En uke i energiomstillingen

Uke 51: Danmark vil kutte 82 prosent i 2035

Danmarks klimamål i 2035: 82 prosent kutt

Den danske regjeringen har fastsatt Danmarks klimamål i 2035 til 82 prosent kutt sammenlignet med 1990. Det hevdes å være det høyeste i verden (Storbritannia har 81 prosent), og omtales som ambisiøst og ansvarlig. Regjeringen prioriterer 6,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. årlig i 15 år fra 2034 for å nå målet. Danmark har ofte brede forlik i Folketinget, men det lykkes ikke denne gang. SF, Radikale Venstre, Enhedslisten, Alternativet og Det Konservative Folkeparti ønsket å kutte enda mer, men det gikk ikke regjeringen med på1.

Forskere leverer verstefalls-scenarioer for Storbritannia

Klimaforskere peker på økende etterspørsel scenarioer av typen "high-impact low-likelihood (HILL)", eller verstefalls-scenarioer, for bruk i risikoanalyser. Dette er ikke prognoser, men scenarioer som er plausible med gitte forutsetninger. I en studie publisert i tidsskriftet Advancing Earth and Space Sciences, leverer forskere slike scenarioer for Storbritannia. Ulike scenarioer beskrives, inkludert 4 grader oppvarming grunnet kollaps i klimapolitikk eller passering av vippepunkter i klimaet, nedkjøling grunnet kollaps i den atlantiske havomveltningen (AMOC) og havnivåstigning opp til 2,2 meter innen 21002.

Reptiler kan få store problemer ved temperaturøkninger

Scientific American skriver om reptilarter hvor individer får sitt kjønn bestemt av små endringer i temperaturen i reiret. Endres temperaturen i reiret, kan nesten alle ungene klekkes som enten han- eller hunkjønn, med store konsekvenser for artenes overlevelse. Disse artene er blant de som har vært lengst på jorda, og har overlevd vekslende klima før. Men klimaet har aldri endret seg så fort som nå, og artenes mulighet til å forflytte seg for å kompensere er sterkt begrenset3.

Stort klimasøksmål mot Japans regjering, Shell saksøkes i Storbritannia

Hundrevis av mennesker går til sak mot den japanske regjeringen for lovstridig klimapolitikk. Det skriver The Japan Times. Blant saksøkerne er blant annet en bygningsarbeider som mener bedriften hans taper store summer på at arbeidet går saktere i varmen og foreldre til barn som ikke kan leke utendørs når det er for varmt. Saksøkerne krever 65 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. hver i erstatning, begrunnet med at de ønsker handling, ikke penger4.

I britiske rettsaler er det Shell som må svare for seg. Selskapet er saksøkt av overlevende etter en tyfon som drepte rundt 400 mennesker på Filippinene i 2021. Det skriver BBC. Søksmålet baseres på nye beregninger som viser at Shell er ansvarlig for 2 prosent av historiske utslipp av klimagasser5.

Årets vitenskapelige gjennombrudd: Fornybar energi

Tidsskriftet Science har kåret fornybar energi til årets gjennombrudd. Kåringen begrunnes slik6:

Siden den industrielle revolusjonen har samfunnet vært drevet av eldgammel solenergi – fanget av planter for hundrevis av millioner år siden, lagret i fossilt brensel, og gravd og boret opp fra jorden. Men i år skiftet momentumet klart til energien som strømmer fra solen i dag. Fornybar energi, mesteparten fra sollyset selv eller fra vind, til syvende og sist også drevet av solen, overtok konvensjonell energi på flere fronter. I år overgikk fornybar energi kull som en kilde til elektrisitet over hele verden, og sol- og vindenergi vokste raskt nok til å dekke hele økningen i globalt strømforbruk fra januar til juni, ifølge energitanketanken Ember. I september erklærte Kinas president Xi Jinping i FN at landet hans vil kutte sine karbonutslipp med så mye som 10 % på et tiår, ikke ved å bruke mindre energi, men ved å satse tungt på vind- og solenergi. Og importen av solcellepaneler i Afrika og Sør-Asia har økt kraftig, ettersom folk i disse regionene innså at solcellepaneler på takene billig kan drive lys, mobiltelefoner og vifter. For mange virker den fortsatte veksten av fornybar energi nå ustoppelig – en utsikt som har ført til at Science har kåret den fornybare energibølgen til årets gjennombrudd i 2025.

