En uke i energiomstillingen

Uke 50: Rådet og parlamentet enige om 2040-mål

EU-rådet og parlamentet enige om 2040-mål

Rådet og parlamentet i EU er enige i trilogforhandlinger om nytt klimamål for 2040. Avstanden var liten, og resultatet er stort sett i tråd med tidligere posisjoner, herunder: Kutt på 90 prosent innen 2040, inntil 5 prosent globale kvoter av høy kvalitet fra 2035, ytterligere inntil 5 prosent globale kvoter nasjonalt, bruk av europeisk karbonfjerning i kvotesystemet ETS og utsettelse av ETS2 til 20281. Politico skriver at EU-parlamentet i forhandlingene har fått gjennomslag for et kvalitetskriterium for internasjonale kvoter, inkludert at de ikke skal stride mot EUs strategiske interesser, samt en forsikring fra kommisjonen om at kvotene ikke skal godkjennes i ETS. Det vil si at de skal benyttes bare for ikke-kvotepliktige utslipp2. Nå gjenstår kun formaliteter før avtalen blir vedtatt som lov. Uten et klimamål for 2040, ville EU forholdt seg kun til målet om netto null utslipp i 2050. En del EU-land, særlig i nord, har imidlertid egne mer ambisiøse mål enn EU-målene.

FAZ: IPCCs klimarapport må skrives om

Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver at IPCCs klimarapport må skrives om når det gjelder risikoen for kollaps i den store atlantiske havomveltningen (AMOC). IPCC er i sin rapport "moderat optimistisk" til at en kollaps ikke vil skje dette århundret. Tyske og nederlandske forskere mener nye funn viser at risikoen er mye større og at vippepunktet kan passeres allerede neste tiår. Det vil utløse en kollaps som skjer gradvis over 50-100 år. Konsekvensene vil bli et betydelig tørrere klima i Europa og mye kaldere klima i nord3.

92 prosent av verdens økonomi har brutt koblingen mellom vekst og utslipp

Energy & Climate Intelligence Unit (ECIU) har publisert rapporten 10 Years Post-Paris: How emissions decoupling has progressed globally. Analysen viser at land som representerer 92 prosent av globalt BNP har brutt koblingen mellom vekst og utslipp av CO2. For 46,3 prosent er det et absolutt brudd, slik ved at økonomien vokser selv om utslippene faller. Dette gjelder de fleste avanserte økonomier. For 46 prosent er det et relativt brudd, slik at økonomien voksler langt mer enn utslippene4.

Moldova liberaliserer kraftmarkedet

Som et av de siste landene i Europa liberaliserer Moldova sitt marked for elektrisitet. Electricity Market Operator of Moldova (OPEM) kjøpte onsdag den første MWh på den nye kraftbørsen. Det var både en test av algoritmene og en symbolsk åpning. Reformen skjer samtidig som krigen i nabolandet på ulike måter skaper store vansker for Moldova på energiområdet. Markedsreformene vurderes som en strategisk endring for å styrke energisikkerheten, stimulere til investeringer og bane vei for integrering i europeiske kraftmarkeder5.

Store nettsatsinger i EU og Storbritannia

EU-kommisjonen har lansert sin "nettpakke" med mål om å redusere kostnader og styrke Europas energiuavhengighet. I pakken, som omfatter både elektrisitet og gass, foreslås nye finansieringsløsninger, kostnadsdeling for å beskytte lokale forbrukere og fast-track for viktige grensekryssende prosjekter. Det gis særlig oppmerksomhet til åtte flaskehalser6.

National Energy System Operator (NESO) gjør en storopprydding i den britiske nettkøen. Gryteklare prosjekter og nødvendige prosjekter rykker fremst i køen. Til sammen gjelder det 283 GW kraftproduksjon og -lagring samt 99 GW nytt forbruk7. Samtidig har lanserer Ofgem reformer for raskere saksbehandling8 og klarerer dessuten tre store nettprosjekter for å knytte kraftproduksjon i Skottland til forbrukere i England9.

