En uke i energiomstillingen

Uke 3: Stort havvindløft i Storbritannia

Storbritannia tildeler hele 8,4 GW ny havvind

Britenes syvende havvindrunde omstales i energikretser som en stor suksess. Det ble tildelt differansekontrakter for hele 8,4 GW8,4 GW tilsvarer 21 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny havvind1. Parkene er fordelt landet rundt og vil dra nytte av ulike vindforhold og tilkobling ulike steder i nettet. Oppnås ytterligere 7 GW i neste runde, er 2030-målet godt innen rekkevidde. To små ca. 100 MW piloter for flytende havvind fikk også kontrakt, til en pris på 2,93 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. For bunnfast havvind gikk kontraktene for 1,23 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i England og Wales og 1,21 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i Skottland. Prisene er 11 prosent høyere enn fjorårets runde og kontraktene forlenget fra 15 til 20 år. Men fortsatt er prisen 40 prosent under kostnaden for ny gasskraft - det eneste reelle alternativet på kort sikt. Kjernekraftverket Hinkley Point C, også under bygging i Storbritannia, har til sammenligning en 35 års differansekontrakt på 1,78 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Havvindtildelingen ventes å utløse 298 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i private investeringer. Utbyggingen av fornybar energi har redusert strømprisene med om lag en fjerdedel så langt2. Aurora Energy Research skriver at AR7 i sum mest sannsynlig vil kutte strømkundenes kostnader med 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig3.

Vattenfall tar investeringsbeslutning for Nordlicht

Med de siste tillatelsene på plass, tar nå Vattenfall endelig investeringsbeslutning for havvindparkene Nordlicht I og II. Parkene ligger i tysk farvann og skal være ferdige i drift i 2028. Samlet kapasitet er på 1,6 GW. Turbintårnene vil benytte delvis lavkarbon stål med 16 prosent redusert karbonavtrykk. Havvindparken bygges ut uten subsidier4.

Verdens første 20 MW turbin i sjøen

China Three Gorges (CTG) har montert en 20 MW havvindturbin i sjøen. Det skriver offshorewind.biz. Turbinen er utviklet i samarbeid med Goldwind. Nå venter tester og målinger. Det er særlig arbeidet for å redusere vekten. Sammenlignet med gjennomsnittet er vekten per MW redusert med 20 prosent. Større turbiner er en viktig strategi for reduserte kostnader5.

Tyskland sa ja til 20,8 GW vindkraft i 2025 - kraftig redusert saksbehandlingstid

Fachagentur Wind und Solar har publisert rapporten Status des Windenergieausbaus an Land in Deutschland. 20,8 GW20,8 GW tilsvarer 52 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). vindkraft på land fikk tillatelse i Tyskland i 2025. Det er nok en rekord og auksjonene er stadig overtegnet. 5,2 GW ny vindkraft på land ble satt i drift og i 2026 blir det trolig over 8 GW. Nettkapasitet er en stadig større utfordring. Tyskerne har fått ordentlig fart på saksbehandlingen. Median saksbehandlingstid har gått fra over 22 måneder i 2023 til litt over 12 måneder i 2025, tross langt flere saker til behandling6.


Fortescue starter bygging av selvløftende vindkraft

Renew Economy skriver at gruvegiganten Fortescue starter byggingen av sitt første vindkraftverk i Australia med innovative løsninger fra spanske Nabrawind. Utbyggingen er del av en stor satsing som skal kutte alle klimagassutslipp fra gruvedriften i fjerntliggende Pilbara innen 2030. Nabrawinds løsning skal redusere behovet for betong i fundamentet, øke høyden hvor det er bedre vind, samt redusere logistikkutfordringer og behovet for store kraner7.

Store industribedrifter i New Brunswick vil koble fra og bygge egen vindkraft

CBC skriver at økte strømpriser er i ferd med å bli et stort problem for store industribedrifter i New Brunswick i Canada. Planene om et nytt gasskraftverk vil øke strømprisen med ytterligere fem prosent. Kraftproduksjonen er om lag en femdel vannkraft, en tredel kjernekraft, en tredel gass og kull og en liten andel fornybart. Industriens ønske om å koble fra nettet og bygge ut egen vindkraft for å få kostnadene ned får nå politisk støtte. N.B. Power uttaler at strømkundene risikerer å bli sittende igjen med høye kostnader som må deles på færre. En exitavgift er lansert som et alternativ8.

