En uke i energiomstillingen

Uke 44: Sterke ord om klimaskader

Lancet: Forsinket klimainnsats resulterer i millioner av unngåelige dødsfall
Klimaendringene gjorde Melissa farligere
BioScience: En planet på randen
Norge er ikke forberedt på klimaendringene
Klimaendringer den største risikoen
Avkarbonisering styrker konkurransekraft og vekst
Ti år etter Paris har verden forandret seg
Rystad: En ny æra for energi
FN: Nye klimaforpliktelser vil kutte utslipp, men ikke nok
Den britiske regjeringen med plan for å nå karbonbudsjettet, ny stor utbygging av fornybar energi
Ingen bud i nederlandsk utlysning
Solkraft presser ut kull i India
Gigantiske varmepumper kommer etter gassen
Forbud mot gass i nye bygninger i Sydney
Los Angeles bygger om gasskraftverk til hydrogen
Hyundai kjører på med grønt stål-prosjekt
Geotermisk kraftverk på vei i Tyskland
Første masseproduserte perovskitt-modul
Verdens første 500 W panel under to kvadratmeter
Amerikansk solkraftindustri i vekst
Saudi-Arabia med 4,5 GW i sjette fornybarrunde
Ember: Batterier vil endre strømnettene
Batterimarkedet er i ferd med å stramme seg til
Første litium produsert i Cornwall
Kia setter varebilrekord
Elements Green, RWE bygger batterier i Tyskland
Exide lanserer 5 MWh batteri
Illinois vedtar batterisatsing
Spania med stor lagringstildeling
Transgrid anskaffer synkrone kondensatorer
Spania godkjenner spenningskontroll fra fornybar energi
NextEra og Google vil starte opp igjen Duane Arnold
Brookfield skal forsøke igjen med V.C. Summer
USA følger Europa, staten går inn i kjernekraft MAGA-style
Oskarshamn 3 er i drift igjen

Lancet: Forsinket klimainnsats resulterer i millioner av unngåelige dødsfall

Det medisinske tidsskriftet The Lancet har publisert rapporten Lancet Countdown on health and climate change 2025. Rapporten kartlegger sammenhenger mellom menneskeskapte klimaendringer, forurensing fra fossil energi og helse. Dette er niende utgave og den mest omfattende til nå. Den er utarbeidet av 128 eksperter fra 71 institusjoner. Konsekvenser for liv og helse av klimaendringer og forbrenning av fossile brensler blir stadig verre og koster millioner av liv hvert år, helt unødvendig. I beregningene skyldes mange tapte liv et klimaskadelig kosthold. Selv om en ser bort fra disse, går millioner av liv tapt blant annet på grunn av hetebølger, luftforurensing fra skogbranner og forurensing fra forbrenning av fossilt brensel. Reversering av klimamål representerer en stor trussel mot menneskers liv og velferd¹.

Klimaendringene gjorde Melissa farligere

Orkanen Melissa herjet i stykker store verdier langs Jamaicas vestkyst. Skadene beskrives som apokalyptiske. Flere andre land i Karibia fikk også gjennomgå². Antallet mennesker bekreftet drept stiger stadig og har nå passert 60³. Atlantiske orkaner er et av få ekstremvær-fenomener som det ikke er sikkert vil inntreffe hyppigere på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Men varmt hav er orkanenes drivstoff, derfor blir orkanene kraftigere, farligere og mer uforutsigbare hvis forurensingen fortsetter⁴. Klimavitenskapen har de siste årene kommet langt i raskt å kunne kvantifisere forurensingens effekt på ekstremvær. Under Melissa ble de første anslagene publisert på direkten⁵.

BioScience: En planet på randen

BioScience har publisert rapporten The 2025 state of the climate report: A planet on the brink. Verden suser videre mot klimakaos. Jordas vitale tegn blinker rødt. 22 av 34 indikatorer er på rekordnivåer. Flere tusen arter trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Tiltak for å kutte utslippene er tilgjengelige og kostnadseffektive. Konskvensene av menneskeskapte klimaendringer er ikke lenger fremtidige trusler, de er her nå. Krisen skyldes manglende fremsyn, politisk passivitet, økonomiske systemer som ikke er bærekraftige og desinformasjon⁶.

