En uke i energiomstillingen

Uke 42: Hamburg må skjerpe klimamål etter folkeavstemming

Hamburgs rødgrønne styre må skjerpe klimamål etter folkeavstemming

Fridays for Future tok initiativ til en folkeavstemming i Hamburg om å fremskynde målet om klimanøytralitet fra 2045 til 2040. De aller fleste som engasjerte seg i debatten advarte mot forslaget. Den styrende koalisjonen delte seg. Sosialdemokratene var imot forslaget, De Grønne støttet det. Begge var imidlertid enige om at dagens klimamål er ambisiøse og vil kreve mye å nå. Fridays for Future gikk likevel seirende ut av folkeavstemmingen med 53,2 prosent, og motbeviser forestillingen om at klimapolitikk er upopulært. Den rødgrønne koalisjonen i Hamburg må nå ytterligere skjerpe klimatiltakene, trolig vil det blant annet kreve en nullutslippssone for transport skriver Spiegel1.

California kutter kull for godt

I november følger California etter New England som nylig kuttet kull helt fra sin elektrisitetsproduksjon. I 2024 leverte kull 2,2 prosent av elektrisiteten i California, nesten alt fra Intermountain Power Plant som ligger i Utah. Intermountain Power Plant skal bygges om til naturgass og hydrogen. Det skriver Cleantechtimes2. New York Times skriver at stengingen av et kullprosesseringsanlegg i Pittsburg i 2017 hadde en dramatisk effekt. Etter en måned var det 20 prosent færre som oppsøkte akutt legehjelp med luftveissymptomer. Legebesøk for barneastma sank med 41 prosent, og fortsatt å falle 4 prosent mer hver måned mens studien pågikk3.

Olje- og gasselskaper kutter utslipp

Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) har publisert rapporten Staying the Course - Progress Report 2025. Selskapene har kuttet oppstrøms utslippsintensitet med 24 prosent siden 2017, marginalt mindre enn målsetningen. Metanutslippene er kuttet med 60 prosent, betydelig mer enn målet. Rutinemessig fakling er rdusert med 72 prosent siden 2018. Selskapene er involvert i mer enn 50 prosjekter med karbonfangst og -lagring4.

Flyselskaper etablerer handelsløsning for bærekraftig brensel

Future Energy Global og ti ledende selskaper etablerer en ordning hvor man kan betale for bærekraftig flybrensel (SAF) og bokføre bruken, selv om brenselet fysisk leveres til et annet flyselskap. Ordningen vil bidra til å skalere SAF-markedet med lavere kostnader fordi man slipper å transportere brenselet til kunden som betaler. Blant deltakerne er JetBlue, SAS, DHL og 4Air5. Lignende løsninger etableres nå blant annet for grønt stål og lavkarbon sement.

Australske husholdningers energikostnader halveres til 2050

Grattan Institute har publisert rapporten Bills down, emissions down. Husholdningenes energikostnader vil bli nesten halvert til 2050. Det gir rom for en skjerping av klimapolitikken, mener Grattan. En skatt på karbon, et kontroversielt tema i Australia, vil gi en liten økningen i kostnadene i 2050, men fortsatt store besparelser sammenlignet med i dag6.

Aldrende nett og branner har økt amerikanske strømpriser

Lawrence Berkeley National Laboratory (LBL) har gransket økningen i amerikanske strømpriser (alle kostnader inkludert). Årsaker til økninger varierer fra stat til stat og mye av økningen følger inflasjonen. Prisene gjorde et hopp på grunn av Russlands fullskala invasjon av Ukraina (helt uten kabler!). Blant konklusjonene er at høy andel gass gir eksponering mot økte gasspriser. Markedsbasert utbygging av sol- og vindkraft senker strømprisene, mens solkraft bak måleren og pålagte utbygginger trekker i motsatt retning (unntatt for de med solkraftanlegget). Økt kraftforbruk har senket prisene fordi faste kostnader kan fordeles på flere, men det er usikkert om det vil fortsette. Behovet for å fornye aldrende strømnett har økt prisen i mange delstater. Den store økningen i California skyldes primært skogbranner, noe som også rammer andre stater7.