2025 ble det tredje varmeste året registrert

Copernicus skriver at 2025 endte 0,13 grader kjøligere enn 2024, det varmeste året registrert, og 0,01 grader kjøligere enn 2023. De siste elleve årene er de elleve varmeste årene registrert. For første gang passerer gjennomsnittet av de tre siste årene en global oppvarming over 1,5 grader9.

Varmen i havet satte ny rekord i 2025 i følge artikkelen Ocean Heat Content Sets Another Record in 2025 publisert i Advances in Atmospheric Sciences. Havet, som holder på enorme mengder energi, har mindre kortsiktige variasjoner enn luften10.

Ulike datasett og målemetoder viser små variasjoner fra disse tallene. Observasjonene for 2025 er helt i tråd med hva klimamodellene forventet. State of the Climate fra CarbonBrief gir en grundig gjennomgang av ulike datasett, modeller og trender11.

Ishvelv i Antarktis skal lagre jordas historie

Euronews skriver at isprøver fra den sveitsiske isbreen Grand Combin og franske Mont Blanc er de første som blir lagret i Ice Memory Sanctuary i Antarktis. Snart får de selskap av kjerneprøver fra isbreer i andre deler av verden. Luft og partikler som er fanget i isbreer gjør det mulig for forskere å studere jordas historie. Men når isbreene nå raskt smelter, forsvinner alt. Ishvelvet skal ta vare på prøvene også med tanke på at analyseteknologier kan forbedres ytterligere i fremtiden og avdekke enda mer av jordas historie og konsekvenser av menneskelig aktivitet12.

Aktuarer: Kloden trenger en rekonstruksjonsplan

Institute and Faculty of Actuaries har publisert rapporten Parasol Lost: Recovery plan needed. Aktuarene bak rapporten anvender metoder fra finans og forsikring på klimapolitikk. Menneskeskapte klimaendringer gir risiko for global konkurs i form av branner, hete, flommer og tørke. Uten mottiltak er tap av liv, massemigrasjon og alvorlig økonomiske tilbakegang sannsynlig. Konsekvensene av klimaendringene kommer raskere og er mer alvorlige enn trodd. Det er nødvendig å raskt iverksette tiltak for å begrense risiko slik man gjør for å ivareta finansiell stabilitet. Vi er i en klassisk modellrisikosituasjon, med sterke paralleller til den globale finanskrisen i følge aktuarene13.

Fasjonable London-hus sprekker opp

Innsynking av grunnen under kostbare og fasjonable hus i London øker nå raskt i følge Bloomberg News. Det fører til store sprekker og farlige svakheter i bygningene. Klimautløst innsynking har lenge vært et stort problem i Frankrike. Nå rammes også London, hvor mange av husene er bygget på leire. Økende veksling mellom veldig vått og veldig tørt vær skaper mye større bevegelser i grunnen enn før. Hus som rammes kan brått falle 20 prosent i verdi. Sikring av grunnen koster opptil 480 436 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per bygning. Nesten alle bygg i stor-London er utsatt og siden 2019 er antallet forsikringskrav i Storbritannia mer enn doblet til over 18 000 i 202414.

Kullkraft faller i Kina og India for første gang på 52 år

CarbonBrief skriver at kullkraft falt i 2025 i både Kina og India. Det er første gang på 52 år. Fallet i India er på 3 prosent og i Kina på 1,6 prosent. Stor utbygging av ny fornybar energi har bidratt til fallet i begge land15.

Kinas sentralbank den eneste med systematisk klimapolitikk

Green Central Banking skriver at de fleste av verdens sentralbanker anerkjenner klimarisiko. Flere, som den britiske og den europeiske, fokuserer på retningslinjer, åpenhet, stresstesting og risikoanalyser ved sikkerhetsstillelse. Den kinesiske sentralbanken er den eneste som driver systematisk intervensjon for storskala dekarbonisering. Det skjer ved at banker som utsteder grønne lån gis tilgang på rimeligere finansiering. Resultater på det grønne området påvirker også soliditetskrav og dermed kapitalkostnaden. Banken tilbyr også refinansiering av grønne lån til lav rente. I tillegg driver banken omfattende rådgivningsvirksomhet for å styrke pengestrømmene i tråd med nasjonale strategier for industri og klima16.

