En uke i energiomstillingen

Uke 38: Australia kutter 62-70 prosent

Australia vil kutte 62-70 prosent innen 2035

Australias regjering har sendt inn landets klimaforpliktelse for 2035 til FN. Målet er på 62-70 prosent kutt sammenlignet med 2005. Målet er en vesentlig skjerping sammenlignet med 2030-målet. Regjeringen har samtidig lagt frem en plan for å nå netto null utslipp i 2050. Planen skal sikre en rettferdig, ordnet og effektiv overgang. Australia er på god vei mot å nå 82 prosent fornybar energi i 2030. Modellering fra det australske finansdepartementet viser at rimeligere og renere energi vil styrke konkurransekraften. Det vil gi flere jobber, bedre lønninger og økt levestandard for innbyggerne sammenlignet med et "disorderly" scenario. En forutsigbar og ordnet omstilling er nøkkelen til å tiltrekke investeringer. Den økonomiske kostnaden ved ikke å følge et netto null-mål forventes å være betydelig og med vesentlige følgeskader1.


Australske myndigheter har også publisert første utgave av National Climate Risk Assessment. Rapporten slår fast at et endret klima vil gi ekstremvær som er signifikant annerledes enn før. Ekstrem varme, branner, dårlig luftkvalitet og smittsomme sykdommer vil øke helserisiko. Havnivåstigning vil ramme byer og kystsamfunn. Økosystemer og eiendom vil bli rammet, mens forsikringspremier og levekostnader vil øke2.

Fransk riksrevisjon: Det haster med klimatiltak

Den franske riksrevisjonen, Cour des Comptes, sier i en ny rapport at det haster med klimatiltak hvis man skal unngå alvorlige konsekvenser for innbyggere, økonomi og samfunn. Kostnadene som vil følge av passivitet er mye høyere enn for klimatiltakene. BNP i Frankrike ventes å være 11,4 prosent lavere i 2050 i et business-as-usual scenario. Riksrevisjonen anbefaler at det settes sektorvise utslippsmål, flerårige finansieringsplaner for utslippskutt, utarbeides planer og scenarioer for å nå målene til lavest mulig kostnad og sikres en mest mulig rettferdig fordeling for husholdningene3.

Prishopp for franske forsikringer

Les Echos skriver at prisen for å forsikre franske hjem skyter i været. Klimarelaterte naturkatastrofer driver opp kostnadene. Flere selskaper har valgt å glatte ut økningene i premiene over flere år. Over tid vokser kostnadene for innbyggerne betydelig4.

S&P: Alle må forberede seg på store kostnader fra klimaendringer

S&P Global anslår 90 prosent sannsynlighet for at menneskeskapte klimaendringer vil føre til temperaturøkning på over 1,5 grader innen 2040. Sannsynligheten for økning over 2,3 grader er høyere enn 50 prosent. Hvis vi ikke forbereder oss, kan de økonomiske kostnadene kan akkumuleres til 9-33 prosent innen 2040. Alle sektorer, inkludert husholdningene, bør forberede seg på de fysiske klimarisikoene som følger med5.

BCG: Store produktivitetstap i et varmere klima

Boston Consulting Group (BCG), i samarbeid med World Economic Forum (WEF), har publisert rapporten Building Economic Resilience to the Health Impacts of Climate Change. Klimadrevet helserisiko kan koste verden 15 044 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i tapt produktivitet mellom 2025 og 2050. Tapet er beregnet basert på et mellomscenario, og kun for sektorene mat og landbruk, bebyggelse, helse og helsetjenester. Blant annet er tap innen forsikring utelatt. De samlede reelle tapene antas å være mye større6.

Store helsekonsekvenser av fossile energisystemer

Global Climate & Health Alliance har publisert rapporten Gradle to Grave - The Health Toll of Fossil Fuels and the Imperative for a Just Transition. Rapporten er andre utgave hvor det tas sikte på å gi et helhetlig bilde av helsekonsekvenser av fossil energi for mennesker i alle ledd av verdikjeden. Rapporten bygger på et omfattende vitenskapelig materiale7.