Statnetts mFRR-kostnader i september om lag som for ett år siden

I forbindelse med omleggingen av markedsløsningen for tertiærreserver og endringer i den nordiske balansemodellen, økte Statnetts systemkostnader kraftig. Fra juli har imidlertid kostnadene kommet betydelig ned igjen. I månedsrapporten for september, som nå er publisert, fremgår det at kostnadene er på nivå med samme måned i fjor. Kostnadene for siste kvartal er kraftig redusert sammenlignet med kvartalet før8.

NVE: Slik vil nye klimatiltak påvirke strømprisen

NVE har publisert rapporten Scenarioer for kraftmarkedet 2025. Rapporten vurderer effekter på kraftmarkedet av forslagene til nye klimatiltak i statsbudsjettet for 2026 (scenario "Klimaplan"). I tillegg vurderes et scenario hvor samtlige klimatiltak utredet av Miljødirektoratet gjennomføres ("Klimatiltak") og et nordisk scenario. Tiltakene i budsjettet kan gi et økt kraftforbruk på 3 TWh i 2030 og 4 TWh i 2035 utover gjeldene prognoser. Det tilsvarer om lag halvparten av ventet produksjon fra Sørlige Nordsjø II. Gitt ingen ytterligere økt produksjon, vil kraftbalansen svekkes og kraftprisene - alt annet likt - øke. NVE anslår økningen til 2-3 øre per kWh i 2030 og 4-5 øre per kWh i 2035. Tallene er gjennomsnitt i normalår. I årets statsbudsjett ble også elavgiften foreslått satt ned med 5,6 øre per kWh i vinterhalvåret og 12,75 øre per kWh i sommerhalvåret sammenlignet med 20259.

Norge på etterskudd med klimatiltakene i EU-samarbeidet

Energi og Klima har en oversikt over klimasakene i statsbudsjettet. Bakteppet for flere av forslagene er at gapet øker mellom fremskrivningene og de forpliktelser vi har påtatt oss i samarbeidet med EU. Dels skyldes det endrede anslag, dels valg regjeringen selv har gjort. For å komme i rute foreslås både forsterkede tiltak og kjøp av utslippsenheter i andre land10.

IMO utsetter karbonskatt for sjøfarten

Russland, Saudi-Arabia og USA har ledet an i motstanden mot iverksettelse av den planlagte globale karbonskatten for sjøfart i regi av den internasjonale maritime organisasjonen (IMO). USA har blant annet truet en rekke land med represalier hvis de stemte for. Saken er nå utsatt i ett år, mens medlemslandene jobber videre med sikte på å oppnå enighet11. Norske rederier har støttet klimaplanene i IMO12.

Fornybarrekorder settes hele tiden, men tempo må fortsatt opp

Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) gjort opp status for målene satt på klimatoppmøtet COP28 i Dubai. Blant målene var å tredoble fornybar energi, stanse avskoging og doble energieffektiviseringen. Tredobling av fornybar energi er innen rekkevidde, skriver IRENA, men tempoet må fortsatt litt opp13.

McKinsey: På vei mot over 2 grader oppvarming

McKinsey har publisert Global Energy Perspectives 2025. Det er et gap mellom den pågående utviklingen og muligheten til å unngå de verste konsekvensene menneskeskapte klimaendringer. På tvers av scenarioene ventes fossil energibruk å utgjøre mellom 41 og 55 prosent i 205014.

Stort byks av klimagasser i atmosfæren

Verdens meteorologiske organisasjon skriver at det ble målt rekordnivåer av alle de tre viktigste klimagassene i atmosfæren. Sammenlignet med førindustriell tid utgjør nivåene nå 152 prosent for CO2, 266 prosent for CH4 og 125 prosent for N2. Veksten av CO2 i atmosfæren har de siste årene vist en svakt fallende trend. I 2024 kom imidlertid et stort byks, på linje med 2016. Utslippene var om lag på samme nivå som året før, og kan forklare en vekst på 2,4 ppm. Den ytterligere økningen på 1,1 ppm skyldes i følge WMO mest sannsynlig branner samt redusert karbonopptak i hav og skog15.

Regnskog i Australia kan være i ferd med å bli en utslippskilde

ABC News skriver at tropiske regnskog i Queensland de siste årene har sluppet ut mer CO2 enn den har tatt opp. Omfanget av trær som dør og brytes ned er dermed større enn gjenveksten. En tidligere studie har pekt mot at trærne dør på grunn av varmere og tørrere luft, noe som skyldes menneskeskapte klimaendringer16.

