En uke i energiomstillingen

Uke 45: Skogsatsing på klimatoppmøte

Klimatoppmøtet i gang - regjeringen varsler støtte til stort globalt regnskoginitiativ

Årets klimatoppmøte i Belém er i gang. Vertslandet Brasil kunne notere et kutt i utslipp av klimagasser på rekordstore 16,7 prosent på ett år, primært på grunn av redusert avskoging. Det illustrerer at bevaring av regnskog er blant de største og raskeste klimatiltakene som finnes globalt. Norge har hatt en skogsatsing siden klimaforliket i 2008, hvor satsingen kom inn etter krav fra blant andre Børge Brende på vegne av Høyre1. Initiativet ble raskt fulgt opp av den rødgrønne regjeringen. Innsatsen har gitt gode resultater. I 2015 besluttet derfor Høyre/FrP-regjeringen å forlenge satsingen til 20302 og i 2024 besluttet Ap/Sp-regjeringen forlengelse til 20353.

På årets klimatoppmøte har den norske regjeringen varslet støtte til nye skoginitiativer. Det viktigste er Tropical Forest Forever Facility (TFFF). TFFF skal finansieres av et fond som bestyres av Verdensbanken. Norges regjeringen har varslet et lån til dette fondet på 30 mrd. kr. fordelt over ti år med en rekke betingelser, blant annet Stortingets godkjennelse. Fondet er planlagt startet opp med to finansieringskilder. Den første, hvor Norges bidrag inngår, er lån på 251 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. med rente tilsvarende statsobligasjoner og ti års avdragsfrihet. Disse lånene skal fungere som sikkerhet for langsiktige lån i markedet på ytterligere 1 003 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Den samlede kapitalen skal investeres av internasjonale forvaltere litt på samme måte som SPU. Avkastningen skal gå til å betale tilbake de innledende lånene (hvor altså Norges lån inngår) og betjene markedslånene. Den resterende avkastningen skal finansiere prosjekter for bevaring av regnskog verden rundt. Når den første kapitalen er fullt tilbakebetalt, vil fondet fortsette å drive for egne midler. Brasil er initiativtager, men Pimco, Bank of America, Barclays, UNDP og en rekke andre har bidratt til å utforme den finansielle mekanismen og styringsstrukturen4.

Isbre i Antarktis ble halvert på to måneder

CNN skriver om en ny forskningsartikkel i Nature Geoscience. Hektoria-isbreen i Antarktis har vanligvis krympet med noen få hundre meter i året. Men mellom november og desember 2022 krympet den med åtte kilometer. Det er ulike syn blant forskere om hvor unik denne smeltingen var. Men det er enighet om at hvis store isbreer på land i Antarktis smelter i høyt tempo, vil det ha store konsekvenser for havnivået. Antarktis varmes raskere enn det globale gjennomsnittet og er den store x-faktoren i prognosene for havnivåstigning. Dersom all is på land i Antarktis hadde smeltet ville havnivået steget med 58 meter5. Forskning på en annen isbre, Thwaites-isbreen, finner også akselererende smelting. Isen i dette området i Vest-Antarktis kan alene utgjøre tre meter for havnivået. En brå økningen i istap er ikke ventet de første tiårene, men på mellomlang sikt er utsiktene dystre ifølge forskerne6. De siste 30 årene har havnivået økt 10 cm og tempoet er økende. I tillegg til smelting av isbreer, stiger havnivået fordi vannets volum øker når det blir varmere.

En varmere verden gjør graviditet farligere

Financial Times skriver at koblingen mellom økende hete og negative utfall under graviditet er i ferd med å bli en helsekrise. Mer enn 200 vitenskapelige studier finner sammenhenger mellom økt hete og prematue fødsler, dødfødsler, lav fødselsvekt, medfødte lidelser og hypertensjon hos mor. Studier som primært omfatter høyinntektsland viser at én grad høyere temperatur ga fire prosent økt risiko for premature fødsler. Under hetebølger øker risikoen med 26 prosent. I de mest velstående områdene i rike land er det mulig for enkelte å leve nesten upåvirket av temperaturer utendørs7.