Norge er ikke forberedt på klimaendringene

Norsk klimaservicesenter har publisert rapporten Klima i Norge - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2025. Rapporten fokuserer på et scenario med fortsatt høye utslipp: "Klimaendringer vil ha store konsekvenser for Norge og vil påvirke samfunnet og økosystemet på ulike måter. Et varmere og våtere klima vil ha konsekvenser for ulike sektorer som landbruk, havbruk, energi, helse, økonomi og nasjonal sikkerhet. For å unngå de mest dramatiske konsekvensene i framtiden, for verden og for Norge, må dagens utslipp reduseres kraftig. Men selv med kraftig utslippskutt, er ytterligere klimaendringer uunngåelige i framtiden og derfor er klimatilpasningstiltak nødvendig." Og for de som er opptatt av sånt: Gjennomsnittlig skisesong kuttes med 68 dager i snitt ifølge fremskrivingene⁷.

Klimaendringer den største risikoen

Forsikringsselskapet AXA og Ipsos har publisert rapporten Future Risks Report 2025. Her rangerer 3 600 forsikringseksperter og 23 000 vanlige folk hvilke risikoer de anser som mest alvorlige de neste 5-10 årene. Begge grupper setter klimaendringer øverst. Ekspertene plasserer geopolitiske utstabilitet som nummer to, mens vanlige folk har nye sikkerhetstrusler og terror på andre plass. Økende polarisering, splittelse, desinformasjon og trusler knyttet til tollsatser og handelskriger er på vei opp⁸.

Avkarbonisering styrker konkurransekraft og vekst

Deloitte og Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW) har publisert rapporten The Economic Benefits of Climate Action. Klimatiltak er både en miljøforpliktelse og en strategisk økonomisk mulighet. Avkarbonisering styrker vekst, innovasjon og konkurransekraft. I perioden 2000-2024 har kostnader for klimarelaterte skader kommet opp i over 36 105 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Da er helsekonsekvenser, redusert produktivitet og ressursutarming ikke medregnet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden for utslipp vil overstige 10 029 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per tonn CO₂ i siste halvdel av århundret, langt mer enn noen klimaavgift. Avkarbonisering vil også styrke samfunnets motstandskraft under geopolitisk uro⁹.

Ti år etter Paris har verden forandret seg

Energy and Climate Intelligence Unit har oppsummert globale endringer i løpet av de ti årene siden Paris-avtalen ble inngått. Mye ser annerledes ut enn man da trodde. Særlig gjelder utbredelsen av solkraft, vindkraft og elbiler. Fallende kostnader for ny fornybar energi har vært avgjørende, og det er fortsatt potensiale for reduserte kostnader. Investeringene vris fra forurensende til ren energi. Veksten i utslipp har bremset og nesten stanset helt opp. Store deler av verdens økonomi er omfattet av klimamål¹⁰.

Rystad: En ny æra for energi

Norske Rystad Energy har publisert rapporten Global Energy Scenarios 2025 - The next energy era. En ny æra for energi er på gang, etter den fossile æraen. Teknologiske gjennombrudd, investeringssykluser og koordinert politikk forsterker hverandre. Det driver ned kostnader og øker tempoet i omstillingen. Når vippepunkter nås, blir endringen ustoppelige. Rystads beste anslag er nå en global oppvarming på 1,9 grader, en del lavere enn de fleste som lager scenarioer¹¹.

FN: Nye klimaforpliktelser vil kutte utslipp, men ikke nok

Sekretariatet for United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) har publisert rapporten Nationally determined contributions under the Paris Agreement. Her oppsummeres oppdaterte klimamål (Nationally determined contributions, NDC) som er meldt inn til FN frem til 30. september i år. NDCer fra 64 land kom inn i tide til å inngå i analysen. Målene er i hovedsak i tråd med en lineær bane til landenes langsiktige netto null-mål. I sum innebærer de en reduksjon i utslippene av klimagasser på 17 prosent sammenlignet med 2019¹².

