En uke i energiomstillingen

Uke 39: 15-minutterspriser fra 1. oktober

Europa går fra timepris til 15-minutterspris
NESO: Storbritannia godt beskyttet mot strømbrudd som i Spania
Utvekslingskabler holder lysene på i kriser
Oljefondet kjøper seg opp i nett og fornybar energi
Iberdrola satser på nettinvesteringer
Forsuring av havet krysser grense
Belgias økonomi vil rammes hardt av menneskeskapte klimaendringer
Stadig flere setter mål om netto null utslipp
Kina forplikter seg til klimakutt for første gang
Georgia Power lyser ut batterilagring
En rekke nye batteriprosjekter
Eni og Seri Industrial lanserer batterifabrikk i Italia
Ofgem: 171 søkere til første runde av langtids elektrisitetslagring
RWE registrerer første 8-timers batteri i Australia
Solarvest og Brookfield skal bygge minst 1,5 GW i Malaysia
Irak skal bygge store solkraftverk
Kina skal levere 7 GW med solpaneler til Iran
Kinesiske forskere med gjennombrudd for vinduer som solceller
Kina bygger stort solkraftverk til havs
Irland konkluderer femte fornybarrunde
Tysk vindkraftrunde kraftig overtegnet
Blandet resultat for franske havvindauksjoner
IWS overtar Sunwalker CSOV
GE Vernova skal kjøpe grønt stål fra SSAB
Microsoft skal kjøpe grønt stål fra Stegra
Lanserer allianse for bærekraftig sement
Varsler store hydrogeninvesteringer i Sør-Korea
Gotland neste CCS-prosjekt for Heidelberg
To CCS-prosjekter inngår kontrakt i Storbritannia
Barclays finansierer karbonfjerning i Canada
Stellantis starter testing av IBIS
24M utvikler ny pakkemetode for batterier
Kjernekraft dyrere enn fornybar i Finland
Belgia bør bygge både havvind og kjernekraft
Riksrevisjon-alarm om fransk kjernekraft - igjen
Nuclearelectrica låner penger til reaktorvedlikehold
31 land i verden opererer kjernekraft, ett mindre enn i fjor

Europa går fra timepris til 15-minutterspris

1. oktober skjer nok en stor endring for å ruste europeiske kraftsystemer for fremtiden. Prisene på kraftbørsene endres fra 60 minutter til 15 minutters oppløsning. Endringen vil gjøre det lettere for produsenter og forbrukere å handle riktig volum. I følge en utredning fra Copenhagen Economics vil endringen redusere ubalansene i overgang mellom timene. Det har fordeler både for økonomi og driftssikkerhet¹. Markedsaktørene må handle seg i balanse til enhver tid. Montel Analytics' Priyanka Shinde sammenligner det med å dele opp en pizza i få store eller mange mindre biter. Få biter kan bli både for mye og for lite. Endringen kan også gi høyere pristopper (og bunner) i enkeltkvarter². En lignende endring er under vurdering i Storbritannia. Forbrukere i Norge vil fortsatt bli fakturert etter en beregnet timespris inntil videre. Er 15 minutter kort? Både SPP- og ERCOT-markedene i USA bruker allerede 5 minutters oppløsning.

NESO: Storbritannia godt beskyttet mot strømbrudd som i Spania

Britiske National Energy System Operator (NESO) har publisert rapporten Future-Proofing GB’s Power System: Reflections on the April 2025 Iberian Event. Rapporten konkluderer med at det britiske strømnettet drives på en måte som er godt beskyttet mot feil som bidro til det store strømbruddet i Spania. Pågående arbeid vil ytterligere øke stabiliteten i det britiske nettet³.

Utvekslingskabler holder lysene på i kriser

Ember har publisert rapporten New lines of defence: how interconnectors keep the lights on. Rapporten beskriver hvordan utvekslingskabler har sørget for et stabilt nett i kritiske situasjoner. I 2021 førte utfall i nettet til at 3,5 GW kraft fra Europas største kullkraftverk i Polen brått forsvant. Kraften ble raskt erstattet gjennom økt tilførsel via utvekslingskabler. Også i 2020 var Polen i trøbbel. Kraftig regn førte til utfall på 5,7 GW, men ikke like brått. Også da økte nabolandene tilførselen av strøm slik at strømbrudd kunne unngås. I 2022 var det produksjonsstans ved et stort antall franske kjernekraftverk og lite nedbør. Eksport på 42 TWh i 2021 snudde til import på 17 TWh i 2022. På det meste dekket import, særlig fra Storbritannia og Tyskland, 11 prosent av forbruket i Frankrike. I en sikkerhetspolitisk skjerpet tid fører mer utveksling til mer redundans, økt sikkerhet og motstandskraft mot angrep og sabotasje⁴.