UNEP: Verden på vei mot 2,8 grader oppvarming med dagens politikk

FNs miljøprogram UNEP har publisert rapporten Emissions Gap Report 2025: Off Target. Med dagens politikk bærer det mot 2,8 grader global oppvarming. Anslaget i fjor var 3,1 grader. Landenes innmeldte klimamål (NDC) vil bringe oss til 2,4 grader, ned fra 2,7 i fjor. UNDP ser altså en bevegelse i riktig retning. Oppdaterte beregningsmetoder gir 0,1 grad forbedring, men utlignes av USAs uttrekk fra Paris-avtalen som gir 0,1 grad forverring. Nye innmeldte mål flytter såvidt nålen sett opp mot 1,5-gradersmålet8. Klimaforsker Zeke Hausfather har sammenlignet med årets rapport med de tre siste fra UNEP, hvor endringene kan ses tydlig (nederste figur)9.

WoodMac: Verden på vei mot 2,6 grader oppvarming

Konsulentselskapet Wood Mackenzie har publisert rapporten Energy Transition Outlook 2025-26. Utslippstoppen er noe høyere og forskjøvet fra 2027 til 2028 sammenlignet med fjorårets rapport. Dermed stiger også anslaget for den globale temperaturstigningen. Oppfølging av landenes klimamål vil kunne begrense oppvarmingen til 2 grader. Som alle andre forventer analytikerne at sol- og vindkraft blir den dominerende globale energikilden i fremtiden10.

TotalEnergies: Verden på vei mot 2,7 grader oppvarming

Det franske energiselskapet TotalEnergies har publisert rapporten TotalEnergies Energy Outlook 2025. Oljeselskapet spår en noe høyere temperaturøkning enn konsulentene i WoodMac. 2,7 grader i sitt hovedscenario og 2,3 grader hvis verdens land følger sine mål. TotalEnergies oppgir energi i 2050 målt som "primærenergi". Dette begrepet er kjent for å overdrive betydningen av særlig fossil energi og delvis også kjernekraft. Det er på grunn av store effektivitetstap i disse verdikjedene på veien fra utvinning til nyttig energi i stikkontakten11.

EU i rute til sine klimamål for 2030, rådet landet posisjon om 2040-mål

EU-kommisjonen har publisert rapporten Climate Action Progress Report 2025. EU kuttet utslippene av klimagasser med 2,5 prosent i 2024, og er i rute til å nå målet om 55 prosent kutt i 2030 med dagens og planlagte klimatiltak. Det er særlig energisektoren som stod for de største kuttene i 2024, med små økninger fra transport. Siden 1990 er utslippene kuttet med 37 prosent samtidig som økonomien har vokst med 71 prosent12.

EU-rådet klarte, etter forhandlinger som strakk seg gjennom natten, å lande en posisjon om klimamål for 2040. EU-kommisjonens forslag om 90 prosent kutt ble stående, men med noe økt fleksibilitet. Fra 2036 åpnes det for opptil fem prosent bruk av internasjonale kvoter av høy kvalitet. Pilotprosjekter kan starte i perioden 2031-35. Medlemslandene kan dessuten dekke opptil fem prosent av sine forpliktelser med internasjonale kvoter. Karbonfjerning skal kunne brukes som alternativ til å kutte de dyreste utslippene i kvotesystemet ETS. I tillegg legges det opp til økt fleksibilitet mellom de ulike sektorene i EUs klimarammeverk. Status skal vurderes annethvert år, særlig for å vurdere utviklingen for karbonopptak, konkurransekraft og energipriser. Det nye kvotesystemet for bygninger og transport utsettes fra 2027 til 2028. EU-parlamentet skal nå fastsette sin posisjon. Deretter venter trilog-forhandlinger før det fattes et endelig vedtak13.

Norske klimagassutslipp ned fire prosent

Norske klimagassutslipp falt fire prosent fra 2023 til 2024. Det viser tall fra SSB. Det er 13 prosent ned fra 1990 og ned 18 prosent fra toppen i 2015. Nedgangen siste år skyldes i hovedsak elektrifisering av sokkelen, driftsstans på industrianlegg, mer biodrivstoff og flere elbiler14.

