En uke i energiomstillingen

Uke 41: Strømrekorder på stripe

Fornybar energi verdens største i første halvår - plot twist for fossil kraft
Sol og vind leverte halvparten av britisk elektrisitet
Global fornybarkapasitet vil vokse kraftig drevet av solkraft
Amerikansk kursendring vil kun har marginal global effekt
GlobalData venter stor fornybarvekst i store europeiske land
Markedsdrevet utvikling gir noe senere vekst i strømprisene i Sverige
Overkapasitet mer lønnsomt enn ekstra lagring for dårlige værår
Brookfields energiomstillingsfond fulltegnet
Stor interesse i tysk innovativ auksjon
Australia tildeler 6,6 GW i ny auksjon
Utility Dive: Derfor velger markedet fornybar energi
Fornybar energi er populært i Frankrike
Gode vinterutsikter i Storbritannia, ingen effektreserve i Sverige
Tyskland: SuedLink fullt godkjent, stadig mer stabilt nett
Google bygger datasentre med sol, batterier og forbruksfleksibilitet
Xcel vil bygge distribuert batterilagring
Greenflash sikrer finansiering til stort batteri
Base Power henter stor sum til hjemmelagring
Pawell hevder nytt batteri vil gi ukrainske droner stor fordel
Salt River bygger 10-timers jern-flyt-batteri
Ming Yang vil bygge vindturbiner i Storbritannia
Ett bud i litauisk havvindauksjon
Ørsted i havn med kapitalinnhenting, trimmer staben
Rystad: Kina vil dominere havvind frem mot 2030
Norske Kyoto innvier verdens største termiske varmelager
Tongwei med pilotlinje for perovskitt-solceller
Rekordmange nye hurtigladere i USA
Kenya planlegger 10 000 ladestasjoner
MG skal produsere elbusser
54 prosent flere CCS-prosjekter
Tyskland klar med differansekontrakter for karbon
Forskere henter karbon fra sjøvann for å produsere nedbrytbar plast
En nobelpris for (blant annet) CCS
Stor havtemperaturøkning rundt New Zealand
Internasjonale klimakvoter fungerer ikke
Sandy Creek ute av produksjon til 2027
Tyske skattebetalere i saksa etter thorium-havari

Fornybar energi verdens største i første halvår - plot twist for fossil kraft

Ember har publisert rapporten Global Electricity Mid-Year Insights 2025. I første halvår passerte fornybar energi kull som verdens største kilde til elektrisitet og ble dermed verdens viktigste kilde til strøm. I tillegg til at sol- og vindkraft er i kraftig vekst, gikk bruken av kull og gass litt ned. Dermed var det også en mindre reduksjon i utslipp av CO₂. Plot twist: Fossil kraft falt litt i Kina og Inda, og økte litt i USA og EU. Men av ulike grunner: Kinas kullforbruk falt på grunn voldsom vekst i sol- og vindkraft og har vært på et platånivå siden mars 2024. Kullforbruk i India ventes å vokse videre, men falt på grunn av en kombinasjon av sterk fornybarvekst og værforhold. I USA økte kraftforbruket mer enn fornybarveksten og i EU skyldes økningen midlertidige værforhold, det vil si mindre nedbør og vind i starten av året¹.

Sol og vind leverte halvparten av britisk elektrisitet

Sol- og vindkraft leverte i september for første gang mer enn halvparten av elektrisiteten produsert i Storbritannia. Det skriver Embers analytiker Nicolas Fulghum på Bluesky. Andelen var på 50,4 prosent. Vind leverte 7,7 TWh og sol 1,7 TWh².

Global fornybarkapasitet vil vokse kraftig drevet av solkraft

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Renewables 2025. Ny fornybar energi ventes å øke med 4 600 GW frem til 2030, hvor solkraft utgjør 80 prosent. Kursendringen i USA har hatt beskjeden effekt. Prognosen er nedjustert med 5 prosent fra i fjor, primært på grunn av USA, og litt at Kina trapper ned på subsidiene til fordel for en mer markedsdrevet utbygging. Kina står likevel for 60 prosent av veksten. Anslagene for India og Europa er justert litt opp³.

