En uke i energiomstillingen

Uke 52: Grønn finans nærmer seg ti tusen milliarder

Rekordår for grønn finansiering
Fornybarrekord i India
Christian Aid: Store tap i 2025
Forskere leter etter kakao-erstatning for sjokoladeindustrien
Hus på Svalbard råtner på rot
Sementprodusent må møte i retten
Amerikanere ikke så opptatt av klima, men støtter klimapolitikk
EU-kommisjonen godkjenner fransk kapasitetmarked
Hydrostor får tillatelse til stort lagringsprosjekt med komprimert luft
Flow Power lander finansiering
Pentagon har et problem: De trenger Kinas batterier
AMEA sikrer finansiering av Afrikas største energiprosjekt
Investeringsbeslutning for Italias største agrivoltaics, driftsstart i Danmark
Alphabet blar opp for fornybarselskap
VW vil ikke lenger bygge små fossilbiler
ArcelorMittal annonserer nye investeringer i India
Kina i gang med hydrogenbasert stålproduksjon
Flere starter opp ny hydrogenproduksjon
New York vil gi havner havvindstøtte
Vattenfall søker om statsstøtte til ny kjernekraft
Forsmark 1 med redusert drift

Rekordår for grønn finansiering

Bloomberg News skriver at grønn finansiering når nye rekorder i 2025. Samlet har investorer handlet grønne obligasjoner og lån for 9 498 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. så langt i 2025. Det skjer samtidig som grønne selskaper gjør det klart bedre på børsene enn S&P 500-indeksen¹.

Fornybarrekord i India

GlobalData skriver at India installerer 50 GW50 GW tilsvarer 1,3 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny fornybar energi i 2025. Investeringen er på 224 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Det bringer fossilfri kraft til 262 GW samlet og India ligger dermed foran sine klimaforpliktelser. Momentumet er ventet å fortsette i 2026².

Christian Aid: Store tap i 2025

Christian Aid har publisert rapporten Counting the Cost 2025. Rapporten oppsummerer de største og mest kostbare klimarelaterte katastrofene i året som gikk. Dataene er basert på tall fra forsikringsselskap, og kan utelate blant annet tap av inntekt, miljøskade og permanent fraflytting. Den klart mest kostbar klimarelaterte katastrofen i 2025 var brannene i Los Angeles i januar. Av de mest kostbare katastrofene, var det trolig ekstremvær i Asia i november og flom i India og Pakistan i sommer som tok flest liv i den akutte fasen³.

Forskere leter etter kakao-erstatning for sjokoladeindustrien

Menneskeskapte klimaendringer skaper stadig større utfordringer for de som dyrker plantene som gir oss kaffe og sjokolade. Foreløpig resulterer det i perioder med betydelig høyere priser. På sikt trengs alternativer. For kaffe vil flere produsenter måtte legge om fra arabica som brukes mest i Norge, til robusta som har en sterkere og bitrere smak. Euronews skriver at forskere nå jobber med å utnytte johannesbrød i sjokoladeindustrien til erstatning for kakao. Forsøkene omfatter bruk av enzymer for å få frem de rette smakene⁴.

Hus på Svalbard råtner på rot

Dagens Næringsliv skriver at kritisk infrastruktur på Svalbard har gått ut på dato. Et varmere klima fører til at hus forfaller, vann må hentes på butikken og strømregningen skyter gjennom taket. Klimaendringene skjer raskere på Svalbard enn mange andre steder. Mye av infrastrukturen er bygget på permafrost som nå trekker seg tilbake i varmen. Nybygg vil koste store summer⁵.

Sementprodusent må møte i retten

Climate in the Courts skriver at sveitsiske domstoler for første gang har slipper inn et søksmål mot et stort selskap. Det er beboere fra den indonesiske øya Pari som saksøker sementgiganten Holcim. Pari er en lavtliggende øy som rammes hardt av menneskeskapte klimaendringer⁶.

Amerikanere ikke så opptatt av klima, men støtter klimapolitikk

Yale Climate Communications har publisert en ny utgave av Climate Change in the American Mind. Klimapolitikk er ikke høyt på dagsorden i det polariserte USA. Et klart flertall av velgerne foretrekker likevel kandidater som vil bekjempe menneskeskapte klimaendringer. Flere støtter også utbygging av ren energi, også nær der de selv bor. Vanlige amerikanere støtter ikke motarbeidingen av havvind eller at USA skal trekke seg fra Paris-avtalen⁷.