Vitenskapelig klimaråd advarer mot fallende opptak

Nederlands vitenskapelige klimaråd (WKR) har publisert rapporten Bossen en bodems in zwaar weer. Karbonopptaket i skog og jordsmonn faller raskere enn ventet. Skogen og jordsmonnet viser seg å være mer sårbare for akkumuleringen av ekstrem varme, tørke og branner enn man trodde før. Konsekvensen er at karbonbudsjettet blir mindre og det blir vanskeligere å nå temperaturmålene. De negative konsekvensene og kostnadene knyttet til utslippene blir også enda større17.

Havets karbonpumpe svekkes

Inside Climate News omtaler en ny studie basert på satelittbilder som viser at havets grønnfarge avtar. Endringene er tegn på at det blir mindre planteplankton, noe som kan true økosystemene som mye av livet i havet er basert på. Planktonet produserer også oksygen og fanger CO2 som faller ned og lagres på havbunnen. Endringene beskrives som et klart tegn på at menneskeskapte klimaendringer svekker karbonkretsløpet18.

Vippepunktet for tropiske korallrev er passert

Utslippene av klimagasser gjør at det med 99 prosent sikkerhet er for sent å redde de tropiske korallrevene. Korallrevene, som er hjem til nesten en million arter, dør nå ut i høyt tempo. Det fremgår av rapporten Global Tipping Points 2025 fra 160 forskere ved 87 institusjoner. Flere andre vippepunkter nærmer seg etter som temperaturen på jorda stiger19.

Kan bli nødvendig å fraflytte byer i Storbritannia

The Guardian skriver at millioner av hjem i Storbritannia står i fare for å bli rammet av flom. Advarselen kommer fra forsikringsselskapene. Tett bebygde områder er noen av de mest utsatte. Det haster å ruste opp Londons flombeskyttelse for sikre byen. Noen byer og områder kan det bli for dyrt å flomsikre, i følge eksperter. Når eiendommene der heller ikke lar seg forsikre på grunn av menneskeskapte klimaendringer, kan disse byene måtte fraflyttes20.

New York City må ta alle virkemidler i bruk mot flom

I en stor artikkel skriver New York Times at flomproblemene i New York City vil bli mye verre i fremtiden. Innen 2080 vil områder som i dag huser 1,4 millioner mennesker være i fare. Både økt nedbør, flom og stormflo utgjør en økende fare for byen. Flere løsninger vurderes, og byen må trolig bruke dem alle hvis den skal reddes: Konvertere asfalterte områder til grøntområder som kan absorbere vann. Bygge barrierer mot vannet. Og til sist fraflytte de mest utsatte områdene. Et dramatisk tiltak som vurderes, en stor stormbarriere på tvers av havnen, er kostnadsberegnet til 1 193 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. På Staten Island er byggingen av en barriere til 23 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i gang. Wagner Park på sydspissen av Manhattan er allerede hevet og flomsikret for 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.21

UNDP: 887 millioner av verdens fattigste eksponert for klimarisiko

FNs utviklingsprogram UNDP har publisert rapporten 2025 Global Multidimensional Powerty Index. Årets rapport fokuserer på hvor utsatt jordens fattigste mennesker er for klimarelaterte naturkatastrofer. Allerede er at de fleste av verdens fattigste eksponert for minst en klimarelatert risiko. Risikoene som omtales er ekstrem varme, tørke, flom og luftforurensing. Mot slutten av århundret vil landene med høyest fattigdom i dag også være de som rammes av de raskeste temperaturøkningene22.

Positiv effektbalanse i Sverige ved normalvinter

Svenska kraftnät klarte ikke anskaffe en effektreserve, men ved en normalvinter er effektbalansen uansett positiv. Prognosen for kommende vinter viser et overskudd på 1 GW i topplasttimen. Ved en tiårsvinter oppstår imidlertid et importbehov på 200 MW. Effektbalansen er ventet å bli svekket i årene fremover23.

Nederland lyser ut Nederwiek I-A

Nederlandske myndigheter lyser ut havvindområdet Nederwiek I-A. Området ligger 95 km fra kysten og har rom for opptil 1 GW installert kapasitet24.

Apple øker satsingen på sol- og vindkraft i Europa

GlobalData skriver at Apple har tatt nye initiativer for utbygging av 650 MW sol- og vindkraft i en rekke europeiske land. Satsingen er ventet å utløse investeringer på over 6,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Apple har mål om karbonnøytralitet i 203025.