Amerikansk kursendring vil kun har marginal global effekt

Norske DNV har publisert rapporten Energy Transition Outlook 2025. Ny politisk kurs i USA vil kun ha en marginal effekt på den globale fremgangen. Kapital og teknologi vil ikke stoppe, men flytte seg med endrede rammevilkår. Energisikkerhet blir et stadig viktigere mål for energipolitikken, noe som akselererer overgangen til fornybar energi i mange regioner. Norges egen energiomstilling havner på etterskudd. Kunstig intelligens vil kun bruke tre prosent av verdens elektrisitet i 2040, men med store regionale forskjeller. CO₂-utslippene vil falle med 43 prosent i 2050 og 63 prosent i 2060. Verden styrer nå mot 2,2 graders global oppvarming⁴. En slik temperaturøkning vil føre til vesentlige menneskelige og økonomiske kostnader for jordens befolkning.

GlobalData venter stor fornybarvekst i store europeiske land

GlobalData har publisert anslag for kraftproduksjon i flere store europeiske land. I Spania ventes fornybar kraftproduksjon å vokse fra 131 TWh i 2024 til 314 TWh i 2035⁵. I Sveits (utenom store vannkraftverk): Fra 11 TWh i 2024 til 31 TWh i 2035⁶. Andelen fornybar energi i Tyskland anslås å øke fra 55 prosent i 2024 til 83 prosent i 2035⁷.

Markedsdrevet utvikling gir noe senere vekst i strømprisene i Sverige

Energiforsk har publisert rapporten Elmarknaden 2035 - En spaning mot framtiden. Rapporten sammenligner to scenarioer for Sverige. I "Marknadsdrevet utveckling" begrenses statens rolle til rask og effektiv behandling av tillatelser. Forbruket øker med 1,6 prosent årlig, mye drevet at redusert eksport. I "Tudelad elmarknad" går staten tungt inn i utviklingen av ny produksjon, særlig havvind og kjernekraft, mens markedsaktørene tar seg av den kortsiktige driften. Her øker forbruket med 2,5 prosent årlig, mye på grunn av ny industri og mer vindkraft på land. I det første scenarioet ventes kraftprisen å bli 0,59 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh i snitt mot slutten av perioden, som kostnaden for ny vindkraft på land. Svekket kraftbalanse gir perioder med høyere priser på nivå med kontinentet, det vil si 0,71 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. I det statsdrevne alternativet ventes markedsprisene å være om lag de samme, men øke raskere for å dekket behovene fra ny etterspørsel⁸.

Overkapasitet mer lønnsomt enn ekstra lagring for dårlige værår

Med væravhengige kraftsystemer vil produksjonen varierer noe fra år til år. Det er vi vant til med vannkraften, og fremover vil flere land med mye sol- og vindkraft oppleve det samme. En studie i Applied Energy vurderer den beste måten å håndtere variasjonene på. Konklusjonen er at en viss overkapasitet (og dermed "curtailment" i normalår) er svært mye mer kostnadseffektivt enn å bygge den ekstra lagringskapasiteten som trengs⁹.

Brookfields energiomstillingsfond fulltegnet

Brookfield Asset Management har fulltegnet Brookfield Global Transition Fund II. En rekke gamle og nye investorer, blant dem det norske oljefondet, har tegnet seg for 201 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Fondet skal være verdens største private fond for omstilling til ren energi¹⁰.

Stor interesse i tysk innovativ auksjon

Bundesnetzagentur (BNA) har kåret vinnere av en auksjon for innovative fornybarprosjekter. Det vil si hybride kraftverk som kombinerer ulike fornybarløsninger samt fornybar kraft med lagring. 486 MW ble lyst ut, og det kom inn prosjekter for fire ganger så stor kapasitet. Til sammen fikk 33 bud på 490 MW tilslag i auksjonen. Volumvektet gjennomsnittspris endte på 0,63 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh, langt under pristaket. Neste innovative auksjon vil finne sted 1. mai 2026¹¹.

Australia tildeler 6,6 GW i ny auksjon

Stor interesse var det også for fjerde runde i Australias Capacity Investment Scheme (CIS). Samlet kom det inn bud på fire ganger så mye kapasitet som utlyst. 20 prosjekter gikk til slutt av seieren, hvor sol- og vindkraft samlet utgjør 6,6 GW. Tolv av disse, stort sett solkraft, kombinerer batterier på samlet 3,5 GW / 11,4 GWh¹².

