En uke i energiomstillingen

Uke 1: Store britiske kraftplaner

Rekordmange plantillatelser i Storbritannia

Cornwall Insight skriver at det er en voldsom vekst av energiprosjekter som sikrer seg plantillatelse i Storbritannia. I 2025 fikk prosjekter tilsvarende over 45 GW45 GW tilsvarer 113 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). tillatelse. Det er en dobling av nivåene i 2023 og 2024, som også satte rekorder. Det er batterier og havvind som særlig driver utviklingen1.

Bankene tjente mer på grønt enn på fossilt

Bloomberg News skriver at bankene på Wall Street tjente mer penger i 2025 på grønne prosjekter enn på fossil energi. Det er fjerde år på rad. Det var nedgang for grønne prosjekter i 2025, men nedgangen for fossile prosjekter var enda større2.

2025 gikk sidelengs for Storbritannia og Tyskland

Storbritannia og Tyskland er begge nære norske handels- og sikkerhetspartnere, tidligere storforurensere og land med høye klimaambisjoner. Energiomstillingen gikk sidelengs for begge i 2025, stort sett av forbigående årsaker.

CarbonBrief gjør opp status for Storbritannia. Kull er nå helt ute og gass er det neste som skal kuttes. I 2025 satte sol- og vindkraft stadig nye rekorder. Økt forbruk i 2025, mindre import og mer nedetid i kjernekraftverkene førte til at det likevel ble en økning i gassforbruket og dermed en liten økning i utslipp fra kraftsystemet etter mange års nedgang. I 2026 vil flere store havvindparker komme i drift, solkraft fortsatt bygges i høyt tempo og nye, store batterier komme til. Målet er at dette skal gi mindre behov for gass tross økt forbruk og mindre import3.

I Tyskland er det Fraunhofer ISE som gjør opp status. Også her sank kraftimporten. Forbruket i nettet sank noe, men var om lag uendret når egenkonsum inkluderes. Kullkraft falt noe, mens gasskraft økte noe. Tyskland tar i en overgangsfase sikte på å erstatte kull med gass som har langt lavere klimagassutslipp. Lite vindkraft i starten av året gjorde at vindkraften produserte mindre enn i 2024, tross utbygging. Solkraften økte produksjonen med hele 20 prosent og inntok dermed andreplassen etter vind som Tysklands største energikilde. Samlet forble andelen fornybar energi i nettet om lag uendret på 55,9 prosent. Inkluderes industriens egenproduksjon økte andelen noe til 57 prosent. Store utbygginger er på gang også i Tyskland, hvor målet er å dekke mer enn det økte forbruket fremover med utslippsfri energi4.

Ny rekord for fransk strømeksport

Les Echos skriver at Frankrike eksporterte 92,3 TWh92,3 TWh tilsvarer 59 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). i 2025, noe som er ny rekord. Korrosjonsproblemene i kjernekraftverkene som skapte store utfordringer i 2022 blir gradvis løst og produksjonen kan dermed øke igjen. Samtidig uteblir den ventede forbruksøkningen og fransk industri sliter. I tillegg bygges det stadig ut mer fornybar energi. Resultatet er et stort kraftoverskudd som eksporteres til nabolandene. Særlig Sveits økte sin import i 2025 grunnet langvarig stans i Gösgen-kjernekraftverket5.

EUs karbonprising for importerte varer er i gang

EU iverksetter fra 1. januar sin mekansime for justering av karbonpris for importerte varer (CBAM). Mekanismen innebærer at det legges til en karbonpris når varer som er omfattet av ordningen importeres, dersom det ikke skjer i eksportlandet. Formålet er å sikre at foruresende produksjon utenfor Europa ikke utkonkurrerer lokal produksjon, særlig når gratiskvoter til industrien gradvis fases ut. Financial Times skriver at EU har stått på sitt, tross protester fra handelspartnere. Ordningen vil, med usikre anslag, bringe 118 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. inn til EU-budsjettet årlig. Ordningen har allerede ført til skjerpet klimapolitikk i Kina, Brasil, Mexico, Japan og Tyrkia. Også Storbritannia vil innføre en lignende ordning6. En rekke produsenter i disse landene har også investert i egne klimaløsninger, som sol- og vindkraft til smelteverk, for å styrke konkurransekraften etter at CBAM innføres.