En myte at fornybar energi øker strømpriser

Zero Carbon Analytics har gjennomgått data om strømpriser fra USA, Europa, Australia og India. Konklusjonen er at det er ingen sammenheng mellom økt andel fornybar energi og strømpriser. I mange markeder finner man de laveste strømprisene der det er høyest andel fornybar elektrisitet7.

CSIRO: Prisfall mot 2030, så økning

Det australske forskningsrådet CSIRO har sendt utkastet til GenCost 2025-26 på høring. Her modelleres kostnader for utvikling av kraftsystemet i Australia. Årets rapport er oppdatert med samlede systemkostnader inkludert kostnaden for integrering av fornybar energi. Frem mot 2030 skal andelen fornybar energi øke til 82 prosent. Dette vil gi betydelig reduserte strømpriser. Mot 2050 vil kostnadene øke igjen når de siste prosentene utslipp skal fjernes. Utslippene bør kuttes der de billigst og det er ikke nødvendigvis i kraftsystemet. I et samfunnsperspektiv kommer CSIRO til at scenarioene ModerateNetZero eller StrongNetZero vil være mest rasjonelt. Uansett hvor mye som må kuttes i kraftsystemet, bekrefter årets rapport at en kombinasjon av modne teknologier som solkraft, vindkraft på land, lagring og enten gass eller hydrogen er den billigste løsningen. Legges det til enten havvind, CCS eller kjernekraft, øker systemkostnadene. Havvind har en mye større kostnadsusikkerhet og kan gjøre det bedre med kostnadsutfall som ikke er vurdert nærmere8.

Mye høyere strømpris uten vindkraft i Norge

Fornybar Norge har bedt Thema Consulting beregne hva strømprisen ville vært i Norge uten vindkraft. Tas vindkraften bort fra det norske kraftsystemet, forsvinner nesten hele kraftoverskuddet. Og da går prisene i taket. Særlig stor er forskjellen i Midt- og Nord-Norge hvor vindkraft utgjør en større andel kraftproduksjonen9.

250 000 briter har valgt å gå over til variabel strømpris i 2025

LCP Delta har publisert rapporten Beyond Tariffs - GB household flexibility market monitor. Strømavtaler med variabel strømpris blir stadig mer populært i Storbritannia. 2,6 millioner kunder har nå et slikt abonnement, i en eller annen form. 600 000, hvorav 250 000 nye i år, har valgt smart strømmåler og timespriser. Dermed kan de spare strømutgifter og samtidig spare samfunnet ved å bidra til et rimeligere kraftsystem ved å redusere strømtoppene10.

NRG og Sunrun skal levere virtuelt kraftverk på 1 GW

NRG Energy slår seg sammen med Sunrun for å levere et virtuelt kraftverk i Texas basert på forbruksfleksible husholdninger med solceller og batterier. Innen 2035 er målet å komme opp i en kapasitet på 1 GW, like mye som et kjernekraftverk11.

IEA: Kull har nådd platånivået

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Coal 2025. Forbruket i 2025 blir trolig rundt det samme som i 2024, med regionale endringer delvis i strid med mer langsiktige trender. Kina er om lag uendret. USA er opp på grunn av dyrere gass og regjeringens innsats for å holde ulønnsomme kullkraftverk åpne. I EU er det mindre fall enn vanlig på grunn av lite nedbør og vind første halvår. Værforhold ga også nedgang i India. IEA venter nå samlet sett en svak nedgang i kullforbruket mot 203012.


Polen med nytt utkast til energi- og klimaplan for 2030

Polens regjering har etter høring oppdatert utkastet til energi- og klimaplan for 2030. Utkastet inkluderer også utsikt til 2040. To scenarioer beskrives, ett kalt WEM og et akselert scenario kalt WAM. WAM gir høyere investeringer innledningsvis, men lavere energipriser over tid og økt økonomisk bærekraft. Sammenlignet med 2025 ventes energikostnader å falle med 8 prosent i 2030 og 18 prosent i 2040. Andelen fornybar energi vil i 2030 øke til mellom 51,6 prosent (WEM) og 53,2 prosent (WAM). Utslippene vil falle med 43-53 prosent i 2030 og i 2040 med 61-75 prosent. Fra slutten av 2030-tallet planlegges kjernekraft innfaset med 15-16 prosent av kraftproduksjonen i 2040, med naturgass som overgangsbrensel13.