Statnett vil utrede splitting av NO4

Statnett søker Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om å få starte utredning av å splitte opp prisområdet NO4 (Nord-Norge). Statnett skriver10:

Dagens NO4 er et geografisk stort og langt budområde med et relativt svakt nett. Kraftproduksjon og forbruk er spredt, og overføringsbehovet er ofte større enn det er kapasitet til innenfor grensene for sikker drift av nettet. Ved å dele NO4 i to budområder vil den regulerbare vannkraften nord og sør i NO4 kunne disponere bruken av vannet bedre, noe som muliggjør en økt utnyttelse av utvekslingskapasiteten med Midt-Norge og Sverige.

Spanias siste kullkraftverk stenger i 2026

Majorca Daily Bulletin skriver at Endesea planlegger å stenge kullkraftverket Es Murterar for godt i 2026. Planen må godkjennes av den spanske regjeringen. Kullkraftverket er det siste som er i drift i Spania. Etter nedleggelsen vil Spania slutte seg til den stadig lengre listen av europeiske land som ikke lenger bruker kull til kraftproduksjon11.

Polen bygger ned sin kullindustri

Bloomberg News har en stor sak om hvordan Polen avvikler sin tidligere omfattende kullindustri. Nedgangen har pågått lenge og ansatte er innforstått med hvilken vei det bærer. I dag bruker kraftverk rundt 30 millioner tonn, noe som er lite i historisk sammenheng. I 2030 vil det trolig være redusert til 6-7 millioner tonn. En utfasingsavtale til 2049 ble inngått med fagforeningene i 2021. Utfasingen er ventet å koste 382 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det er imidlertid langt billigere enn å fortsette som i dag. Utvinningen av kull er svært ulønnsom og vil kreve 20 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. - 28 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i årlige subsidier bare for å holde det gående. 70 000 mennesker jobber i næringen og må over i annet arbeid eller pensjoneres. Men skjebnen til kull er avgjort og alle vet det, sier en av kildene i saken12.

NESO: Energikostnader vil falle i Storbritannia

Britiske National Energy System Operator (NESO) har publisert FES 2025 Economic Annex. Rapporten kartlegger kostnader ved ulike scenarioer for å nå netto null utslipp. I alle scenarioer faller energikostnadene fra ca. 10 prosent av BNP til 5-6 prosent i 2050. Energipriskrisen i 2022 kostet 1,8 prosent av BNP, i et avkarbonisert system ville kostnaden bare vært 0,3 prosent av BNP. Omstillingen medfører en vridning fra import av brensel til investeringer i hjemlandet. Når karbonkostnader inkluderes har scenarioet Holistic Transition lavest kostnad. Uten karbonkostnad er scenarioet Falling Behind billigere til 2050, men fortsatt dyrere på lengre sikt - også uten at kostnadene på grunn av klimaendringer regnes med. Noe lavere kostnader kan oppnås blant annet ved raskere overgang til elbiler, forbruksfleksibilitet og mer energilagring, skyve noe kraftutbygging utover forbruksbehov fra 2030- til 2040-tallet, samt bytte ut kjernekraft med fornybar kraft13.

Det dyreste for Europa vil være å utsette omstillingen

Wind Europe og Hitachi Energy har publisert rapporten Delivering a cost-effective energy system for Europe. Rapporten vurderer samlede systemkostnader ved ulike scenarioer for energiomstillingen i Europa. Det billigste scenarioet, i følge rapporten, er det med størst andel fornybar energi, inkludert 350 GW havvind. Det dyreste av de studerte alternativene er det hvor omstillingen utsettes og klimamålene ikke nås. Det vil koste 19 389 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. mer14.

Fransk klimaplan ut på endelig høring

Den franske regjeringen sender tredje Stratégie nationale bas-carbone (SNBC 3) på endelig høring. Sentrale mål er å kutte innenlands utslipp av klimagasser med 50 prosent i 2030, karbonnøytralitet i 2050, fase ut kull i 2027, olje innen 2045 og gass innen 2050. Energieffektiviteten skal bedres og karbonopptaket skal styrkes. Karbonavtrykket utenfor Frankrike (gjennom import) skal også reduseres15.

