En uke i energiomstillingen

Uke 5: 100 GW felles havvind i Nordsjøen

Nordsjø-landene vil utvikle 100 GW havvind i fellesskap

Nordsjølandene har går sammen om Hamburg-erklæringen som staker ut kursen for fremtidig havvind i Nordsjøen. Det er tidligere fastsatt et samlet mål på 300 GW. Den største delen vil bli bygget som ordinære prosjekter med såkalt radial kabel til land. Av erklæringen fremgår det at landene vil utvikle 100 GW av havvindprosjektene i fellesskap, det være seg med hybridkabler, utvekslingskabler eller radialer til andre land. Samarbeidet skal senke kostnader og øke effektiviteten. Det er enighet om en rekke konkrete tiltak for å få til dette, innen blant annet nettutbygging, finansiering, kutt i byråkrati og raskere saksbehandling, styrking av sikkerhet, utforskring av offshore hydrogenproduksjon, forsterking av leverandørkjedene og tilgang på arbeidskraft. Norge stilte seg på møtet utenfor det meste, men fikk være med på bildet1.

Danmark og Tyskland lander samtidig en avtale om fordeling av kostnader for den planlagte energiøya Bornholm. Her planlegges 3 GW ny havvind med kabler til både Tyskland og Danmark. Kostnadene skal deles 70/30, det vil bli tilbudt tosidige differansekontrakter med et felles støttetak (ikke forventet støttebehov) på 220 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Dansk andel av forventet støttebehov er 36 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.2

Storbritannia og Tyskland lanserer også GriffinLink, en "multi-purpose interconnector (MPI)". Den skal knytte 2 GW havvind sammen med begge land for å oppnå mer integrerte, fleksible og effektive energisystemer. Hybridprosjektet skal bidra til bedre utnyttelse av nettet og mer effektiv utnyttelse av fornybare energiressurser, lavere kostnader og redusert miljøpåvirkning. National Grid og TenneT skal nå utvikle prosjektet videre med sikte på en eventuell endelig investeringsbeslutning på et senere tidspunkt3.

Skottland satser på 40 GW havvind i 2040

Skottland har i dag et mål om 8-11 GW havvind i 2030. Nå fastsetter den skotske regjeringen et nytt mål på hele 40 GW i 2040. Det skal være nok til 45 millioner husstander. Regjeringen bevilger også penger til å starte utviklingen av havneinfrastruktur for flytende havvind4.

EU støtter grensekryssende energiprosjekter

EU-kommisjonen tildeler 7,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 14 grensekryssende energiprosjekter. Midlene kommer fra Connecting Europe Facility (CEF). Noen av tildelingene finansierer studier av mulige prosjekter. Prosjektene omfatter pumpekraft, beskyttelse av infrastruktur, smarte nett, utvekslingskabler og hydrogen5.

Fransk vindkraftverk gjenbruker turbinblader

Révolution Énergétique skriver at et repowering-prosjekt ved det franske vindkraftverket Sor-Arfons skal benytte gjenbrukte turbinblader. Nye og større turbiner skal erstatte de gamle og gi mer kraft. For første gang i Franrike skal det monteres gjenbrukte turbinblader som gjøres klar til en ny økt i Vestas fabrikk i Italia6.

Stort strømprisfall i Australia

Australian Energy Market Operator (AEMO) har publisert rapporten Quarterly Energy Dynamics Q4 2025. Kraftsystemet i Australia er i rask endring, og tallene for fjerde kvartal illustrerer dette. For første gang leverte fornybar energi, inkludert lagring, mer enn halvparten av kraften (51 prosent). Kull- og gasskraft fortsatte nedgangen. Dermed gikk også utslippene ytterligere ned. Gjennomsnittlig strømpris var 0,34 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, ned 44 prosent fra samme kvartal året før7.

Gass viktigste årsak til økte strømpriser i Storbritannia

UK Energy Research Centre (UKERC) har publisert rapporten Review of Energy Policy 2025. En typisk britisk strømregning har økt med 2 287 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. reelt fra 2021 til 2025. Av dette skyldes 1 516 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. økte gasspriser. Det tilsvarer 67 prosent av økningen. Økte nettkostnader forklarer 17 prosent, og "policy cost" 12 prosent. I sistnevnte inngår blant annet støtte til ren energi og utgifter til kapasitetsmarkedet som sikrer at det er strøm tilgjengelig hele tiden. Gasskraft satte fortsatt strømprisen 90 prosent av tiden i 2025. Fremover vil gasskraft i større grad skyves ut og rimeligere energi vil sette prisen mye oftere8.

