systemkostnader med 70 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. ved å bygge ut en moderat mengde batterilagring det neste tiåret. Det skriver Aurora i en rapport bestilt av American Clean Power. I rapporten sammenlignes et scenario med 5 GW batterikapasitet med ingen nye batterier. For strømkundene vil bygging av batteriene bety lavere pristopper og lavere samlede strømkostnader i følge Aurora²³.

Batteribyggingen i Tyskland skyter fart

Modoenergy skriver at Tyskland har hengt etter utbyggingen i andre markeder. Men den sene starten gjør at utbyggerne går rett på større batterier med lengre lagringstid. Installert kapasitet var 2 GW siste kvartal, og kan nå 3 GW innen årets utgang²⁴.

Stort behov for batterier til å glatte forbruk i datasentre

Renew Economy skriver at markedet for å glatte strømforbruket fra datasentre for kunstig intelligens er stort. Det er en utbredt oppfatning at datasentre flest bruker samme mengde kraft døgnet rundt. Slik er det ikke for datasentre for kunstig intelligens, som har store og brå skift i strømforbruk som strømnettet ikke er designet for. Selskapet Fluence er i diskusjon med datasenterutbyggere om montering av batterier bak måleren i datasentrene. De anslår foreløpig dette markedet til 85 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.²⁵

CIP vil bygge stort prosjekt i Chile med 43 års levetid

Copenhagen Infrastructure Partners har levert inn søknad om miljøgodkjennelse for et stort energiprosjekt i Chile. Planene består av 1 GW solkraft, 152 MW vindkraft og 3,8 GWh batterilagring. Planlagt lagringstid er opptil fem timer. Det er anslått en levetid for anlegget på 43 år. CIPs investering er oppgitt til 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det skriver PV Magazine²⁶.

Åtte kjøletårn i bakken samtidig

Britene er i full gang med å rive sine gamle kullkraftverk. Etter tidligere Cottam Power Station stod det åtte kjøletårn med en høyde på 114 meter. Denne uken ble alle åtte revet - samtidig. Det oppgis å være verdensrekord. BBC filmet det hele fra en rekke vinkler²⁷.

Ohio faser ut kullsubsidier etter korrupsjonsskandale

Canary Media skriver at strømkundene i Ohio endelig slipper å subsidiere to kullkraftverk fra 1950-tallet. Subsidiene har vært knyttet til en stor korrupssjonsskandale som involverte energiselskaper i delstaten. Til sammen skal strømkundene ha betalt 6,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i subsidier²⁸

Kan koste milliarder å holde kull kunstig i live

Den nye administrasjonen i USA forsøker å hindre nedlegging av gamle kullkraftverk. Utility Dive skriver at det kan koste strømkundene 31 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. årlig i 2028²⁹. Allerede øker strømprisene i USA etter kursskiftet. Kundene kjemper om de nye fornybare kraftprosjektene som vil starte i tide til å få med seg skattefordeler. På kort tid har prisene steget 4 prosent, og noen prosjekter har fått budøkninger på 0,20 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh etter endringene³⁰. Amerikanske energiselskaper med regulerte strømpriser har bedt om prisøkninger på 291 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. så langt i år³¹.

Fortum vil ikke søke om svensk kjernekraftstøtte

Finske Fortum vil ikke søke om statsstøtte til bygging av nye kjernekraftverk i Sverige. Det skriver Montel News. Toppsjef Markus Rauramo sier at subsidienivået ikke gir tilstrekkelige insentiver til å bygge reaktorer i dagens marked³². Summen av statslån og differansekontrakt i den svenske subsidiepakken er anslått å komme opp i 785 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 945 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Helstatlige Vattenfall har varslet at selskapet vil søke om støtte, men at det signaliserte støttenivået må diskuteres nærmere.

Sveriges største reaktor stengt nesten et halvt år

Tidningen Näringslivet skriver at Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3 på 1,4 GW, forlenger driftsstansen ytterligere. Reaktoren ble stengt ned 29. mars for 20 dagers vedlikehold og bytte av brensel. Problemer med lekkasje fra et rør som sitter vanskelig til gjorde at driftsstansen ble forlenget flere ganger. Lekkasjen omtales av Strålsäkerhetsmyndigheten som den mest alvorlige feilen ved et svensk kjernekraftverk på fem år. Den siste forlengelsen er til 17. september, nesten et halvt år etter at reaktoren ble stanset³³.