RTE nedjusterer forventninger til fransk kraftforbruk

Den franske systemansvarlige, RTE, har publisert rapporten Bilan prévisionnel Édition 2025 Période 2025-2035. Mens fornybar kraftproduksjon vokser i tråd med målene, uteblir veksten i forbruket på kort sikt. Anslaget for 2035 er nå 35 TWh lavere enn for to år siden. Dermed vokser kraftoverskuddet og flere timer med negative priser ventes. Forbruksfleksibilitet og batterier blir noe mindre viktig ved høyt kraftoverskudd, men særlig forbruksfleksibilitet er fortsatt verdt å satse på. Det viktigste nå er å få fart på avkarboniseringen og få opp forbruket. Det vil også redusere samlede systemkostnader tilsvarende 0,08 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Et mindre økonomisk gunstig alternativ vil være å redusere tempoet i kraftutbyggingen noe på kort sikt, og da særlig sol og vindkraft på land som har kortest byggetid og dermed er lettest å styre. Redusert tempo må gjøres med forsiktighet, for behovene vil komme igjen på mellomlang sikt. Av og på-politikk er ikke heldig, så det må kompromisses mellom behov på kort og lang sikt. Små solkraftverk er særlig dyre, og bør uansett vurderes. Ved dempet forbruksvekst på mellomlang og lang sikt, bør ny kjernekraft og flytende havvind, de to mest kostbare teknologiene, vurderes nærmere. Ny kjernekraft kan uansett først realiseres fra 203816.

EIA Nedjusterer 2026-anslag i USA

Utility Dive skriver at Energy Information Administration (EIA) nedjusterer anslått vekst i det amerikanske kraftforbruket. For bare en måned siden var veksten i 2026 anslått til 3 prosent, mens den nå ventes å bli 1,7 prosent17.

Sol- og vindkraft mest populært i Finland

En ny meningsmåling bestilt av Suomen uusiutuvat ry kartlegger holdninger til energispørsmål i Finland. 77 prosent er enig i at klimaendringene er reelle og en svært alvorlig trussel som hele verden umiddelbart bør sette alt inn på å bekjempe, mens 12 prosent er uenig i dette. De tre viktigste målene er selvforsyning, lave priser og klima. Først på fjerde plass kommer et mål om mer fornybar energi i seg selv. Men når det kommer til teknologi svarer 83 prosent at de ønsker mer solkraft og 69 prosent mer vindkraft. Deretter følger kjernekraft (54 prosent) og vannkraft (52 prosent)18.

65 GW ny solkraft i EU i 2025, litt ned fra 2024

Solar Power Europe har publisert rapporten EU Solar Market Outlook 2025-2030. For første gang ventes en liten nedgang i nyinstallert solkraft. I 2025 ventes 65,1 GW, en nedgang på 0,7 prosent. Det er særlig solceller på hustak som bremser opp, i takt med lavere strømpriser og utfasing av støtteprogrammer. Siden 2021 har solkraft økt sin andel av EUs kraftproduksjon fra 6 prosent til 13 prosent. Utbyggingstakten er ventet å bremse videre til 2027, før den øker på igjen. Det innebærer at samlet utbygging faller litt under målet for 203019.

Frankrike tildeler 508 MW solkraft

Det franske energidepartementet har kåret 36 vinnerprosjekter etter den fjerde teknologinøytrale auksjonen. Solkraftprosjekter stakk av med hele volumet. Volumvektet gjennomsnittspris endte på 0,88 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Det er en klar nedgang siden siste auksjon forbeholdt solkraft. Årsaken skal være sterk konkurranse20.