Grenergy sikrer stor batterikontrakt i Polen

Grenergy var blant selskapene som vant frem i den siste polske kapasitetsauksjonen i regi av Polskie Sieci Elektroenergetyczne (PSE). Kontrakten sikrer finansiering av batteriene i 17 år fra 2030 til en årlig forutsigbar pris. I tillegg vil batteriene tjene penger i markedet på vanlig måte. Grenergy skal levere fem frittstående batterier på samlet 534 MW / 2,1 GWh (~ 4 timer)17.

Aer Soléir lander finansiering av italiensk batteri

Aer Soléir er i havn med finansieringen av Rondissone-batteriet. Det skal bli på 250 MW / 1 000 MWh (4 timer). Prosjektet koster 2,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Opptil 80 prosent finansieres av en lånefasilitet som ulike banker står bak18.

Neoen skal teste ut "grid forming" batteri i Frankrike

Neoens Breizh Big Battery (BBB) skal utstyres slik at det kan støtte opp om det franske strømnettet. "Grid forming"-egenskapene, blant annet stabilisering av spenning og frekvens, skal testes i samarbeid den franske systemansvarlige RTE. Batteriet på 92 MW / 183 MWh er under bygging og skal være i drift andre halvår 202619. PV Magazine skriver at UNIFI Consortium, som koordinerer utviklingen av grid forming invertere, snart vil publisere et stort bibliotek av testede modeller, standarder og kontroller. Ikke minst takket være bruken av batteri i nettet på Hawaii, som ble en tidlig testarena20.

Bygger om gasskraftverk slik at de kan fungere som synkronkondensatorer

I Western Australia modifiseres gasskraftverk med clutch slik at de kan fungere som synkronkondensatorer. Det vil si at den roterende massen i generatoren kan fortsette å levere systemtjenester for å stabilisere nettet selv om det ikke er behov for gasskraften lenger. Det skriver NS Energy21.

Spaden i jorda for stort hybridprosjekt i Romania

Enery er i gang med utbyggingen av Ogrezeni i Romania. Hybridprosjektet skal være et av de største i Europa. Det består av 534 MW solkraft og over 1 GWh batterilagring. Kraftverket skal være i drift sommeren 202722.

Fremdrift for USAs største sol- og lagringsprosjekt

Canary Media skriver at Valley Clean Infrastructure Plan er sikret en viktig tillatelse som gjør at arbeidet går videre. Planen går ut på å bygge hele 21 GW21 GW tilsvarer 53 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). solkraft og tilsvarende batterilagring. Områdene som skal bebygges er brakklagt jord som ikke lenger kan dyrkes på grunn av klimaendringer og vannmangel. Utbyggingen er ventet å ta ti år og vil kunne dekke en fjerdedel av Californias behov for ren kraft i 2035. Det skriver Canary Media23.

SECI anskaffer sol med lagring i India, Scatec i Egypt

Solar Energy Corp. of India (SECI) har konkludert en utlysning av 1,2 GW solkraft kombinert med 0,5 MW / 3 MWh (6 timer) batterikapasitet per MW installert solkraft. Flere selskaper nådde opp og skal bygge ut prosjekter med 25 års kraftkontrakter. Prisen for solkraft balansert med batterier gikk så langt ned som til 0,35 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Det skriver PV Magazine24. Norske Scatec inngår en 25 års kraftkjøpsavtale for "baseload" solkraft i Egypt. Scatec skal bygge 1,95 GW solkraft integrert med 3,9 GWh batterilagring. Kjøper er Egyptian Electricity Transmission Company (EETC). Samlet kapasitet vil bli den største i Afrika til nå. Pris er ikke oppgitt25.

