En uke i energiomstillingen

Uke 6: Elektrisitetens tidsalder slår rot

Bruk av elektrisitet vil øke 2,5 ganger så fort som energiforbruket
Klimateknologi bak mer enn en tredel av veksten i Kina
EU-kommisjonen godkjenner tysk støtte til klimateknologi
Australia etablerer Net Zero Fund
Ny regjering i Nederland vil bygge mer nett og kraft
EnBW inngår kraftkjøpsavtale med Google
Amazon kjøper et av USAs største solkraftprosjekter
Meta inngår kraftkjøpsavtale med Zelestra
OX2 starter bygging av vindkraftverk
Medvind for danske Vestas
Norsk havvindnæring med stort omsetningshopp i 2024
Kristin herjet i Portugal og Spania, men det var bare starten
Stadig flere amerikanske stater vil at oljeselskaper skal betale for klimaskader
Mange dødsfall fra skogbranner
Klimakostnader kraftig undervurdert
Sykehus faser ut klimaskadelig anestesigass
Stor brunnkullgruve legges ned før tiden
Kinas aluminiumsindustri legger ut på en lang, grønn marsj
Første del av hydrogenrør er fylt
New South Wales med gigantisk batterianskaffelse
Mange teknologier kjemper om gjennomslag innen langtidslagring
Uniper og CMBlu skal samarbeide om organisk flytbatteri
Rystad: 2026 blir en viktig milepæl for batterier
Ren Røros skal bygge Norges største batteri
Morrow skal levere batterier til Proventia
Indisk selskap bestiller 100 elektriske langdistansebusser
Canada lanserer nye elbilfordeler
630 000 amerikanske elbiler har støtte for vehicle-to-home (V2H)
CATL lanserer første elbil med natriumionbatteri
Levetidsforlengelse av Darlington fullført under budsjett
ASNR: Planene for nye reaktorer i Penly ikke gode nok
Utsetter oppstart av Flamanville etter stormen
Tepco gjør nytt forsøk på oppstart ved Kashiwazaki-Kariwa
Liten apetitt for SMR i nederlandsk industri
Bygging av Paks II er offisielt i gang

Bruk av elektrisitet vil øke 2,5 ganger så fort som energiforbruket

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Electricity 2026. Det IEA kaller Age of Electricity slår nå rot. Veksten i elektrisitet er 2,5 ganger så stor som samlet energibruk. Veksten drives av industri, elektrisk transport, air condition, datasentre og kunstig intelligens. Etter 15 år med stagnasjon, vil forbruket vokse også i avanserte økonomier. Fornybar energi er i ferd med å passere kullkraft, og utslippsfri strøm vil samlet øke fra 42 til 50 prosent i 2030. Gasskraft vil også øke, delvis på grunn av vekst i USA, men også for den erstatter annen fossil kraft. Utslippene fra kraftsektoren globalt antas å begynne peke nedover¹.

Klimateknologi bak mer enn en tredel av veksten i Kina

Carbon Brief skriver at solkraft, elbiler og annen klimateknologi leverte mer enn en tredel av den økonomiske veksten i Kina i 2025. I tillegg stod klimateknologi for 90 prosent av veksten i investeringer. Sektorene har mer enn doblet seg mellom 2022 og 2025. Hvis kinesisk klimateknologi var et eget land, ville den vært verdens åttende største økonomi².

EU-kommisjonen godkjenner tysk støtte til klimateknologi

EU-kommisjonen godkjenner tyske planer om støtteordninger på opptil 35 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. under det nye støtteregelverket Clean Industrial Deal State Aid Framework (CISAF). Støtten, som kan inkludere både tilskudd, lån og garantier, skal gå til ny produksjonskapasitet innen klimateknologi. Produksjon eller gjenvinning av kritiske råmaterialer inngår også³.

Australia etablerer Net Zero Fund

Australias regjering etablerer et statlig fond som skal bidra med billig kapital til klimaprosjekter. Støtten kan gis både til avkarbonisering og til utbygging av industri innen klimateknologi. Fondet kan både gå inn med egenkapital, gi lån og utstede lånegarantier. Fondet får en kapital på 34 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.⁴

Ny regjering i Nederland vil bygge mer nett og kraft

Den påtroppende regjeringen i Nederland varsler økt bygging av nett og kraft i sin regjeringsplattform. Nett er en topprioritet, og saksbehandlingstiden skal kuttes. Elektrifisering er hovedløsningen for å gjøre industri bærekraftig, men også CCS vil bli nødvendig. Kapasiteten innen havvind skal økes til hele 40 GW40 GW tilsvarer 101 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). med hjelp av differansekontrakter. Det varsles seks nye utlysninger av støtte til bygging av fornybar energi på land. Satsingen på grønt hydrogen skal videreføres, inkludert bruk av blått hydrogen (med CCS) i en oppskaleringsfase under klare betingelser. Forrige regjerings arbeid for ny kjernekraft i statlig regi videreføres også. Det skal etableres et kapasitetsmarked for å sikre strømforsyningen. Folk skal få støtte til å isolere husene sine og utleiere må oppfylle skjerpede energikrav⁵.