Oljefondet kjøper seg opp i nett og fornybar energi

Det norske oljefondet har vært på handletur. I Tyskland investerer fondet 53 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i vedlikehold og utbygging av strømnettet gjennom nettoperatøren TenneT. Investeringen foretas sammen med et nederlandsk pensjonsfond og Singapores statlige investeringsfond⁵. Oljefondet annonserer også en investering på 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i Brookfield Asset Managements siste energiomstillingsfond BGTF II. BGTF II jobber i følge NBIM med energisomstilling, fornybar energi og bærekraftige løsninger som bidrar til å akselerere overgangen til en nullutslippsøkonomi i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa og i Asia/Stillehavsregionen⁶.

Iberdrola satser på nettinvesteringer

Det spanske energiselskapet Iberdrola vil investere 687 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. frem til 2028. Største land vil være Storbritannia, deretter USA og den iberiske halvøy. Ca. 64 prosent vil bli investert i nett. De resterende investeringene vil være i kraftproduksjon og kunder, og fordele seg på havvind (38 prosent), vindkraft på land (24 prosent), solkraft (10 prosent) og lagring (10 prosent)⁷.

Forsuring av havet krysser grense

Potsdam Institute for Climate Impact Research har publisert Planetary Health Check 2025 - A Scientific Assessment of the State of the Planet. Årets rapport viser blant annet at forsuring av havet ikke lenger er innenfor et trygt intervall. Et surere hav er en trussel mot livet i havet. Forbrenning av fossile brensler er den viktigste kilden til forsuringen. Av ni grenser grenser for menneskelig påvirkning, er syv allerede passert i følge årets rapport⁸.

Belgias økonomi vil rammes hardt av menneskeskapte klimaendringer

Belgias Bureau fédéral du Plan (BFP) har publisert rapporten Physical impacts of climate change: tentative appraisal of macro-fiscal costs for Belgium. Rapporten er et første utkast hvor man forsøker å tallfeste hva passivitet i møte med menneskeskapte klimaendringer vil koste. Rapporten antar en reduksjon i BNP på 2,8 - 5 prosent i 2050 som følge av fysiske endringer. Det vil innebære en kraftig økt statsgjeld sammenlignet med dagens bane. Skader som redusert helse og naturtap faller utenfor beregningene. Det antas at beregningen undervurderer kostnadene. Akutte skader kommer også i tillegg. Belgia er mest utsatt for flom og storm. I verste fall kan akutte skader komme opp i 12 prosent av BNP i 2050. Tallet er ikke et årlig gjennomsnitt, men et tak for de mest ekstreme hendelsene⁹.

Stadig flere setter mål om netto null utslipp

Net Zero Tracker har publisert Net Zero Stocktake 2025. Målene fortsetter å skjerpes, tross motvind særlig i USA. Globalt settes det stadig flere mål, og flere mål lovfestes. Flere store bedrifter slutter seg til mål om netto null utslipp, det samme gjør byer, delstater og regioner¹⁰. Forbes skriver at amerikansk næringsliv presser på for å nå netto null utslipp fra sin virksomhet. Selv om mange har langt å gå i gjennomføringen, øker andelen store bedrifter som har satt seg ambisiøse mål¹¹.

