En uke i energiomstillingen

Uke 49: Norge styrer mot kortvarig kraftunderskudd

DNV: Norge styrer mot kortvarig kraftunderskudd
Politisk styring av kablene og vannmagasinene vil gi økt strømpris
Nok et dårlig år for britiske bønder
Ekstremvær gir stadig mer strømbrudd i USA
Kostnadene for kystflom vil øke i Asia og Stillehavet
CREA: Trolig ingen økte kinesiske utslipp i 2025
WEF: Kraftig vekst i grønn økonomi
ArcelorMittal åpner fransk stålverk
GlobalData: 173 GW fornybar i Storbritannia i 2035
Storbritannia varsler store investeringer i nett og kraft
Fire norske prosjekter på prioritert EU-liste
EUs innovasjonsfond åpner tre nye auksjoner
Enighet om utfasing av russisk gass
Rekordlav forskjell på europeisk og amerikansk gasspris
Colorado vil fase ut gassvarme
Alight åpner Danmarks største solkraftverk
Tata bekrefter stor solkraftfabrikk
Stort solkraftprosjekt i Malaysia støttes av Verdensbanken
Japan fullfører 26. solkraftauksjon
Skal bygge 30 000 ladeplasser i USA
EDF har passert 40 prosent elbiler
Halvparten av bompasseringene i stor-Oslo er elbiler
RWE bygger Pembroke-batteriet
Batterier rives vekk i Australia
Aneo vil vurdere batterier i alle kraftverk
Ocean Winds med investeringsbeslutning for havvind
Vestas dobler kapasiteten i polsk fabrikk
Stort behov for flere ansatte innen vindkraft
Skeleton åpner ny fabrikk i Tyskland
Tetra Pak lanserer integrert varmepumpe for pasteurisering
Eavor starter første kraftproduksjon
Demonstrasjonsprosjekt kombinerer tidevannskraft, batterier og hydrogen
Gösgen-kraftverket skulle vært utbedret for 30 år siden
Alle franske kjernekraftverk har lekket tritium
DOE gir støtte til to SMR-prosjekter
Frankrike søker godkjenning av statsstøtte til seks EPR2

DNV: Norge styrer mot kortvarig kraftunderskudd

DNV har publisert Energy Transition Outlook Norway 2025. DNVs spår et forbigående kraftunderskudd i Norge tidlig på 2030-tallet. Vindkraft er den eneste teknologien som kan skalere raskt nok til akseptabel kostnad, men tempoet er for lavt. DNV forventer en nesten tredobling av vindkraft på land mellom 2030 og 2060. Fra 2040 vil vindkraft på land og solkraft dominere utbyggingen. Kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land, bunnfast havvind og flytende havvind vil imidlertid reduseres betydelig. I perioden med kraftunderskudd vil strømprisene gjør et byks, før de faller igjen. Med dagens planer ligger produksjonen av olje og gass an en reduksjon på rundt 50 prosent i 2040 og 80 prosent i 2060. Med lav sannsynlighet for en stor kraft- og hydrogenutbygging, går det mot slutten for Norges rolle som stor energieksportør. DNV forventer at innenlands utslipp av klimagasser faller med 75 prosent i 2050, resten må dekkes i samarbeid med EU eller internasjonale kvotekjøp¹.

Politisk styring av kablene og vannmagasinene vil gi økt strømpris

Partner Berit Tennbakk i analyseselskapet Thema advarer i Montel News mot politisk styring av flyten på kraftkablene. Det vil verken gi bedre forsyningssikkerhet eller lavere priser. Hvis man holder tilbake vann i magasinene, vil man typisk være mer konservativ enn markedsaktørene: "Du får høyere priser om vinteren og større risiko for at du taper vann når vårflommen kommer". Om å strupe kablene sier hun: "Vi er avhengige av våre naboland, og hvis vi begynner å kutte kablene etter forgodtbefinnende, uten å begrunne det, står vi i fare for å bli utsatt for det samme, at de også sier at de har behov for den kraften." Hvis vi skal bygge så mye kraft at vi ikke er avhengig av import i tørrår, da får vi et forferdelig dyrt system, sier hun².

Nok et dårlig år for britiske bønder

Klimaendringene gjør at britiske bønder rammes av flom det ene året og tørke det andre. I 2025 var det tørke som rammet avlingene. I følge Energy & Climate Intelligence Unit (ECIU) kommer tapene for 2025 opp i 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.³

Ekstremvær gir stadig mer strømbrudd i USA

Utility Dive skriver at amerikanske strømkunder var uten strøm i 11 timer i snitt i 2024. Det er en dobling fra året før. Orkaner er årsaken til 80 prosent av bortfallet⁴.