EnBW inngår kraftkjøpsavtale med Google

EnBW skal levere 100 MW kraft fra havvindparken He Dreiht som er under bygging i Tyskland. Google har som mål å kjøpe utslippsfri kraft time for time i samme nett som forbruket innen 2030. Avtalen, som har en varighet på 15 år, skal bidra til å nå målet⁶.

Amazon kjøper et av USAs største solkraftprosjekter

Da utvikleren gikk overende snappet Amazon opp det store Sunstone-prosjektet i Oregon. Det skriver Seattle Times. Amazon, som har datasentre i området som ikke har nok kraft til å drive optimalt, bød over et offentlig strømselskap og sikret seg prosjektet for 834 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Sunstone har utbyggingstillatelse for opptil 1,2 GW solkraft og 7,2 GWh batterilager⁷.

Meta inngår kraftkjøpsavtale med Zelestra

Meta inngår en langsiktig kraftkjøpsavtale for 176 MW kraft fra Zelestra. Kraften skal leveres fra Skull Creek Solar Plant i Texas. Til sammen har selskapene avtaler for 1,2 GW som skal være i drift innen 2028⁸.

OX2 starter bygging av vindkraftverk

OX2 starter bygging av Fageråsen vindkraftverk på 189 MW i Malung-Sälen et stykke øst for Elverum. Årsproduksjon er ventet å bli 550 GWh når kraftverket er ferdigstilt første halvår 2028. OX2 planlegger også et 200 MWh batteri i kraftverket. Investeringen er på 3,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.⁹ Tyske Nordex skal levere turbinene. De kommer med Nordex sitt Advanced Anti-Icing System for å unngå produksjonstap grunnet ising på turbinbladene¹⁰.

Medvind for danske Vestas

Den danske vindmølleprodusenten Vestas er i medvind, skriver Berlingske. I 2025 økte omsetningen med ni prosent og overskuddet økte til 9,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Etter en ordreinngang på 16,3 GW16,3 GW tilsvarer 41 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). har Vestas nå en ordrebeholdning på rekordhøye 849 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.¹¹

Norsk havvindnæring med stort omsetningshopp i 2024

Norsk Industri har publisert rapporten LeverandørKRAFT. Den norske leverandørnæringen til havvind doblet omsetningen fra 2021 til 60 mrd. kr. i 2024. Næringens største styrker er offshore erfaring, maritim leverandørkjede og innovasjons- og omstillingsevne. De største svakhetene er manglende hjemmemarked, manglende ambisjon og forutsigbarhet, manglende havner og infrastruktur, samt behov for økt kompetanse¹².

Kristin herjet i Portugal og Spania, men det var bare starten

Portugal og Spania er igjen rammet av ekstremvær. Denne gangen var det stormen Kristin som herjet, med voldsom vind og kraftig nedbør. Et av Portugals industriområder ble hardt rammet. Minst seks mennesker livet i Portugal og direkte skader er foreløpig anslått til 47 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i følge Reuters. Da Kristin var ferdig med sitt, kom stormen Leonardo¹³. Minst to mennesker ble tatt av flom i Spania og Portugal under Leonardo. Tusenvis er evakuert og skadene er store. Og etter Leonardo? Da kommer Marta. I følge Sky News rammes landene av et tog av stormer¹⁴. I Marokko er 140 000 mennesker evakuert etter at voldsomt regn har utløst flom. Landet har bak seg en syv år lang tørke, skriver France24¹⁵.

Stadig flere amerikanske stater vil at oljeselskaper skal betale for klimaskader

New York Times skriver at stadig flere delstater fremmer lover som innebærer at store oljeselskaper må betale for å reparere klimaskader. Lovene møter imidlertid motbør og det brygger opp til omfattende rettsprosesser. Både det føderale justisdepartementet og andre delstater engasjerer seg på oljeselskapene side. Tilhengerne sier at det er ikke spørsmål om hvorvidt det må brukes milliarder på milliarder av dollar på å beskytte samfunnet mot klimaendringene. Spørsmålet er hvem som skal betale¹⁶.