Ekstremvær setter kraftsystem under press

Uken som gikk var preget av en kuldebølge i USA og en hetebølge i Australia. Vinterstormen Fern i USA er den verste siden Uri krevde flere hundre liv i 2021. Da stanset mange gasskraftverk, men også kull-, kjerne- og vindkraftverk i kulda. Mye er gjort for å gjøre kraftsystemet mer robust siden da. Denne gang gikk det bedre, selv om opptil en million var uten strøm i perioder. Flere fossile kraftverk økte produksjonen for å dekke behovet, og bare en håndfull kull- og gasskraftverk stanset, noen av dem på grunn av kulden også denne gang9. Innfrysing av gassinfrastrukturen var imidlertid på det meste på nivå med Uri10. I en kort periode ble gassprisen mer enn doblet. Siden kuldeperioden var kortvarig, skapte dette ikke større problemer og prisene gikk raskt en del ned igjen.

Deler av Australia har sett en hetebølge med temperaturer opp mot 50 grader i deler av landet. Dermed har aircondition gått for fullt og lagt stort press på nettet. Det har også i hovedsak gått bra, tross enkelte lokale strømbrudd og noen pristopper. Solkraftverk og solceller på tak gir høy produksjon midt på dagen, og vinden om kvelden11. Utfordringen oppstår når mange kommer hjem og skruer opp aircondition samtidig. Økt utbredelse av batterier bidrar til å løse dette.

CREA: EUs fossile utslipp ned 0,8 prosent i 2025

Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) har publisert rapporten EU Fossil Fuel Imports and CO2 Emissions in 2025. Fossile CO2-utslipp falt 0,8 prosent i 2025. Det er mindre enn målet, men skyldes delvis værhold. Lite vind og vann i starten av året gjorde at mer fossil kraft måtte til. Delvis skyldes det at utslipp i transport- og bygningssektorene er kuttet mindre enn planlagt. USA (19 prosent) passerte Norge som Europas største leverandør av fossil energi. EU importerte fossil energi for 4 675 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det tilsvarer 10 389 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per EU-borger12.

Nederland felt i klimasøksmål

Den nederlandske staten er felt i klimasøksmål anlagt av Greenpeace. Domstolten fant at staten ikke har oppfylt sin plikt til å beskytte innbyggerne på øya Bonaire. Bonaire er en liten, lavtliggende øy i Karibien som er utsatt for menneskeskapte klimaendringer. Nå må det lages en plan innen 2030. I tillegg slo domstolen fast at staten må lovfeste delmål på vei mot netto null utslipp i 2050 som følge blant annet av Paris-avtalen og nederlandsk lov. Regjeringen får 18 måneder på seg til å fastsette bindene mål som oppfyller Nederlands internasjonale forpliktelser. Det skriver NOS. Dommen kan ankes13.

Michigan med ny vri på sitt klimasøksmål

En rekke amerikanske delstater har gått til søksmål mot de store oljeselskapene. Formålet er å få selskapene til å ta ansvar og betale erstatning for skader påført på grunn av utslipp av klimagasser. Michigan har nå funnet en ny vri. Delstaten anklager selskapene for brudd på antitrustlovene ved at de, på ulovlig vis, har samarbeidet om å stenge fornybar energi ute fra energimarkedene. Denne kartellvirksomheten skal ha ledet til at oljeselskapene har kunnet beholde urettmessig store overskudd og påført innbyggerne høyere energikostnader14.

Tysk miljøbevegelse med klimaseier i forvaltningsdomstol

Die Deutsche Umwelthilfe (DUH) har vunnet frem med et klimasøksmål i den føderale forvaltningsdomstolen i Leipzig. Det skriver Legal Tribune Online. Tyske domstoler har tidligere skjerpet tyske klimamål med henvisning til at utslipp krenker kommende generasjoners rettigheter. Dette søksmålet handler om hvorvidt planene for å nå klimamålene kan utfordres rettslig dersom de ikke strekker til. DUH gikk til sak mot den tyske regjeringen fordi de mente gjeldende planer frem til 2030 ikke er nok til å nå lovfestede klimamål. Domstolen var enig i dette da saken gikk for retten første gang i 2024, men den tyske regjeringen anket. Nå har altså en høyere instans behandlet saken og avvist regjeringens anke. Hvilke tiltak som skal gjennomføres vil fortsatt være opp til regjeringen, men domstolene kan altså vurdere om tiltakene er tilstrekkelige. Innen 26. mars må regjeringen legge frem en plan som oppfyller lovfestede mål, eller forberede seg på et nytt møte med dommerne. Lovfestede kuttmål i Tyskland er 65 prosent i 2030, 88 prosent i 2040 og netto null utslipp i 204515.