Polen forbereder seg på utslippsfri kraft i perioder fra 2035

Polens systemansvarlige, Polskie Sieci Elektroenergetyczne (PSE), har lagt frem planer for å kunne drive strømnettet i Polen helt uten utslipp i perioder fra 2035. Det skriver WNP. Om ti år vil Polen ha 60 prosent fornybar elektrisitet. Konvensjonell kraftproduksjon vil da være redusert til en rolle hvor det støttes opp når det trengs. Når det ikke trengs, må nettet stabiliseres med synkronkompensatorer og "grid forming" invertere14.

EUs moderniseringsfond støtter 45 nye energiprosjekter

EUs moderniseringsfond, finansiert av inntekter fra salg av klimakvoter, tildeler 21 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til 45 prosjekter med utslippsfri energi i 12 EU-land. Fondet støtter særlig prosjekter som kutter utslipp innen energi, industri, transport og energieffektivisering15.

Tyskland etablerer Deutschlandfonds

Den tyske regjeringen etablerer et stort fond, Deutschlandfonds, for å utløse private investeringer. 355 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i støtte og garantier skal utløse private investeringer på 1 540 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Fondet skal blant annet stimulere investeringer i blant annet industri, små og mellomstore bedrifter, fornybar energi, geotermisk energi, fjernvarme og strømnett16.

EU-kommisjonen forsterker CBAM

EUs karbonprisjustering for importerte varer (CBAM) strammes inn for å tette smutthull. Kommisjonen foreslår å utvide ordningen til å omfatte 180 nedstrøms varer, som for eksempel vaskemaskiner. CBAM omfatter i utgangspunktet import aluminium, sement, elektrisitet og stål, og skal sikre at importerte varer møter samme karbonpris som lokalt produserte. Ordningen har allerede ført til omlegging til mer klimavennlig produksjon i mange lang utenfor EU. Det tas også grep for å unngå omgåelse ved bruk av resirkulert materiale17.

PowerChina legger ut handlelisten for 2026 - og den er lang

PV Magazine skriver at det statlige selskapet PowerChina lanserer det sentrale innkjøpsprogrammet for 2026. På handlelisten finner man 35 GW35 GW tilsvarer 88 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). vindturbiner, 31 GW solmoduler og 31 GW invertere til solkraft18.

USAs fornybarsinke i strømtrøbbel

Strømmarkedet PJM er USAs største og betjener mer enn 65 millioner innbyggere i hele eller deler av 13 delstater. I motsetning til andre deler av USA er det bygget lite fornybar energi, blant annet fordi prosjektene ikke får tilgang til nett. Nettutbyggingen har vært treg og byråkratisk, og gasskraft har blitt prioritert. Nå kommer problemene i møte med økende etterspørsel. Utility Dive skriver at PJMs siste kapasitetsauksjon stanget i pristaket, men klarte likevel ikke å anskaffe nok kapasitet til å tilfredsstille reservemarginene. I neste auksjon må pristaket droppes19.

BLM godkjenner første fornybarprosjekt siden juli

U.S. Bureau of Land Management (BLM) har godkjent et stort solkraft og lagringsprosjekt i Nevada. Det skriver Solar Builder. Libra Solar omfatter 700 MW solkraft og 700 MW batterilager, en investering på 23 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Byggestart vil nå kunne skje i 2026. Etter presidentskiftet stoppet sakene opp i BLM og nå venter en rekke prosjekter på godkjennelse20.

T1 starter bygging av gigantisk solcellefabrikk

T1 Energy setter spaden i jorda i Austin. Her skal det investeres opptil 4,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i en ny fabrikk for produksjon av solceller. Produksjonen skal starte i slutten av 2026 og i første omgang vil kapasiteten komme opp i 2,1 GW årlig. Det er mer enn dagens samlede kapasitet for silisiumsolceller i USA. Solcellene skal monteres i moduler ved T1s fabrikk i Dallas. Polysilikon og wafere skal kjøpes fra Michigan, slik at hele verdikjeden blir i USA i tråd med gjeldende proteksjonistiske politikk21.