Italia tildeler 1,1 GW solkraft

Italia har kåret vinnere av den siste konkurransen for solkraft under Fer X-ordningen. 1,1 GW, fordelt på 88 prosjekter, fikk kontrakt. Den volumvektede gjennomsnittprisen endte på 0,79 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Auksjonen fulgte EUs nye NZIA-regler som åpner for å sette opprinnelseskrav. For å delta i auksjonen må budgiverne bruke celler, moduler og invertere, og ytterligere en valgfri kategori, som ikke er produsert i Kina21.

Equinor åpner første hybridkraftverk

Equinor starter kommersiell produksjon ved Serra da Babilônia Solar i Brasil. Kraftverket er Equinors første hybride, og består av 140 MW solkraft og 223 MV vindkraft. Sol- og vindkraft supplerer hverandre godt mange steder ved at de produserer på ulike tidspunkt. I sum gir det en mer stabil og forutsigbar leveranse av kraft22.

Potentia henter penger til fornybarutbygging

Potentia Energy henter 5,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til utbygging av vindkraft, solkraft og hybride batterisystemer. Samlet kapasitet skal være over 600 MW fordelt på seks lokasjoner i Australia. Syv australske og globale banker står bak lånefasiliteten23.

New York skal bygge 5,5 GW fornybar og batterier

New York Power Authority (NYPA) har vedtatt NYPA Renewables Updated Strategic Plan. Planen består av 45 prosjekter og tre porteføljer med ytterligere 146 distribuerte lagringsprosjekter. Samlet utbygging av solkraft, vindkraft og batterier utgjør 5,5 GW24.

Fornybar energi fortsatt billigst i Australia

Australian Energy Market Operator (AEMO) har sendt på høring Draft 2026 Integrated System Plan (ISP). Planen staker ut den mest kostnadseffektive kursen for å dekke Australias økende kraftbehov samtidig som aldrende kullkraftverk fases ut. Fornybar energi, med batterier og støttet av gass, samt mer nett, er den mest kostnadseffektive planen i følge AEMO25.

Solkraft døgnet rundt blir stadig billigere

På steder i verden med gode solforhold gjør fallende priser for solkraft og batterier at stabil solkraft blir stadig billigere. Hvis man ikke har jevnt forbruk døgnet rundt, men lagrer halvparten av solkraften gjennom dagene for å dekke noe lavere forbruk resten av døgnets timer, kan man i dag oppnå en kraftpris på 0,76 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh i snitt i nye utbygginger. Det skriver Ember26.

BNEF: Batteripriser falt i 2025 også

BloombergNEF skriver at prisene for batteripakker har falt 8 prosent siden 2024 til 1 083 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh installert i gjennomsnitt. Overkapasitet, intens konkurranse og overgang til rimeligere batterikjemi (LFP) er hovedårsakene. Dette skjer på tross av økte råvarepriser. For store batterilagre er prisene nå nede i 702 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. BNEF forventer at prisene vil falle ytterligere i 202627.

Studie: Læringskurver er ikke alltid stabile

En ny studie publisert i Advances in Applied Energy finner at tidligere læringskurver ikke alltid gir en god pekepinn på fremtidige læringskurver. Wright's lov sier at den prosentvise kostnadsreduksjonen for hver kumulative dobling av produserte enheter, den såkalte læringskurven, er konstant. Dette danner grunnlaget for kostnadsfremskrivinger for blant annet energi- og klimapolitikk. Men i praksis er det litt mer komplisert, mener forskerne bak studien. Solceller, vindkraft og litiumion-batterier, som studeres nærmere, har alle hatt læringskurver som har akselerert over tid28.

15-minutters krafthandel gir økt lønnsomhet for batterier

Rystad Energy skriver at overgangen til 15-minutters oppløsning i Europas kraftmarked kan gi 15 prosent høyere gevinst for batterilagre. Årsaken er flere muligheter til å bruke batteriene til å flytte strøm fra billige til dyre kvarter. Mulighetene øker mest i land som Østerrike og Slovakia, og minst i Portugal, Norge og Sverige29.