ESA ber Norge skjerpe klimainnsatsen. Det skriver Energi og Klima. ESA følger med på norsk oppfyllelse av klimaavtalen med EU. Den er ennå ikke oppdatert med skjerpede mål, og krever dermed kutt på 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor i 2030. Her ligger Norge litt bak skjema. I tillegg kommer arealsektoren, hvor det er i ferd med å bli et stort avvik som skyldes redusert opptak i skog (blant annet på grunn av tørke, barkebiller o.l.) og avskoging. Dersom det ikke lykkes å snu trenden, vil det være mulig å bruke fleksibilitetsmekanismer for å kompensere15.

Canada skjerper karbonpris og metanreguleringer

Regjeringen i Canada har lagt frem sin Climate Competitveness Strategy i årets budsjettforslag. Klimatiltak er ikke bare en moralsk forpliktelse, men også en økonomisk nødvendighet. Canadian Climate Institute har beregnet at husholdningenes inntekter kan reduseres med 20 prosent dersom klimaendringene ikke begrenses. Globalt etterspørres det i større grad varer med lave produksjonsutslippp. I budsjettet varsles det at karbonprisingen for industri skal forbedres og settes på en bane til netto null utslipp i 2050. Reguleringen av metanutslipp skal skjerpes og utslipp fra olje- og gassutvinning kuttes. Flere skattekreditter for grønne investeringer er på gang16.

Stadig flere bedrifter med klimamål

Science Based Targets har publisert rapporten The Impact of Setting Science Based Targets on Businesses. Organisasjonen jobber nå med 11 000 bedrifter som representerer 40 prosent av global markedsverdi. De siste 18 månedene er antallet med kortsiktige klimamål doblet, mens antallet med netto null-mål er tredoblet. Bedriftene har positive erfaringer med å sette seg klimamål. Det store flertallet følger opp målene17.

Tredobling av fornybar energi innen rekkevidde

Ember skriver at nye prognoser for 2025 viser nok et år med økt utbygging av sol- og vindkraft i verden. Målet om å tredoble kapasiteten innen 2030 er innen rekkevidde. Det bygges klart mest solkraft, mens vind ligger an til å øke mest i 2025. For tredje år på rad er mer enn halvparten av utbyggingen i Kina18.

Frankrike tildeler støtte etter ny auksjon

Franske myndigheter har kåret vinnere av ellevte runde med solkraft på bygninger og tiende runde med vindkraft på land. 129 søkere gikk seirende ut av solkraftrunden med en samlet utbygging på 300 MW og en volumvektet gjennomsnittspris på 1,14 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Tilsvarende tall for vindkraft på land var 42 søkere, 953 MW og 1,03 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. I begge tilfeller gikk prisen litt ned fra forrige runde. Commission de régulation de l'énergie (CRE) har spilt inn forslag som kan senke prisene i senere auksjoner19.

Florida i rute med massiv fornybarutbygging

Florida har fjernet omtale av klimaendringer fra skolebøkene, men klimafornektelse er visst ingen hindring for satsing på fornybar enerig. PV Magazine skriver at privat eide Florida Power & Light er i rute til å nå 93 GW93 GW tilsvarer 2,3 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). solkraft og 50 GW energilagring innen 2045, samtidig som selskapet er på vei ut av gasskraft20.

Amazon har bidratt til 1 GW ny fornybar i Europa

De store teknologiselskapene fortsetter å bygge ut fornybar energi i stor stil. Denne gang er det Amazon som oppsummerer at de har bidratt til realiseringen av 20 fornybarprosjekter i Europa i 2025. Samlet gir det 1 GW ny sol- og vindkraft. Det er tolv prosjekter i Spania, tre i Italia og Polen, mens Tyskland og Hellas har ett hver. Amazon har nå kraftkjøpsavtaler med 230 fornybarprosjekter i Europa. Frem mot 2030 ventes 70 nye Amazon-støttede prosjekter å bli koblet til nettet21.