Europeisk ekstremvær i 2025 med store økonomiske kostnader og mange dødsfall

Forskere knyttet til universitetet i Mannheim og Den europeiske sentralbanken har publisert et anslag over hva ekstremværet i 2025 har kostet europeisk økonomi. Anslaget er konservativt, blant annet fordi det ikke fanger opp alle kostnader, og beløper seg til 509 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i 2025 for EU-landene. De langsiktige effektene i 2029 er anslått til 1 492 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.8 Forskere fra London School of Hygiene & Tropical Medicine (LSHTM) og Imperial College har publisert et anslag over heterelaterte dødsfall i 854 europeiske byer sommeren 2025. Menneskeskapte klimaendringer var i følge forskerne ansvarlige for 68 prosent av de 24 400 dødsfallene, det vil si 16 500 dødsfall9.

Svensk skog tar opp mindre karbon, risikerer store bøter

Sverige er lenger unna klimamålene enn tidligere trodd. For det første har Naturvårdsverket regnet feil på utslippsbanen. Når feilen er korrigert, øker avviket i 2030 fra 0,4 til 5,8 millioner tonn. Klimaminister Romina Pourmokhtari sier til Svenska Dagbladet at hun er forbannet10. Nye tiltak i neste års statsbudsjett, blant annet støtte til elbiler, skal bringe avviket ned igjen til 4,3 millioner tonn. Men et langt større problem er at svensk skog tar opp mye mindre karbon på grunn av tørke, barkebiller og andre klimarelaterte faktorer. Siden det naturlige opptaket i skog er inkludert i svenske klimaforpliktelser, må det reduserte opptaket kompenseres på andre måter. Det samlede avviket i perioden kan komme opp i hele 70 millioner tonn. EU-minister Jessica Rosencrantz sier til Svenske Dagbladet at hun heller tar milliardbøter enn de kraftige tiltakene som må til for å kompensere for fallet i skogens opptak11.

Nederland på etterskudd av klimamålet

Planbureau voor de Leefomgeving skriver i en ny rapport at anslagene for reduserte utslipp av klimagasser i 2030 er på 45-53 prosent sammenlignet med 1990. Dermed kommer Nederland på etterskudd av det nasjonale målet for 2030 på 55 prosent. Det er beregnet supplerende tiltak som vil kunne gi ytterligere to prosent kutt. Det advares om at utsettelser av klimatiltak bare vil gjøre jobben større og dyrere senere. Myndighetene anbefales å satse mer på energieffektivisering, ikke minst fordi det kan gi lavere energikostnader for husholdninger og bedrifter12.

Utslipp fra Indias kraftsektor falt

CarbonBrief skriver at karbonutslippene fra Indias kraftsektor falt i årets første halvår, for første gang siden pandemien. Nedgangen er på en prosent sammenlignet med første halvår ifjor og 0,2 prosent siste 12 måneder. Både kraftig utbygging av fornybar energi og værforhold bidro til nedgangen. Utslippene ventes fortsatt å øke de nærmeste årene, men det er håp om at de kan nå toppen allerede før 2030. India har mål om netto null utslipp innen 207013.

Amerikanske kraftutslipp per capita falt 30 prosent

Energy Information Administration (EIA) skriver at kraftrelaterte utslipp av CO2 per capita falt 30 prosent fra 2005 til 2023. Det var nedgang i alle delstater, men bare så vidt i Idaho og Mississippi. I Maryland var nedgangen på hele 49 prosent på 18 år14.

Tysklands nye regjering tilpasser energipolitikken

Den nye regjeringen i Tyskland har foretatt en full gjennomgang av energipolitikken. Målet om netto null utslipp i 2045 og 80 prosent fornybar energi i 2030 ligger fast. Hensikten har vært å se om målene kan nås til lavere kostnad med mer marked, færre reguleringer og mer teknologisk åpenhet. Mange av de ti foreslåtte endringene har bred støtte. Som i andre land justeres prognosen for elektrisitetsforbruk ned. Det kritiseres av enkelte, som mener underutbygging er mer kostbart enn overutbygging. Støtteordninger skal gjøres mer markedsorienterte, blant annet med bruk av differansekontrakter. Energiutbygging skal bedre tilpasses behov og kapasitet i nettet. Kapasitetsmarkedet skal komme i 2027. Utlysningen av de første nye gasskraftverkene, som har blitt forsinket under både forrige og sittende regjering, planlegges innen utgangen av året. Digitalisering og forbruksfleksibilitet skal fremmes. Én prissone for strøm skal videreføres og det skal sikres likvide og frie markeder for strøm, gass, hydrogen og CO2. Subsidier skal gjennomgås og holdes så lave som mulig. Strømpriser skal i størst mulig grad følge markedspris, ikke subsidieres varig. Støtte rettes inn mot energiintensiv virksomhet, forskning og innovasjon. Det skal satses mer på FoU, særlig innen geotermisk energi, fusjon, hydrogen (i alle former) og CCS. Redusere detaljregulering av hydrogensektoren for en mer pragmatisk oppskalering. Prosjekter for hydrogeninfrastruktur skal igangsettes umiddelbart ved behov. CCS/CCU skal fremmes15.