Store batterier den nye normen i Tyskland

Energy Storage News skriver at tre annonseringer viser at Tysklands batterimarked har tatt et nytt steg. Store batterier er ikke lenger enkeltprosjekter fra pionerer, men blitt den nye normen. EnBW har tatt investeringsbeslutning for et 400 MW / 800 MWh (2 timer) batteri i Phillipsburg. Enertag og 50Herz har oppdatert en transformatorstasjon for å kunne koble til et 200 MW / 800 MWh (4 timer) batteri. Og Vattenfall har fått godkjent søknad om et 254 MW / 700 MWh (2,75 timer) batteri i Brünsbüttel30.

Verkor åpner første gigabatterifabrikk

Det franske batteriselskapet Verkor, etablert i 2020, innvier sin første gigafabrikk i Dunkirk i Frankrike med president Macron selv tilstede. Kapasitet i starten vil være 16 GWh årlig rettet mot elbilmarkedet. Målet i 2030 er 50 GWh årlig. Batteriene skal produseres med reduserte karbonutslipp31.

Spoor henter ny kapital

Norske Spoor henter 95 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i ny kapital. Techcrunch skriver at interessen for selskapets softwareløsning for å overvåke fugler og flaggermus ved vindkraftverk er stor. Teknologien er testet og kan se fugler opptil 2,5 km fra kameraet og dessuten identifisere ulike arter32. Et tysk prosjekt viste nylig at svært få fugler ble tatt av et vindkraftverk ved kysten. Nå viser kartlegging også fra et fransk havvindprosjekt at tapene er svært små33.

Eviny finner ingen tap i eiendomspriser ved to kartlagte vindkraftverk

Europower skriver at Eviny tar opp igjen arbeidet med vindkraftverk på Måkafjellet. Da prosjektet ble pauset, hadde Eviny ikke svar på flere av spørsmålene fra lokalbefolkningen, blant annet om eiendomspriser. Nå har Eviny kartlagt to vindkraftverk i Tysvær og Fitjar, og finner ingen sammenheng mellom nærhet til vindkraftverk og utvikling i eiendomspriser. Funnene baserer seg omsatte eiendommer 2-10 km fra vindkraftverkene34.

RWE med repower-prosjekt i Spania

RWEs Muel-vindkraftverk i Spania har gjennomgått en "repowering". De 27 gamle turbinene som har nådd sin levetid er demontert og 99,82 prosent av materialene er gjenvunnet eller resirkulert. Deretter er det montert tre nye turbiner. Samlet effekt er økt fra 16,2 til 20 MW, mens kraftproduksjonen vil bli mer enn doblet med samme nettilknytning35.

Britisk havvind feirer 25 år med ny vindkraftrekord

Det er 25 år siden Storbritannias første havvind-prosjekt. Ember har gått opp historien siden Blyth på 4 MW ble bygget. Det første lille prosjektet blekner sammenlignet med dagens gigaprosjekter på over 1 GW. Rundt 16 GW havvind er i drift i dag, men mye mer er på vei36. Omtrent på jubileumsdagen ble det også satt ny vindkraftrekord. Fredag 5. desember kl. 1730 produserte vindkraftverkene 23,825 GW23,825 GW tilsvarer 60 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Det var nok til å dekke 47,4 prosent av kraftbehovet37. Slike rekorder vil det bli mange av fremover, ettersom nye havvindparker stadig settes i drift.

Energidepartementet og Enova videre med flytende havvind, NVE bremser

Energidepartementet tildeler prosjektområder til de to søkerne på Utsira Nord. Det lå i kortene at så lenge søkerne, som bare var to, oppfylte vilkårene, så ville de få tildelt hvert sitt område for videre modning. Det tas sikte på å gjennomføre konkurranse om statsstøtte til flytende havvind på et senere tidspunkt38. Enova lyser ut en ny søknadsrunde for flytende havvind. Selskapene kan søke om maksimalt to milliarder kroner for hvert prosjekt i en konkurranse som tester ut nye løsninger som kan gjøre havvind billigere og mer effektiv. Enova har innhentet kostnadsanslag fra norske bedrifter som viser lavere kostnader enn tidligere antatt, ned mot 0,80 kr. per kWh i 203539. NVE anbefaler ikke å gi unntak fra vanlig åpningsprosess for GoliatVIND i Barentshavet. Dermed ligger saken i Energidepartementet. GoliatVIND har fått tilsagn om støtte i Enovas tidligere konkurranse om flytende havvind, men NVE mener det ikke vil være tilstrekkelig til å gjøre prosjektet lønnsomt for utbygger40.