Kina forplikter seg til klimakutt for første gang

Xi Jinping varslet personlig, over videolink, Kinas nye klimamål for 2035 til FNs klimatoppmøte. For første gang påtar Kina seg konkrete mål om reduserte utslipp. Målet om kutt på 7-10 prosent i 2035 ble imidlertid tatt imot av analytikere som beskjedent og for lite. Kutt i den størrelsesorden vil bringe verden mot 3 graders oppvarming med store økonomiske og menneskelige kostnader. Xi varslet imidlertid også at Kina vil bestrebe seg på å kutte ytterligere. En rekke andre klima- og energirelaterte mål ble også presentert. Analytikere, blant annet i Carbon Brief, peker på at Kina vanligvis foretrekker å overoppfylle beskjedne mål enn å sette ambisiøse mål. Fornybarmålet på 1 200 GW i 2030 ble satt i 2020 og nådd allerede i 2024. Det nye målet for sol- og vindkraft på 3 600 GW3 600 GW tilsvarer 91 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). vil også bli overoppfylt hvis dagens utbyggingstakt fortsetter¹². Enkelte kinesiske analytikere har anslått 10-15 prosent kutt i 2030 som det mest realistiske utfallet med dagens utbygging av fornybar energi.

Georgia Power lyser ut batterilagring

Georgia Power skal bygge ut 500 MW batterilagring med minst to timers varighet. Potensielle utbyggere bes om å registrere seg. Utbyggingen kan skje frittstående eller sammen med fornybar energi. De nye ressursene bør være i drift senest 2031¹³.

En rekke nye batteriprosjekter

Capitol Power har satt i drift to batterier på 120 og 50 MW i Ontario¹⁴. Polske PGE starter byggingen av Żarnowiec Battery Energy Storage Facility på 262 MW / 981 MWh (4 timer). Batteriene produseres av LG i Polen¹⁵. Myndighetene i Victoria, Australia har godkjent nesten 5 GWh batterilagring. Det skriver Energy Storage News¹⁶. Samme kilde skriver at Someva Renewables og AGL Energy har fått føderal godkjenning for 1,3 GW vindkraft kombinert med 500 MW / 2 GWh (4 timer) batterilagring i New South Wales¹⁷. Jupiter Power og Consumers Energy setter i drift et 100 MW 4-timers batteri i Michigan¹⁸.

Eni og Seri Industrial lanserer batterifabrikk i Italia

Eni og Seri Industrial oppretter et felles selskap kalt Eni Storage Systems. Selskapet skal etter planen bygge en batterifabrikk i Brindisi i Sør-Italia for produksjon av stasjonære LFP-batterier. Årlig kapasitet er planlagt til 8 GWh. Den forberedende fasen er ventet å vare til første kvartal 2026, før den eventuelt går til utbygging¹⁹.

Ofgem: 171 søkere til første runde av langtids elektrisitetslagring

Storbritannia har utlyst første runde av støtte til etablering av langtids elektrisitetslagring (LDES). Hele 171 søknader kom inn. I spor 1, for levering innen 2030, kom det 136 søknader på 40,3 GW totalt. I spor 2, for levering innn 2033, kom det 35 søknader på 12,2 GW. De fleste av søknadene benytter litiumionbatterier. Langtids lagring innebærer at systemene må kunne lagre elektrisitet i lengre perioder, og levere energien i åtte timer eller mer. Det tas sikte på å tildele de første prosjektene i andre kvartal 2026²⁰.

RWE registrerer første 8-timers batteri i Australia

RWE Australia har fullført registreringen av Limondale BESS, Australias første 8-timers batteri, hos nettoperatøren. Batteriet har en kapasitet på 50 MW og består av 144 Tesla Megapacks. De kommende ukene skal batteriet gjennomgå tester før det settes i full drift mot slutten av året²¹.

Solarvest og Brookfield skal bygge minst 1,5 GW i Malaysia

Solarvest Holdings slår seg sammen med forvaltningsselskapet Brookfield for å bygge ut, eie og drive solkraft og batterilagring i Malaysia. Planen er å bygge ut minst 1,5 GW de neste tre til fem årene²².

Irak skal bygge store solkraftverk

Strømkrise, strømbrudd og rekordvarme har preget Irak den siste tiden. Nå åpner landets første store solpark i Karbala, som etter hvert skal nå 300 MW. Et prosjekt på 225 MW er under bygging i Babil og snart starter byggingen av 1 GW solkraft i Basrah. Hele 12,5 GW er enten under bygging, til godkjenning eller i forhandling. Samlet kan de levere 20 prosent av landets strømbehov utenom de kurdiske områdene. Det skriver Al Jazeera²³.