Kostnadene for kystflom vil øke i Asia og Stillehavet

CarbonBrief skriver at kystflom årlig koster 269 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i Asia og Stillehavet alene. Hvis dagens klimapolitikk videreføres, kan beløpet øke til 5 195 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. årlig dersom landene ikke tilpasser seg. Tilpasning innebærer bygging av store flomvoller samt fraflytting av områder⁵.

CREA: Trolig ingen økte kinesiske utslipp i 2025

Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) har publisert rapporten China’s Climate Transition: Outlook 2025. Utslipp av CO₂ i Kina ligger nå an til å være om lag uendret sammenlignet med fjoråret. Dermed forlenges trenden de siste 18 månedene. Kraft- og transportsektoren ligger an til reduserte utslipp drevet av fornybar energi, nettinvesteringer, batterier og elbiler. Kina når og overoppfyller flere av sine mål, blant annet innen fornybar energi, men er ikke i mål når det gjelder blantt annet utslippsintensitet⁶.

WEF: Kraftig vekst i grønn økonomi

World Economic Forum (WEF) har publisert Already a MultiTrillion-Dollar Market: CEO Guide to Growth in the Green Economy. Den globale grønne økonomien ventes å vokse over 6 prosent årlig og passere 61 178 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i 2030. Grønne selskaper har de siste ti årene prestert bedre enn S&P 500 og slås bare av teknologi-selskapene. Den grønne økonomien er en av de største vekstmulighetene på planeten⁷.

ArcelorMittal åpner fransk stålverk

Les Echos skriver at ArcelorMittal åpner tre av fem nye elektriske produksjonslinjer for stål nær Dunkirk. De to siste vil også åpne de kommende ukene. Full kapasitet er ventet i 2027. Investeringen er selskapets største i Europa på ti år. Fabrikken skal levere "elektrisk" stål av høy kvalitet til bruk i motorer i elbiler og industri, vindturbiner og kraftverk. Investeringen er på 5,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.⁸ Investeringen er et lyspunkt for fransk industri, som ser flere nedleggelser enn nyåpninger og at investeringene i nye industriroboter er langt høyere i nabolandet Tyskland. De fransk lyspunktene som finnes er innen elektronikk, konstruksjon, forsvar og grønn industri⁹.

GlobalData: 173 GW fornybar i Storbritannia i 2035

GlobalData forventer at installert kapasitet for fornybar energi i Storbritannia vokser fra 61 GW i 2024 til 173 GW i 2035. Havvind vil stå for hovedløftet, og forventes å vokse fra 16 GW til 58 GW¹⁰.

Storbritannia varsler store investeringer i nett og kraft

Ofgem annonserer kostnadsrammer for selskapene som drifter strøm- og gassnettene i Storbritannia. Fra 2026 til 2031 varsles finansiering på 386 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Nesten to tredeler av beløpet går til å vedlikeholde det aldrende gassnettet. Litt over en tredel går til å vedlikeholde og ekspandere strømnettet. Investeringene vil øke den årlige regningen for en husholdning i 2031 med 414 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. For elektrisitet isolert sett vil regningen gå ned¹¹.

Det nye statlige Great British Energy (GBE) annonserer Strategic Plan for Great British Energy. Frem til 2030 vil GBE levere minst 15 GW15 GW tilsvarer 38 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny fornybar energi eller energilagring. Det skal mobiliseres 207 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. privat kapital. Strategien fokuserer på tre områder: Lokal kraftproduksjon i liten skala, storskala produksjon på land samt havvind¹².

Fire norske prosjekter på prioritert EU-liste

EU-kommisjonen har lagt frem sin liste over 235 grensekryssende energiprosjekter, såkalte Projects of Common Interest (PCIs) og Projects of Mutual Interest (PMIs). Ved å knytte energisystemene tettere sammen vil kostnadene reduseres, konkurransekraften økes, utslippene senkes og energisikkerheten styrkes. Prosjektene fordeler seg på nett og elektrisitet (113), hydrogen og elektrolysører (100), karbontransport (17) og modernisering og digitalisering av gassnett (3). Fire norske prosjekt er på listen: EU2NSEA, et planlagt CO₂-nett mellom Belgia, Tyskland og Norge. CCS-prosjektet Northern Lights. Samt ytterligere to CCS-prosjekter, Nautilus og Atlas. Når listen er endelig vedtatt vil prosjektene få politisk backing og mulighet til å søke støtte fra Connecting Europe Facility (CEF-Energy). I perioden 2028-34 har kommisjonen foreslått å sette av 354 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til CEF-Energy¹³.