Første flytende solkraft med vertikale paneler

SINN Power har innviet verdens første flytende solkraftverk med paneler som er montert vertikalt. Kapasiteten er på 1,87 MW og årsproduksjon på 2 GWh. Grusverket som har installert systemet skal med det kutte 70 prosent av forbruket fra strømnettet. Panelene er montert øst-vest for å gi strøm gjennom dagen. Det skriver Merkur26.

Ny indisk prisrekord for sol+batteri

PV Magazine skriver at siste anbudskonkurranse i regi av Solar Energy Corp. of India (SECI) har satt nok en prisrekord. Konkurransen er, som i Kina, intens mellom leverandørene. I konkurransen ble 2 GW solkraft koblet med 1 GW / 4 GWh (4 timer) batterilagring lyst ut. Flere aktører fikk tilslag på deler av volumet, med de beste prisene på 0,33 kr. per kWh27.

Kamerun og Zambia bygger mikrogrids i landsbyer

PV Magazine skriver at både Kamerun og Zambia er gang med å elektrifisere landsbyer ved hjelp av mikrogrids. Det er små, isolerte nett som sørger for stabil strømforsyning ved hjelp av solceller og batterier. Begge land planlegger å bygge ut 1 000 slik nett hver28. Indonesia har nylig startet opp et lignende, men mye større, program for å erstatte dieselgeneratorer i landsbyer.

Sunotec sikrer finansiering for prosjkter i Bulgaria

Syv ulike prosjekter, hvorav seks er frittstående batterier, i Bulgaria har nå finansieringen på plass. Sunotec sine prosjekter er samlet på 115 MW solkraft og 763 MWh batterilagring. Prosjektene mottar støtte fra bulgarske myndigheter29.

FT: Megabatterier skaper en energirevolusjon

Financial Times skriver i en stor artikkel om hvordan megabatterier støtter opp om strømnett og utvider bruken av ren energi verden rundt. En rekke land planlegger betydelige mengder batterier i sine strømnett. Teknologisk utvikling og reduserte kostnader gjør utviklingen mulig. I løpet av to år kan 250 prosjekter på 1 GWh lagringskapasitet eller mer bli satt i drift30. Energy Storage News skriver at Chile satt mål om 6 GW batterier i 2050. Nå er ifølge energiministeren 8 GW under utbygging allerede og vil stå ferdig i 202731.

Første grid forming batteri i Tyskland

Schoenergie har innviet et nytt batter i Föhren. Det skriver WochenSpiegel. Med 21 MW / 55 MWh er det ikke veldig stort, men det er Tysklands første med "grid forming"-egenskaper. Det vil si at batteriet kan støtte opp om stabiliteten i strømnettet32.

NatPower med store investeringsplaner i Storbritannia

renews.biz skriver at NatPower UK har planer om å investere mer enn 138 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. privat kapital i batteri- og nettprosjekter i Storbritannia. En del av prosjektene vil søke støtte under programmet for langtidslagring. Samlet jobber NatPower med en portefølje på 12,5 GW / 100 GWh lagring. Utbyggingen vil ifølge selskapet ikke bare kutte utslipp, men også redusere energikostnader, fjerne inflasjon og gjøre strømnettet mer robust33.

Supernode kan bli enda større

Australias største batteri, Supernode, kan bli enda større. Det skriver Renew Economy. 260 MW er alt satt i drift og avtaler opp til 760 MW er inngått. Nå legges planer for ytterligere et byggetrinn på 250 MW / 2 GWh (8 timer). Samlet vil batteriet dermed passere 1 GW / 5 GWh. Saktere opp- og utlading er ofte forbundet med økte kostnader, men har også noen økonomiske fordeler, ifølge utbyggeren Quinbrook Infrastructure34.

Kalsium kan forbedre natriumion-batterier

Natriumion-batterier er et lovende alternativ til litiumion-batterier. En utfordring er imidlertid degradering av batteriet. Japanske forskere hevder å ha gjort store fremskritt ved å erstatte noen av natriumionene med kalsiumioner i katoden. Det skriver Tech Xplore35.