Utility Dive: Derfor velger markedet fornybar energi

Den nye amerikanske administrasjonen subsidierer alt annet enn fornybar energi, men markedene velger likevel fornybar. Utility Dive har intervjuet amerikanske kraftaktører om hvorfor dette skjer: Markedene har ingen favoritter, men velger den billigste løsningen¹³.

Fornybar energi er populært i Frankrike

Det er overveldende støtte til fornybar energi i Frankrike, uavhengig av politisk oppfatning. Det skriver Révolution Énergétique. Synspunktene fremkommer i meningsmåling tatt opp i april av IFOP for Engie og Fondation Jean-Jaurès. Andelen som har et positivt inntrykk er 89 prosent for sol- og vannkraft, 78 prosent for vindkraft og 61 prosent for kjernekraft. Ytre høyre i Frankrike vil avvikle vindkraftverkene og ytre venstre vil avvikle kjernekraftverkene. Ingen av dem har støtte hos sine egne velgere. 77 prosent av velgerne på høyresiden støtter vindkraft. Respondenter som bor nær sol- og vindkraftverk er mer positive til fornybar energi enn øvrige respondenter¹⁴. Lignende funn finnes i flere europeiske land, for eksempel i Storbritannia hvor Reforms velgerne gjerne ser at deres pensjoner investeres i fornybar energi¹⁵. Ytterliggående partier har ikke støtte i befolkningen, eller blant egne velgere, for dramatiske endringer i energipolitikken.

Gode vinterutsikter i Storbritannia, ingen effektreserve i Sverige

National Energy System Operator (NESO) har publisert Winter Outlook 2025/26. Kommende vinter ventes i hovedscenarioet en effektmargin på 6,1 GW. Det er den høyeste marginen siden 2019/20, tross nedlagte kullkraftverk. Bedringen forklares med vekst i batterilagring, mer gasskapasitet, flere utvekslingskabler og pågående utbygging av fornybar energi¹⁶. Sverige står foreløpig uten effektreserve i vinter etter at alle tre bud oversteg pristaket. Svenska Krafnät beskriver i Svenska Dagbladet to "litt farlige" scenarioer. Det ene er ved sprengkulde i hele Europa samtidig, kombinert med vindstille og begrensede importmuligheter. Det andre er ved forstyrrelser, som for eksempel at en eller to atomreaktorer går i stykker - noe som ikke er uvanlig ifølge SK. Dog, effektreserven har ikke vært i bruk siden 2012. Innen den trengs vil strømprisen ha gått i taket, noe som vanligvis løser problemet¹⁷.

Tyskland: SuedLink fullt godkjent, stadig mer stabilt nett

Bundesnetzagentur (BNA) annonserer at siste 76 km av SuedLink nå er godkjent slik at byggingen kan starte også her. SuedLink er en 2 GW likestrømsforbindelse som går nord-sør i Tyskland og vil koble industri i sør med fornybar kraftproduksjon i nord. Forbindelsen skal være i drift fra 2028 og vil underbygge Tyskland som en felles prissone for strøm¹⁸. BNA skriver også at energiomstillingen i Tyskland fortsetter uten å svekke forsyningssikkerheten. I 2024 var det mindre strømbrudd enn snittet de siste ti årene¹⁹.

Google bygger datasentre med sol, batterier og forbruksfleksibilitet

PV Tech skriver at Entergy skal forsyne Googles nye datasentre for skytjenester og kunstig intelligens i Arkansas med strøm. Googles investering er på 40 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og blir den største private investeringen i delstaten noensinne. Første spadetak ble tatt denne uken. Solkraftverket vil bli på 650 MW og batteriet på 350 MW. Forbruksfleksibilitet skal sikre god integrering i nettet²⁰.

Xcel vil bygge distribuert batterilagring

Xcel Energy har levert søknad om bygging av 200 MW distribuert batterilagring i Minnesota. Batteriene er tenkt bygget på strategiske steder i nettet frem til 2028. Løsningen hevdes å være den første av sitt slag i USA²¹.

Greenflash sikrer finansiering til stort batteri

Greenflash Infrastructure har finansiert byggingen av et stort batteri i Texas med markedslån og salg av skattekreditter. Project Soho, på 400 MW / 800 MWh (2 timer), er allerede under bygging og skal være i kommersiell drift i andre kvartal 2026²².