Vest-Europas største kjernekraftverk stengt på grunn av maneter

Franske Gravelines, med seks reaktorer på 5,5 GW5,5 GW tilsvarer 14 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). samlet, måtte stenge ned på grunn av maneter. Det skriver Les Echos. To av reaktorene var allerede stengt for vedlikehold. Natt til mandag stengte tre reaktorer ned automatisk på grunn av problemer med kjølevannet. På morgenkvisten stengte også den siste reaktoren. Årsaken til full stans i hele kraftverket var at store mengder maneter tettet igjen kjølevanninntaket. Overfiske og klimaendringer har økt mengden maneter. I tillegg tiltrekkes de av det varme vannet som slippes ut fra kraftverket. "Manetangrep", som avisen kaller det, er et økende fenomen som også har inntruffet i USA, Canada, Skottland, Sverige og Japan³⁴. Fransk kjernekraft har også måttet streve med nok en hetebølge denne uken. Flere reaktorer har temperaturbegrensninger på vannet som slippes ut for å beskytte livet i elvene. Toppen ble trolig nådd fredag, i følge Montel News, med et kapasitetskutt på 4,6 GW. Det tilsvarer ca. syv prosent av installert kapasitet. Systemansvarlige RTE kan overkjøre miljøhensynene hvis nettstabiliteten krever det. Det har ikke skjedd i år, men var nære på denne uken³⁵.

Sørkoreanske reaktorer må tilpasses klimaendringene

Maeil Business Newspaper skriver at KHNP vil bygge om deler av kjølingen på Sør-Koreas reaktorer. Årsaken er de menneskeskapte klimaendringene. Kraftverkene er bygget for å kunne gi en bestemt kjølekapasitet. Men når kjølevannet fra havet som kommer allerede holder høy temperatur, kan kjøleeffekten bli utilstrekkelig og reaktoren må stoppes. KHNP antar at innen ti år vil grensen for dagens reaktorer være nådd. Arbeidene er ventet å koste 148 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 296 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per reaktor³⁶.

Entergy søker om kapasitetsutvidelse for Waterford 3

Entergy Louisiana har søkt om tillatelse til å utvide kapasiteten til reaktoren Waterford 3 med 45 MW til 1 195 MW. 40 MW er planlagt å komme i 2026 og resten i 2029. Den økte ytelsen hentes inn på turbinsiden og vil ikke medføre økt bruk av brensel. Forbedringene vil utnytte nye turbiner som tidligere har blitt installert, sammen med andre forbedringer. Kostnaden er beregnet til 689 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det første hele driftsåret venter Entergy økte salgsinntekter på 112 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og økte føderale produksjonssubsidier på 131 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det skriver New Orleans City Business³⁷.

Automatiske brytere hindret spredning av strømbruddet i Spania

Les Echos beskriver i et intervju hvordan strømbruddet i Spania ble håndtert fra fransk side. Da strømbruddet oppstod var RTEs operatører forberedt og hadde trent på slike situasjoner. Frankrike importerte 1 GW da problemene begynte. Klokken 12:33 slo automatiske brytere for første gang inn og stengte forbindelsene mellom Spania og Frankrike. Videre spredning ble dermed hindret av automatikk. Ett minutt senere ringte spanske operatører for å advare om strømbruddet. Bare tolv minutter etter bruddet startet Frankrike å sende kraft til Spania. Kraften kom både fra egne kraftverk og fra redusert eksport til Tyskland og Sveits som også deltok i samarbeidet. Gradvis ble det sendt mer kraft, 50 MW mer ad gangen, i tråd med ønsker fra spanske operatører etter hvert som forbruk og produksjon ble koblet til igjen. RTEs mann i saken griper til et felles fransk referansepunkt for å forklare: - Det er som å lage majones, du må helle oljen veldig gradvis ellers vil det ikke virke³⁸.

Nesten hele Irak mørklagt

Et massivt strømbrudd mørkla hele Irak denne uken med unntak av de kurdiske områdene i nord. Temperaturer på over 50 grader og høyt forbruk slo ut kraftlinjer. En hurtigarbeidende undersøkelseskomité er satt ned. Det skriver Bloomberg News³⁹. Nesten all elektrisitet i Irak produseres med gass eller olje.

Tyske sykehus og pleiehjem trenger milliarder til aircondition

RND skriver at den tyske helsesektoren ikke er forberedt på varmen. Høye temperaturer er en byrde både for ansatte og pasienter. Den tyske sykehusforeningen ber om et flerårlig støtteprogram på 367 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til sykehusene⁴⁰.

Fare for akutt vannmangel i Stockholm

Temperaturen i innsjøen Mälaren, hvor Stockholm henter sitt vann, er nå uvanlig høy. Når temperaturen blir så høy, påvirkes renseprosessene i vannverkene negativt. Dermed produseres det mindre vann enn normalt. Innbyggerne oppfordres derfor sterkt til å spare på vannet⁴¹. Myndighetene har i media advart om at dette er en skarp situasjon som må tas på alvor.

Flere dødsfall i brannene i Spania og Portugal

Over 157 000 hektar har brent i Spania så langt i år, skriver El Pais. Lenge før brannsesongen er over, er 2025 allerede det nest verste året de siste 20 årene. Det verste året så langt var 2022⁴². Både Spania og Portugal har meldt om dødsfall blant frivillige brannmannskaper som kjemper mot de mange brannene.

Kilder