Verdens største varmelager åpnet - igjen

En uke etter at norske Kyoto Group innviet et 56 MWh varmelager i Ungarn, verdens største, går tittelen videre til California. I Alameda har Rondo Energy satt et 100 MWh varmelager i drift. Varmen genereres av variabel solkraft, lagres i murstein, og leveres som oppvarmet luft eller damp til industrikunden. For å levere varme kontinuerlig, trengs bare strøm seks timer i døgnet. Den kan hentes enten fra solkraftverket eller fra nettet de timene prisen er lavest. Effektiviteten oppgis til 97 prosent36.

LPO deler ut støtte igjen

U.S. Department of Energy Loan Programs Office (LPO) har omsider innvilget en søknad om lånegarantier igjen etter en lang pause. American Electric Power (AEP) mottar garantien for å finansiere bygging av kraftlinjer i fem amerikanske delstater. I følge annonseringen er garantien på 16 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og serveres sammen med den obligatoriske hyllesten av president Trump37.

Vil lagre gravitasjonsenergi i høybygg

Canadiske forskere hevder å ha designet en løsning for energilagring i høybygg. Det skriver PV Magazine. Solceller på bygningskroppen og små turbiner på taket skal heise opp vekter i bygningskroppen. Når det trengs strøm fra lageret, slippes vektene ned igjen og genererer strøm. Batterier tar seg av raske endringer i etterspørselen. Forskerne hevder en LCOELevelized cost of electricity. Gjennomsnittlig kostnad for å produsere elektrisitet over anleggets levetid. på 0,51 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 1,11 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh38.

Fastned bygger innendørs hurtigladere, Duracell kaster seg på

Fastned har fått godkjent utbygging av en innendørs ladestasjon i Aberdeen. Det skriver EV Fleet World. Stasjonen skal bestå av 12 stykk 400 kW hurtigladere, sitteplasser, toaletter og en butikk39.

Duracell varsler investeringer på 2,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. det neste tiåret i en kjede hurtigladestasjoner i Storbritannia. De første skal åpne i år, før en stor ekspansjon i 2026. Maksimal hastighet skal være opp mot 1 000 kW. Og ja, laderne vil se ut som Duracell-batterier40.

Plug-in hybrider forurenser mye mer enn annonsert

En rapport fra Transport & Environment viser at plug-in hybrid-biler slipper ut langt mer enn offisielle tall. Faktiske kjøredata viser at utslippene er fem ganger så store som oppgitt. Det rammer også eierne, som bruker 6 896 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. mer i året på fossilt drivstoff. Det har vært lagt til grunn at bilene bruker batteriet 84 prosent av tiden, men i virkeligheten viser det seg å være bare 27 prosent. Og selv ved batteridrift, må fossilmotoren hjelpe til nesten en tredel av tiden41.

Australia med stor hydrogenutlysning

Australian Renewable Energy Agency (ARENA) åpner andre runde av Hydrogen Headstart Program. Programmet støtter storskala prosjekter for grønt hydrogen med sikte på å kutte kostnader. Opp til 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. er tilgjengelig i denne utlysningsrunden42.

Første innblanding av hydrogen i britisk gassnett

Centrica og National Gas har fullført den første testen av hydrogeninnblanding i gassnettet. I testen ble det blandet inn to prosent grønt hydrogen i gass på vei til Brigg Power Station. Testen viser at innblanding av hydrogen er praktisk og gjennomførbart. National Gas har på forhånd testet ut innblanding i deler av nettet som ikke lenger er i bruk. Nå jobber selskapene for at myndighetene skal øke planlagt innblanding fra to til fem prosent43.

EnBW åpner hydrogenklart gasskraftverk

Tyske EnBW starter opp et nytt gasskraftverk i Stuttgart-Münster på 124 MW. Kraftverket er klartgjort for fremtidig hydrogendrift. Kullkraftverket på stedet vil legges ned våren 2026, og Stuttgart vil da være kullfritt. EnBW har ytterligere to hydrogenklare gasskraftverk under bygging i Tyskland44.

Polens "private" kjernekraftprosjekt blir statlig

WNP skriver at PGE, majoritetseid av den polske staten, overtar alle aksjene i PGE PAK Energia Jądrowa SA. Selskapet ble stiftet sammen med ZE PAK i 2022 for å bygge Polens andre konvensjonelle kjernekraftverk sammen med sørkoreanske KHNP. Sistnevnte har senere trukket seg fra nye prosjekter i Europa. Transaksjonen følger lignende skifter i flere europeiske land, hvor både nye og gamle kjernekraftverk overtas av staten45. Bełchatów, som i dag huser Europas største kullkrafterk, er en høyaktuell lokasjon for et andre konvensjonelt kjernekraftverk ettersom kullforekomsten her vil gå gå tom. PGE-sjef Dariusz Marzec uttaler at Bełchatów vil bli vurdert, sammen med andre lokaliteter, men at påbegynte undersøkelser av grunnforholdene er ventet å ta flere år46.