Kina skal levere 7 GW med solpaneler til Iran

Press TV skriver at Kina og Iran har inngått en avtale om levering av 7 GW solpaneler. Også Iran har store utfordringer med strømnettet. Det iranske energidepartementet anslår at fornybarkapasiteten skal øke til nesten 30 GW på tre år, det er 25 ganger dagens kapasitet²⁴.

Kinesiske forskere med gjennombrudd for vinduer som solceller

Forskere i Kina mener de har nådd et gjennombrudd som kan gjøre et hvert vanlig vindu til et solpanel. Ved å kle vinduet med et nesten helt gjennomsiktig lag, kan noen fotoner styres ut mot sidene av vinduet hvor solceller fanger dem opp og genererer strøm. Det skriver Science Alert²⁵.

Kina bygger stort solkraftverk til havs

Kinesiske myndigheter bygger ut et stort solkraftverk på hele 1,8 GW på sjøen. Kraftverket dekker 17 kvadratkilometer fordelt på fire områder. Byggingen har pågått siden starten av 2025. Kraftverket skal være i drift i midten av 2026. Det skriver PV Magazine²⁶. Samme kilde skriver også at China Three Gorges Group har koblet til nettet verdens største hybride solkraft- og termisk solkraftverk. Sammen med et varmelager basert på saltsmelte skal anlegget kunne levere kraft døgnet rundt²⁷.

Irland konkluderer femte fornybarrunde

Irske Eirgrid publiserer betingede resultater for den femte fornybarrunden på land. Det ble levert inn 33 bud i auksjonen, hvorav 23 gikk vinnende ut. Samlet fikk 860 MW solkraft og 219 MW vindkraft tilslag. Gjennomsnittlig pris per kWh ble 1,19 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for solkraft og 1,14 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for vindkraft på land²⁸.

Tysk vindkraftrunde kraftig overtegnet

Bundesnetzagentur kårer vinnere etter siste utlysning av støtte til vindkraft på land. Det ble lyst ut 3,4 GW, som også ble tildelt fordelt på 376 bud. Samlet kom det inn 604 bud på 5,7 GW. Gjennomsnittlig pris kom på 0,78 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Det var nesten fire prosent lavere enn forrige runde. Neste runde starter 1. november²⁹.

Blandet resultat for franske havvindauksjoner

Franke myndigheter annonserer resultatene av to auksjonerte områder, Oléron 1 utenfor La Rochelle og Centre Manche 2 utenfor Normandie. Oléron 1 endte uten bud, noe som tilskrives en kombinasjon av for lav makspris og vanskelige lokale forhold. Blant annet er det havdybder på opptil 70 meter. Franske medier spekulerer i en ny utlysning med flytende havvind. To bud kom inn på Centre Manche 2. Også her kan en lav makspris ha begrenset antallet budgivere, samt at spesifikke nettkrav begrenser antallet turbinleverandører og dermed konkurransen. Konsortiet TotalEnergies og RWE gikk av med seieren, selv om Commission de régulation de l’énergie (CRE) hadde innstilt på den konkurrerende budgiveren. Franske medier spekulerer i at det andre budet var marginalt lavere, men at regjeringen foretrakk vinneren av industrielle årsaker. RWE tar sikte på å selge sin andel. Det vinnende budet gikk for 0,78 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Kostnadene har økt siden forrige runde i samme havområde, noe som tilskrives både renter og utfordringer i verdikjedene. Havvindparken vil bli på 1,5 GW. Vinneren har forpliktet seg til å resirkulere både turbinblader og magneter, samt å prioritere turbiner og kabler produsert i Europa³⁰.

IWS overtar Sunwalker CSOV

Norske Integrated Wind Services (IWS) overtar det sjette og foreløpig siste serviceskipet for havvindparker. IWS Sunwalker er bygget i Kina og inngår i Skywalker-klassen designet av Kongsberg Maritime. Skipene har de største batteripakkene i sin klasse og solceller for ekstra lading. Fremdrift og skrog er utformet for å redusere utslipp og skipene er sertifisert for stille drift slik at livet i havet forstyrres minst mulig³¹.