Den britiske regjeringen med plan for å nå karbonbudsjettet, ny stor utbygging av fornybar energi

Den britiske regjeringen har lagt frem Carbon Budget and Growth Delivery Plan (CBGDP). I henhold til klimaloven skal regjeringen legge frem en realistisk plan for å nå karbonbudsjettet som er nødvendig for å nå netto null utslipp i 2050. Planen spenner over budsjett 4, 5 og 6 som dekker årene frem til 2037. Målene for budsjett 1-3 er nådd og overoppfylt, og man er i rute til budsjett nummer 4. Utslippene er halvert fra 1990 til 2024 samtidig som økonomien har vokst 80 prosent¹³.

The Guardian skriver at britene har spart minst 1 434 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i form av lavere energikostnader på grunn av vindkraft siden 2010. Da er støtten til vindkraftverkene trukket fra. Det er forskere ved University College London som har kommet frem til tallet¹⁴.

Nå venter en betydelig utvidelse av vindkraften. Den britiske regjeringen har satt av et "budsjett" på 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til bunnfast havvind og 2,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til flytende havvind i syvende utlysningsrunde som nå pågår. Beløpene angir anslått årlig utbetaling under differansekontraktene. Maksimalpris for auksjonen er fastsatt til 1,56 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for bunnfast og 3,74 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh for flytende havvind¹⁵. Det er ca. 10 prosent høyere enn fjorårets maksimalpris. Vanligvis inngås kontraktene godt under maksimalprisen. Det er ca. 16 GW16 GW tilsvarer 40 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). havvind i drift i britisk farvann i dag og 10 GW under bygging. Markedsaktører venter at 5-6 GW kan bygges ut med det annonserte budsjettet. Regjeringen åpner for å inngå kontrakter ut over budsjettet dersom det oppnås gode priser. Andre fornybare energislag vil få sine budsjetter for syvende runde fastsatt senere.

Ingen bud i nederlandsk utlysning

Nederland lyste ut havvindområdet Nederwiek 1-A på 1 GW uten subsidier. Nederland har tildelt kontrakter uten subsidier siden 2018. Resultatet var ikke uventet, og regjeringen har allerede besluttet å tilby differansekontrakter i planlagte utlysninger på 2 GW neste år. Kraftforbruket stiger saktere enn ventet. Det gjør det vanskelig for utbyggerne å tegne langsiktige kraftkontrakter til en pris som gjør det mulig å bygge ut uten subsidier¹⁶.

Solkraft presser ut kull i India

Ember har publisert rapporten Coal’s diminishing role in India’s electricity transition. Allerede presser solkraft ut kull fra kraftmiksen midt på dagen i India. Fornybar energi med lagring er i ferd med å bli det mest kostnadseffektive valget for å dekke et kraftig økende behov for elektrisitet¹⁷.

Gigantiske varmepumper kommer etter gassen

Financial Times skriver at Boston bygger verdens største varmepumpe på 35 MW. Den skal levere varme til fjernvarmesystemet og skyve ut gass. Det er Everllence som er leverandør til det private energiselskapet Vicinity Energy¹⁸. Avisen kan ha forregnet seg, for i Tyskland planlegges en varmepumpe på 162 MW. Det skriver PV Magazine. Den bygges av MVV Energie AG og Strabag Umwelttechnik GmbH med statlige bidrag. Også her skal varmen inn i et fjernvarmesystem. Drift er planlagt fra 2028¹⁹.

Forbud mot gass i nye bygninger i Sydney

De aller fleste nye bygninger i Sydney må bruke elektrisitet, ikke gass. Det har City of Sydney Council besluttet. De nye reglene vil tre i kraft fra 1. januar 2027. Kravet, som har fått bred støtte, vil redusere utslipp, innendørs helseskadelig luft og kutte folks kostnader. Lignende forbud er allerede innført i andre deler av Sydney og Australia. Det skriver 9News²⁰.