Mena: Gass erstatter olje og fornybar dekker veksten

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten The Future of Electricity in the Middle East and North Africa. Befolkningsvekst, urbanisering og stigende temperaturer driver opp elektrisitetsforbruket, blant annet til aircondition og avsalting av vann. De neste årene ventes utslippene fra kraftproduksjonen likevel å falle. Gasskraft vil erstatte oljefyrte kraftverk, mens fornybar energi dekker veksten16.

JPMorganChase: Et nytt kart for energisikkerhet

Storbanken JPMorganChase har publisert rapporten Power Rewired: The New Map of Energy and Geopolitics. Olje og gass er ikke lenger det eneste som teller i et mer skjerpet geopolitisk kappløp hvor land må ta utgangspunkt i sine gitte fortrinn. Kritiske mineraler og teknologisk kunnskap blir stadig viktigere. Allianser defineres vel så mye av kabler, rørledninger og patenter som av ideologi. Endringene preger teknologiutviklingen i mange land, men for Norges del kommer fortsatt en stor andel av patentene innen fossil sektor17.

Ember: Electrotech redefinerer økonomien og geopolitikken for energi

Ember har publisert The Electrotech Revolution, en stor samling med over hundre figurer som beskriver hvordan revolusjonen innen elektroteknologi skaper den største omveltningen siden fossil energi erstattet biomasse på 1800-tallet. I høyt tempo endres både måten energi genereres, lagres og brukes - og det former verden vi lever i på mange ulike måter18.


Amerikanske fornybarnæringer optimistiske

Konsulentselskapet Wood MacKenzie skriver at amerikanske sol- og vindkraftselskaper er optimister på tross av at de snart, som de eneste energikildene, vil stå uten føderale subsidier. På kort sikt ventes et rush før subsidiene fjernes. På lengre sikt reduseres utbyggingen noe, men ikke så mye som enkelte tror. Det skyldes den store veksten i etterspørsel. I tillegg er kostnadene i mange tilfeller konkurransedyktige også uten subisidiene19.

Ledere planlegger økte investeringer i bærekraft og holder fast ved klimamålene

Cap Gemeini har publisert rapporten A world in balance 2025. Her kartlegges planer og holdninger til 2 146 næringslivsledere i 13 land. 82 prosent planlegger å øke investeringene i bærekraft de neste 12-18 månedene. 92 prosent har ikke endret på sine planer for å nå netto null utslipp av klimagasser20.

Climeworks skal fjerne karbon for Schneider

Climeworks har inngått en avtale med Schneider Electric om fjerning av 31 000 tonn CO2 fra atmosfæren innen 2039. Avtalen er Climeworks største til nå. Schneider vil regne karbonkredittene mot de siste restene av utslipp fra sin virksomhet når de skal nå netto null utslipp gjennom hele verdikjeden i 205021. Volumene er ikke store, men avtalen oppfattes som et viktig steg i kommersialiseringen av karbonfjerning fra atmosfæren.

Mer enn 350 000 europeiske bedrifter skal få støtte til energieffektivisering

EU-kommisjonen lanserer et stort initiativ for å bidra til finansieringen av energieffektivisering i små og mellomstore europeiske bedrifter. Den europeiske investeringsbanken (EIB) skal stille 207 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til rådighet og mer enn doble innsatsen i perioden 2025-27. Støtten tar sikte på å mobilisere investeringer for til sammen 770 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. innen 202722.