Spår et miserabelt liv for LNG-bransjen

Reuters Breakingviews, en serie artikler med spådommer for 2026, er lite lystig lesning for LNG. Sol- og vindkraft, sammen med batterier, vil gjøre livet miserabelt for LNG-markedet i følge forfatteren. Allerede advarer aktører i bransjen mot en boble. Stadig mer fornybar energi kan gjøre vondt verre når den sprekker. Prisene på gassturbiner skyter i taket og ventetiden er lang. Samtidig faller prisene for fornybar energi og kraftverkene kan bygges på få år. Kina, verdens største LNG-importør, har kuttet importen sammenlignet med fjoråret elleve måneder på rad7.

Forbes: Politikere kan ikke stanse energiomstillingen, bare gjøre den dyrere

Forbes' energiveteran Ken Silverstein oppsummerer fem lærdommer fra 2025. Han skriver at fornybar energi nå kan levere stabil, rimelig kraft og viser det i praksis. Forestillingen om at fossil energi er nødvendig for et moderne samfunn kan legges bort. Spørsmålet er ikke om fornybar energi virker, men om vi velger å ta den i bruk. Kunstig intelligens skaper et energisjokk som vil gi økende gnisninger. Energiomstilling er økonomiske prosjekter, ikke ideologiske. Politiske forsøk på å sabotere omstillingen til fornybar energi skaper en dyrere og mer kaotiske hverdag for vanlige folk, og vil uansett mislykkes over tid fordi markedet vil vinne frem. Tollmurer er selvskading. Internasjonalt samarbeid er det som gir energisikkerhet, ikke alenegang. Og til sist: Bruk av energi som våpen mot naboland, slik Russland har gjort, fører ikke til dominering av andre land, men til en akselerert utfasing8.

Kullhaugene hoper seg opp i India

En mildere sommer, økt konkurranse fra andre gruveselskap og fornybar energi gjør at Coal India sitter på stadig større mengder usolgt kull. Også ved kraftverkene øker lagerbeholdningen. Nå skal Coal India forsøke seg på eksport, skriver Bloomberg News. Det kan medføre utfordringer for leverandører i Indonesia og Australia, men forutsetter at det som tilbys holder en viss kvalitet. En del indisk kull har høyt askeinnhold9.

Flest minus-timer i Sverige

Montel News skriver at det svenske prisområdet SE2 hadde flest timer med negativ strømpris i Europa i 2025. Totalt var det her 679 timer hvor forbrukerne fikk betalt for å bruke strøm, en liten nedgang fra 2024. På plassene etter fulgte Nederland og Spania. Finland, som tronet øverst i 2023 og 2024, falt ned til åttende plass. Det forklares med at finske vindkraftverk har blitt mye bedre til å skru av når prisene faller under null, samt bedre utvekslingskapasitet til Estland10.

Kraftig nedgang i nettleien

Europower skriver at alle de store nettselskapene unntatt ett har redusert nettleien siden i fjor. I gjennomsnitt er reduksjonen på syv prosent. Høye flaskehalsinntekter er en viktig årsak til reduksjonen for flere av selskapene11. I sørlige deler av landet har mange nå tegnet seg for subsidiert Norgespris. I tillegg settes elavgiften ytterligere ned fra nyttår.

Lynrask elbilovergang i flere asiatiske land

Hvis utviklingen fortsetter i samme spor, ligger det an til at elbiler rekordraskt overtar hele nybilsalget i land som Singapore, Indonesia og Thailand. Dette ifølge fremskrivinger på nettstedet BEV Trajectories. Norge brukte seks år på å gå fra 20 til 80 prosent elbilandel. De tre landene ligger an til henholdsvis tre og et halvt år, litt over to år og litt under fem år12. I figurene betyr BEV elbil, PHEV plugin hybrid og ICE bil med forbrenningsmotor.