Dobbelt så mange kan rammes av ekstrem hete, flere av malaria

Studien Global gridded dataset of heating and cooling degree days under climate change scenarios er publisert i Nature Sustainability. Ved en temperaturøkning på 2,0 grader i 2050 vil dobbelt så mange, 3,8 milliarder mennesker, oppleve ekstrem hete. De mest berørte landene vil være India, Nigaria, Indonesia, Bangladesh, Pakistan og Filippinene. Størst absolutt økning i såkalte heating degree days (HDD) vil finne sted i Canada, Russland og Norden16.

Studien Projected impacts of climate change on malaria in Africa er publisert i Nature. I følge studien er ekstremværhendelser den primære årsaken for økt spredning og dødsfall på grunn av malaria ved klimaendringer. Studien finner at klimaendringer vil føre til 123 millioner flere tilfeller og 532 000 flere dødsfall totalt i Afrika i perioden 2024-205017.

Irsk fagforening krever klimafri

Den irske fagforeningen Unite krever bedre beskyttelse av ansatte fordi klimarelatert ekstremvær stadig blir verre. Blant kravene er innstilling av utendørs arbeid ved fare uten at ansatte trekkes i lønn, betalt klimafri dersom ekstremvær gjør det umulig eller farlig å komme på jobb (slik Spania har innført), en øvre grense for når arbeid må innstilles på grunn av hete, samt godkjenning av temperaturrelaterte lidelser som yrkesskade i tråd med anbefalinger fra ILO18. Irland har denne uken vært rammet av stormen Chandra med kraftig nedbør og flom.

Bloomberg NEF: Investringene i energiomstillingen økte åtte prosent i 2025

BloombergNEF har publisert rapporten Energy Transition Investment Trends. Tross geopolitisk uro og handelshindringer, økte de globale investeringene i energiomstillingen også i 2025. Det viser omstillingens motstandskraft. Investeringene nådde 23 118 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 2025, opp åtte prosent. Investringene ventes å øke 29 148 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i snitt de neste fem årene i et scenario hvor som domineres av at økonomisk rasjonelle løsninger velges19.

National Wealth Fund varsler store energi- og klimainvesteringer

Statlige britiske National Wealth Fund varsler at det tar sikte på å utløse investeringer på mer enn 1 353 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. innen 2030/31. Om lag en femtedel vil være fondets egen kapital, som igjen skal utløse også private investeringer. Midlene skal investeres i Storbritannia i utslippsfri energi og klimatiltak, infrastruktur, kritiske mineraler, forsvar, grønt stål og kunstig intelligens20.

NextEra med gode resultater og storsatsinger

USAs største strømselskap, NextEra, slår børsens forventninger når resultatene for fjerde kvartal legges frem. Selskapet fortsetter å føye til store mengder sol- og vindkraft, samt batterier, til prosjektporteføljen. Noe gass er det også, men her er ventetiden lang og kostnadene har økt mye. Det ventes også økning på 0,6 GW for kjernekraft. Det er snakk om en mulig restart av Duane Arnold-kjernekraftverket som ble skadet og stengt ned etter en storm. NextEra har sikret seg solpaneler ut 2029 og batterier fra amerikanske produsenter ut 2029. Etterspørselen etter batterier viser ingen tegn til å bremse. Mange steder kan batterier ettermonteres ved eksisterende kraftverk og benytte samme nett. Samlet har NextEra bekreftede prosjekter frem til 2032 innen vindkraft på 5,3 GW, solkraft på 14,2 GW og batterier på 9,8 GW. Stadig nye prosjekter utvikles, slik at forventingen i 2032 er samlet på 76,6 - 107,6 GW. Over 95 prosent av dette er solkraft, vindkraft og batterier21.