Statnett vil øke nettkapasiteten billig og raskt

Europower skriver at Statnett har økt nettkapasiteten med ti prosent på syv linjer ved hjelp av værdata og historiske data. Løsningen, såkalt sensorløs dynamisk strømgrense, kan rulles ut flere steder. Løsninger med sensorer har betydlig større potensial, men tar noe mer tid og koster mer. Et ytterligere tiltak er temperaturoppgraderinger hvor avstanden fra linje til terreng økes, blant annet ved å stramme linjene, fjerne terreng eller endre oppheng23.

Australia støtter lavkarbon drivstoff

Den australske regjeringen varsler satsing på produksjon av lavkarbon flytende drivstoff. Det inkluderer fornybar diesel, e-drivstoff og bærekraftig flydrivstoff (SAF). De neste årene vil regjeringen støtte sektoren med 7,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.24

Statkraft vil oppgradere Alta kraftverk

Statkraft søker konsesjon for oppgradering av Alta kraftverk. I dag tappes flomvann forbi turbinene. En tredje turbin vil gjøre at det kan produseres kraft også med deler av flomvannet. Samlet vil kraftproduksjonen kunne øke med 20 prosent25.

Ladeboom i California

EV Realty henter 752 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. fra investorer og skal bygge ut en rekke store ladeanlegg for tungtransport. Det skriver Canary Media. I følge bedriften er elektriske lastebiler konkurransedyktige med diesel uavhengig av hva føderale myndigheter måtte finne på. Forutsetningen er pålitelige lademuligheter i begge ender av transportrutene ut fra havnene i California26.

Bygger solceller over Californias kanaler

Californias neste store energieksperiment virker, skriver SFGate. Det store kanalsystemet frakter vann til blant annet jordbruket i delstaten. Nå testes det ut å bygge solceller over kanalene. Vannet under kjøler solcellene og øker effekten, samtidig som skyggen gjør at mindre vann fordamper og problemet med gjengroing minker27.

Qatar lanserer 2 GW solkraftutbygging

QatarEnergy, med oljedråpe i logoen, har hyret inn Samsung til å bygge et 2 GW solkraftverk vest for Doha. Prosjektet vil doble Qatars solkraft når det står klart i 202928.

Tyskland installerer 2 GW solkraft i august

1,95 GW solkraft ble installert i Tyskland i august. Det skriver PV Magazine. Samlet så langt i 2025 er det installert 10,8 GW10,8 GW tilsvarer 27 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).29.

Kina annonserer store batteriplaner

Energy Storage News skriver at Kina har publisert en plan for å promotere storskala strømlagring i nettet. Det meste vil være lithiumion-batterier. Planen legger opp til å øke installert effekt fra 74 GW i slutten av 2024 til 180 GW innen utgangen av 2027. Planen kan utløse investeringer på 353 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.30

BYD lanserer rekord-batteri

PV Magazine Energy Storage skriver at kinesiske BYD lanserer batteriløsningen HaoHan. En enkelt container skal romme 14,5 MWh strøm, eller 10 MWh i en standard 20-fot container. For en installasjon på 1 GWh skal løsningen kutte antallet enheter til det halve, arealbehovet med en tredel og antallet celler med 76 prosent. Batteriene skal tåle 10 000 sykluser og sette nye rekorder både for kostnader og utslipp fra produksjonen. BYD lanserer også nye "grid forming" invertere som skal sørge for stabile strømnett31.

Australia konkluderer tredje kapasitetsauksjon

Capacity Investment Scheme (CIS) runde tre er fullført i Australia. Til sammen 16 prosjekter fikk tilslag med kapasitet på 4,13 GW / 15,37 GWh samlet. Det er nok til 3,5 millioner husstander i fire timers forbrukstopp32. Det ble levert inn bud på svimlende 135 GWh33.

Olana fatter investeringsbeslutning for batteri i Litauen

Olana Energy Oy fatter endelig investeringsbeslutning for et nytt batteri i Litauen. Kapasiteten er på 70 MW / 140 MWh (2 timer). Batteriet skal være i kommersiell drift mot slutten av 202634.