Stor solpark får miljøtillatelse i Sverige

BayWa r.e. sikrer seg miljøtillatelse til bygging av Ryamon solpark på 250 MW. Prosjektet omtales som et stort skritt for storskala solkraft i Sverige. Parken ligger i Alvestad kommune sør i Sverige, inntil et eksisterende vindkraftverk. Årsproduksjon er beregnet til 250 GWh, nok til 50 000 husholdninger22.

EU-kommisjonen foreslår justert forbud mot salg av biler med karbonutslipp

Etter intens lobbying i alle tenkelige retninger, foreslår EU-kommisjonen nå endringer i kravet om at biler solgt etter 2035 ikke skal slippe ut klimagasser23. Forslaget skal behandles videre i rådet og i parlamentet. Kravet om utslippskutt i 2035 justeres fra 100 til 90 prosent. For at utslipp av klimagasser samlet sett ikke skal øke, skal det kompenseres blant annet ved at fabrikantene bruker (europeisk) grønt stål og drivstoff skal være biobrensel eller syntetisk brensel (en tysk greie). Særlig Tyskland lobbet for oppmykning. VW er fornøyd og kaller endringen "pragmatisk" mens foreningen for bilprodusenter mener endringene ikke går langt nok og er for proteksjonistiske. Andre mener endringene vil gagne kinesiske elbilerprodusenter som allerede bare har én drivlinje de trenger å utvikle. Overgangsfasen hvor flere drivlinjer må utvikles samtidig medfører store, men forbigående, kostnader som svir på bunnlinjen. Miljøorganisasjoner frykter at opp mot halvparten av bilene i 2035 kan ende opp som plugin hybrider. EU-kommisjonen har imidlertid til hensikt å justere beregnede utslipp fra disse bilene til faktisk målte utslipp (både utslipp og drivstoffkostnader for eiere av plugin hybrider er mye høyere enn hva det reklameres med). Det innvendes også at mange av bilprodusentene nå legger om til grønt stål uansett. Små (europeiske) bybiler skal få en særlig bonus i systemet. Frankrike fikk gjennomslag for europeisk produksjon på noen punkter, men ikke en generell andel som ønsket. De fleste aktørene er passe misfornøyde og forbereder seg på omkamp24.

Sverige innfører elbilspremie fra mars

Den svenske regjeringen innfører en elbilspremie fra 18. mars. Husholdninger som tjener under 80 prosent av gjennomsnittet, og dessuten bor i distrikter eller i områder med dårlig kollektivtrafikk, kan motta elbilspremie. Støtten gis til både nye og gamle elbiler, og til både kjøp og leasing. Mottagere kan få 1 380 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i måneden i tre år. Husholdninger med inntekter under 50 prosent av gjennomsnittet kan dessuten få et starttillegg på 19 105 kr.Valutakurs per 1. juli 2025.25

Fremvoksende økonomier driver mer av elbilveksten

I 2019 utgjorde elbiler (inkludert plugin hybrider) 3 prosent av bilene solgt globalt. Mellom januar og oktober 2025 var andelen over 25 prosent. Ember skriver at fremvoksende økonomier ikke lenger tar igjen, men nå leder skiftet. Disse landene har tatt hele verdiveksten av kinesisk elbileksport siden 202326.

Nissan starter produksjon av nye Leaf i Sunderland

Samletbåndet har begynt å rulle i Nissans Sunderland-fabrikk. Det er tredje generasjon Leaf som nå skal produseres her etter en investering på 6,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Fabrikken er del av Nissans EV36Zero-visjon som kombinerer produksjon av bil, batteri og fornybar energi27.

Seat-Cupra innvier batterimonteringsfabrikk i Martorell, Spania

Elektroauto News skriver at Seat og Cupra, begge i VW-konsernet, starter opp en ny fabrikk for montering av batterisystemer til elbiler. Selskapene har investert 3,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. i anlegget som skal kunne montere ett nytt batterisystem hvert 45. sekund. Fra 2026 skal batteriene brukes i Cupra Raval og ID.Polo. 11 000 solpaneler på taket skal sikre 70 prosent fornybar energi i produksjonen28.