GE Vernova skal kjøpe grønt stål fra SSAB

Svenske SSAB satt forrige uke spaden i jorda for et nytt stålverk i Luleå. Det elektrifiserte stålverket utgjør en investering på 53 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og skal starte produksjon i slutten av 2029. Omleggingen fra dagens ovner vil redusere svenske karbonutslipp med syv prosent³². Nå annonserer SSAB også leveranser av SSAB Zero stål produsert i Iowa til GE Vernovas vindturbiner i USA. SSAB Zero produseres med hydrogenredusert jern, i tillegg til skrapmetall, fossilfri strøm, biokull og fornybar gass³³.

Microsoft skal kjøpe grønt stål fra Stegra

Microsoft og svenske Stegra annonserer et samarbeid på to fronter. Stegra skal levere nær utslippsfritt stål til Microsofts datasentre fra sin fabrikk som er under bygging i Boden i Sverige. I tilfelle hvor det ikke er mulig, vil Microsoft kjøpe sertifikater som bidrar til å finansiere andre leveranser av grønt stål. Målet på sikt er å bruke utelukkende grønt stål, men i en overgangsfase vil sertifikater bidra til å skalere opp industrien³⁴.

Lanserer allianse for bærekraftig sement

Datacenter Dynamics skriver at blant andre Amazon, Meta, RMI og Center for Green Market Activation har lansert Sustainable Concrete Buyers Alliance (SCoBA). Alliansen skal fremme etterspørselen etter lavkarbon sement. I tillegg skal det etableres et bokføringssystem hvor det kan betales for lavkarbon sement, selv om sementen fysisk leveres til en annen kunde³⁵.

Varsler store hydrogeninvesteringer i Sør-Korea

H2View skriver at den sørkoreanske provinsen Chungcheongnam annonserer investeringer i hydrogen på 79 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. de neste fem årene. En rekke institusjoner, universiteter og bedrifter har inngått avtaler for å fremme planene, som inkluderer bygging av kraftverk som kan drives med hydrogenmiks³⁶.

Gotland neste CCS-prosjekt for Heidelberg

Etter et vellykket CCS-prosjekt ved sementfabrikken i Breivik, jobber Heidelberg nå med sementfabrikken på Gotland. Slite CCS anskaffer nå to konkurrerende FEED-prosjekter for å utforske ulike måter å etablere karbonfangst og -lagring på. Det skriver Second Opinion³⁷.

To CCS-prosjekter inngår kontrakt i Storbritannia

Den britiske regjeringen inngår kontrakt om karbonfangst og -lagring ved to prosjekter som dermed er klare for byggestart. Det ene prosjektet er ved en sementfabrikk i Flintshire, North Wales. Det andre prosjektet er ved et energigjenvinningsanlegg for avfall i Cheshire³⁸.

Barclays finansierer karbonfjerning i Canada

Storbanken Barclays har signert en avtale med britiske UNDO om fjerning av 6 538 tonn karbon fra atmosfæren. Selve karbonfjerningen finner sted i Canada. Her vil malt silikatstein blir spredt på jorder. Når steinen forvitrer, vil den binde CO₂ fra atmosfæren i tillegg til at den fungerer som jordforbedring³⁹.

Stellantis starter testing av IBIS

EV Fleet World skriver at Stellantis har installert en prototype av Intelligent Battery Integrated System (IBIS) i en Peugeot E-3008. Systemet skal fjerne ombordlader og inverter, og integrere kontrollmoduler direkte i batteripakken uavhengig av valgt batterikjemi. Stellantis hevder at løsningen skal gi 10 prosent økt effektivitet, 15 prosent økt kraft, lavere vekt og volum, samt 15 prosent kortere ladetid. Vedlikehold og gjenbruk skal også være enklere⁴⁰.

24M utvikler ny pakkemetode for batterier

Renewable Energy Magazine skriver at 24M Technologies utvikler en ny metode for å pakke battericeller. Metoden skal gi betydelig økt tetthet. Med samme størrelse skal en ny batteripakke kunne øke kjørelengden med 33 prosent. Alternativt kan man bytte til rimeligere batterikjemi, som i dag tar større plass, og oppnå samme distanse til lavere kostnad⁴¹.

Kjernekraft dyrere enn fornybar i Finland

En studie publisert i Energy konkluderer med at en tredobling av kjernekraft i Finland vil koste 71 prosent mer enn et kostnadsoptimalisert scenario (BPS-ref) uten føringer for teknologivalg. I alle tilfeller vil strømkostnaden gå ned fra dagens nivåer, men klart mest i fornybaralternativet. Store kjernekraftverk, som er det mest økonomiske, krever mer nytt nett enn fornybar energi. Små modulære reaktorer (SMR), med høyest kostnad og risiko, vil kreve marginalt mindre nytt nett⁴².