Ny fornybarrekord i Western Australia

Strømnettet i Western Australia (SWIS) er omtalt som verdens største isolerte nett. Det innebærer at fornybar energi ikke kan balanseres gjennom import og eksport, slik det gjøres mange steder. Nå er det satt nok en rekord med en fornybarandel på 89 prosent, hvorav det aller meste er sol- og vindkraft. Det skriver Renew Economy22. Det er ikke mange årene siden det ble avvist som umulig å drive et stabilt strømnett med mer enn noen få prosent sol- og vindkraft.

EIB i rute med klimainvesteringer til 2030

Den europeiske investeringsbanken (EIB) skriver i sin bærekraftsrapport at den i 2024 har investert 604 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i energiomstilling, klimatiltak og miljømessig bærekraft. Banken er i rute til å investere 11 845 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. innen 203023.

N-Sun henter penger til italiensk solkraft

Alantra og Solarigs N-Sun Energy har sikret finansiering til bygging av fem italieske solkraftverk med 275 MW kapasitet. Investorene stiller opp med 4,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.24

Statera, Cordelio og BrightNight, Akaysha, BSP henter penger til batterier

Statera Energy er i havn med finansiering av et stort 680 MW / 1360 MWh (2 timer) batteri i Carrington utenfor Manchester. Byggingen er i gang og strømmen skal skrus på i slutten av 2026. Investorene, blant andre en rekke internasjonale banker, stiller opp med 3,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. En avtale med Statkraft sikrer markedsinntekter fra batteriet25.

Cordelio Power og BrightNight sikrer penger til et 300 MW / 1 200 MWh (4 timer) batteri i Arizona. Prosjektet inkluderer et 300 MW solkraftverk. Også her er det internasjonale banker som preger investorlisten, men beløp oppgis ikke. Kommersiell drift er planlagt fra april 202726.

Akaysha Energy sikrer finansieringen av Elaine-batteriet i Victoria, Australia. Batteriet er på 311 MW / 1 244 MWh (4 timer). Igjen er det internasjonale banker på investorlisten. Her stiller de med 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.27

Energy Storage News skriver at Baltic Storage Platform har hentet 1,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til to batteriprosjekter på 200 MW / 400 MWh (2 timer) samlet. Her er investorene private og offentlige banker. Det første batteriet er i drift, og det andre kommer senere i år28.

NextStar skal produsere LFP-batterier i Canada

NextStar Energy, eid av LG og Stellantis, utvider tilbudet fra batterifabrikken i Ontario. Fabrikken produserer fra før NMC-batterier til elbiler. Nå skal det også produseres LFP-batterier til lagringssystemer29.

Xcel vil erstatte kullkraftverk med batteri

Xcel Energy har tidligere fått godkjent byggingen av et 300 MW batteri ved siden av kullkraftverket Sherco i Minnesota. Nå søkes det om å få doble utbyggingen til 600 MW. Det skriver Energy Storage News. I tillegg foreslås det ytterligere batteriprosjekter andre steder. Sherco-prosjektet vil benytte eksisterende nett og kullkraftverket skal legges ned i 2030. Dermed føyer prosjektet seg inn i en lang liste hvor tidligere kullkraftverk bygges om til fornybar energi og batterier30.

Fraunhofers StEnSea er klart for testing utenfor Los Angeles

Etter en vellykket nedskalert test, er det klart for en større modell av Fraunhofers pumpekraftverk til havs. Utenfor Los Angeles skal en betongtank på 9 meter i diameter plasseres på havbunnen på 5-600 meters dybde. Her vil den fungere som et vannmagasin. Ved lading pumpes vann ut av tanken, og ved utlading presses vann inn av trykket fra omgivelsene og genererer strøm. Effektiviteten skal være på 75-80 prosent og utbyggingspotensialet skal være betydelig. Det skriver NS Energy31.

Heineken skal bygge stort varmelager

Heineken har inngått kontrakt med EDP Commercial og Rondo Energy om bygging av et 100 MWh varmelager ved et bryggeri utenfor Lisboa. Det er Rondos andre kontrakt av samme størrelse på få dager. Lageret skal varmes opp med 7 MW egen solkraft og fornybar energi fra nettet når den er billig. EDPC vil bygge og drive lageret og levere heat-as-a-service. Anlegget skal være i drift i april 202732.