Kina starter opp energilager med flytende luft

PV Magazine Energy Storage skriver at China Green Development Investment Group (CGDI) starter opp sin "Super Air Power Bank". Anlegget komprimerer og kjøler ned luft som lagres i tanker. Når det trengs strøm, ekspanderer luften 750 ganger og driver turbiner som produserer strøm. Kapasiteten, verdens til nå største, er på 60 MW / 600 MWh (10 timer). Sammen med et 250 MW solskraftverk skal det leveres stabil strøm det meste av døgnet. Teknologien er fortsatt i tidlig fase. Effektiviteten er på 50-60 prosent og 60-70 prosent med varmegjenvinning13.

Natriumion-batterier på vei inn i australske hjem

De første natriumion-batteriene er nå på vei inn i australske hjem. Det skriver Solar Directory. Natriumion-batteriene tar mer plass enn tradisjonelle litiumion-batterier. Men de opererer bedre i høye og lave temperaturer, de er brannsikre og de tåler mange ladesykluser14.

Natriumion-batterier kan bli billigere

Studien Sodium-ion battery cost projections and their impact on the global energy system transition until 2050 er publisert i Journal of Energy Storage. Studien konkluderer med at natriumion-batterier har potensiale til å bli enda billigere enn litiumion-batterier. Modellerte konsekvenser for kraftsystemet viser at det i så fall innebærer at mer batterikapasitet. Mer batterier vil ikke nødvendigvis gi ytterligere solkraft. Men analysene viser at Power-to-X-løsninger vil være i drift flere timer i året, og dermed med bedre økonomi15.

Massachusetts tildeler 1,3 GW batterilagring

Energy Storage News skriver at den amerikanske delstaten Massachusetts tildeler batteriprosjekter til FlatIron Energy, Rhynland Energy og Jupiter Power. Samlet kapasitet vil være 1,3 GW. Som så ofte før, ett av batteriene skal bygges ved et nedlagt kullkraftverk slik at kraftlinjer kan gjenbrukes. Et annet skal bygges ved et nedlagt oljedepot. FlatIron sitt batteri vil være på 250 MW / 1 000 MWh (4 timer) og stå klart i andre kvartal 2027. Nye utlysninger vil komme på løpende bånd, til kapasiteten når 5 GW i 203016.

Fortescue med batteridrevne tog

Gruvegiganten Fortescue kjører på med sin plan "Real Zero 2030". 3DVF skriver at selskapet nå tar i bruk et helelektrisk lokomotiv for å frakte last til og fra isolerte australske gruver helt uten bruk av diesel. Dette er på strekninger som ikke er elektrifisert. Lokomotivene er utstyrt med regenerativ bremsing og en batteripakke på hele 14,5 MWh, omtalt som verdens største mobile batterier17.

En rekke nye ordrer for Vestas

Den danske vindturbinprodusenten Vestas annonserer en rekke nye turbinordre på tampen på 2025. Fordelt på land og hav, og minst fire ulike kontinenter, kan danskene notere bestillinger på til sammen 2 057 MW i løpet av få dager18.

Kina setter verdens største havsolpark i drift

PV Magazine skriver at Kina setter i drift verdens største havsolpark på 1 GW i Shandong-provinsen. Panelene er montert på rammer som er festet til bunnen på grunt vann. Havet kjøler ned og reflekterer lys til panelene, noe som øker effektiviteten. Et batteri på 100 MW / 200 MWh (2 timer) er koblet til. Strømmen skal forsyne havbruk19.

Serbia starter bygging av 1 GW solkraft

Balkan Green Energy News skriver at halvstatlige Elektroprivreda Srbije (EPS) annonserer byggestart for en rekke solkraftprosjekter i 2026. Samlet kapasitet for prosjektene er på 1 GW. Samlet skal selskapet investere 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 202620.