Los Angeles bygger om gasskraftverk til hydrogen

Los Angeles Department of Water and Power skal bruke 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. på å bygge om to enheter ved Scattergood Generating Station fra naturgass til hydrogen. I første omgang skal grønt hydrogen blandes inn. På sikt er planen å bruke kun hydrogen. Noen kritikere mener ombyggingen vil forlenge bruken av gass mens andre peker på at det foreløpig ikke er noen avtale med hydrogenleverandører. Kraftverket skal bare brukes når det er nødvendig for å dekke forbrukstopper. Det skriver Los Angeles Times²¹.

Hyundai kjører på med grønt stål-prosjekt

Kutt i skattekreditter eller ICE-raid har ikke endret på Hyundais planer. Canary Media skriver at det fortsatt skal investeres 60 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i en fabrikk for lavkarbon stål produsert med hjelp av hydrogen i USA. I første omgang er planen å produsere hydrogen med naturgass og CCS, deretter grønt hydrogen fra fornybar energi²².

Geotermisk kraftverk på vei i Tyskland

Eavor hevder store fremskritt i arbeidet med å bore brønner til et avansert geotermisk kraftverk i Tyskland. Det skriver Canary Media. Fremskrittene skal bidra til at elektrisitet og varme kan produseres med lavere kostnader. Det første prosjektet som nå bygges skal levere 64 MW fjernvarme og 8,2 MW elektrisitet til strømnettet²³.

Første masseproduserte perovskitt-modul

EnergyTrend skriver at GCL Optoelectronics har vist frem første hele solcellemodul fra sin gigawatt-produksjonslinje. Teknologien åpner for større produksjon på samme areal og lavere strømkostnad for solkraft. Lanseringen kan være tegn på at utfordringene med teknologien, særlig bestandigheten, er i ferd med å bli løst²⁴.

Verdens første 500 W panel under to kvadratmeter

Utviklingen av konvensjonelle paneler står heller ikke stille. Kinesiske Aiko lanserer det de hevder er verdens første panel i standard størrelse under to kvadratmeter med 500 W effekt. Panelet har en effektivitet på 25 prosent. Det skriver One step off the grid²⁵.

Amerikansk solkraftindustri i vekst

Solar Energy Industry Association skriver at ulike virkemidler under like administrasjoner har ledet til en stor ekspansjon av amerikansk solkraftindustri. Det er nå innenlands produksjon i hele leverandørkjeden og mer kapasitet er under utbygging²⁶.

Saudi-Arabia med 4,5 GW i sjette fornybarrunde

Saudi Power Procurement Company har tildelt kontrakter etter den sjette utlysningen av fornybar energi. Ett av prosjektene, på 1,5 GW med blant andre sørkoreanske Kepco blant utbyggerne, var vindkraft på land, resten solkraft. Solkraftutbyggerne består av Masdar, EDF, AWE og TotalEnergies i ulike prosjekter. Som vanlig hevder saudiaraberne oppsiktsvekkende kostnader. Denne gang skal det være rekord for vindkraft på land. Solkraftverkene har gjennomsnittlig kostnad over levetiden (LCOELevelized cost of electricity. Gjennomsnittlig kostnad for å produsere elektrisitet over anleggets levetid.) på 0,11 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 0,15 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh og vindkraftverket på 0,13 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh²⁷.

Ember: Batterier vil endre strømnettene

Tenketanken Ember skriver at batterier vil bli mye mer utbredt enn det vi tror i dag, særlig der det kan bygges mye solkraft. Blant annet vil behovet for nett bli mindre. Batterier vil bli brukt i alle ledd, fordi det er billig og det øker sikkerheten²⁸.

Batterimarkedet er i ferd med å stramme seg til

PV Magazine Energy Storage skriver at prisene for 100 Ah battericeller er opp mer enn 20 prosent fordi etterspørselen er høyere enn produksjonskapasitet. Det gjelder særlig for stasjonære batterier. Lenge har det vært overkapasitet, men nå går produksjonslinjene for fullt og markedet etterspør stadig mer. Den kinesiske batterigiganten CATL har uttalt at de jobber for fullt med å utvide produksjonskapasiteten verden rundt²⁹. Energy Storage News skriver at LG Energy Solutions melder økte inntekter. Etterspørsel fra batterilagre kompenserer for at veksten i elbiler går noe saktere enn ventet for noen år siden³⁰.