EUs innovasjonsfond åpner tre nye auksjoner

EU-kommisjonen annonserer tre nye auksjoner finansiert med salg av klimakvoter. 2025 Net-Zero Technologies call får et budsjett på 34 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og skal støtte innovative klimaprosjekter i næringslivet. 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. settes av til tredje auksjon i regi av European Hydrogen Bank. Til sist, og nytt i år, er en auksjon av støtte til avkarbonisering av industrivarme med et budsjett på 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Budene vil bli rangert etter hvor mye utslipp som kuttes¹⁴.

Enighet om utfasing av russisk gass

EU-rådet og parlamentet er enige om en plan for å fase ut importen av russisk gass til EU-landene. Dermed gjenstår bare formaliteter før både LNG og rørgass fra Russland er stanset. Importen skal gradvis fases ut. Kortidskontraktene skal ta slutt våren og sommeren 2026 og rørgass på langtidskontrakt aller senest 1. november 2027¹⁵.

Rekordlav forskjell på europeisk og amerikansk gasspris

Etter Russlands fullskala angrep på Ukraina har gasspriser i Europa vært flere ganger høyere enn i USA. Nå er differansen nede i 0,8. Europeiske priser faller på mildt vær, samtidig som vinterpriser gjør seg gjeldende i USA. Men det er også strukturelle endringer. Det skriver BOE Report¹⁶. Det globale tilbudet av LNG øker kraftig, noe som i økende grad gir kjøpers marked. Da den russiske gassen forsvant kastet flere europeiske land med Tyskland i spissen seg rundt. En betydelig kapasitet for LNG-import ble bygget på rekordtid. Endringen gjør at europeiske og amerikanske gassmarkeder kobles tettere sammen, selv om det alltid vil være en ekstra kostnad forbundet med å kjøle ned og frakte gassen over atlanteren.

Colorado vil fase ut gassvarme

The Colorado Sun skriver at Public Utilities Commission setter ambisiøse grenser for bruk av gass til varmeformål i bygninger og private hjem. Innen ti år må utslippene kuttes med 41 prosent og innen 2050 skal utslippene fra oppvarming av bygninger være null. Det betyr i praksis overgang fra gass til varmepumper og elektriske komfyrer¹⁷.

Alight åpner Danmarks største solkraftverk

Alight Energy åpner Lidsø solkraftverk på Lolland i Danmark. Med sine 215 MW er det Danmarks største. Kraften er kjøpt av Danske Statsbaner på en langsiktig kraftkontrakt. Halvparten av panelene følger solens gang over himmelen for å øke energiproduksjonen. 1 700 sauer skal beite i kraftverket året rundt¹⁸.

Tata bekrefter stor solkraftfabrikk

PVTime skriver at indiske Tata Power bekrefter tillatelse til en fabrikk for ingoter og wafere. Kapasiteten skal være på hele 10 GW årlig¹⁹. Det pågår en kraftig ekspansjon av indisk produksjonskapasitet for solpaneler.

Stort solkraftprosjekt i Malaysia støttes av Verdensbanken

PV Magazine Energy Storage skriver at Verdensbanken skyter penger inn i det store Southern Johor Renewable Energy Corridor (SJREC). Prosjektet er på 4 GW solkraft kombinert med 5,12 GWh batterikapasitet. Utbyggingen er ventet å koste rundt 60 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det jobbes med å bygge ut nett til Singapore og en del av kraften vil trolig bli levert dit²⁰.

Japan fullfører 26. solkraftauksjon

Japan har tildeler 75,3 MW kapasitet i sin 26. solkraftauksjon. Det skriver PV Magazine. Laveste kostnad var 0,32 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. mens gjennomsnittlig kostnad var 0,46 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh²¹.

Skal bygge 30 000 ladeplasser i USA

Utility Dive skriver at Ioanna vil investere 2,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i nye ladestasjoner i California de neste tre årene. Frem til 2030 planlegger selskapet 30 000 nye ladeplasser i USA²².

EDF har passert 40 prosent elbiler

Électricité de France (EDF) sluttet seg i 2017 til en stor gruppe bedrifter som forplikter seg til bare å bruke elbiler fra 2030. I dag er 40 prosent av EDFs flåte på 48 000 biler i 26 ulike land elektriske. Det er bygget 20 400 ladeplasser, men noen steder får ansatte betalt for å ta med biler hjem og lade der. Selskapet er i rute til 2030 med et lite unntak for utrykningskjøretøy. Nye modeller til dette formålet er på vei, men fortsatt er tilbudet i markedet for slike kjøretøy begrenset. Derfor holdes det åpent for at en andel av utrykningskjøretøyene kan fortsette med fossil motor inntil 2035. Men da er det over også for disse kjøretøyene. Det skriver Les Echos²³.