Maryland vil start opp igjen havvindprosjekter

Den amerikanske delstaten Maryland tilbyr 20 års kraftkjøpskontrakter til utbyggere av havvind. Utlysningen kommer bare få dager etter at en dommer opphevet Trumps moratorium mot havvind. Det skriver Renews41.

Eraring-batteriet blir enda større

Det store Eraring-batteriet i Australia blir enda større. Origin Energy godkjenner det fjerde byggetrinnet. Ytterligere 360 MWh skal installeres og utvide lagringstiden for 240 MW "grid forming" kapasitet fra byggetrinn to til nærmere seks timer. Når alle trinn er ferdig bygget i første kvartal 2027 vil batteriet samlet være på 700 MW / 3 160 MWh (4,5 timer i snitt)42.

Batterier skviser ut gasskraft

The Conversation skriver at 99 prosent av all ny kraftproduksjon i Australia siden 2015 har vært sol- og vindkraft. En vanlig antagelse har vært at det trengs mer gasskraft for å balansere mer variabel fornybar energi. I Western Australia er det imidlertid batterier som gjør stadig mer av denne jobben. Kraftproduksjonen fra gasskraft er dermed i fritt fall43.

Kommisjonen godkjenner polske kjernekraftsubsidier

EU-kommisjonen har godkjent søknaden om subsidier til Polens første kjernekraftverk. Planen er å bygge tre AP1000-reaktorer fra amerikanske Westinghouse på til sammen 3,75 GW med oppstart i siste halvdel av 2030-tallet. Samlede kostnader er forventet å bli 497 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Utbygger vil være helstatlige Polskie Elektrownie Jądrowe (PEJ). Det er godkjent et kapitalinnskudd i PEJ over det polske statsbudsjettet på 167 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Resten av kostnadene skal finansieres med lån som har 100 prosent statsgaranti. På toppen kommer en toveis differansekontrakt. Polen måtte justere varigheten fra 60 til 40 år. Minst 70 prosent av kraften må selges på det åpne markedet og resten må selges i transparente auksjoner44. Den detaljerte beslutningen er ikke publisert, så alle detaljer er ikke kjent. Polske medier skriver at prisen for differansekontrakten anslås i underkant av 1,40 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh45. Den endelige prisen vil avhenge av hva prislappen på utbyggingen blir til slutt.

Japan trekker seg fra vietnamesisk kjernekraftverk

Reuters skriver at Japan trekker seg fra et prosjekt om bygging av 2-3,2 GW kjernekraft i Vietnam. Prosjektet, Ninh Thuan 2, ble startet opp i 2010 sammen med nabokraftverket som skulle bygges av russiske Rosatom. I 2016 ble arbeidet stanset grunnet bekymringer for sikkerhet og økonomien i prosjektene. Prosjektene ble gjenopptatt ifjor. Men nå sier Japans ambassadør at landet trekker seg ut fordi det er umulig å nå tidsfristen for oppstart i 2035. Kilder i japanske selskaper sier også at interessen er lav siden kompetansen trengs i arbeidet med å restarte japanske kjernekraftverk46.