Kjernekraft: To nye og fire nedlagte reaktorer i 2025

IAEAs database viser at det globalt i 2025 ble koblet til nettet to nye reaktorer (India, Kina) med 1,8 GW samlet kapasitet. Samtidig ble lagt ned fire reaktorer (Belgia, Taiwan) med 2,8 GW samlet kapasitet. Netto falt dermed installert kapasitet med om lag 1 GW. Det ble startet bygging av to nye reaktorer (Kina, Russland) med samlet effekt på 2,4 GW21. Fra 2026 og frem til 2030 ventes kapasiteten å øke netto rundt 10 GW årlig, i hovedsak på grunn av nye kinesiske reaktorer med byggestart for noen år siden.

Saeul-3 får laste inn brensel

The Korea Times skriver at sørkoreanske atomsikkerhetsmyndigheter gir grønt lys for lasting av brensel KHNPs nye reaktor Saeul-3. Reaktoren er Sør-Koreas første APR1400 som tilfredsstiller moderne sikkerhetskrav, blant annet skal den kunne motstå flykrasj. Nå venter seks måneder med tester før kommersiell drift kan starte, hvis alt går bra22. Byggetiden har trukket ut til nesten et tiår, noe som har ført til at reaktoren omtales som den koreanske Flamanville (etter den sterkt forsinkede franske reaktoren). Dagens president i Sør-Korea støtter opp om dagens reaktorer, men mener det tar for lang tid å bygge nye. Derfor satser den sittende regjeringen nå heller på fornybar energi23.

Sør-Korea har tradisjonelt vært blant de billigste landene i verden for bygging av ny kjernekraft. Sikkerhetskrav, forsyningslinjer og arbeidskostnader er blant årsakene som har bidratt til det. Kostnadene er imidlertid økende også i Sør-Korea. Studien Assessing the levelized cost of energy in South Korea publisert i Energy Strategy Reviews i november viser at solkraft, i kombinasjon med havvind, er i ferd med å bli den mest konkurransedyktige energien. Studien inkluderer "social cost" for ulike teknologier. Sosialiserte kostnader i studien er i hovedsak forurensning fra fossil energi som det ikke betales for og ulykkesrisiko som bæres av staten for kjernekraft. Sistnevnte beregnes i studien til 0,08 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh24.

Sosialdemokratene i Sverige vil ikke ha 10 GW ny kjernekraft

Den svenske regjeringen har mål om 10 GW ny kjernekraft, tilsvarende ti store reaktorer, hvorav 2,5 GW er finansiert med flere hundre milliarder i statsstøtte. Svenska Dagbladet skriver at 10 GW sier Socialdemokraterna, som nylig snudde og åpnet for ny kjernekraft, nå nei til. Fremfor alt ikke med statsstøtte ettersom det vil bli fryktelig dyrt. Partiet vil videreføre Vattensfalls prosjekt på 1,5 GW. Ny kraft som trengs på grunn av nytt forbruk, gamle vindkraftverk og aldrende reaktorer som ofte står stille skal i følge partiet bygges på en rimeligere måte med vindkraft, solkraft, batterier og støtte til havvind25.

Tractabel: Ny kjernekraft i Belgia først i 2042-44

De Tjid skriver at Tractabel, i en rapport utarbeidet for høyspentoperatøren Elia, mener ny konvensjonell kjernekraft tidligst kan være i drift i Belgia i 2039. Det forutsetter imidlertid at regjeringen lanserer et prosjekt i løpet av året og at det ikke oppstår noen forsinkelser. Tractabel sikter derfor mot 2042-44 for når ny kjernekraft mest sannsynlig kan være i drift. Tractabel er et industri- og ingeniørselskap, eid av Engie, med betydelig virksomhet innen blant annet kjernekraft26.