ANSR ikke fornøyd med EDFs Gravelines-plan, men Flamanville 3 i gang igjen

Grunnforhold er tema også i Frankrike, hvor atomsikkerhetsmyndigheten Autorité de sûreté nucléaire et de radioprotection (ASNR) har uttrykt skepsis til Électricité de France (EDF) sine planer om sikring av grunnen for to nye reaktorer ved Gravelines. Det skriver Les Echos. Kjernekraftverket Gravelines, som ligger ved kanalkysten mellom Calais og Dunkerque, er plassert på svært dyp, myk grunn. EDFs løsning for å sikre det mot flom og nedsynking overbeviste ikke ASNR, som har bedt om nye forslag. ASNR beskriver de nødvendige grunnarbeidene som av en annen skala og kompleksitet enn den som benyttes for franske kjernekraftverk i dag. Det valgte systemet har heller ingen parallell internasjonalt47. EDF er nok mer fornøyde med at den nye reaktoren Flamanville 3 er startet opp igjen. Reaktoren har vært stengt i fire måneder for å utbedre problemer avdekket under den gradvise oppstarten. Reaktoren var ferdig i desember 2024, 17 år etter byggestart, 12 år forsinket og med en defekt i lokket på reaktortanken som gjør at den må stanses for reparasjoner i opptil et år etter at første brenselssyklus er over. Opprinnelig skulle reaktoren levere 1 650 MW, senere nedjustert til 1 620 MW. De siste dagene har franske medier skrevet at den kanskje ikke kommer over 1 585 MW. EDF svarer at endelig effekt vil bli avklart når testene er ferdig. Og testene fortsetter altså nå, med gradvis økt effekt. Det tas sikte på å nå full effekt innen utgangen av året48.

Lokal våpenhvile for å gjenopprette strømforsyning til Zaporizjzja-kjernekraftverket

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har forhandlet frem en sjelden lokal våpenhvile mellom Russland og Ukraina for å gjenopprette kraftforsyning til Zaporizjzja kjernekraftverk. Det skriver Euromaidan Press. Kraftverket har måttet drifte sine systemer med dieselgeneratorer, som er siste skanse, i fire uker. Det er langt mer enn systemene er laget for. På grunn av kamphandlinger og utfall av stadig flere av kraftverkets syv kraftlinjer, har reaktorene blitt satt i kald nedstenging. Temperaturen vil derfor gradvis avta ettersom tiden går, og dermed også kraftbehovet til kjøling som er nødvendig for å unngå en atomulykke49.