Kina bygger hele USAs strømkapasitet på fire år

Bloomberg News skriver at tempoet i utbyggingen av ny energi i Kina overgår alt verden tidligere har sett. På fire år har Kina bygget ut 1 513 GW ny kraftproduksjon. USAs samlede kapasitet er på 1 373 GW. I 2025 ble det bygget ut 315 GW solkraft, 119 GW vindkraft, 95 GW termisk (mye kull), 12 GW vannkraft og 1,7 GW kjernekraft. Mange kullkraftverk som hadde byggestart de siste årene ble fullført i 2025. Likevel falt bruken av kullkraft. Det skyldes at bruken av kraftverkene endres til å støtte opp om variabel fornybar energi når det trengs22.

Ikke noe mistenkelig i kinesiske invertere

Mistanker om udokumenterte komponenter i kinesiske invertere skapte store overskrifter for et halvt års tid siden. Invertere brukes til å omforme likestrøm fra blant annet batterier, solpaneler og likestrømskabler til vekselstrøm. Amerikanske myndigheter har plukket fra hverandre rundt 30 kinesiske invertere. To av dem kommuniserte på en måte som avvek fra dokumentasjonen, men dette karakteriseres som "ikke-ondsinnet" og "ikke-intendert". Det skriver PV Magazine23.

Rekordinstallasjon av solkraft i Frankrike

Révolution Énergétique skriver at det ble installert 5,9 GW ny solkraft i Frankrike i 2025. Det er ny rekord, på tross av at solceller på private tak bremser opp på grunn av endrede tariffer og regelendringer. Det er bedrifter, bønder og lokale myndigheter som står for den store veksten. De aller største solparkene uteblir foreløpig også fordi franske myndigheter i flere år ikke har klart å vedta en langsiktig energipolitikk som gir forutsigbarhet for investorer24.

EliTe Solar klar med 5 GW produksjonskapasitet i Egypt

PV Tech skriver at EliTe Solar har ferdigstilt en stor fabrikk i Egypt. Ain Sokhna har en kapasitet i første fase på 2 GW solceller og 3 GW moduler årlig. Fabrikken retter seg inn mot markedet for bedrifter og større kraftverk i Midt-Østen og Nord-Afrika25.

Scatec inngår kraftkjøpsavtale i Tunisia

Norske Scatec inngår en 25-årig kraftkjøpsavtale med statlige Société Tunisienne de l'Electricité et du Gaz (STEG). Kraften skal komme fra et planlagt 120 MW solkraftverk i Tataouine. Investeringen vil komme på 804 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Endelig investeringsbeslutning ventes i 2027. Det skriver Renewable Energy Magazine26.

Enery finansierer energiprosjekter

Enery Energy henter 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til finansiering av sol- og batteriprosjekter i Sentral- og Øst-Europa. Investorene er europeiske banker. Midlene vil fremme investeringer i 300 MW solkraft og 100 MW / 220 MWh samlokaliserte batterier27.

Tyske systemansvarlige kjøper inn syntetisk inerti

De fire tyske systemansvarlige nettselskapene starter anskaffelser av systemtjenester for inerti for å sikre stabil frekvens i strømnettet også når det er en høy andel fornybar energi. Det skriver Energy Storage News. Momentanreserve skal kjøpes inn på langsiktige kontrakter og ventes levert av batterier med "grid forming" egenskaper. De første batteriene med slik kapasitet er allerede i drift. Det er ikke store kostnader forbundet med tjenesten, men den gir batteriene en liten ekstra inntektskilde28.

RWE skal bygge stort batteri i Lingen

RWE fatter endelig investeringsbeslutning for et batteri på 400 MW / 800 MWh i Lingen, Tyskland. Batteriet skal bygges med "grid forming" egenskaper, slik at det kan levere systemtjenester som holder strømnettet stabilt. Batteriet skal settes i drift i 202829.

Jupiter Power finansierer store batterisatsinger

Jupiter Power sikrer en utvidet lånefasilitet på 5,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for utvikling av selskapets prosjekter i USA. Investorene som stiller opp består av internasjonale banker. Jupiter Power har 8 GWh batterilagring i drift, under utvikling eller kontraktfestet, samt en prosjekter på over 12 GW under utvikling30.