Westinghouse: Polsk 2036-plan avgjøres nå, hvert reaktordesign krever 200 statlige ansatte

Polen har i flere år vært i gang med prosesser for bygging av landets første kjernekraftverk, med planlagt driftsstart for den første av tre reaktorer i 2036. I et intervju med WNP uttaler leverandøren Westinghouse at signering av EPC-kontrakten (engineering, procurement and construction) og bestilling av deler med lang ledetid må skjer snarlig hvis den stramme tidsplanen skal holde. Kontraktsforhandlinger pågår og signering er planlagt til andre kvartal 2026. Den polske regjeringen har uttalt at utgangspunktet for forhandlingene er vanskelige. Den forrige nasjonalkonservative regjeringen tildelte jobben til Westinghouse uten konkurranse. Westinghouse ble utestengt fra Tsjekkias konkurranse fordi selskapet ikke ville gi noen form for prisgaranti. Polen har planer om ytterligere ett stort kjernekraftverk og ønsker denne gang å gjennomføre en konkurranse. I intervjuet argumenterer Westinghouse for at det er store fordeler ved å holde seg til ett design. I følge selskapet krever hvert unike reaktordesign en stab på over 200 ansatte hos den statlige atomsikkerhetsmyndigheten27.

Kilder

1: CI: Great Britain Sets New Record for Renewable Energy Planning Approvals, besøkt 1. januar 2026
2: BN: Banks Notch Higher Fees From Green Bonds Than Fossil Fuel Debt, besøkt 3. januar 2026
3: CB: UK renewables enjoy record year in 2025 – but gas power still rises, besøkt 2. januar 2026
4: FISE: German Public Electricity Generation in 2025: Wind and Solar Power Take the Lead For the First Time, besøkt 2. januar 2026
5: LE: « C'est plus que la consommation de la Belgique » : la France bat à nouveau son record d'exportations d'électricité, besøkt 3. januar 2026
6: FT: EU to launch carbon border tax despite opposition from trade partners, besøkt 4. januar 2026
7: Reuters: Renewables turn LNG glut into a sinkhole, besøkt 1. januar 2026
8: Forbes: The Energy Transition Stories That Will Matter Most In 2026, besøkt 4. januar 2026
9: BN: India’s Coal Supply Glut Forces Top Miner to Explore Exports, besøkt 2. januar 2026
10: MN: Sweden tops 2025’s most negative power price hours in Europe, besøkt 1. januar 2026
11: EP: Kraftig nedgang i nettleien til de største nettselskapene – bare ett selskap har satt den opp, besøkt 4. januar 2026
12: BEVT: BEV Trajectories Gallery, besøkt 1. januar 2026
13: PVM: China powers up world’s largest liquid air storage project, besøkt 1. januar 2026
14: SD: Sodium-Ion Batteries Arriving in Australian Homes, besøkt 1. januar 2026
15: Sodium-ion battery cost projections and their impact on the global energy system transition until 2050, besøkt 4. januar 2026
16: ESN: Massachusetts selects 1.2GW of BESS through RFP, besøkt 4. januar 2026
17: 3DVF: With a Giant 14.5 MWh Mobile Battery, Australia Sets a World Record and Changes the Game of Energy Storage, besøkt 2. januar 2026
18: Vestas Company News, besøkt 2. januar 2026
19: PVM: China commissions world’s largest 1 GW open-sea offshore solar project, besøkt 4. januar 2026
20: BGEN: Đedović Handanović: Construction of 1 GW solar project to start in 2026, besøkt 4. januar 2026
21: IAEA Power Reactor Information System, besøkt 1. januar 2026
22: KT: Nuclear safety watchdog approves Saeul-3 reactor operation, besøkt 1. januar 2026
23: LE: Feu vert pour la mise en service du « Flamanville coréen », besøkt 28. desember 2025
24: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2211467X25002603#sec5, besøkt 1. januar 2026
25: SvD: S-nej till tio stora kärnkraftsreaktorer, besøkt 1. januar 2026
26: DT: Nieuwe grote kerncentrales kunnen ten vroegste eind 2039 klaar zijn, besøkt 2. januar 2026
27: WNP: Najważniejszy moment dla polskiego atomu w 2026 roku. To zdecyduje o dotrzymaniu harmonogramu, besøkt 2. januar 2026