Kilder

1: Spiegel: Haben die Bürger von Hamburg jetzt Fahrverbote bestellt?, besøkt 18. oktober 2025
2: CTT: California will stop using coal power next month in a major clean energy milestone, besøkt 17. oktober 2025
3: NYT: A Coal-Processing Plant Closed. Local E.R. Visits Dropped Sharply., besøkt 19. oktober 2025
4: OGCI: Staying the Course - Progress Report 2025, besøkt 18. oktober 2025
5: FEG: Ten leading global companies join Future Energy Global to cut aviation emissions with pioneering “Book & Claim” SAF pilot scheme, besøkt 18. oktober 2025
6: GI: Bills down, emissions down, besøkt 18. oktober 2025
7: NBL: Recent Retail Electricity Price Trends: What Do We Know… or Think We Know, besøkt 19. oktober 2025
8: Statnett: Månedsrapport mFRR - september, besøkt 19. oktober 2025
9: NVE: Scenarioer for kraftmarkedet 2025, besøkt 19. oktober 2025
10: EK: Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene, besøkt 19. oktober 2025
11: IMO: IMO net-zero shipping talks to resume in 2026, besøkt 18. oktober 2025
12: NR: Skipsfarten skal bli klimanøytral, besøkt 18. oktober 2025
13: IRENA: Tracking the UAE Consensus, besøkt 18. oktober 2025
14: McK: Global Energy Perspective 2025, besøkt 19. oktober 2025
15: WMO: WMO Greenhouse Gas Bulletin, besøkt 18. oktober 2025
16: ABC: Australian wet rainforests may be switching from absorbing carbon to emitting it, besøkt 18. oktober 2025
17: WKR: Bossen en bodems in zwaar weer, besøkt 18. oktober 2025
18: ICN: Earth’s Oceans Lose Some of Their Luster, besøkt 18. oktober 2025
19: Global Tipping Points 2025, besøkt 18. oktober 2025
20: Guardian: Towns may have to be abandoned due to floods with millions more homes in Great Britain at risk, besøkt 18. oktober 2025
21: NYT: New York Is Going to Flood. Here’s What the City Can Do to Survive., besøkt 18. oktober 2025
22: UNDP: 2025 Global Multidimensional Powerty Index, besøkt 18. oktober 2025
23: SVK: Positiv effektbalans kommande vinter – vid en normalvinter, besøkt 19. oktober 2025
24: RVO: Permit for wind farm Nederwiek I-A, besøkt 19. oktober 2025
25: GD: Apple to develop 650MW solar and wind farms in Europe, besøkt 19. oktober 2025
26: Merkur: Weltweit erste Fotovoltaikanlage mit SKipp-Technologie startet in Bayern, besøkt 18. oktober 2025
27: PVM: India breaks INR 3/kWh barrier for solar + 4-hour energy storage with SECI’s 2 GW tender, besøkt 17. oktober 2025
28: PVM: Cameroon, Zambia electrify villages with solar, besøkt 18. oktober 2025
29: Sunotec: SUNOTEC powers ahead in Bulgaria’s renewable energy sector with 7 landmark BESS investments, besøkt 17. oktober 2025
30: FT: How mega batteries are unlocking an energy revolution, besøkt 18. oktober 2025
31: ESN: Chile to reach 2050 energy storage target within next two years, says energy minister, besøkt 19. oktober 2025
32: WS: Einweihungsfest für Batteriespeicherpark, besøkt 19. oktober 2025
33: RE: NatPower plots 12.5GW UK battery drive, besøkt 18. oktober 2025
34: RE: Australia’s biggest battery project is about to get a lot bigger, and will be first to 1 GW and 5 GWh, besøkt 18. oktober 2025
35: TX: Calcium could be key to solving stability issues in sodium-ion batteries, besøkt 18. oktober 2025
36: RE: Rondo Powers Up World’s Largest Industrial Heat Battery, besøkt 17. oktober 2025
37: LPO: Energy Department Closes Loan Guarantee to Strengthen U.S. Grid Reliability, besøkt 17. oktober 2025
38: PVM: High-rise buildings could soon use gravity energy storage, say researchers, besøkt 17. oktober 2025
39: EVFW: Fastned gets green light for UK’s first indoor drive-thru charging hub, besøkt 17. oktober 2025
40: DEC: Duracell E-Charge brings one of the world’s most trusted battery brands to the UK’s roads, besøkt 18. oktober 2025
41: T&E: Smoke screen: the growing PHEV emissions scandal, besøkt 17. oktober 2025
42: ARENA: New Hydrogen Headstart round continues industry scale-up, besøkt 18. oktober 2025
43: Centrica: Brigg Breakthrough: Hydrogen Blending Powers Up UK’s Net Zero Ambitions, besøkt 18. oktober 2025
44: EnBW: Pünktlich zur Heizperiode: EnBW nimmt wasserstofffähiges Gaskraftwerk Stuttgart-Münster kommerziell in Betrieb, besøkt 19. oktober 2025
45: WNP: ZE PAK podpisał z PGE przedwstępną umowę. Zakłada sprzedaż 50 proc. akcji spółki jądrowej, besøkt 17. oktober 2025
46: WNP: Czy Bełchatów spełnia wymogi do budowy elektrowni jądrowej? Prezes PGE komentuje, besøkt 17. oktober 2025
47: LE: EPR2 de Gravelines : l'Autorité de sûreté nucléaire demande à EDF de revoir sa copie, besøkt 17. oktober 2025
48: LE: Nucléaire : l'EPR de Flamanville redémarre après quatre mois d'arrêt, besøkt 17. oktober 2025
49: EP: IAEA brokers local ceasefire to fix Zaporizhzhia NPP power lines after record 4-week blackout, besøkt 18. oktober 2025