Første litium produsert i Cornwall

CornishStuff skriver at Cornish Lithium har utvunnet og raffinert litium av batterikvalitet for første gang. Forekomsten i Cornwall skal ha tilstrekkelig med litium til å forsyne halvparten av alle elbiler som ventes produsert i Storbritannia i 2030³¹.

Kia setter varebilrekord

EV Fleet World skriver at Kia har sikret seg en Guineness verdensrekord med sin PV5 Cargo elektriske varebil. Varebilen har kjørt 693,38 km på en lading, med full last³².

Elements Green, RWE bygger batterier i Tyskland

Photon.info skriver at Elements Green investerer 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i 3,2 GW batteriprosjekter i Tyskland frem til 2028. Investeringene er fordelt på åtte prosjekter hvorav de to største er på 400 MW / 1 600 MWh (4 timer)³³. RWE har satt spaden i jorda for et 400 MW / 700 MWh batteri i Gundremmingen. Batteriet skal bruke nettet til det tidligere kjernekraftverket på stedet. Oppstart er planlagt i 2028 og investeringen er på 2,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.³⁴

Exide lanserer 5 MWh batteri

Exide Technologies lanserer Solition Mega Five, en batteriløsning myntet på det europeiske markedet. Hver 20-fot container rommer 5 MWh lagringskapasitet levert av LFP-batterier. Effektiviteten er på opptil 95 prosent³⁵.

Illinois vedtar batterisatsing

Delstatsforsamlingen i Illinois har vedtatt en ny energilov som innebærer bygging av 3 GW batterier. Utbyggingen vil ha en netto kostnad for strømkundene på 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. over 20 år. Samtidig er det beregnet at de samme strømkundene vil spare 134 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i samme periode på grunn av lavere kostnader i kapasitetsmarkeder. Det skriver Canary Media³⁶.

Spania med stor lagringstildeling

Energiminister Sara Aagesen annonserer foreløpige resultater av utlyst støtte til energilagring i Spania. Stor interesse gjør at støtterammen, delvis finansiert med EU-midler, utvides til 9,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Midlene fordeles på 143 prosjekter som skal gi 2,4 GW / 8,9 GWh økt lagringskapasitet. Prosjektene inkluderer hybridifisering av fornybar energi med batterier, frittstående batterier og batterier med "grid forming" egenskaper, samt varmelagre og pumpekraft. Prosjektene må fullføres innen tre år etter endelig tildeling³⁷.

Transgrid anskaffer synkrone kondensatorer

Det australske nettselskapet Transgrid fremskynder anskaffelsen av ti synkrone kondensatorer. Det er roterende maskiner som leverer systemtjenester for å stabilisere strømnettet uten å brenne fossilt drivstoff. GE Vernova er leverandør. Markedsfordelen av utbyggingen er beregnet til over 6,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og de vil dermed i praksis betale seg selv i løpet av ett år. Det skriver Renew Economy³⁸.

Spania godkjenner spenningskontroll fra fornybar energi

Det store strømbruddet i Spania skyldes manglende spenningskontroll. De konvensjonelle kraftverkene, som fikk betalt for å regulere, gjorde ikke jobben og fornybare kraftverk hadde ikke lov. Red Elélectrica godkjenner nå de 24 første fornybare kraftprodusentene for levering av dynamisk spenningskontroll etter at nye regler er innført. Antallet er fortsatt lavt, men flere er i ferd med å fullføre dokumentasjon. Kraftverk som kan bidra til spenningskontroll vil få prioritet i nettet³⁹. Montel News skriver at Aelec, organisasjonen for kraftprodusentene, har varslet myndighetene om at landets kjernekraftverk ikke er i stand til å bidra til dynamisk spenningskontroll på grunn av design og sikkerhet. Gasskraftverkene har imidlertid bestått testene fra Red Eléctrica⁴⁰.