Belgia bør bygge både havvind og kjernekraft

Belgias Bureau fédéral du Plan (BFP) har analysert tre ulike scenarioer for å møte en kraftig økt etterspørsel etter elektrisitet. Ut fra et kostnadsperspektiv bør alternativet hvor hele mulighetsrommet i modellen på 8 GW havvind og 8 GW ny konvensjonell kjernekraft bygges ut. I tillegg bygges mye vindkraft på land og solkraft. Avveiinger må gjøres, skriver BFP, både knyttet til energisikkerhet og risiko forbundet med utbygging av kjernekraft og havvind. Kjernekraft gir størst avhengighet fordi uranet må importeres. Små modulære reaktorer (SMR) anses for dyrt og velges ikke i modellen⁴³.

Riksrevisjon-alarm om fransk kjernekraft - igjen

Cour des Comptes (CC) har publisert rapporten Le modèle économique d’Électricité de France (EDF). Rapporten tar for seg den økonomiske modellen for det helstatlige franske selskapet EDF. Selskapets hovedvirksomhet er å eie og drive 57 franske reaktorer som leverer ca. to tredeler av elektrisiteten i landet. Ved utgangen av 2024 hadde EDF en gjeld på 643 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Revisjonen peker på at fallende avkastning på kapitalen frem til 2021 førte til at EDF ikke lenger skapte verdier. Salg av eiendeler, kapitalinnsprøyting og utbyttekutt har ikke hindret oppbygging av gjeld. Det er usikkert om markedsprisene fremover er tilstrekkelig til å dekke produksjonskostnadene på 0,77 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. - 0,84 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Dermed oppstår en mismatch mellom kontantstrøm og en ventende vegg av investeringer. De neste 15 årene har EDF et investeringsbehov på 5 448 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025., hvorav vedlikehold og levetidsforlengelse av nedbetalte kjernekraftverk krever 1 066 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025., investeringer i nye reaktorer krever 1 362 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025., nettinvesteringer krever mer enn 1 184 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og håndtering av brukt atombrensel krever 355 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Inkludert er også planlagte investeringer i utlandet på 711 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og fornybar energi på 533 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Revisjonen understreker at selv om den franske regjeringen har varslet betydelige subsidier til byggingen av nye reaktorer, er risikofordelingen ikke avklart. Det bør skje raskt. Verken differansekontrakter for nedbetalte kjernekraftverk, som tidligere ble vurdert, eller de varslede subsidiene til nye reaktorer, er tilstrekkelig til å ivareta langsiktig bærekraftige finanser i selskapet. Forventingene til utbytte bør også avklares og det må være byrdefordeling mellom selskapet, staten og strømkundene⁴⁴.

Nuclearelectrica låner penger til reaktorvedlikehold

Nuclearelectrica, majoritetseid av Romanias energidepartement, har inngått en låneavtale med internasjonale banker på 7,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Av dette vil 948 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. bli benyttet til tidlig fase arbeid med mulig fullføring av to halvferdige Candu-reaktorer fra slutten av 80-tallet. Resten skal benyttes i innledende fase av levetidsforlenging fra 30 til 60 år for Candu-reaktoren Cernovada 1. Prosjektet er ventet ferdig i 2029 til en antatt kostnad utenom finanskostnader på 22 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.⁴⁵

31 land i verden opererer kjernekraft, ett mindre enn i fjor

Den kjernekraftkritiske rapporten World Nuclear Industry Status Report 2025 er publisert. 31 land har nå kjernekraftverk, ett færre enn før etter at Taiwan fullførte utfasingen. 11 land bygger ny kjernekraft, to færre enn i fjor. Siden januar 2020 står Kina og Russland for 44 av 45 igangsatte byggeprosjekter. Kjernekraft satt produksjonsrekord i 2024, såvidt over den gamle rekorden i 2006, men utenfor Kina er nedgangen på 14 prosent siden 2006. Kina økte kapasiteten med 3,5 GW i 2024, og økte samtidig kapasiteten innen solkraft med 278 GW⁴⁶.

Kilder