Halvparten av bompasseringene i stor-Oslo er elbiler

Fjellinjen skriver at elbilandelen i bomringene rundt Oslo passerte 50 prosent i november. I 2012 var andelen under en prosent²⁴.

RWE bygger Pembroke-batteriet

RWE har tatt investeringsbeslutning for sitt til nå største batteriprosjekt i Storbritannia. Pembroke Battery Storage innebærer en investering på 2,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og skal etter planen stå klart andre halvår 2028. Batteriet vil være på 350 MW / 700 MWh (2 timer)²⁵.

Batterier rives vekk i Australia

Renew Economy skriver at det ligger an til 175 000 søknader om støtte til installering av hjemmebatteri i Australia i 2025. I løpet av året vil trolig rundt 3,9 GWh batterikapasitet være installert. Budsjettet for ordningen, som var ment å vare til 2029, ligger nå an til å være brukt opp midtveis i 2026²⁶.

Aneo vil vurdere batterier i alle kraftverk

Montel News skriver at Aneo, som nylig har installert et lite batteri i et vannkraftverk i Åfjord, nå skal vurdere batterier i alle kraftverk. Det inkluderer vind- og vannkraftverk i Norge og vind- og solkraftverk i Sverige. Aneo venter nå på godkjenning fra Statnett for deltakelse i balansemarkedene med batteriet i Åfjord. Lønnsomhetsvurderinger må gjøres for hvert anlegg. Balansemarkedene er små og behovet her vil raskt bli dekket og resultere i fallende priser når utbyggingen kommer i gang²⁷ Aneo har tidligere også gjort vindkraften regulerbar. Nå ser Hafslund på det samme i sine vindkraftverk. Til EuroPower sier Hafslund at vindkraft i noen sammenhenger er bedre egnet til å balansere nettet enn vannkraft: "Innen vannkraft er det store krefter i sving, for å regulere produksjonen er det luker og ventiler som skal åpnes og lukkes. På en vindturbin er det bare å justere vinkelen på bladene."²⁸

Ocean Winds med investeringsbeslutning for havvind

Ocean Winds har besluttet å bygge ut BC-Wind-prosjektet utenfor Polen. Kapasitet vil bli 390 MW og første kraft skal leveres fra 2028. Investeringen er på 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og kommer fra EIB, ICO samt 13 kommersielle banker. Parken vil bestå av 26 turbiner på 14 MW hver²⁹.

Vestas dobler kapasiteten i polsk fabrikk

Renews skriver at danske vindturbinleverandøren Vestas etablerer en andre produksjonslinje ved Goleniów-fabrikken i Polen. Kapasiteten for produksjon av turbinblader vil dermed dobles og 300 nye ansatte skal rekrutteres³⁰.

Stort behov for flere ansatte innen vindkraft

Global Wind Organisation (GWO) og Global Wind Energy Council (GWEC) har publisert Global Wind Workforce Outlook (GWWO) 2025–2030. I dag er det omlag 475 000 teknikere som jobber med utbygging og drift av vindkraftverk. Bransjen er i sterk vekst, og behovet i 2030 anslås til 628 000 teknikere³¹.

Skeleton åpner ny fabrikk i Tyskland

Energy Storage News skriver at Skeleton Technologies setter i drift sin nye fabrikk i Leipzig. Tidligere i måneden åpnet også en fabrikk i Finland. Fabrikken skal produsere grafenbaserte superkapasitatorer. Disse skal benyttes for å redusere energibehovet i prosessorer for kunstig intelligens³².

Tetra Pak lanserer integrert varmepumpe for pasteurisering

FoodBev Media skriver at Tetra Pak lanserer et nytt energisystem for bruk innen pasteurisering. En løsning med integrert varmepumpe skal levere både varme og kjøling, og også gjenvinne varme fra prosessen. En typisk produksjonslinje skal kunne kutte energibruken for pasteurisering med 77 prosent, noe som gir både økonomiske besparelser i driften og reduserte utslipp av klimagasser³³.

Eavor starter første kraftproduksjon

Eavor Technologies leverer nå kraft til det tyske strømnettet fra geotermisk varme. Kraftverket ligger i Geretsried. Eavor-Loop, som nå er i drift for første gang, er et lukket system som ikke skal trenge påfyll av vann, fornyelse av brønner eller lignende. Kraftvolumene er trolig små i starten³⁴.