Mange dødsfall fra skogbranner

Store skogbranner er et økende problem på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Statnews skriver at partikler i røyk fra skogbranner i USA knyttes til 24 100 dødsfall årlig. Tallet er hentet fra en studie publisert i tidsskriftet Science Advances¹⁷.

Klimakostnader kraftig undervurdert

Forskere ved University of Exeter og Carbon Tracker har publisert rapporten Recalibrating Climate Risk. Her kartlegges klimaforskeres vurderinger av økonomiske modeller av konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Konklusjonen er at forskerne mener modellene kraftig undervurderer konsekvensene. Modellene tar ofte utgangspunkt i ekstremvær som gir midlertidige sjokk i en økonomi som uansett vokser ufortrødent videre. Arbeidet med å utbedre skader kan til og med løfte BNP, selv om velferden reduseres. Etter som verden beveger seg inn i et klima med helt ukjente følger, kan konsekvensene blir strukturelle og forsterke hverandre med store negative økonomiske konsekvenser¹⁸.

Sykehus faser ut klimaskadelig anestesigass

Bloomberg News skriver at sykehus over hele verden faser ut anestesigassen desflurane. Den har vært brukt til å legge pasienter i narkose i forbindelse med kirurgi siden 1992. I år kuttes bruken stort sett helt i EU, mens sykehus i Singapore og Australia har lignende planer. Flertallet av sykehus i USA og Canada har gjort det samme og utfasing diskuteres også i Kina. Oppvarmingseffekten av gassen er 2 530 ganger så sterk som CO₂ og kan stå for så mye som 60 prosent av utslippene fra operasjonssaler. Overgang til andre anestesimidler omtales som en lavthengende frukt i sykehusenes klimainnsats¹⁹.

Stor brunnkullgruve legges ned før tiden

Tyske LEAG legger ned en stor brunkullgruve i Øst-Tyskland tre år tidligere enn planlagt. Det skriver GlobalData. Utbyggingen av sol- og vindkraft i Tyskland gjør at utvinningen ved Welzow-Süd ikke lenger er økonomisk levedyktig. Tyskland planlegger å fase ut kull innen 2038, men mange forventer nedleggelser av økonomiske årsaker lenge før det²⁰.

Kinas aluminiumsindustri legger ut på en lang, grønn marsj

Financial Times skriver at kinesiske aluminiumssmelteverk er på flyttefot. I syv tiår har de holdt til i nord hvor kullkraften dominerer. Nå flyttes millioner av tonn med produksjonskapasitet til områder i sør og vest som er rike på fornybar energi. 30 prosent av kapasiteten er allerede flyttet og befinner seg nå i disse områdene. Flyttingen ventes å danne modell for andre industrier²¹.

Første del av hydrogenrør er fylt

Plug Power har fylt første del av et 32 km hydrogenrør i Rotterdam. Røret forbinder havnen og forbrukere i industrien. På sikt skal det kobles til en større europeisk infrastruktur for hydrogen som delvis gjenbruker gammel gassinfrastruktur²².

New South Wales med gigantisk batterianskaffelse

New South Wales i Australia annonserer kontrakt med seks nye batterier for langtidslagring. Med kontraktene er man i rute til lovfestede mål for 2030 og 2034. Total ny kapasitet er på 1,2 GW / 12 GWh. Alle skal nå kommersiell drift innen 2030. To nye 12 GWh-runder er planlagt i andre kvartal 2026 og i 2027. Batteriene med størst kapasitet nærmer seg nå 12 timer²³.

Mange teknologier kjemper om gjennomslag innen langtidslagring

Modo Energy skriver at det er satset store beløp på mange ulike teknologier for langtids lagring av strøm. En rekke land gjennomfører eller planlegger anskaffelser av åtte timers lagring eller mer. Prisfallet for litiumion-batterier gjør imidlertid at slike batterisystemer er konkurransedyktige for stadig lengre lagringsperioder. Det legger press på utviklerne, som er på ulike stadier av teknologisk modenhet. Modo Energy går gjennom de viktigste teknologiene, deres teknologiske modenhet og selskapene bak dem²⁴.

Uniper og CMBlu skal samarbeide om organisk flytbatteri

Energy Storage News skriver at Uniper har inngått en betinget avtale om kjøp av 5 GWh batterier fra CMBlu Energy fra 2027 til 2037. SolidFlow-batteriene er flytbatterier som benytter en organisk elektrolytt. Batteriene skal ikke kunne brenne og inneholder ingen kritiske mineraler²⁵.