VW åpner gigafabrikk i Salzgitter

Uken etter at en gigafabrikk for bilbatterier startet opp i Frankrike, starter Volkswagen opp sin gigafabrikk i Salzgitter. Det er VW-selskapet PowerCo som står for utbyggingen. Etter at testing av produksjonen er fullført, skal PowerCo levere halvparten av selskapets "Unified Cells". Det blir første gang batteriene er Made in Europe i sin helhet. Først skal det leveres NMC-batterier, men senere også LFP. Produksjonen skal drives av sol- og vindkraft. I første omgang skal kapasiteten økes til 20 GWh årlig, som kan utvides til 40 GWh. Forberedelser er i gang for bygging av tilsvarende batterifabrikker i Spania og Canada29.

Tesla varsler batterifabrikk i Grünheide

Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver at Tesla vil investere 1,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for å kunne starte opp batteriproduksjon ved fabrikken i Grünheide i Tyskland. Kapasiteten skal etter planen være 8 GWh fra 2027. Det vil dekke behovet til 2 000 elbiler ukentlig. Tesla produserer ca. 1 000 biler daglig i Tyskland30.

Enery sikrer finansiering for batteri i Bulgaria, mange batteriprosjekter i Europa

Enery Energy har sikret en grønn finansieringspakke for et batteri på 150 MW / 600 MWh (4 timer) i Bulgaria. Det er en bulgarsk bank som står for finansieringen, men beløp oppgis ikke. Inntekter er sikret gjennom en virtuell kraftkjøpsavtale og batteriet skal være ferdig i mars 202631.

Energy Storage News skriver at det har vært travle dager i Europa inn mot jul. Investeringsbeslutninger og leverandøravtaler er inngått for store batteriprosjekter i Tyskland, Belgia, Portugal, Italia, Finland, Romania og Storbritannia. Samlet kapasitet er på 800 MW. Involverte selskaper er blant annet EDF, Deutsche Telekom, Nofar Energy, Kallima, HybriX Energy, Olana, Engie and Hyperion Renewables32.

R.Power fikk tilslag på fem batterier i Polen

R.Power har opplyst at de vant kontrakt på fem batterier i Polens siste kapasitetsauksjon. Samlet kapasitet er på 1 GW / 4 GWh (4 timer). Selskapets portefølje i Polen kommer dermed opp i 1,7 GW / 6,3 GWh. Det skriver Renewable Energy Magazine33.

HiTHIUM starter masseproduksjon av Power8 i 2026

Batteriprodusenten HiTHIUM starter sent i 2026 masseproduksjon av Power8, batterisystemer utviklet for åtte timers lagring. Det skriver GlobalData. Det er introdusert som verdens første system utviklet særskilt for så lang utladingstid. Gevinstene skal være høyere effektivitet og lengre levetid. Og dermed også bedre økonomi34.

Australia utvider batteristøtte til husholdninger

Regjeringen i Australia lanserte et støtteprogram for installering av batterier i private hjem med en ramme på 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det tok helt av, og rammen lå an til å bli brukt opp på kort tid. Nå utvides rammen til 48 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. over fire år. Det skal holde til to millioner husstander og 40 GWh lagring. I tillegg strammes det inn på batteristørrelse. Ved kjøp av hjemmebatteri opptil 100 kWh (!), støttes kun de første 50 kWh. Det er beregnet at strømprisene kan senkes tre prosent med økt bruk av hjemmebatterier35.

Polen tildeler 3,4 GW havvind i auksjon

Polen har gjennomført sin første auksjon av 25 års differansekontrakter for havvind. 3,4 GW ble tildelt tre prosjekter av en maksimal ramme på 4 GW. To av tilslagene gikk til de polske selskapene PGE og Orlen. Det tredje, og største, prosjektet utvikles av et konsortium bestående av Equinor og Polenergia. Prisene varierte mellom 1,33 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. og 1,37 kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per kWh36.

Storbritannia etablerer fond for økologisk havvindkompensasjon

Department for Environment, Food & Rural Affairs (DEFRA) etablerer Marine Recovery Fund for å gi havvindutviklere tilgang på økologisk kompensasjon ved behov. Hvis havvindparker bygges i områder som er viktige eksempelvis for fugl, kan utviklere kompensere med å bedre vilkårene for fugl på andre måter. Som eksempel vises det til tiltak for å holde rotter unna hekkeområder. Ved å betale inn til fondet, slipper utviklerne å etablere og forhandle frem slike tiltak selv37.