Europa bygget 27 GWh batterier i 2025

Solarpower Europe skriver at det ble installert 27,1 GWh batterikapasitet i Europa i 2025. Det er opp 45 prosent sammenlignet med 2024. Frem til 2023 dominerte private hjemmebatterier. En stadig økende andel består nå av store batterisystemer koblet direkte til strømnettet31.

Canadisk oppstart hevder gjennombrudd for dronebatterier

Canadiske NEO Battery Materials Ltd. annonserer et nytt batteri for droner med silikonanode. I følge bedriften skal batteriet oppnå 50 prosent høyere kapasitet og 40 prosent høyere energitetthet. Dermed skal droner kunne fly lengre, løfte tyngre og lade raskere enn med dagens kommersielt tilgjengelige batterier. De nye cellene skal være rimelige å produsere og benytte samme formfaktor som dagens dronebatterier32.

Exowatt lanserer solkraft med termisk lagring

Det amerikanske selskapet Exowatt tilbyr datasentre en rask vei til strøm med en ny kraftmodul som skal gi rimelig strøm døgnet rundt det meste av året sørvest i USA. Modulene består av solpaneler og termisk lagring som kan omformes til strøm ved beehov. En liten gassturbin tar seg det gjenværende. Modulene kan brukes både off-grid og tilkoblet nettet og er på 2 MW hver. De skal operere uavhengig av hverandre og dermed kunne feilrettes og vedlikeholdes uten at hele anlegget må stanses33.

Stor satsing på gass, men mangel på turbiner

Global Energy Monitor skriver at USA nå leder utbyggingen av ny gasskraft i verden. Det er særlig utålmodigheten etter kraft fra datasentre for kunstig intelligens som driver lanseringen av nye gasskraftverk her. Tre selskaper kontrollerer det meste av kapasiteten i verden for gassturbiner. Prisene har skutt i været og det er mange års ventetid. To av tre gassprosjekter som utvikles har ikke en navngitt leverandør, noe som kan begrense ekspansjonen for gasskraft34.

Electrified Thermal Solutions skrur på Joule Hive

Den amerikanske oppstartsbedriften Electrified Thermal Solutions skrur på strømmen på sitt første varmebatteri, Joule Hive. Batteriet lades med strøm fra nettet når strømmen er billlig, og lagrer 20 MWh varme ved opptil 1 800 grader. Temperaturen er høy nok for de aller fleste industriprosesser. Systemet er skalerbart og tilbyr en rimelig fornybar erstatning for gass og andre fossile energikilder i industrien35. Flere leverandører har utviklet lignende varmebatterier og også satt de første i drift.

RheEnergise setter pilotanlegg i drift

RheEnergise utvikler High-Density Hydro, som er pumpekraft for land uten høye fjell og dype daler. For å kompensere for manglende høyde, bruker selskapet en egenutviklet væske som er mye tyngre enn vann. Pilotanlegget i Devon settes nå i drift og det meldes at alt fungerer som det skal36.

Sterk vekst for elbusser i Europa

Sustainable Bus skriver at markedet for elbusser i Europa fortsetter den sterke veksten. Første halvår 2025 ble det registrert 5 315 nye elbussr, opp 41 prosent fra første halvår 202437.

LanzaTech skal bygge fabrikk for bærekraftig brensel

LanzaTech annonserer at en planlagt fabrikk for bærekraftig flybrensel (SAF) og fornybar diesel skal bygges ved Saltend Chemicals Park i Humberside, Nord-England. Planen er å levere 80 000 tonn SAF og 8 000 tonn fornybar diesel årlig. Investeringen er på 8,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Bygging skal starte i 2027 og drift i 203038.

Concrete Chemicals får støtte til e-SAF

Concrete Chemicals har sikret offentlig finansiering på 4,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til bygging av en fabrikk for bærekraftig flybrensel (e-SAF). Nå gjenstår bare godkjennelse fra EU-kommisjonen, og så er Tysklands største fabrikk av denne typen klar for bygging. Fabrikken skal produsere syntetisk flybrensel fra biogent CO2 og fornybart hydrogen. Årlig produksjon planlegges til 30 000 tonn e-SAF og 7 000 tonn e-nafta39.