Solkraft lyser opp Nigerias økonomi

Bloomberg News skriver at dieselgeneratorer nå byttes ut med solceller og batterier over hele Nigeria. Det skjer delvis med støtte fra Verdensbanken på 7,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Første halvår 2025 importerte Nigaria 1,7 GW solpaneler. Effekten er stor. Før hang en eim av diesel rundt landsbyene, gatelysene ble ikke brukt, butikkene stengte når det ble mørkt og folk holdt seg hjemme. Billige solpaneler og batterier løfter nå økonomien og produktiviteten der hvor det bygges små lokale nett eller folk og små bedrifter kjøper selv. Butikker holder åpne, gatelysene er på, vannet renner døgnet rundt og man kan få en kald øl og koke ris om kvelden uten at det lukter diesel. I tillegg reduseres folks levekostnader26. Reuters skriver at Nigeria satser på at grønn finansiering skal drive landets energiomstilling. Presidenten lanserer et klimafond på 20 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og peker på at grønne obligasjoner har vært overtegnet27.

Fortum søker tillatelse til solkraftverk i Älvdalen

Fortum ønsker å bygge en fossilfri hybridpark ved Trängslet i Älvdalen kommune. (Fun fact: Noen tusen snakker fortsatt det gamle språket elvdalsk i dette området som ligger inn mot norskegrensen.) Her ligger et av Sveriges største vannkraftverk. Et pumpekraftverk er under utredning. Nå søkes det om å få bygge et stort solkraftverk med årsproduksjon på 230 GWh28.

Australia starter opp pilot for resirkulering av solpaneler

Australias regjering starter opp et pilotprogram for resirkulering av solpaneler. Opptil 100 innsamlingssteder skal etableres landet rundt. 17 prosent av panelene blir i dag resirkulert, og det er et mål å øke andelen betydelig. Brukte paneler inneholder en del verdifulle metaller, selv om bruken av de mest kostbare metallene som sølv er på vei ned29.

Taiwan mot 51 GW fornybar energi i 2035

Havvind og solkraft står foran en sterk vekst i Taiwan i følge GlobalData. Installert fornybar kapasitet forventes å øke fra litt over 20 GW i 2025 til 51 GW i 2035. Flere gasskraftverk vil sørge for nødvendige reserver30.

USA vil passere 1 TW fornybar energi før 2035

GlobalDatas prognose viser at USA vil ha 1,06 TW fornybar energi i 2035. Delstater, anskaffelser fra energiselskaper og langsiktige kraftkjøpsavtaler vil sørge for at sol- og vindkraft mer enn dobles på ti år. Kull- og oljekraft ventes å gå ned, mens gass øker fra 573 til 621 GW. Kjernekraft øker fra 97 til 102 GW, først og fremst på grunn av restart av nedlagte kraftverk og effektoppgraderinger31.

Apex lander finansiering av tre prosjekter

Apex Clean Energy er i havn med finansiering av tre fornybarprosjekter i Texas, Ohio og Illinois. Det er snakk om to vindkraftverk og ett stort batteri på 670 MW samlet. Det er stort sett ulike banker som stiller finansieringen og forpliktelsene er på 28 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. totalt for bygging og drift av prosjektene32.

USA: Bred enighet om at datasentre må betale mer

New York Times skriver at guvernører og lovgivere på alle nivå, og også noen tekfirmaer, er enige om at datasentre må betale mer for strømmen for å unngå uakseptable belastninger for andre kunder. Men det er stor uenighet om hvordan det skal skje33. Microsoft annonserer at de vil betale ordentlig og være en god nabo der de bygger datasentre. Konkret vil de betale det som trengs for ikke å drive opp strømkostnader, minimere vannforbruket, skape lokale jobber, slutte å be om lokale skattefritak og tilby KI-opplæring34. I det største strømområdet i USA, PJM, er utbyggingspresset særlig stort blant annet på grunn av svært god fiberinfrastruktur. Samtidig har PJM somlet med utbyggingen av av nett og fornybar energi. Nå er det krise. Den amerikanske regjeringen og berørte guvernører går nå sammen om å oppfordre PJM om å gjennomføre en ekstraordinær kriseanskaffelse av omfattende ny kraftproduksjon. Kostnadene skal bæres av datasentre som ikke bygger sin egen kraftproduksjon35.