Belgia vil reforhandle levetidsforlengelse

La Libre skriver at Belgias energiminister Mathieu Bihet vil reforhandle avtalen med Engie om levetidsforlengelse av landets to siste reaktorer. Det har vakt forundring og misnøye i Belgia at IEA opererer med en kraftkostnad etter levetidsforlengelser på 0,43 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh, mens Belgia ligger an til å måtte betale 1,07 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh. Det skal snart fastsettes en foreløpig pris, mens den endelige prisen skal avgjøres når det er klart hva levetidsforlengelsen fra 2025 til 2035 faktisk koster. Utover kostnadene skal Engie har 7 prosent avkastning. Bihet skylder på forrige regjering for avtalen, og sier han ønsker å reforhandle den47. Den belgiske staten har også overtatt ansvaret for Engies atomavfall mot en engangssum, skutt inn kapital til investeringer i reaktorene og overtatt deler av eierskapet. Engie ønsker å trekke seg helt ut av kjernekraft.

Sveriges største reaktor stenges ned igjen

Oskarshamn 3, Sveriges største reaktor på 1,4 GW, stenges ned for utbedringer. Årsaken oppgis å være målte avvik i flyten av prosessvann. Stansen er foreløpig anslått å være i ni dager48. Reaktoren har tidligere i år vært ute av drift i mer enn syv måneder på grunn av tekniske problemer.

Energieffktivitet og bærekraftig brensel vil kutte opptil 90 prosent i luftfarten

Transportøkonomisk institutt (TØI) har publisert rapporten Fly til lavutslippssamfunnet - Kunnskapsgrunnlag om klimavennlig luftfart i Norge. Luftfarten er en av de vanskeligste sektorene å avkarbonisere. Samtidig ventes trafikkveksten å fortsette i takt med velstandsveksten. En god nyhet er imidlertid at fremskritt innen energieffektivitet vil kutte mer enn 30 prosent og om lag veie opp for trafikkveksten. Innblanding av bærekraftig brensel (SAF) vil kutte ytterligere 41-55 prosent49.

Fervo henter penger til geotermisk kraft

Amerikanske Fervo Energy henter 4,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i ny kapital. Dermed kan Fervo bygge ut Cape Station som mot 2028 skal kunne levere 500 MW kraft produsert med geotermisk varme. Pengene skal også brukes til tidlig utvikling av nye prosjekter50.