Finsk by bygger sesongvarmelager

Vantaan Energia starter byggingen av et varmelager med kapasitet på hele 90 GWh. Det er nok til å varme opp en middels stor by gjennom hele den finske vinteren, og verdensrekord med god margin. Varmen skal lagres 140 meter under bakken og lageret skal være i drift i 2030. Elektriske kjeler skal varme opp vann lagret under trykk, og kan også levere varme direkte i fjernvarmesystemet når det er rikelig med kraft i nettet. I tillegg skal lageret varmes opp med restvarme33.

Ny differansekontrakt for biokraftverket Drax

Den britiske regjeringen har inngått en ny differansekontrakt med biokraftverket Drax Power Station. Drax er et stort kraftverk med installert effekt på 2,6 GW. Det drives med pellets importert fra Nord-Amerika. Den nye kontrakten fra 2027 til 2031 er på 2,23 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Prisen er litt lavere enn forrige kontrakt. Det skyldes i hovedsak valutaeffekter. I den nye kontrakten kreves også 100 prosent bærekraftig brensel. Produksjon etter kontrakten begrenses til 6 TWh, noe som er godt under halvparten av produksjonen de senere årene. Etter som utbyggingen av fornybar energi øker, vil kraftverket primært bli brukt bare når det ikke blåser34.

EU lanserer plan for bærekraftig brensel

EU-kommisjonen lanserer Sustainable Transport Investment Plan. Planen skal bidra til å løfte fornybart og lavkarbon brensel for luftfart og skipsfart. Store investeringer må til for å nå målet om 20 millioner tonn bærekraftig alternativt brensel innen 2035. Tiltakene i planen er ventet å utløse investeringer på minst 34 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. frem til 202735.

India vil restarte havvindauksjoner, Japansk energiselskap vil bygge ut havvind

4C Offshore skriver at India vil restarte havvindauksjoner. Siste utlysning ble kansellert etter laber interesse. Nå er det foretatt vindkartlegging langs Tamil Nadu-kysten og resultatene er oppmuntrende. Det tas sikte på å lyse ut i februar36. Samme kilde skriver at J-Power vil stenge ned to kullenheter ved Takasago Thermal Power Station. I stedet vil selskapet øke innsatsen for å bygge ut havvindparkene Oga, Katagami og Akita37.

Norske verft kan være på vei inn i en ny gullalder

Sunnmørsposten skriver at det kan bli byggeboom ved norske verft. Norske rederier planlegger å bygge 52 nye havvindfartøyer de neste fire årene. Rederiene har 30 slike fartøy i drift i dag. Mange av de nye skipene vil trolig bli bygget ved norske verft. I tillegg skal Forsvaret bygge 28 nye standardfartøy. Dermed ligger det an til svært gode år for verftene38.

Nordex oppjusterer guidingen etter solide inntekter

Det tyske vindturbinselskapet Nordex leverte et godt tredje kvartal med et kraftig løft i lønnsomheten. Guidingen for året samlet oppjusteres etter forbeedret driftsmargin, sterk kontantstrøm og økt bestillinger av nye turbiner. Det skriver Renews39. Også den danske turbinleverandøren Vestas gjør det bra, særlig innen vindkraft på land, og varsler et tilbakekjøpsprogram av aksjer40.

Vil revolusjonere nettløsninger for havvind langt fra land

Nexans, Air Liquide, CentraleSupélec, ITP Interpipe og den franske systemansvarlige RTE annonserer SupraMarine. Målet med samarbeidet er å revolusjonere måten havvind langt til havs kobles til strømnettet på land. SupraMarine skal bruke superledere, kjølt ned med flytende nitrogen, med nær null energitap. Ved bruk av vekselstrøm skal landanlegget bli enklere enn med dagens likestrøm-løsninger. Et demonstrasjonsprosjekt er planlagt i 2028. Hvis det viser seg vellykket, vil løsningen styrke konkurransekraften til havvindprosjekter langt fra land41.