Base Power henter stor sum til hjemmelagring

Texas-bedriften Base Power, startet i 2023, henter 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for å skalere opp virksomheten. Bedriften leaser ut batterier til private hjem, ofte med en størrelse som forsynet hjemmet med strøm i opptil 48 timer. Det skriver TechCrunch²³.

Pawell hevder nytt batteri vil gi ukrainske droner stor fordel

Euromaidan Press skriver at ukrainske Pawell Power har utviklet en måte å øke ytelsen til dronebatterier. Med samme vekt, skal de nye batteriene kunne yte 77 prosent mer. Det betyr at dronen kan nå lengre inn bak fronten uten økt risiko for piloten eller at den kan bære med seg en større sprengladning²⁴.

Salt River bygger 10-timers jern-flyt-batteri

Salt River Project (SRP) har inngått kontrakt med ESS om levering av et pilotbatteri basert på jern-flyt-teknologi. Kapasitet vil være på 5 MW / 50 MWh (10 timer). Det er inngått en ti års kontrakt for bruk av batteriet som skal leveres i 2028²⁵.

Ming Yang vil bygge vindturbiner i Storbritannia

BBC skriver at kinesiske Ming Yang annonserer investeringer i Skottland på 21 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Planen er å bygge en fabrikk for produksjon av havvindturbiner med oppstart i 2028. Annonseringen utløser debatt om kinesiske investeringer og myndighetene må godkjenne prosjektet. Britiske Octopus har tidligere annonsert at de planlegger å levere sikker programvare til kinesiske turbiner i Storbritannia²⁶.

Ett bud i litauisk havvindauksjon

En utlyst 700 MW havvindutbygging i Litauen ga kun ett bud. Lovverket krever minst to bud. Dermed avbrytes utlysningen og regjeringen i Litauen vil vurdere veien videre²⁷.

Ørsted i havn med kapitalinnhenting, trimmer staben

Danske Ørsted er i havn med innhentingen av 95 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i ny kapital. Selskapet kom i pengenød etter at kursendringen i USA gjorde planlagt salg av Sunrise Wind, som er under utbygging, umulig²⁸. Ørsted varsler også nedbemanninger for å styrke konkurransekraften og fokusere mer på havvind og Europa fremover²⁹.

Rystad: Kina vil dominere havvind frem mot 2030

USAs abdisering fra havvind gir nye muligheter for Kina. Rystad anslår 16 GW ny havvind i drift globalt i løpet av 2025. Det er en kraftig økning fra 2024. Kinesiske parker vil utgjøre to tredeler av ny kapasitet i 2025. Frem til 2030 vil Kina bygge 45 prosent av ny kapasitet i verden. Det skaper et forsprang for kinesiske produsenter som det uansett vil bli vanskelig for USA å hente inn igjen senere³⁰.

Norske Kyoto innvier verdens største termiske varmelager

Kyoto Group, en norsk oppstartsbedrift som nå i hovedsak er danskeid, innvier verdens største termiske varmelager av sitt slag i Ungarn. Selskapet har levert sin løsning, Heatcube, på 56 MWh og tar sikte på å levere 30 GWh utslippsfri prosessvarme i året. Det vil fjerne 8 000 tonn CO₂-utslipp årlig ved å erstatte gass. Lageret varmes opp når det er mye billig fornybar strøm i nettet. Anlegget vil også operere i fleksibilitetsmarkeder³¹.

Tongwei med pilotlinje for perovskitt-solceller

Taiyang News skriver at Tongwei Solar har fullført en pilot for helautomatisk produksjon av tandem perovskitt-silisium-solceller. Piloten er et skitt på veien mot kommersiell produksjon av den nye teknologien som vi gi langt bedre ytelse på samme areal³².

Rekordmange nye hurtigladere i USA

Bloomberg News skriver at det ble installert 780 nye offentlig tilgjengelige hurtigladere i USA i tredje kvartal. Det er det høyeste tallet noensinne³³.

Kenya planlegger 10 000 ladestasjoner

Battery Industry skriver at Kenya skal bygge 10 000 ladestasjoner for elbiler frem til 2030. Utbyggingen skal støttes med 468 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.³⁴

MG skal produsere elbusser

Den gamle britiske bilprodusenten, men nå kinesiskeide, MG kaster seg inn i det raskt voksende elbussmarkedet. Det skriver Sustainable Bus³⁵.