Demonstrasjonsprosjekt kombinerer tidevannskraft, batterier og hydrogen

European Marine Energy Centre (EMEC) på Orknøyene har gjennomført et demonstrasjonsprosjekt med integrering av tre ulike teknologier. En tidevannsturbin leverte kraft til nettet, ladet et vanadium flyt-batteri og drev en elektrolysør for hydrogenproduksjon i perioder med høy kraftproduksjon. I perioder med lav kraftproduksjon, tok batteriet over og holdt elektrolysøren gående³⁵.

Gösgen-kraftverket skulle vært utbedret for 30 år siden

Sveitsiske atomsikkerhetsmyndigheter (ENSI) har pålagt eierne av Gösgen-kjernekraftverket å utbedre systemene for kjølevann. Kraftverket har vært stengt siden juli i påvente av utbedringene og vil ikke åpne igjen med det første. Nå skriver Tages-Anzeiger at dempede tilbakeslagsventiler, som kunne løst problemet, ble installert på tyske kjernekraftverk 70- og 80-tallet. Det samme skjedde ved øvrige sveitsiske kjernekraftverk 1992, 1993 og 1996. At det ikke skjedde i Gösgen, bygget i 1979, omtales som en skandale. ENSI avviser en tilsynsglipp, og sier at det pålegget om utbedringer kom etter nye beregninger muliggjort av forbedringer i tilgangen på datakraft³⁶.

Alle franske kjernekraftverk har lekket tritium

Commission de Recherche et d’Information Indépendantes sur la RADioactivité (CRIIRAD), en organisasjon stiftet etter Tsjernobyl-ulykken, skriver at samtlige franske kjernekraftverk lekker radioaktivt tritium til grunnen. Små mengder radioaktive utslipp fra kjernekraftverk er normalt og tillatt, og ikke farlig. Slike utslipp skal imidlertid ikke ende opp i grunnvann. CRIIRAD har samlet og publisert kraftverkenes egne målinger i grunnvannet de siste ti år, og funnet forhøyde verdier for radioaktivt tritium i prøver hos samtlige franske kjernekraftverk. Nivåer over 10 Bq/l antas med sikkerhet å skyldes utslipp. Det mest alvorlige utslippet var ved Tricastin i 2021, hvor det ble målt 28 900 Bq/l i grunnvannet³⁷. På grunn av innretninger i grunnen ved Tricastin, skal utslippet likevel ikke ha spredd seg til grunnvann utover vannet under kjernekraftverket. WHOs grense for drikkevann er 10 000 Bq/l. Grensen i Norge er 100 Bq/l, satt lavt for å fange opp utslipp tidlig. Ni av nitten franske kjernekraftverk har hatt målinger over 100 Bq/l i grunnvannet de siste ti årene.

DOE gir støtte til to SMR-prosjekter

Det amerikanske energidepartementet (DOE) har varslet støtte til den initielle fasen av to prosjekter for små modulære reaktorer (SMR). Det skriver Canary Media. Statlige Tennessee Valley Authority (TVA) og private Holtec Government Services mottar 4,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. hver for å dekke kostnader i tidlig fase for henholdvis en BWRX-300 og to SMR-300. Målet er at disse første reaktorene skal kunne levere kraft fra første del av 2030-tallet. Støtten dekker bare en liten del av kostnadene, men subsidiene varslet nå kommer i tillegg til rause statlige støtteordninger for kjernekraft i USA³⁸.

Frankrike søker godkjenning av statsstøtte til seks EPR2

Les Echos skriver at den franske søknaden om godkjenning av statsstøtte til seks reaktorer av typen EPR2 nå ligger på EU-kommisjonens bord. Samlet effekt vil være på 9,9 GW. Kostnadsøkninger og det nye reaktordesignet har skapt utfordringer. Prosjektet er nå tre år forsinket sammenlignet med opprinnelig plan. Nå utsettes endelig investeringsbeslutning fra 2025 til første halvår 2026. Reaktorene skal bygges og eies av helstatlige Électricité de France (EDF). 60 prosent av byggekostnadene skal finansieres med et statlig lån som er rentefritt i byggeperioden. I tillegg kommer en differansekontrakt på maksimalt 1,18 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh, sannsynligvis i 40 år. Kostnadene beregnes nå til 1 012 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025., tilsvarende 102 177 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. per kW. Inkludert finansieringskostnader anslås kostnadene å overstige 1 184 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.³⁹

Kilder