Vurderer ny havvindkategori for neste auksjon

Den britiske regjeringen har sendt på høring et forslag om etablering av en ny kategori havvind for store havdyp. Kategorien "other deepwater", som vil være aktuell fra og med åttende auksjonsrunde, vil omfatte nye hybride havvindkonsepter som ikke vil passe under kategorien flytende. Det skriver 4C Offshore38.

Sterk vekst i norsk havvindnæring

Energidepartementet har publisert rapporten Kartlegging av de norske energinæringene 2024 utarbeidet av blant andre Multiconsult. Leverandørnæringen innen petroleum er fortsatt størst, og den vokste i 2024. Samtidig er det sterk vekst i norsk havvindnæring. Fra 2023 til 2024 økte omsetningen til 60 mrd. kr. og sysselsettingen økte med 20 prosent39.

Flere systemtjenester fra vindkraft

Også Statkraft jobber med å tilby balansetjenester fra vindkraftverk. Det skriver Europower40. Tidligere har Aneo og Hafslund annonsert det samme. I Skottland vil NP Energy Networks gjennomføre simuleringer for teste om havvind kan brukes ved blackstart. Det skriver offshorewind.biz41. Det vil si at turbinene brukes til å starte opp igjen strømnettet hvis det blir et omfattende strømbrudd, en rolle som vanligvis fylles av vann- eller gasskraft.

Fortum i gang med hydrogenproduksjon ved testsenter

Fortum starter opp produksjonen av hydrogen ved Kalla Test Center i Finland. To ulike elektrolysører skal testes ut parallelt. Nå er det Stargate Hydrogens 1 MW elektrolysør som er i gang. Det produserte hydrogenet skal leveres til P2X Solutions Oy, mens noe skal brukes til forskning og i Fortums Loviisa kjernekraftverk42.

Nel vil produsere elektrolysører på Herøya

Herøya Industripark skriver at Nel har fattet endelig investeringsbeslutning for produksjon av neste generasjon trykksatte alkaliplattform for grønt hydrogen. Satsingen støttes av EUs innovasjonsfond43.

Enda en kostnadsøkning for nye franske kjernekraftverk

Électricité de France (EDF) har ferdigstilt et foreløpig kostnadsanslag for byggingen av seks reaktorer av det nye designet EPR2. Konstruksjonskostnaden øker enda en gang, og er nå beregnet til 1 052 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. tilsvarende 106 266 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. juli 2025. per kW. I tillegg kommer finansieringskostnader. Oppstart av første reaktor er skjøvet til 2038 og investeringsbeslutning til andre halvår 2026. Nå skal regjeringens Délégation interministérielle au nouveau nucléaire (DINN) gå over tallene, med hjelp fra konsulenter i Roland Berger. Selve reaktordesignet er imidlertid ikke ferdig enda. EDF vil i 2026 bruke 32 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. på utvikling og forberedende arbeider44.

EDF har støtt på de første humpene på veien, skriver Les Echos. De seks EPR2-reaktorene skal bygges i par, ved Penly, Gravelines og Bugey. Penly er først ut, og søknad om bygging av en kjernefysisk installasjon ble levert i 2023. Behandlingen i Autorité de sûreté nucléaire et de radioprotection (ASNR) er imidlertid forsinket og vil tidligst være ferdig i 2027. Byggetid er ventet å ta syv og et halvt år og starte formelt i mars 2029. Riktig nok jobber det allerede rundt tusen mennesker på tomten i Penly. Men "byggetid" innen kjernekraft regnes fra første sikkerhetsrelaterte betong blir støpt (altså i mars 2029) og til anlegget er klart for innlasting av brensel. Deretter kan det ta ytterligere et år før kommersiell drift kan starte. Dermed ventes driftsstart i Penly rundt 2038. Hvis tidsplanen holder, vil det da ha pågått arbeid på tomten i rundt 14 år. Ved Gravelines skaper ustabil grunn behov for massive forsterkninger av et omfang som ikke har vært forsøkt tidligere. ASNR har krevd at EDF revurderer de opprinnelige planene for hvordan dette skal gjøres, noe EDF nå jobber med. Ved Bugey opphevet Tribunal administratif de Lyon plantillatelsen grunnet mangelfulle miljøvurderinger, truede dyrearter og nærhet til et naturreservat. Dommen, som falt i starten av desember, vil trolig bli anket45.