EU-kommisjonen godkjenner fransk kapasitetmarked

EU-kommisjonen setter godkjentstempel på Franrikes planer om et nytt kapasitetsmarked for strøm de neste ti årene. Norge benytter ikke et kapasitetsmarked. I noen land brukes slike markeder for å sikre at flere kraftverk er tilgjengelige når det kniper, selv om kraftverkene ikke nødvendigvis er lønnsomme i det vanlige kraftmarkedet. Kostnadene betales av kraftkjøperne. Gass- og kjernekraft har tidligere vunnet frem i det franske markedet, i en desentralisert løsning. Etter de nye reglene skal kapasiteten kjøpes inn sentralt av RTE. Forbruksfleksibilitet og batterier kan nå også levere inn bud. Markedet ventes å være på rundt 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. årlig⁸.

Hydrostor får tillatelse til stort lagringsprosjekt med komprimert luft

Canadiske Hydrostor er innvilget endelig tillatelse fra California Energy Commission til bygging av sitt første storskala anlegg basert på avansert komprimering av luft (A-CAES). Det skriver Utility Dive. Kapasitet er på 500 MW / 4 000 MWh (8 timer). Energi lagres ved at luft komprimeres og pumpes inn i underjordiske huler. Varmen fra prosessen lagres også. Når energien trengs, slippes luften ut igjen, tilføres den lagrede varmen, og driver en turbin⁹.

Flow Power lander finansiering

Australske Flow Power er i havn med finansieringen av et batteri på 100 MW / 223 MWh (2,2 timer) i Victoria, Australia. Lokale banker står for finansieringen, men beløp oppgis ikke. Ferdigstilling er planlagt til 2028¹⁰.

Pentagon har et problem: De trenger Kinas batterier

New York Times skriver at det amerikanske forsvaret og KI-selskapene har en stor svakhet. De trenger sårt Kinas batterier. Forsvaret trenger batterier ikke bare til droner, men også til nattkikkerter, radioer, satelitter og mye annet. På tvers av våpensystemer, bruker amerikanske styrker i dag 6 000 kinesiske batterikomponenter. 100 prosent av våpensystemene og militære plattformer er avhengig av utenlandske komponenter. Kina har allerede brukt dette i den pågående handelskrigen. I 2024 produserte Kina 99 prosent av verdens LFP-celler. De siste ukene har det vært nye samtaler mellom det Det hvite hus og amerikanske batteriprodusenter. I stillhet er flere av Bidens støtteordninger til batterifabrikker videreført¹¹.

AMEA sikrer finansiering av Afrikas største energiprosjekt

Afrikas største energiprosjekt på en lokasjon, i Aswan, Egypt, er sikret finansiering. Det skriver Energy Storage News. AMEA Power utvikler prosjektet sammen med Kyuden International Corporation. Blant utlånerne av 5,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. er Verdensbankens International Finance Corporation (IFC), OPEC Fund for International Development og Europe Arab Bank. Utbyggingen omfatter 1 GW solkraft og 600 MWh batterilagring. Kommersiell drift er planlagt i juni 2026¹².

Investeringsbeslutning for Italias største agrivoltaics, driftsstart i Danmark

European Energy tar investeringsbeslutning for et stort solkraftverk kombinert med landbruk (agrivoltaics) på Sicilia. Kapasiteten vil bli på 225 MW. Utbyggingen er støttet av en differansekontrakt vunnet i auksjon. Driftsstart er planlagt innen utgangen av 2027¹³. Lille julaften skrudde selskapet også på strømmen fra Glejbjerg solkraftverk i Danmark. Kapasiteten her er på 148 MW¹⁴.

Alphabet blar opp for fornybarselskap

Googles eierselskap Alphabet blar opp 48 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. for fornybarselskapet Intersect Power. Intersect utvikler store kraftprosjekter med solkraft, vindkraft og batterier til datasentre. Oppkjøpet skal bidra til å holde tempoet oppe i Googles utbygging av datasentre¹⁵.