Fourth Power henter penger til demonstrasjonsprosjekt

Fourth Power er en av de mange aktørene som jobber med løsninger for LDES, langtids energilagring. Nå har investorer skutt inn 201 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. som skal finansiere bygging av et demonstrasjonsanlegg på 1 MWh. Fourth lagrer energi i flytende metall med svært høye temperaturer, før det konverteres tilbake til elektrisitet. Selskapet mener løsningen skal være svært skalerbar og kunne lagre fra fem til over hundre timer til en tidel av kostnaden for lithiumion-batterier35.

California ruster opp havner for havvindsatsing

Los Angeles Times skriver at California bevilger 2,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til havvindsatsingen. Midlene vil gå til å ruste opp havnekapasiteten som er nødvendig for den store utbyggingen. Delstaten kjører videre med sine planer om 25 GW flytende havvind innen 2045, uavhengig av motarbeiding fra den føderale regjeringen36.

Nederland varsler støtte til havvind

Nederland har 4,7 GW havvind og sikter mot 21 GW innen 2032. Kostnadsøkning og usikkerhet knyttet til fallende strømpriser fremover gjør at regjeringen, i sin nye handlingsplan for havvind, legger 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. på bordet til bygging av 2 GW ny havvind neste år. I tillegg vil regjeringen støtte bedrifter som inngår langsiktige kraftkjøpsavtaler med havvindutbyggerne. Regjeringen varsler samtidig at det på lengre sikt vil bli fremmet et forslag om innføring av differansekontrakter, som har vært vanlig i andre europeiske land37. Havvind har i en periode vært bygget uten subisdier.

Turbinblader kan vare mye lenger

4C Offshore skriver at turbinblader kan vare mye lenger enn antatt med godt vedlikehold. Tester gjennomført av RWE og Offshore Renewable Energy Catapult (ORE) viser at brukstiden til bladene kan forlenges med opptil halvparten av den forventede levetiden i noen tilfeller. Funnene omtales som et viktig gjennombrudd for vindkraft både på land og til havs38.

Piloterer bunnfast havvind ned til 100 meter

Renews.biz skriver at Entrion Wind planlegger et pilotprosjekt i Storbritannia med en bunnfast havvindturbin utplassert på en havdybde på 100 meter. Det er langt dypere enn dagens prosjekter, som går ned mot 60 meter på det dypeste39.

To grupperinger vil bygge havvind på Utsira Nord

To grupperinger har sendt inn søknad om å bygge ut flytende havvind på Utsira Nord. Det var minimum av antallet som skulle til for å unngå kansellering. Den første grupperingen er Equinor Utsira Nord AS og Vårgrønn Utsira Nord AS. Den andre er Harald Hårfagre AS som består av Deep Wind Offshore Norway AS og EDF Renouvelables International SAS. Tildelingen skal etter planen skje i to steg. I første steg vil tre prosjektområder tildeles etter skjønnhetskonkurranse, det blir nå kun to dersom begge oppfyller kvalifiseringskravene. Etter en modningsfase vil aktørene i andre steg konkurrere om investeringstilskudd til én aktør på opptil 35 mrd. kr.40 Prosessen har vært kritisert for utsettelser og uforutsigbare endringer i kvalifiseringskriteriene som har ført til at søkere har trukket seg41.

Sverige fastsetter rammer for subsidieforhandlinger

Den svenske regjeringen har lagt frem sitt budsjettforslag hvor det fastsettes rammer for forhandlinger om subsidier til ny kjernekraft. I første omgang er det Vattenfall som ventes å søke om subsidier til bygging av små modulære reaktorer (SMR) med samlet effekt på 1,5 GW. Regjeringen fastsatte opprinnelig mål om 10 GW ny kjernekraft. Nylig ble det vedtatt en lov om subsidier hvor kostnadsanslagene var basert på 5 GW. Rammene som presenteres i budsjettet er begrenset til 2,5 GW som kan forhandles i 2026. Konkret foreslås det statlige lån på 234 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Beløpet dekker både lån (tilsvarende 75 prosent av investeringen) og særskilt gunstige lånebetingelser. En prissikringsavtale (differansekontrakt) over 40 år anslås til 117 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025., men med et tak på 425 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. I tillegg settes det av en risikoreserve for ytterligere lån ved overskridelser på 234 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Regjeringen foreslår også 809 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. samlet over de neste tre årene for å behandle søknader om nye kjernekraftverk i forvaltningen42.