Diablo Canyon får drive videre med økologisk kompensasjon

Californias siste kjernekraftverk, Diablo Canyon, har vært gjennom en svært kostbar fem års levetidsforlengelse. Los Angeles Times skriver at siste hinder for videre drift er passert etter at California Coastal Commission ga sin godkjennelse. Miljøorganisasjoner i California argumenterte for at tillatelse skulle nektes av naturhensyn ettersom minst to milliarder marine organismer hvert år blir sugd inn i kjølevannet og dør. Eierne, Pacific Gas & Electric (PG&E), gikk med på å verne landområder som kompensasjon for naturskadene46.

Japan vil øke støtten til restart av kjernekraftverk

Japans regjering åpner for offentlig lånefinansiering til restart av stengte kjernekraftverk. Det skriver Reuters. Etter Fukusjima-ulykken stengte Japan alle 54 kjernekraftverk. 21 ble lagt ned for godt. Av de resterende 33 er bare 14 startet opp igjen. Nødvendige sikkerhetsoppgraderinger koster opp mot 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. per reaktor. Det offentlige må trolig stå for 30-50 prosent av finansieringen for at restart skal være økonomisk rasjonelt for eierne47.

Effektøkning for Forsmark 1

Vattenfalls reaktor Forsmark 1 får godkjent en effektøkning på totalt 100 MW. Økningen har foregått i to perioder, og det er den siste som nå er endelig godkjent etter en langvarig prosess. Den samlede effektøkningen skal tilsvare forbruket til 200 000 leiligheter48.

Signifikant høyere kreftrisiko for beboere nær kjernekraftverk i Massachusetts

Forskere ved Harvard har publisert studien Residential proximity to nuclear power plants and cancer incidence in Massachusetts, USA (2000–2018) i tidsskriftet Environmental Health. Studien kartlegger kreftforekomst hos beboere nær syv kjernekraftverk i Massachusetts. Funnene viser signifikant høyere forekomst av en rekke ulike krefttyper hos innbyggere som bor nærmest kjernekraftverkene. Forekomsten øker jo nærmere boligen er. Over 20 000 krefttilfeller i studien tilskrives nærheten til kjernekraftverkene. Forskerne anbefaler økt epidemiologisk overvåkning og mer forskning49. Tidligere forskning på temaet har gitt vekslende svar. I vestlige land er kjernekraftverk som oftest plassert på god avstand fra bebyggelse av sikkerhetshensyn.