Infravision henter penger til droner for nettutbygging

Infravision bruker droner til å revolusjonere utbygging av strømnett. Nå henter bedriften 913 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. fra investorer. Dronene kan erstatte bruken av helikoptre, og dermed kutte både tid, kostnader og risiko42.

Kina bygger mest grønn industri

Mer enn tusen grønne industriprosjekter er registrert i en global database. Mange er i tidlig fase og en del av disse vil ikke lykkes, i likhet med vanlige industriprosjekter. Åtte prosent av prosjektene er i drift, seks prosent har tatt endelig investeringsbeslutning og ytterligere syv prosent vil trolig gjøre det snarlig. Aller flest prosjekter er det i Kina, med over to hundre. USA ligger ikke langt bak, med over hundre. Det skriver Canary Media. Også Norge har fått en plass på listen43.

Volvos EX60 skal koste det samme som bensinmodellen

Carup skriver at Volvos kommende elbil EX60 skal få samme utsalgspris som bensinbilen EX60. Men driftskostnadene blir som vanlig mye lavere med den elektriske varianten. EX60 skal ha en rekkevidde over 700 km og rask lading. Kommersiell sjef for Volvo Cars sier også at selskapet vil ha bedre marginer på EX60 enn på ladehybridene44.

Australiere får gratis strøm tre timer hver dag

Den australske regjeringen innfører Solar Sharer-ordningen fra juli neste år. I starten vil ordningen gjelde i regioner som New South Wales, Queensland og South Australia, med andre regioner kan komme senere etter høring. Med Solar Sharer vil husholdningene få gratis strøm tre timer daglig når produksjonen av solkraft er på det høyeste. Dermed vil alle husstander nyte godt av overskuddet av elektrisitet, ikke bare de med egne paneler. Ordningen skal også redusere kostnadene for strømsystemet som helhet, ved at forbruk flyttes fra kveldstimene hvor det tradisjonelt er høyest45.

Høye strømpriser har krevd sine første politiske ofre i USA

To demokrater er valgt inn i Georgias Public Service Commission for første gang på 20 år. Organet regulerer de store energiselskapene og har stor betydning for strømprisene. Det skriver Georgia Recorder46. Begge demokratene ble valgt med marginer på over 25 prosentpoeng. Stigende strømpriser er raskt på vei opp på dagsorden, og de demokratiske kandidatene har lovet å kjempe for lavere strømpriser til forbrukerne ved å bygge ut mer billig sol- og vindkraft. Også de to guvernørvalgene var preget av økte strømpriser. De demokratiske kandidatene som gikk av med seieren her drev også kampanje for å bygge ut mer billig fornybar kraft47.

Strømprisene stiger 29 prosent i Ontario, men skattebetalerne tar deler av regningen

The Globe and Mail skriver at de regulerte strømprisene i Ontario jekkes opp med 29 prosent. Hovedårsakene er uventede økninger i produksjonskostnadene for kjernekraft og økte kostnader til energieffektivisering. Kostnaden per kWh for strøm fra de nedbetalte kjernekrafterne er økt fra 0,83 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til 0,91 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Avisen spekulerer i om omfattende vedlikehold for levetidsforlengelser også bidrar til økningen. Kjernekraft har tradisjonelt levert halvparten av strømmen i Ontario. De kommende årene vil det bli langt mindre på grunn av planlagte stans for vedlikehold. Husholdningene skjermes for deler av økningen ved at strømstøtten Ontario Electricity Rebate økes. Strømstøtten var i mai ventet å koste 47 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i året48.

Kjernekraft er i økende grad avhengig av statlig støtte og subsidier

En ny studie, Uncovering Hidden Nuclear Subsidies and Other Forms of State Support, er publisert i boken Nuclear Power utgitt på det akademiske forlaget Springer Nature. Stater er ofte involvert i alle ledd av verdikjeden og næringen er i økende grad avhengig av subsidier og at risiko legges til skattebetalerne. Subsidiert finansiering og skjulte subsidier er ofte utelatt fra sammenligninger av strømkostnader (LCOELevelized cost of electricity. Gjennomsnittlig kostnad for å produsere elektrisitet over anleggets levetid.). Subsidiene skjer ikke bare i vestlige land, hvor subsidiebehovet i økende grad er åpenbart. I Kina finansierer utbyggerne kraftverkene med subsidiert kapital. Selskapene får også direkte støtte og statlige kapitalinnskudd. I tillegg får de store deler av momsen ved salg av strøm tilbakeført til reaktorene i flere år etter driftsstart49.