Irland vil ha mer bærekraftig utbygging av datasentre

Irland er en annen hotspot for datasenterbygging. Den irske regjeringen legger frem planen Large Energy-User Action Plan (LEAP). Brikkefabrikker, datasentre og livsvitenskap, energiintensive næringer, er en stor mulighet for Irland som landet må gripe. Gjennom en mer planmessig tilnærming skal energi og forbruk samlokaliseres, helst til grønne energiparker for fornybar energi. Store forbrukere skal være fleksible for å utnytte nettet best mulig36.

Svenske beregninger av kraftbalansen er mangelfulle

Montel News skriver at Svenska kraftnät mener dagens beregninger av kraftbalansen under effekttopper er mangelfulle. Beregningene er forenklede og tar ikke hensyn til hele kraftsystemet. I økende grad vil det bli benyttet en probabilistisk metode for å gi et bedre bilde av kraftsystemets kapasitet. Dagens metode viser særlig utfordringer i Sør-Sverige, med negativ effektbalanse på 7,3 GW. En probabilistisk beregning i 2023 ga et mye mindre dramatisk resultat, med bare 1,42 timer med effektunderskudd. Den tradisjonelle metoden overvurderer topplasten ved at den ikke tar hensyn til fleksibelt forbruk som skruer ned når strømprisene går opp37.

Statkraft med store vannkraftplaner

EuroPower skriver at Statkraft planlegger oppgraderinger og vedlikehold av norsk vannkraft for 55 mrd. kr. Det blir litt mer kraft, og en god del mer effekt. Samlet skal prosjektene gi 877 GWh økt kraftproduksjon og 2 660 MW økt effekt. Det vil legge godt til rette for økt innfasing av mer variabel fornybar energi i Norge38. EuroPower skriver også at Statkraft planlegger å levere syv konsesjonssøknader til NVE i 2026, to for vannkraft og fem for vindkraft39.

Ny kraftutveksling mellom USA og Canada i drift

New England Clean Energy Connect settes i drift. Den nye kraftlinjen mellom de to landene er primært tenkt brukt for å forsyne New England med vannkraft fra Quebec. Hydro-Québec fremhever at den også vil øke energisikkerheten ved at den kan brukes til import ved behov. Det er forventet at prosjektet kutter utslipp av klimagasser med 3 millioner tonn3 millioner tonn tilsvarer 6,4 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). årlig40.

Elbiler er sikrere enn fossilbiler

The Driven skriver at australske krasjtester viser at elbiler er sikrere enn fossilbiler. Seks av de syv sikreste bilene i testene var elektriske. Den eneste fossilbilen som nådde topplisten havnet sist41. Også europeiske Euro NCAP finner at elektriske biler er sikrest. Det skriver Elektro Auto News. Når årets sikreste bil skal kåres i ulike klasser, er samtlige elbiler42.

Bilfabrikantene endrer ikke strategi

EU diskuterer en oppmyking av kravet om å selge kun elbiler i 2035, kompensert blant annet med økt bruk av grønt stål. Men bilfabrikantene, blant andre Kia og Renault, sier til Financial Times at planene om full overgang til elbiler ligger fast. Selv Stellantis, som mener oppmykingen skulle gått mye lenger, utelukker et comeback for forbrenningsmotorer. Også kinesiske Zeekr vil fortsette fordi "det er åpenbart at det er den beste teknologien"43. I USA er bilfabrikantene utsatt for stor politisk ustabilitet med høye kostnader som resultat. GM er blant selskapene som nå igjen må gire om, men sier til Reuters at selskapet fortsatt ser på elbiler som "the end game"44.

Europeiske SMR-utviklere ser til USA

Financial Times skriver at europeiske utviklere av små modulære reaktorer (SMR) skifter fokus til USA. Årsaken er mer statsstøtte i USA og bedre tilgang på kapital fra investorer. Blant selskapene som nevnes er Newcleo og Thorizon. Det tar mange år å utvikle nye design og pengene forsvinner fort. Dermed er selskapene avhengige av å hente penger løpende, enten fra staten eller fra stadig nye investorer som kommer inn på eiersiden og utvanner de gamle45. Et eksempel på selskapenes utfordringer er Naarea, et av de fremste franske SMR-håpene utenom EDF, med rundt 200 ansatte. Naarea har hevdet å kunne være klar med sin reaktor i 2027, senere utsatt til 2030. Ifjor gikk kassen tom, borte var også en overføring på 118 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra franske skattebetalere, og selskapet gikk i rekonstruksjon. Retten i Nanterre skulle denne uken ta stilling til et bud, det eneste, på restene av selskapet fra Eneris. Budet var på 5,9 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for patenter og andre verdier. Eneris skulle deretter å skyte inn 59 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i ny egenkapital og overta rundt 100 ansatte. Budet ble imidlertid trukket i siste liten. Franske medier gjengir kilder som sier Eneris' gjennomgang av selskapet viste at den teknologiske modenheten ikke stemte overens med hva Naarea har annonsert46. I en overraskende vending fredag sa domstolen at tilbaketrekking av budet ikke fulgte riktig prosedyre, og påla gjennomføring av overtakelsen. En av Frankrikes fremste SMR-utviklere må dermed overtas av en høyst motvillig ny eier for prisen av en leilighet.