Frankrike må planlegge for nedstenging av kjernekraftverk

Den franske atomsikkerhetsmyndigheten (ASNR) sier at Frankrike må starte planleggingen for nedstenging av kjernekraftverk. Det skriver Montel News. Kjernekraftverkene vil ikke vare evig. ASNR vurderer nå mulighetene for forlengelse ut over 60 år. Det vil være en stor utfordring hvis mange reaktorer må stenge i løpet av kort tid. Prosessen må derfor planlegges og innfases over tid40. Électricité de France (EDF) har reparert mer enn 80 sprekker forårsaket av stresskorrosjon i reaktorene. Det uventede fenomenet førte til stengte reaktorer og at Frankrike måtte importere kraft under strømpriskrisen. ASNR sier at en lærdom er at stresskorrosjon må anses som en normal del av livssyklusen til franske reaktorer. Fenomenet vil dukke opp igjen og bør ikke anses som eksepsjonelt. Man har nå en god forståelse av sprekkdannelsene, men årsaken til at de oppstår er fortsatt ikke fullt ut forstått41.

Kutter kraftig i kravene til nye reaktorer

Trump-administrasjonen har gjennom en presidentordre åpnet en bakdør for utviklere av små modulære reaktorer (SMR). I stedet for å få prototyper av reaktorer godkjent av Nuclear Regulatory Commission (NRC) på vanlig måte, kan utviklere nå få tillatelse direkte fra energidepartementet (DOE) eller forsvarsdepartementet (DOD). Enkelte utviklere av mikroreaktorer har tidligere fått blankt avslag på sine søknader på grunn av manglende sikkerhet. NPR skriver at DOE, i hemmelighet, har sendt ut dokumenter til utviklerne hvor sikkerhetskravene på en lang rekke områder er betydelig redusert. Det gjelder blant annet beskyttelse av grunnvann, vakthold og sikring, strålingsnivåer, beskyttelse av ansatte og mye annet42.

Ebba Busch "besviken", skylder på Moderaterna og Sverigedemokraterna

Sveriges energiminister Ebba Busch går til angrep på sine koalisjonspartnere Moderaterna og Sverigedemokraterna. Til SVT sier hun at de to partiene gjør kjernekraft dyrere ved å si nei til en bred energipolitisk redegjørelse. Busch hevder at hun var enig med Socialdemokraterna om en satsing som omfattet både kjernekraft og havvind. Det sa de to andre borgerlige partiene nei til. Det gjør det dyrere å bygge ut kjernekraft, mener Busch, fordi de store investeringene fra næringslivet uteblir43.

Mange lanserte SMR-planer i Polen, kun én gjenstår

WMP går gjennom planene til de mange aktørene som lanserte ambisiøse planer for bygging av små modulære reaktorer (SMR) i Polen. Blant aktørene med planer inngikk også store etablerte industriselskaper. Noen av planene er avblåst på grunn av manglende lønnsomhet og tilgang på kapital. Andre har lagt planene på hylla i påvente av at teknologien skal bli mer moden. I kampen om å være først ute, gjenstår nå kun én aktør: Orlen Synthos Green Energy (OSGE). Selskapet annonserte tidligere et stort antall reaktorer av typen BWRX-300, men dette er nå trimmet ned til 14 i første omgang. I starten skulle utbyggingen skje på markedsmessige vilkår. Men selskapet har nå bedt om en differansekontrakt på 1,36 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 1,59 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, trolig med 40-60 års varighet44.