Kilder

1: KEFM: Regeringen fastsætter et af verdens højeste 2035-klimamål, besøkt 18. desember 2025
2: High-Impact Low-Likelihood Climate Scenarios for Risk Assessment in the UK, besøkt 18. desember 2025
3: SA: Rising Temperatures Could Trigger a Reptile Sexpocalypse, besøkt 21. desember 2025
4: JT: Hundreds sue Japan’s central government over ‘unconstitutional’ climate inaction, besøkt 20. desember 2025
5: BBC: Shell facing first UK legal claim over climate impacts of fossil fuels, besøkt 20. desember 2025
6: Science: 2025 Breakthrough of the year, besøkt 20. desember 2025
7: ZCA: The myth of renewables pushing up power prices, besøkt 20. desember 2025
8: CSIRO: GenCost 2025-26 Draft Report, besøkt 20. desember 2025
9: TC: Hvordan norsk vindkraft påvirker kraftprisen?, besøkt 20. desember 2025
10: LCP: GB household flexibility market monitor, besøkt 20. desember 2025
11: NRG: Sunrun and NRG Energy Announce Partnership to Harness the Power of Distributed Energy in Texas, besøkt 20. desember 2025
12: IEA: Coal 2025, besøkt 20. desember 2025
13: ME: Ministerstwo Energii opublikowało projekt Krajowego Planu w dziedzinie Energii i Klimatu do 2030 i 2040 roku. To kluczowy dokument dla polskiej energetyki i polskiej gospodarki, besøkt 20. desember 2025
14: WNP: PSE pokazały nową strategię. Nacisk kładą na jeden główny cel, besøkt 20. desember 2025
15: MF: Modernisation Fund announces €1.8 billion in new clean energy investments, bringing 5-year total to over €20 billion, besøkt 20. desember 2025
16: BWE: Deutschlandfonds startet: Bundesregierung und KfW setzen deutlichen Impuls für mehr private Investitionen in zentralen Zukunftsfeldern, besøkt 18. desember 2025
17: EUC: Commission strengthens the Carbon Border Adjustment Mechanism, besøkt 21. desember 2025
18: PVM: Chinese PV Industry Brief: PowerChina launches 31 GW solar procurement, besøkt 20. desember 2025
19: UD: PJM capacity prices hit record high as grid operator falls short of reliability target, besøkt 20. desember 2025
20: SB: BLM unfreezes Libra Solar to allow construction start in 2026, besøkt 20. desember 2025
21: T1: T1 Energy Starts Construction on Texas Solar Cell Fab, besøkt 20. desember 2025
22: SEN: Ny solpark på 250 MW får miljötillstånd i Alvesta, besøkt 20. desember 2025
23: , besøkt 20. desember 2025
24: EUC: Commission takes action for clean and competitive automotive sector, besøkt 20. desember 2025
25: KND: Ny riktad elbilspremie med start i mars, besøkt 20. desember 2025
26: Ember: The EV leapfrog – how emerging markets are driving a global EV boom, besøkt 20. desember 2025
27: Nissan: Next generation Nissan LEAF brings EV36Zero vision to life at Sunderland Plant, besøkt 20. desember 2025
28: EAN: Seat-Cupra weiht Montagewerk für Batteriesysteme in Martorell ein, besøkt 20. desember 2025
29: VW: Start of European battery cell production: PowerCo commissions Salzgitter gigafactory, besøkt 20. desember 2025
30: FAZ: Tesla plant Batteriezellfertigung in Grünheide von 2027 an, besøkt 20. desember 2025
31: EE: Enery Secures Green Financing for 600 MWh Battery Storage Project in Bulgaria, besøkt 20. desember 2025
32: ESN: European BESS: 800MW of project awards, M&A and financing announced across continent, besøkt 20. desember 2025
33: REM: R.Power secures Polish capacity market contracts for a 6.3 GWh BESS portfolio, besøkt 20. desember 2025
34: GD: HiTHIUM sets sights on world's first eight-hour battery storage solution, besøkt 20. desember 2025
35: DCCEEW: More Australians to benefit from Cheaper Home Batteries, besøkt 20. desember 2025
36: URE: Offshore: First auction for offshore wind farms concluded, besøkt 20. desember 2025
37: DEFRA: New push to unlock enough electricity to power two cities the size of London and boost nature recovery, besøkt 20. desember 2025
38: 4C: UK gov't proposes new 'deepwater' wind category for next auction, besøkt 20. desember 2025
39: ED: Kartlegging av de norske energinæringene 2024, besøkt 20. desember 2025
40: EP: Statkrafts vei inn i balansemarkedene: Peker på disse utfordringene, besøkt 20. desember 2025
41: OWB: Scottish Grid Operator Trials Use of Offshore Wind to Restart Power System After Blackout, besøkt 20. desember 2025
42: Fortum: Fortum produces first hydrogen at Kalla Test Center, besøkt 20. desember 2025
43: HI: Nel satser på Herøya, besøkt 21. desember 2025
44: EDF: EDF présente son devis prévisionnel du programme EPR2 à hauteur de 72,8 Md€, besøkt 18. desember 2025
45: LE: Nucléaire : à Penly, Gravelines et au Bugey, les premiers couacs du chantier du siècle, besøkt 18. desember 2025
46: LAT: California’s last nuclear plant clears major hurdle to power on, besøkt 18. desember 2025
47: Reuters: Japan to free up more public funding in nuclear power renewal push, besøkt 20. desember 2025
48: Vattenfall: En efterlängtad milstolpe – effekthöjning i hamn på Forsmark 1, besøkt 18. desember 2025
49: Residential proximity to nuclear power plants and cancer incidence in Massachusetts, USA (2000–2018), besøkt 18. desember 2025