54 prosent flere CCS-prosjekter

Global CCS Institute har publisert rapporten Global Status of CCS 2025. Det er i dag 77 anlegg for karbonfangst og -lagring i drift, opp 54 prosent fra i fjor. Stadig flere prosjekter dukker nå opp over hele verden³⁶.

Tyskland klar med differansekontrakter for karbon

Den tyske regjeringen presenterer innretningen av ordningen med 15 års differansekontrakter for karbon. Ordningen har en ramme på 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Energiintensiv industri kan by på kontraktene, og de som kan redusere utslipp til lavest pris vil få tilslag. Dagens regjering har justert på ordningen slik at også CCS-prosjekter kan delta³⁷.

Forskere henter karbon fra sjøvann for å produsere nedbrytbar plast

Chemical & Engineering News skriver at forskere i Kina har utviklet en teknologi for å fange CO₂ fra sjøvann. Det unike ved løsningen er at det fangede materialet konverteres og brukes til blant annet nedbrytbar bioplast. Fangstkostnaden skal være på linje med dagens løsninger, men vil i tillegg kunne gi et produkt for videre utnyttelse³⁸.

En nobelpris for (blant annet) CCS

Susumu Kitagawa, Richard Robson og Omar Yaghi er tildelt Nobelprisen i kjemi for 2025. Forskerne får prisen for utviklingen av metall-organiske rammeverk (MOF). Strukturene kan designes for å fange og lagre spesifikke stoffer. Blant annet kan de fange fuktighet fra luften i ørkenen, rense forurenset vann, hente ut sjeldne jordarter fra avløp og fange CO₂³⁹.

Stor havtemperaturøkning rundt New Zealand

Ministry for the Environment har publisert Our Marine Environment 2025. Menneskeskapte klimaendringer har nå stor påvirkning på havet. Havtemperaturen øker 34 prosent raskere rundt New Zealand enn globalt. Havnivåstigningen akselererer, havet blir surere og oksygennivået reduseres. For første gang er det observert endringer i de store vannomveltningene, i tråd med hva globale klimamodeller har spådd. Konsekvensene vil merkes også på land i form av forsvømmelser og haverosjon⁴⁰.

Internasjonale klimakvoter fungerer ikke

The Guardian skriver om en ny litteraturstudie publisert i Annual Reviews som viser at 25 år med internasjonale klimakvoter ikke har gitt et system som fungerer. Klimaeffekten overvurderes med fem- til tigangeren eller mer. Det er ikke enkelte dårlige prosjekter som er utfordringen, men iboende problemer med addisjonalitet, lekkasje, dobbelttelling, rettferdighet, verifisering og varighet. En metastudie publisert i Nature i fjor kom til at mindre enn 16 prosent av kvotene leverte de reelle utslippskuttene som det ble betalt for⁴¹.

Sandy Creek ute av produksjon til 2027

USAs største nye kullkraftverk, Sandy Creek i Texas, ble ferdigstilt i 2013. Nå er kraftverket på 932 MW ute av drift til 2027. Det skriver Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA). Lav driftssikkerhet for fossile kraftverk er en stor utfordring i USA og særlig i Texas⁴².

Tyske skattebetalere i saksa etter thorium-havari

Tyske medier skriver at Hochtemperatur-Kernkraftwerk GmbH (HKG) er konkurs. Selskapet startet i 1971 byggingen av en 300 MW thorium-reaktor. Kostnadene for utbyggingen endte over ti ganger høyere enn budsjettert, en regning som havnet hos skattebetalerne. Etter betydelige forsinkelser kom reaktoren i kommersiell drift i juni 1987. I september 1988 ble den lagt ned etter vedvarende tekniske problemer, uhell og utslipp som ble forsøkt skjult. Etter planen skal reaktoren være stengt av frem til 2028 før en 20 år lang dekommisjonering starter. Med det ansvarlige selskapet nå konkurs, vil regningen også for oppryddingen havne hos tyske skattebetalere. Kostnaden ble i 2021 anslått til 11 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2021 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025., men ventes å bli høyere⁴³.

Kilder