Ingen bred energienighet i Sverige

Svenske medier melder at samtalene om en bred energienighet i Sverige er avsluttet uten resultat. En bred og varig enighet har vært trukket frem som en forutsetning for store investeringer i ny kjernekraft. Socialdemokraterne har åpnet opp for statlige subsidier til ny kjernekraft, men har krevd teknologinøytrale ordninger i forhandlingene. Det ville åpnet for utbygging av havvind som kan levere ny kraft raskere. Regjeringspartiene har åpnet for å komme opposisjonen i møte, men det antas at Sverigedemokratene har satt foten ned43. En medarbeider til Ebba Busch leverte et utbrudd på Instagram om at SD er "grunnen til alt som er dårlig i svensk politikk"44.

Mot laveste produksjon for svensk kjernekraft på 42 år

Sveriges Natur skriver at den lange stoppen for Oskarshamn 3 bidrar til at produksjonen i 2025 kan bli den laveste for svensk kjernekraft siden 1983. En stor svensk krafteksport gjør imidlertid at konsekvensene for Sverige blir begrensede, selv om nedetiden i høst har ført til økte strømpriser. Problemene med Oskarshamn 3 skyldes lekkasje i et rør som sitter vanskelig til. I saken oppsummeres hendelser som har ledet til langvarige driftsstans i svenske reaktorer:

Ringhals 4 var stengt vinteren 2022-23 da en 13 meter høy vannkoker ble kjørt varm uten det var hatt i vann. Oskarshamn 2 stod stille sommeren 2013 frem til stengingen i desember 2016 på grunn av et mislykket renoveringsprosjekt. Ringhals 2 stod stille i mer enn ett år etter at man glemte igjen en støvsuger som tok fyr under en trykktest i 2011-12. Oskarshamn 1 stod stille mer enn tre år 1992-95. Senere ytterligere ett år.

Mulig regulatorisk samarbeid om kjernekraft mellom USA og Storbritannia

En rekke avtaler og planer ble lansert under Trumps besøk i Storbritannia. En god del var kjent fra før og mye var rene intensjonsavtaler. På det regulatoriske området varslet partene en intensjon om samarbeid som "forventes å inkludere" initiativer for å redusere tidsbruken for godkjenning av nye reaktordesign til to år og utfasing av russisk brensel innen 202845.

Mellom private parter, var det mest konkrete en avtale mellom Centrica og X-Energy om etablering av et selskap for å utvikle et mulig prosjekt om bygging av opptil 12 små modulære reaktorer (SMR) med samlet kapasitet på 960 MW. Den "foretrukne" tomten oppgis å ligge ved det eksisterende kjernekraftverket i Hartlepool som stenger om få år. Bruk av et område som allerede har godkjenning for kjernekraft, nett, vann mv. kan spare mye tid og penger. Samtidig er reaktordesignet, Xe-100, helt nytt, noe som kan medføre økt tidsbruk. Den første strømmen oppgis å kunne komme tidligst på midten av 2030-tallet. X-Energy annonserte et prosjekt ved Hartlepool første gang i 2023, da med oppstart i 203046. Xe-100 skal bruke Triso-X-brensel med betydelig høyere anrikingsgrad enn vanlig47. I tillegg til regulatoriske utfordringer med høyere anriking, ventes brenselet å være langt mer kostbart. Brenselskostnadene alene har vært anslått til 0,30 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 0,85 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh48. Til New Civil Engineer sier X-Energy at de har fått signaler om statlig støtte, og at Sizewell C er bevis på sterk appetitt for investeringer i ny kjernekraft49. Britiske myndigheter har beregnet verdien av subsidiene til Sizewell C til 753 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.

Regningen for Sizewell C kommer allerede neste år

Det nye britiske kjernekraftverket Sizewell C skal delvis finansieres med såkalt Regulated Asset Base (RAB). I praksis betyr det at strømkundene må betale et tillegg over strømregningen allerede fra byggestart, selv om produksjonen først er ventet i siste halvdel av 2030-tallet og det meste av kapitalen er statlig. Financial Times skriver at nye analyser fra Cornwall Insight viser at en større britisk bedrift med høyt strømforbruk vil måtte ut med om lag 3,0 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. ekstra i 2026 for å finansiere Sizewell C. Dette kommer på toppen av kostnader til å skifte ut og utvide et aldrende strømnett. Kraftkrevende industri er fritatt fra det meste av dette. Den typiske bedriften i eksempelet vil ha en årlig strømregning på ca. 138 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. inkludert økningene50.