Kilder

1: Hamburg Declaration of Energy Ministers, besøkt 29. januar 2026
2: KEFM: Danmark indgår aftale med Tyskland om Energiø Bornholm, besøkt 29. januar 2026
3: NG: National Grid, TenneT Germany launch GriffinLink, a first of a kind project to maximise offshore wind, besøkt 29. januar 2026
4: SG: Increasing offshore wind investment and ambition, besøkt 30. januar 2026
5: EUC: EU invests €650 million in cross-border energy infrastructure, besøkt 30. januar 2026
6: RE: Ce parc éolien va être équipé de pales de seconde main, besøkt 1. februar 2026
7: AEMO: Quarterly Energy Dynamics Q4 2025, besøkt 29. januar 2026
8: UKERC: Review of Energy Policy 2025, besøkt 30. januar 2026
9: IIR: Winter Storm Fern Causes Power Plant Outages, besøkt 29. januar 2026
10: WM: Historic natural gas freeze-offs as arctic weather drives production losses to near-record levels, besøkt 29. januar 2026
11: RE: “Extraordinary:” Wind and solar to the rescue as states smash demand records in unprecedented heatwave, besøkt 29. januar 2026
12: CREA: EU Fossil Fuel Imports and CO2 Emissions in 2025, besøkt 29. januar 2026
13: NOS: Rechtbank: Nederland moet meer doen tegen klimaatverandering en Bonaire beschermen, besøkt 29. januar 2026
14: MDAG: Attorney General Nessel Files Lawsuit Against Fossil Fuel Defendants for Violations of Antitrust Laws, besøkt 29. januar 2026
15: LTO: Kli­ma­schutz­pro­gramme kann man ein­klagen, besøkt 30. januar 2026
16: Global gridded dataset of heating and cooling degree days under climate change scenarios, besøkt 27. januar 2026
17: Projected impacts of climate change on malaria in Africa, besøkt 29. januar 2026
18: Unite: Unite launches plan to protect workers from Extreme Weather impacts, besøkt 30. januar 2026
19: BNEF: Energy Transition Investment Trends, besøkt 1. februar 2026
20: NWF: National Wealth Fund to drive more than £100 billion into the UK economy, besøkt 29. januar 2026
21: NextEra: Earnings Conference Call, besøkt 27. januar 2026
22: BN: China’s Four-Year Energy Spree Has Eclipsed Entire US Power Grid, besøkt 29. januar 2026
23: PVM: U.S. authorities find no definitive evidence of hidden devices in Chinese solar inverters, besøkt 29. januar 2026
24: RE: 5.9 gigawatts: France breaks its annual record for solar panel installations, besøkt 29. januar 2026
25: PVT: EliTe Solar commissions 5GW PV manufacturing facility in Egypt, besøkt 1. februar 2026
26: REN: Scatec awarded 25-year PPA for 120 MW solar power plant in Tunisia, besøkt 1. februar 2026
27: EE: Enery Secures Over EUR 250 Million Long-Term Portfolio Project Financing to Accelerate Renewable Growth Across Central and Eastern Europe, besøkt 1. februar 2026
28: ESN: Germany’s TSOs begin inertia procurement with long-term contracts for grid-forming BESS, besøkt 1. februar 2026
29: RWE: RWE constructs a battery storage system with a capacity of 400 megawatts in Lingen, besøkt 30. januar 2026
30: JP: Jupiter Power Secures $500 Million in Upsized Corporate Credit Facility to Accelerate Portfolio Expansion, besøkt 30. januar 2026
31: SPE: EU installs 27.1 GWh of new batteries in 2025 as utility-scale storage drives record growth, besøkt 30. januar 2026
32: NEO: NEO Battery Demonstrates Step-Change Performance in Drone Batteries with Over 50% Capacity Improvement Versus Commercial Batteries, besøkt 30. januar 2026
33: Exowatt: Powering AI at Scale: Modular Dispatchable Solar for Data Centers, besøkt 1. februar 2026
34: GEM: Betting big on data centers, U.S. now leads world for new gas power development, besøkt 1. februar 2026
35: ETS: Industrial Heat Goes Electric: Electrified Thermal Solutions Turns On First Commercial-Scale Joule Hive™ Thermal Battery, besøkt 29. januar 2026
36: RE: RheEnergise Press Release: SUCCESS!, besøkt 1. februar 2026
37: SB: Electric bus, main fleets and projects around the world, besøkt 1. februar 2026
38: LT: px Saltend Chemicals Park Named as Home to LanzaTech’s Groundbreaking DRAGON II Sustainable Aviation Fuel Project, Set to Create SAF Jobs on the Humber, besøkt 29. januar 2026
39: CC: Concrete Chemicals Receives €350 Million Funding for Germany’s Largest Industrial-Scale e-SAF Plant, besøkt 30. januar 2026
40: MN: La France doit planifier la fermeture de ses réacteurs – ASNR, besøkt 27. januar 2026
41: MN: EDF a réparé plus de 80 fissures sur ses réacteurs – ASNR, besøkt 27. januar 2026
42: NPR: The Trump administration has secretly rewritten nuclear safety rules, besøkt 29. januar 2026
43: SVT: Busch besviken – menar att M och SD gjorde kärnkraften dyrare, besøkt 30. januar 2026
44: WNP: Te firmy chciały budować mały atom w Polsce. Oto co zostało z ambitnych planów, besøkt 30. januar 2026