Godkjenner plan for Hinkley Point B, nye forsinkelser for C

Britiske atomsikkerhetsmyndigheter har godkjent dekommisjoneringsplanen for Hinkley Point B. Kjernekraftverket ble åpnet i 1976 og var i drift i nesten 46 år. Arbeidet med dekommisjoneringen er ventet å ta 95 år. Det skriver BBC50. På nabotomten bygger Électricité de France (EDF) det nye Hinkley Point C. Byggingen er betydelig forsinket og over budsjett. Nå skriver Bloomberg News at EDF stålsetter seg for ytterligere forsinkelser, denne gang på grunn av problemer knyttet til installasjon av elektriske systemer. Planen for fullføring mot slutten av dette tiåret kan bli ytterligere ett år forsinket51. Samtidig har EDF tatt endelig investeringsbeslutning for søsterkraftverket Sizewell C52. Finansierings- og subsidiepakken ble avklart i sommer. Den totale verdien av subsidiene til Sizewell C er beregnet av britiske myndigheter til 753 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.

Sverige åpner for urangruver

Den svenske Riksdagen har, med en stemmes overvekt, vedtatt å opphevet forbudet mot urangruver. Flertallet la vekt på at hvis man skal ha kjernekraft, må man også være villig til å ha gruvedriften. For gruver som håndterer små mengder uran, typisk som et biprodukt, oppheves også den kommunale muligheten til å legge ned veto. Kommuner med store uranforekomster er i dag imot gruvedrift. Regjeringen har imidlertid sendt på høring et forslag som fjerner muligheten for kommunalt veto også i slike tilfeller. Det skriver Svenska Dagbladet53.