IAEA: Vekst for kjernkraft mot 2050

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har publisert rapporten Energy, Electricity and Nuclear Power Estimates for the Period up to 2050. Som i fjor oppjusterer IAEA sine anslag for 2050. Det oppgis et lavt og et høyt scenario, hvor installert effekt globalt øker fra 377 GW i 2024 til henholdsvis 561 og 992 GW. Det høye scenarioet innebærer en økning på 2,6 ganger, det vil si fortsatt godt under målet på 3 ganger fastsatt av kjernekraftlandene. Små modulære reaktorer (SMR) utgjør en stor del av forskjellen mellom det lave og det høye scenarioet. I det lave anslaget faller andelen kjernekraft fra 8,7 prosent i 2024 til 7,2 prosent. I det høye anslaget øker andelen til 12,5 prosent. Den største veksten ventes fortsatt i Asia. I Nord-Amerika faller produksjonen litt i det lave scenarioet, mens den mer enn dobles i det høye. Andelen av samlet elektrisitetsproduksjon halveres i det lave scenarioet, mens den øker litt i det høye. I vår del av Europa ligger dagens installerte kapasitet godt mellom de to scenarioene. Mange aldrende reaktorer gjør at det skal mer til for å holde kapasiteten oppe. Produksjonen anslås å falle 12 prosent i det lave scenarioet, hvor andelen halveres til 10,4 prosent. I det høye scenarioet anslås produksjonen å øke med 54 prosent mens andelen faller litt til 18,1 prosent51. Også Energy Intelligence (EI) har publisert oppdaterte prognoser denne uken. EI regner med en langt mer beskjeden vekst på to prosent årlig globalt. Det vil gi en vekst i produksjonen i 2050 på ca. 64 prosent, mot 170 prosent i IAEAs "lave" scenario52.

Kjernekraftbransjen ber politikerne bla opp

Den globale kjernekraftbransjen har vært samlet i Paris denne uken. I en felles uttalelse oppfordres myndigheter verden rundt til å gjøre det som er nødvendig. Det inkluderer blant annet å etablere tilgang på offentlig finansiering, både på statlig og overnasjonalt nivå. Dette skal i sin tur fasilitere også privat finansiering av kjernekraftprosjekter53.