NextEra og Google vil starte opp igjen Duane Arnold

Kjernekraftverket Duane Arnold på 600 MW ble stengt ned i 2020 etter at det ble skadet i en kraftig storm med lyn og torden. Kraftverket skulle uansett legges ned, så reparasjoner ble ansett som ulønnsomt. Nå suser strømpriser i USA oppover og myndighetene subsidierer også løpende drift av eldre kjernekraftverk. Dermed endrer regnestykket seg. Google og eieren, NextEra, annonserer at kraftverket skal settes i stand og startes opp igjen med 615 MW effekt. Google forplikter seg til å kjøpe det meste av kraften i 25 år. Oppstart vil tidligst kunne skje i 2029⁴¹.

Brookfield skal forsøke igjen med V.C. Summer

En ny sjanse kan det bli også for det halvferdige kjernekraftverket V.C. Summer i South Carolina. Santee Cooper har inngått en avtale med Brookfield for å utforske muligheten for å fullføre byggingen av de to reaktorene på 2,2 GW samlet effekt⁴². Byggingen av AP1000-reaktorene fra Westinghouse startet i 2013, men ble stanset i 2017 på grunn av store forsinkelser og overskridelser. Da var allerede 115 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2017 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. brukt. Etterspillet verserer fortsatt i amerikansk rettsvesen. Problemene her og med søsterprosjektet i Ohio medførte konkurs for Westinghouse. Deler av tapet betales fortsatt av strømkundene i området. Dominions 800 000 kunder i South Carolina har 14 år igjen med nedbetaling av gjeld. Santee Coopers kunder har minst 7 år igjen. I følge South Carolina Daily Gazette kan de ikke forvente noen lettelser i gjeldsbyrden hvis de halvferdige reaktorene ender med å bli solgt. Men de vil kunne ha fordeler av at kraftverkene blir realisert, trolig med en kraftkjøpsavtale til planlagte datasentre⁴³.

USA følger Europa, staten går inn i kjernekraft MAGA-style

Få land har tilbudt så omfattende subsidier til ny kjernekraft som USA. Likevel har renessansen latt vente på seg. Nå følger USAs regjering i europeiske fotspor og går direkte inn. På sin måte. Et partnerskap mellom staten, Brookfield og Cameco har som mål å investere 802 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i AP1000-reaktorer fra Westinghouse (som nå er eid av Brookfield og Cameco)⁴⁴. Få detaljer om avtalen er kjent. I følge Financial Times skal midler til byggingen komme fra Japan, hvor Trump søker en handelsavtale som innebærer at Japan investerer midler i amerikanske prosjekter han utpeker. Gitt at den amerikanske staten betaler hele beløpet, vil staten i følge avtalen kunne overta opptil 20 prosent av Westinghouse og kreve børsnotering av selskapet. Dette som "anerkjennelse" av statens bidrag med "finansielle, regulatoriske, politiske og diplomatiske virkemidler"⁴⁵.

Bloomberg News publiserer denne uken en lang artikkel om hvordan amerikanske mikroreaktorselskaper, som tidligere fikk blankt avslag av amerikanske atomsikkerhetsmyndigheter, nå bruker politiske kontakter i den nye administrasjonen til å omgå reguleringene. Blant disse er Sam Altmans (OpenAI) Oklo. Noen av selskapene har tatt snarveier til børsen, og eierne har tjent enorme beløp på kursoppgang. Ny fryktes det at utviklingen vil lede til nye ulykker som på nytt vil ramme også den seriøse delen av bransjen⁴⁶.

Oskarshamn 3 er i drift igjen

Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3 på 1,4 GW, er i drift igjen. Lekkasje i et rør som satt vanskelig til har gjort at reaktoren har vært ute av drift i syv måneder og tre dager. Nedetiden har ledet til perioder med høyere strømpriser. Det vil ta litt over fire døgn å komme opp i full effekt⁴⁷.

Kilder