VW vil ikke lenger bygge små fossilbiler

Elektroauto News skriver at Volkswagen slutter å bygge småbiler med fossilmotor. Nye Polo-modeller skal dermed kun leveres i elektrisk versjon. Årsaken er at nye biler i denne klassen, som oppfyller utslippskrav, vil bli så dyre at ingen vil kjøpe dem. Til våren lanseres nye ID.Polo, samt Cupra Raval og Skoda Epiq basert på samme plattform, med rekkevidder fra 300 til 450 km. Det siktes mot priser fra 296 113 kr.Valutakurs per 1. juli 2025.¹⁶

ArcelorMittal annonserer nye investeringer i India

Stålselskapet ArcelorMittdal annonserer tre nye fornybar- og batteriprosjekter i India. Det skriver GlobalData. Samlet skal det bygges 736 MW solkraft, 250 MW vindkraft og 800 MWh batterilagring. Investeringen vil være på om lag 9,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. Utbyggingen vil doble selskapets kapasitet i India og skal sikre strømforsyningen til stålvirksomheten¹⁷.

Kina i gang med hydrogenbasert stålproduksjon

Shanghai Metals Market (SMM) skriver at Baosteels nye stålverk i Zhanjiang er satt i drift. Verket skal produsere lavkarbon stål ved bruk av hydrogen. Kapasitet skal være 1 million tonn årlig. Det er bygget et solkraftverk for å levere strøm. Foreløpig benyttes hydrogen som dannes som biprodukt fra andre prosesser. Havvind, energilager og elektrolysører er planlagt og skal etter hvert levere grønt hydrogen. Samlet vil utslippene reduseres i tråd EU-standarder¹⁸.

Flere starter opp ny hydrogenproduksjon

H2View skriver at flere produsenter starter opp sine anlegg for grønt hydrogen. I Tyskland overtar RWE de første 100 MW av 300 MW kapasitet i H2 Nukleus-prosjektet. Kommersiell drift er ventet i 2026¹⁹. I Quebec starteer Charbone opp leveranser fra første fase på 2,25 MW av et prosjekt som kan ekspanderes til 25,26 MW²⁰. I Danmark starter Skovgaard Energy opp sitt demonstrasjonsanlegg for dynamisk produksjon av grønn amoniakk sammen med fornybar energi²¹.

New York vil gi havner havvindstøtte

New York State Energy Research and Development Authority lyser ut 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. til oppgradering av havner for havvindaktiviteter. Det skriver Bloomberg News²².

Vattenfall søker om statsstøtte til ny kjernekraft

Vattenfalls prosjektselskap, Videberg Kraft, har sendt inn den formelle søknaden om statstøtte til bygging av ny kjernekraft i Sverige. Søknaden omfatter ca. 1,5 GW små modulære reaktorer (SMR) fra enten GE Vernova eller Rolls-Royce. Søknaden betyr i praksis at det igangsettes forhandlinger mellom helstatlige Vattenfall og den svenske staten om statsstøtte til bygging og drift av reaktorene. Statsstøtten, eller risikodelingen som det gjerne kalles, er i følge Vattenfall avgjørende for prosjektet²³. Riksdagen har vedtatt en forhandlingsramme for 2,5 GW hvor det inngår subsidierte statlige lån på inntil 234 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025., en prissikringsavtale (differansekontrakt) over 40 år anslått til 117 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025., men med et tak på 425 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025. I tillegg er det satt av en risikoreserve for ytterligere lån ved overskridelser på 234 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2025.²⁴. Svensk industri vil påta seg 20 prosent eierandel i Videberg Kraft. I tillegg er det varslet at den svenske staten vil ta direkte eierskap siden Vattenfall er for lite til å ta den store gjelden på sin balanse.

Forsmark 1 med redusert drift

I desember kunne Vattenfall markere at effektoppgraderingen av Forsmark 1 til 1,1 GW var endelig godkjent og at reaktoren skulle startes opp igjen etter tre måneders stans. Men under oppstart gikk det galt, og reaktoren måtte stanses brått 22. desember på grunn av feilmeldinger. Julaften startet den opp igjen, men vil nå driftes med redusert effekt frem til 1. januar da mer vedlikeholdsarbeid er planlagt²⁵.

Kilder