Kilder

1: DCCEEW: Setting our 2035 target and path to net zero, besøkt 18. september 2025
2: ACS: Australia's first National Climate Risk Assessment, besøkt 19. september 2025
3: CC: La transistion écologique, besøkt 20. september 2025
4: LE: Auto, habitation, santé : les tarifs d'assurance vont encore augmenter nettement plus vite que l'inflation l'an prochain, besøkt 20. september 2025
5: S&P: Sustainability Insights: Why Planning For A 2.3°C Warmer World Is Critical This Decade And Next, besøkt 20. september 2025
6: BCG: Building Economic Resilience to the Health Impacts of Climate Change, besøkt 20. september 2025
7: GCHA: Gradle to Grave - The Health Toll of Fossil Fuels and the Imperative for a Just Transition, besøkt 21. september 2025
8: Dry-roasted NUTS: early estimates of the regional impact of 2025 extreme weather, besøkt 20. september 2025
9: Summer heat deaths in 854 European cities more than tripled due to climate change, besøkt 20. september 2025
10: SvD: Miss kastar skugga över budgeten – ”förbannad”, besøkt 20. september 2025
11: SvD: Klimatbomben: Sverige riskerar miljardböter, besøkt 20. september 2025
12: PBL: Klimaat- en Energieverkenning 2025, besøkt 20. september 2025
13: CB: Analysis: India’s power-sector CO2 falls for only second time in half a century, besøkt 18. september 2025
14: EIA: Per capita energy-related CO2 emissions decreased in every state between 2005 and 2023, besøkt 19. september 2025
15: BMWE: Klimaneutral werden - wettbewerbsfähig bleiben, besøkt 19. september 2025
16: IEA: The Future of Electricity in the Middle East and North Africa, besøkt 20. september 2025
17: JPM: Power Rewired: The New Map of Energy and Geopolitics, besøkt 21. september 2025
18: Ember: The Electrotech Revolution, besøkt 21. september 2025
19: WoodMac: Strong power demand supports investment in US renewables, besøkt 18. september 2025
20: CG: A world in balance 2025, besøkt 20. september 2025
21: CW: Schneider Electric and Climeworks sign 31,000-ton high-durability carbon removal agreement, besøkt 19. september 2025
22: EUC: More than 350,000 European companies to get energy efficiency support under major EU financing initiative, besøkt 20. september 2025
23: EP: Billig og rask teknologi skal øke kapasiteten på alle Statnetts linjer, besøkt 20. september 2025
24: DCCEEW: New production incentive for low carbon liquid fuels, besøkt 21. september 2025
25: Statkraft: Statkraft vil produsere mer strøm i Alta kraftverk, besøkt 21. september 2025
26: CM: EV Realty lands $75M to expand electric truck charging in California, besøkt 20. september 2025
27: SFG: California’s next big energy experiment is working, besøkt 20. september 2025
28: QE: QatarEnergy signs Dukhan Solar Power Plant construction contract with Samsung, besøkt 19. september 2025
29: PVM: Germany adds 1.95 GW of new solar in August, besøkt 20. september 2025
30: ESN: China aims for energy storage installations equivalent to today’s global capacity by 2027, besøkt 19. september 2025
31: PVM: BYD unveils world’s largest 14.5 MWh DC energy storage system, besøkt 20. september 2025
32: DCCEEW: Capacity Investment Scheme boosts Australia’s renewable energy future, besøkt 19. september 2025
33: ESN: Over 15GWh of energy storage successful in Australia’s Capacity Investment Scheme Tender 3, besøkt 19. september 2025
34: OE: Press release - Salcininkai, Lithuania, besøkt 20. september 2025
35: FP: Fourth Power Raises $20 Million to Commercialize Low-Cost Utility-Scale Energy Storage Solution, besøkt 20. september 2025
36: LAT: California isn’t backing down on offshore wind power despite Trump cancellation, besøkt 18. september 2025
37: MKGG: Kabinet geeft windenergie op zee extra impuls, besøkt 18. september 2025
38: 4C: Wind turbine blades could last 'significantly longer': RWE, ORE, besøkt 18. september 2025
39: RE: Global Maritime backs UK deep-water monopile demo, besøkt 20. september 2025
40: ED: To søknader om å delta i konkurranse om flytende havvind i Utsira Nord, besøkt 20. september 2025
41: EP: Utvikler bekrefter at de ikke oppfyller Utsira-krav: – Det har vært en katastrofe, besøkt 20. september 2025
42: Regeringskansliet: Långsiktiga budgetsatsningar på kärnkraft för den svenska elförsörjningen, besøkt 19. september 2025
43: SvD: Ingen överenskommelse efter energisamtal, besøkt 18. september 2025
44: Expressen: Ebba Buschs medarbetare om SD: ”Grunden till allt dåligt”, besøkt 19. september 2025
45: WH: Memorandum of Understanding Between the Government of the United States of America and the Government of the United Kingdom og Great Britain and Northern Ireland Regarding the Technology Prosperity Deal, besøkt 18. september 2025
46: XE: X-energy & Cavendish Nuclear Welcome Hartlepool Extended Life Plans as a Bridge to the Future, besøkt 19. september 2025
47: Centrica: Centrica and X-energy agree to deploy UK’s First Advanced Modular Reactors, besøkt 18. september 2025
48: Chris Keefer på LinkedIn, besøkt 18. september 2025
49: NCE: Nuclear developers discuss plans to build over 20 SMRs in UK by mid-2030s with private funds, besøkt 19. september 2025
50: FT: UK nuclear plant to add £200,000 a year to large businesses’ energy bills, analysts say, besøkt 21. september 2025
51: IAEA: Energy, Electricity and Nuclear Power Estimates for the Period up to 2050, besøkt 19. september 2025
52: EI: Technology Monitor: Nuclear ‘Renaissance’ Unlikely, besøkt 19. september 2025
53: Roadmaps to New Nuclear Conference - 2025 Nuclear Industry Statement, besøkt 19. september 2025