Forbannelse over Flamanville - stenges i tre uker

Les Echos skriver at forbannelsen som hviler over Flamanville-kraftverket fortsetter. Etter alle problemene med Électricité de France (EDF) sin nye EPR-reaktor, fører nå også stormen Goretti til at hele kraftverket stenges frem til 1. februar. Da stormen traff oppstod det skader etter at sjøsprøyt traff det elektriske anlegget, trær veltet som gjorde tilgangen vanskelig og stormflo brøt gjennom et dike. Produksjonen var allerede halvert, men skadene førte til at reaktor 1 først måtte kobles fra nettet og senere samme døgn ble også reaktor 3 stengt ned. Etter stormen må det erstattes utstyr ved kraftstasjonen til reaktor 1 og 2. Arbeidet må utføres med strømmen av, noe som medfører at reaktor 3 også må holde stengt47. Enkelte kjernekraftverk har mulighet til såkalt øydrift, hvor det produseres kraft uten å være koblet til nettet. Da stormen traff, gikk reaktor 1 over til øydrift og den forsyner nå egne systemer med nødvendig kraft. Kritiske systemer ved reaktor 2, som fra før var stengt for vedlikehold, ble i perioder forsynt av nødaggregatene som drives med diesel. Reaktor 3, den største, forsynes med 70 MW strøm fra nettet. Den ble stengt ned fordi en transformater ble utilgjengelig samtidig som ett av dieselaggregatene er stengt for vedlikehold. Til franske medier sier EDF at det er normalt å stenge ned kjernekraftverk når uvær utløser forstyrrelser i nettet. Flamanville ble også frakoblet nettet i 2023 under stormen Ciaran. Terminkontrakter i det franske kraftmarkedet steg opptil 50 prosent etter at kraftverket ble stengt ned.

Engie etterlater lite håp for Belgias regjering

Forholdet mellom Belgias regjering og Engie, som eier og driver landets kjernekraftverk, er anstrengt. Engie gikk motvillig med på en kostbar levetidsforlengelse av to reaktorer til 2035, men nå vil regjeringen reforhandle avtalen. Resten av Belgias reaktorer er lagt ned, tre så sent som i 2025, og regjeringen vil ha en av dem i gang igjen. La Libre skriver at regjeringen nå får kontant svar fra Engies toppsjef Vincent Verbeke: "Reaktoren er stengt ned. Det finnes ikke brensel, ikke plass i nettet og den tilfredsstiller ikke dagens standard. (...) Hvor mye skal dette koste samfunnet? Det er ikke teknisk umulig, men det er utenkelig. Vi har begrensede ressurser i Belgia. Skal vi fokusere på fremtiden eller på en historie fra fortiden?" Regjeringens ønsker om nye kjernekraftverk vil heller ikke føre til investeringer fra Engie, i følge Verbeke: "Som ingeniør har jeg ikke noe imot kjernekraft. Det kan hende at kjernekraft har en plass i Europas energifremtid. Men vi tror at det meste av elektrisiteten vil bli produsert med fornybar energi og fleksibilitet. Vi har derfor bestemt oss for at det er der vi vil prioritere våre investeringer."48