Kilder

1: CE: 2040 climate target: Council and Parliament agree on a 90% emissions reduction, besøkt 10. desember 2025
2: Euractiv: EU seals 2040 climate target to slash CO2 by 90% – with major carveouts, besøkt 10. desember 2025
3: FAZ: „Der Weltklimabericht muss hier revidiert werden“, besøkt 14. desember 2025
4: ECIU: 10 Years Post-Paris: How emissions decoupling has progressed globally, besøkt 13. desember 2025
5: MOE: First Electricity Transaction on the Day-Ahead Market Takes Place on the OPEM Platform, besøkt 13. desember 2025
6: EUC: Commission proposes upgrade of the EU's energy infrastructure to lower bills and boost independence, besøkt 14. desember 2025
7: NESO: NESO implements electricity grid connection reforms to unlock investment in Great Britain, besøkt 14. desember 2025
8: Ofgem: Ofgem sets out major reform package in next step to accelerate grid connections, besøkt 14. desember 2025
9: Ofgem: Ofgem agrees early investment and updated dates for proposed electricity superhighways, besøkt 14. desember 2025
10: Statnett: Statnett søker om å utrede deling av NO4, besøkt 14. desember 2025
11: MDB: Mallorca's coal-fired power station, the last in Spain, set to close in 2026, besøkt 13. desember 2025
12: BN: Europe’s Coal Mining Holdout Braces for Its Inevitable Demise, besøkt 14. desember 2025
13: NESO: FES 2025 Economic Annex, besøkt 13. desember 2025
14: WE: Delivering a cost-effective energy system for Europe, besøkt 14. desember 2025
15: Stratégie nationale bas-carbone (SNBC 3), besøkt 12. desember 2025
16: Bilan prévisionnel Édition 2025 Période 2025-2035, besøkt 10. desember 2025
17: UD: EIA cuts 2026 power generation forecast by more than a percentage point, besøkt 14. desember 2025
18: SU: Aurinko- ja tuulivoima jatkavat Suomen suosituimpina energiantuotantomuotoina, besøkt 14. desember 2025
19: SPE: EU Solar Market Outlook 2025-2030, besøkt 14. desember 2025
20: CRE: PPE2 : La CRE publie la délibération relative à son instruction de la 4ème période d’appel d’offres « PPE2 Neutre », besøkt 13. desember 2025
21: GSE: FER X, publicate le graduatorie del bando per impianti fotovoltaici NZIA, besøkt 12. desember 2025
22: Equinor: Equinor’s first hybrid power complex starts operations, besøkt 10. desember 2025
23: PE: Potentia Energy Secures AUD$830 Million Financing To Support Growth Of Its Australian Clean Energy Portfolio, besøkt 12. desember 2025
24: NYPA: NYPA Renewables Updated Strategic Plan, besøkt 13. desember 2025
25: AEMO: Draft 2026 Integrated System Plan, besøkt 13. desember 2025
26: Ember: How cheap is battery storage?, besøkt 13. desember 2025
27: BNEF: Lithium-Ion Battery Pack Prices Fall to $108 Per Kilowatt-Hour, Despite Rising Metal Prices: BloombergNEF, besøkt 13. desember 2025
28: Variability of technology learning rates, besøkt 13. desember 2025
29: RE: Economic outlook for Europe’s battery storage improving under new pricing structure, besøkt 14. desember 2025
30: ESN: Germany firmly enters large-scale BESS era with EnBW, Vattenfall and Enertrag project news, besøkt 14. desember 2025
31: Verkor: Verkor reaches a decisive milestone and opens its first gigafactory, besøkt 14. desember 2025
32: TC: Interest in Spoor\’s bird-monitoring AI software is soaring, besøkt 12. desember 2025
33: RE: Voici l’impact réel des éoliennes en mer sur les oiseaux et les chauves-souris, besøkt 14. desember 2025
34: EP: Kraftkjempen tar vindkraftprosjektet opp av skuffen – har undersøkt hvordan eiendomsprisene påvirkes, besøkt 14. desember 2025
35: RWE: Zero-waste repowering: RWE commissions its Muel wind farm in Aragon, besøkt 13. desember 2025
36: Ember: 25 years of British offshore wind, besøkt 13. desember 2025
37: Edie: UK soars past wind power generation record for second time in two months, besøkt 13. desember 2025
38: ED: Energidepartementet vil tildele to prosjektområder for havvind i Utsira Nord, besøkt 14. desember 2025
39: Enova: Ny, stor satsing på flytende havvind, besøkt 14. desember 2025
40: NVE: NVEs vurdering av søknad om unntak fra åpning av areal for GoliatVIND, besøkt 14. desember 2025
41: RN: Maryland launches offshore wind procurement, besøkt 13. desember 2025
42: OE: Largest battery in southern hemisphere to get even bigger, besøkt 12. desember 2025
43: TC: Big batteries are now outcompeting gas in the grid – and gas-rich Western Australia is at the forefront, besøkt 12. desember 2025
44: EUC: Commission approves State aid for the construction and operation of Poland's first nuclear power plant, besøkt 12. desember 2025
45: WNP: Ile zapłacimy za prąd z atomu? Padły konkretne kwoty, besøkt 12. desember 2025
46: Reuters: Japan pulls out of Vietnam nuclear project, complicating Hanoi's power plans, besøkt 14. desember 2025
47: LL: Prolongation de Doel 4 et Tihange 3 : Mathieu Bihet voudrait renégocier avec Engie, besøkt 10. desember 2025
48: OKG: Oskarshamn 3 stoppas tillfälligt, besøkt 10. desember 2025
49: TØI: Fly til lavutslippssamfunnet, besøkt 13. desember 2025
50: FE: Fervo Energy Raises $462 Million Series E to Accelerate Geothermal Development and Meet Surging Energy Demand with Clean, Firm Power, besøkt 13. desember 2025