Kilder

1: BT: Høyre krever regnskogmilliarder, besøkt 8. november 2025
2: DN: Regnskogsatsingen forlenges til 2030, besøkt 8. november 2025
3: KLD: Regjeringen vil redde mer regnskog, besøkt 8. november 2025
4: TFFF: An innovative financing mechanism to incentivize long-term forest conservation at scale, besøkt 8. november 2025
5: CNN: Antarctic glacier saw the fastest retreat in modern history; it could spell trouble for sea levels, report finds, besøkt 8. november 2025
6: Antarctica’s Thwaites Glacier and sea-level rise - Results from the International Thwaites Glacier Collaboration (ITGC), besøkt 8. november 2025
7: FT: How a warmer world is making pregnancy riskier, besøkt 9. november 2025
8: UNEP: Emissions Gap Report 2025: Off Target, besøkt 9. november 2025
9: Zeke Hausfather på Bluesky, besøkt 9. november 2025
10: WM: Energy Transition Outlook 2025-26, besøkt 9. november 2025
11: TE: TotalEnergies Energy Outlook 2025, besøkt 9. november 2025
12: EUC: Climate Action Progress Report 2025, besøkt 7. november 2025
13: CEU: 2040 climate target: Council agrees its position on a 90% emissions reduction, besøkt 7. november 2025
14: SSB: Klimagassene 13 prosent lavere enn i 1990, besøkt 9. november 2025
15: EK: ESA ber Norge skjerpe klima­inn­satsen, besøkt 9. november 2025
16: GOC: Canada's Climate Competitiveness Strategy, besøkt 8. november 2025
17: SBT: The Impact of Setting Science Based Targets on Businesses, besøkt 8. november 2025
18: Ember: Renewable additions in 2025 are once again expected to surge, putting tripling within reach, besøkt 7. november 2025
19: CRE: PPE2 : La CRE publie les délibérations relatives à ses instructions de la 11ème période de l’appel d’offres « PPE2 PV Bâtiment » et de la 10ème période de l’appel d’offres « PPE2 Éolien », besøkt 8. november 2025
20: PVM: Florida utility on pace to reach 93 GW solar, 50 GW storage by 2045, besøkt 8. november 2025
21: Amazon: 20 Amazon-supported wind and solar energy projects from 12 developers now provide clean energy across continental Europe, besøkt 9. november 2025
22: RE: World’s biggest isolated grid hits new peak of 89 per cent renewables, led by rooftop solar, besøkt 8. november 2025
23: EIB: Sustainability report 2024, besøkt 9. november 2025
24: Alantra: Alantra Solar secures €400mn in financing to accelerate N-Sun Energy’s 1.8 GW solar portfolio in Italy, besøkt 8. november 2025
25: SE: Statera Energy Secures Financial Close for 680MW Carrington Storage Facility, Advancing UK Grid Flexibility, besøkt 8. november 2025
26: CP: BrightNight and Cordelio Power Reach Financial Close for 300 MW / 1,200 MWh Pioneer Hybrid Renewable Project in Arizona, besøkt 8. november 2025
27: AE: Akaysha closes A$460m construction financing and commences construction on Elaine BESS, besøkt 8. november 2025
28: ESN: Baltic Storage Platform secures finance for Estonia BESS, Lithuanian scheme oversubscribed, besøkt 9. november 2025
29: NE: NextStar Energy Expands into Energy Storage: Windsor Battery Production Begins This Month, besøkt 8. november 2025
30: ESN: Xcel Energy plans 600MW ‘US Midwest’s largest BESS project’ in Minnesota, besøkt 8. november 2025
31: NS: Underwater Pumped-Storage: Fraunhofer IEE Tests Seabed Energy Storage Off California, besøkt 8. november 2025
32: Heineken: HEINEKEN pioneers one of the largest heat battery systems in Portugal in partnership with EDP and Rondo Energy, besøkt 9. november 2025
33: VE: Maailman suurimman lämmön kausivarasto Varannon louhintatyöt käynnistyvät Vantaalla, besøkt 9. november 2025
34: Drax: Low-carbon dispatchable CfD contract agreement, besøkt 7. november 2025
35: EUC: Commission unveils the Sustainable Transport Investment Plan: a strategic approach to boost renewable and low-carbon fuels for aviation and waterborne transport, besøkt 8. november 2025
36: 4C: India to restart offshore wind tenders, besøkt 8. november 2025
37: 4C: Japanese power provider moves to close coal plants, focus on offshore wind, besøkt 8. november 2025
38: SMP: Kan bli byggeboom, besøkt 8. november 2025
39: RN: Nordex lifts outlook as Q3 profits surge, besøkt 8. november 2025
40: RN: Vestas earnings surge on onshore gains, besøkt 8. november 2025
41: Nexans: SupraMarine consortium formed by leading European players to launch an innovation project connecting distant offshore wind farms to land using a superconducting system, besøkt 7. november 2025
42: IV: Infravision Raises $91 Million Series B Led by GIC to Revolutionize Power Infrastructure Construction with Aerial Robotics, besøkt 8. november 2025
43: CM: Chart: China leads the race to build green industrial projects, besøkt 7. november 2025
44: Carup: Volvos prisbomb: Samma pris på EX60 som XC60, besøkt 8. november 2025
45: DCCEEW: More Australian homes to get access to solar power, besøkt 8. november 2025
46: GR: Democrats flip two seats on the Georgia Public Service Commission, besøkt 7. november 2025
47: Politico: Democrats show early signs of winning energy messaging war, besøkt 8. november 2025
48: GM: Ontario power rates to rise on higher nuclear generation costs, conservation spending, besøkt 8. november 2025
49: Uncovering Hidden Nuclear Subsidies and Other Forms of State Support, besøkt 8. november 2025
50: BBC: Hinkley Point B to begin 95-year decommissioning plan, besøkt 7. november 2025
51: BN: EDF Braces for More Delays at UK Hinkley Point Nuclear Project, besøkt 8. november 2025
52: SC: Sizewell C reaches Financial Close, with £5 Billion export credit backed debt raise and strong investment grade credit rating, besøkt 9. november 2025
53: SVD: Riksdagen säger ja till uranbrytning i Sverige, besøkt 8. november 2025