Kraftig prishopp for kjernekraft i Ontario

The Globe and Mail skriver at Ontario Power Generation søker om mer enn dobling av prisen for kjernekraft. OPG er et integrert energiselskap hvor prisen for kraft levert av kjernekraftverkene må godkjennes av reguleringsmyndigheten. Kostnadene blir deretter fordelt ut over alle kundene. Strømprisen for husholdninger ble justert opp 29 prosent i november blant annet grunnet en uventet kostnadsøkning for kjernekraft. Økningen ble kompensert med økt strømstøtte fra skattebetalerne. I årene som kommer må nå prisene etter alt å dømme ytterligere opp. Fra 2026 til 2027 øker prisen for kraft levert av OPGs kjernekraftverk fra 0,82 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 1,51 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh dersom søknaden blir godkjent. Om lag en fjerdedel av OPGs samlede prisøkning skyldes utbyggingen av små modulære reaktorer (SMR). En mindre del av denne investeringen finansieres av statlige fond. Men ingen private investorer er funnet så langt, så resten av investeringen på 153 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. må nå finansieres av strømkundene. 60 prosent av prisøkningen skyldes levetidsforlengelse av fire reaktorer (2,1 GW) ved Pickering-kraftverket til 196 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Industrien i Ontario roper nå varsku om kraftpriser som går i taket. Industrien har allerede høye kostnader til dyr gasskraft når kjernekraftverkene stenges ned over lengre tid for levetidsforlengelser49.

Uniper inngår langsiktig avtale om grønn ammoniakk

Uniper og AM Green signerer en langsiktig avtale om levering av grønn ammoniakk fra India. Fra 2028 skal Uniper kjøpe 500 000 tonn årlig. Fornybar ammoniakk vil bidra til avkarbonisering i industrisektorer som kjemi, gjødsel, raffinering og på sikt skipsfart50.

Laksen trenger ikke fly lenger

Gemini skriver at det pågår en liten revolusjon i fiskebransjen. En ny måte å tine frossen fisk på, utviklet av SINTEF, gjør at det ikke lenger er mulig å merke kvalitetsforskjell på fersk og frosset laks. Tiningen foregår i spesiallagde automatiserte tineskap. Med utbygging av tinehubber rundt i verden, vil kostbar og forurensende flyfrakt av fersk laks kunne bli overflødig51.

Svalbard Lufthavn blir fossilfri

NRK skriver at lufthavnen på Svalbard bytter energikilde til flytende biogass. Dermed går en av Avinors mest forurensende lufthavner over til å bli nærmest fossilfri52.

Kilder

1: DESNZ: Record breaking auction for offshore wind secured to take back control of Britain's energy, besøkt 18. januar 2026
2: DESNZ: Record breaking auction for offshore wind secured to take back control of Britain's energy, besøkt 15. januar 2026
3: Ivan Bogachev på LinkedIn, besøkt 18. januar 2026
4: Vattenfall: Germany’s largest wind project is moving to next step, besøkt 16. januar 2026
5: OWB: ‘World’s First’ 20 MW Wind Turbine Installed Offshore, besøkt 17. januar 2026
6: FWS: Status des Windenergieausbaus an Land in Deutschland, besøkt 16. januar 2026
7: RE: Fortescue begins work on first wind farm, with self-lifting towers and Australia’s biggest turbines, besøkt 18. januar 2026
8: CBC: Big industry seeks exit from N.B. Power grid, besøkt 17. januar 2026
9: Copernicus: 2025 was the third hottest year on record, besøkt 18. januar 2026
10: Ocean Heat Content Sets Another Record in 2025, besøkt 18. januar 2026
11: CB: State of the climate: 2025 in top-three hottest years on record as ocean heat surges, besøkt 18. januar 2026
12: EN: Antarctic ice vault preserves Mont Blanc and global glacier samples for future science, besøkt 17. januar 2026
13: IFA: Parasol Lost: Recovery plan needed, besøkt 17. januar 2026
14: BN: Multimillion-Pound London Homes Hit by Sudden, Gaping Cracks, besøkt 18. januar 2026
15: CB: Coal power drops in China and India for first time in 52 years after clean-energy records, besøkt 18. januar 2026
16: GCB: China shows monetary independence may hinder net zero progress, besøkt 17. januar 2026
17: Grenergy: Grenergy Secures Capacity Contracts for 2.1 GWh in Stand-Alone Storage Projects in Poland, besøkt 17. januar 2026
18: AS: Aer Soléir Announces Financial Close on Financing for Rondissone BESS Project, besøkt 18. januar 2026
19: Neoen: Neoen and RTE sign a contract to trial grid forming battery services, besøkt 17. januar 2026
20: PVM: Grid-forming inverters boost grid stability, say US researchers, besøkt 17. januar 2026
21: NS: Grid Reliability in Western Australia’s Energy Shift, besøkt 18. januar 2026
22: Enery: Enery Starts Construction of Ogrezeni, One of Europe’s Largest Hybrid Renewable Energy Projects, in Giurgiu County, Romania, besøkt 16. januar 2026
23: CM: The biggest US solar-storage project yet takes shape in California, besøkt 17. januar 2026
24: PVM: India’s SECI awards 1.2 GW of solar, 600 MW/3,600 MWh of storage at $0.035/kWh, besøkt 18. januar 2026
25: Scatec: Scatec signs landmark PPA in Egypt for 1.95 GW Solar and 3.9 GWh BESS capacity, besøkt 18. januar 2026
26: BN: A Solar Boom in Rural Nigeria Lights Up Local Economies, besøkt 17. januar 2026
27: Reuters: Nigeria bets on $2 billion fund to boost energy transition, besøkt 17. januar 2026
28: Fortum: Fortum ansöker om tillstånd för fossilfri hybridpark i Älvdalen, besøkt 18. januar 2026
29: DCCEEW: Labor pilots national solar panel recycling program, besøkt 18. januar 2026
30: GD: Taiwan's renewable power capacity to reach 50.7GW by 2035, forecasts GlobalData, besøkt 17. januar 2026
31: https://www.globaldata.com/newsletter/details/globaldata-forecasts-us-renewable-power-capacity-to-reach-1-06tw-by-2035_401168/, besøkt 17. januar 2026
32: ACE: Apex Closes Three Utility-Scale Project Financings Across U.S. Markets, besøkt 17. januar 2026
33: NYT: State and Federal Lawmakers Want Data Centers to Pay More for Energy, besøkt 17. januar 2026
34: MS: Building Community-First AI Infrastructure, besøkt 17. januar 2026
35: Statement of Principles regarding PJM, besøkt 17. januar 2026
36: GoI: Large Energy-User Action Plan, besøkt 17. januar 2026
37: MN: Svk: Kraftbalanssiffrorna är bristfälliga – behöver kompletteras, besøkt 16. januar 2026
38: EP: Dette er de største vannkraftplanene til Statkraft – og slik ligger de an, besøkt 18. januar 2026
39: EP: Statkraft skal sende inn syv konsesjonssøknader i 2026, besøkt 18. januar 2026
40: HQ: Mise en exploitation commerciale de l’interconnexion des Appalaches-Maine, besøkt 18. januar 2026
41: Driven: Want a safe car? Crash tests say you should go electric, besøkt 18. januar 2026
42: EAN: Euro NCAP: Beste ihrer Klasse 2025 sind allesamt E-Autos, besøkt 17. januar 2026
43: FT: EVs central to carmakers’ Europe strategy despite petrol ban easing, besøkt 17. januar 2026
44: Reuters: GM CEO says EVs still the 'end game' despite industry pullback, besøkt 18. januar 2026
45: FT: European nuclear start-ups shift focus to US in search for funding, besøkt 15. januar 2026
46: LE: Nucléaire : le candidat à la reprise de la start-up Naarea retire son offre, besøkt 15. januar 2026
47: LE: Nucléaire : l'EPR de Flamanville finalement à l'arrêt jusqu'au 1er février, besøkt 14. januar 2026
48: LL: Le patron d'Engie Belgique ferme la porte à une prolongation de Tihange 1 : "Concentrons-nous sur le futur", besøkt 14. januar 2026
49: GM: Ontario Power Generation seeks rate increase for electricity from nuclear plants, besøkt 14. januar 2026
50: Uniper: Uniper and AM Green sign long-term offtake agreement for up to 500,000 tons per year of renewable ammonia from India, besøkt 17. januar 2026
51: Gemini: Fersk fisk trenger ikke fly lenger, besøkt 18. januar 2026
52: NRK: Svalbard lufthavn har vært Avinors klimaversting: Nå snur det, besøkt 18. januar 2026