Rystad: 2026 blir en viktig milepæl for batterier

Rystad Energy forventer at det globalt installeres batterilagre tilsvarende 130 GW / 350 GWh. Veksten ledes an av Kina, USA, Storbritannia, Australia og Tyskland. Italia, Saudi Arabia, Chile, Øst-Europa og Midt-Østen følger på. I flere markeder gjør nå batterier innhugg i forbruket av gasskraft. Rystad forventer at kostnadsfallet vil bremse samtidig som batterier forblir økonomisk levedyktige²⁶.

Ren Røros skal bygge Norges største batteri

Selskapet Ren Røros investerer 60 mill. kr. i det som omtales som Norge største industribatteri. Kapasiteten er planlagt til 4,9 MW / 12,2 MWh (ca. 2,5 timer). Batteriet skal rettes inn mot industrikunder som har vært utsatt for strømbrudd ved ekstremvær. Ren Røros tar sikte på inntekter blant annet fra abonnement på reservestrøm, arbitrasjehandel ved varierende strømpriser og deling av energiproduksjon fra sol på industritak. Batteriet skal etter planen settes i drift i oktober²⁷.

Morrow skal levere batterier til Proventia

Finske Proventia har inngått en avtale med Morrow Batteries om levering av battericeller fra fabrikken i Arendal. Batteriene skal inngå i Proventias moduler og batteripakker til bruk i maskiner og industri, tilpassete blant annet bruk under krevende forhold. Avtalen løper til 2031 og leveransene er alt i gang. Proventia legger vekt på muligheten til å levere batterier produsert i Europa og til rask produktutvikling²⁸.

Indisk selskap bestiller 100 elektriske langdistansebusser

I mange land dominerer nå elbusser markedet for bybusser. Economic Times skriver at LeafyBus bestiller 100 elektriske busser som skal gå i intercity-trafikk. Bussene leveres av Eicher Trucks & Buses (Volvo). Bussene leveres med 400 kWh LFP-batteri²⁹.

Canada lanserer nye elbilfordeler

Regjeringen i Canada lanserer en ny satsing på produksjon og bruk av elbiler. Blant tiltakene inngår skattefradrag, lavere næringsskatt for elbilprodusenter og støtte til investeringer i bilindustrien. For å fremskynde omstilling innføres et tilskudd til privatpersoner og bedrifter som kjøper elbil. Støtten i 2026 vil være på opptil 36 622 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per bil og trappes gradvis ned til 2030. For plugin hybrider utbetales halv støtte. Det skal utarbeides en nasjonal ladestrategi og gis lån til aktører som vil bygge ut³⁰.

630 000 amerikanske elbiler har støtte for vehicle-to-home (V2H)

Bloomberg News skriver at en Ford F-150 Lightning-eier hadde fulladet bilen før kuldebølgen rammet USA, i tilfelle strømmen gikk. Og det gjorde den. Etter tre dager uten strøm, slet naboene med å få tak i brensel til sine generatorer. Bileieren drev det meste av huset med strøm fra bilen, og fyrte like gjerne opp pizzaovnen: "We were like ‘Screw it.’ We got electricity and we can run all day long." Ford selger et system hvor bilen automatisk tar over huset hvis strømmen går. Mange av de øvrige elbilene i USA har støtte for vehicle-to-load (V2L) hvor man plugge til batteriet i bilen med en vanlig stikkontakt³¹.

CATL lanserer første elbil med natriumionbatteri

Electrek skriver at CATL avduker verdens første masseproduserte elbil med natriumionbatteri. Batteriet kommer enn så lenge med noe lavere energitetthet enn LFP-batterier og den første bilen skal leveres med 400 km rekkevidde. Det nye batteriet skal imidlertid være billigere og yte god kapasitet helt ned mot 30-40 minusgrader. I tillegg er brannfaren mindre³².

Levetidsforlengelse av Darlington fullført under budsjett

The Globe and Mail skriver at Ontario Power Generation har fullført levetidsforlengelse, eller midtlivsoppdatering, av reaktorene ved Darlington-kjernekraftverket. Kraftverket består av fire CANDU-reaktorer på 3,5 GW samlet. Reaktorene var rundt 30 år gamle da prosjektet startet, og skal nå holde i 30 år til. Prosjektet har tatt et tiår og kostet 1,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. mindre enn budsjettet på 94 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det omtales som en sjeldenhet for store prosjekter generelt og for kjernekraft spesielt. Levetidsforlengelsen har imidlertid avdekket behov for ytterligere vedlikehold for å opprettholde stabil og sikker drift. Dette ekstra vedlikeholdet er beregnet å koste 19 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og skal gjennomføres de kommende årene³³

ASNR: Planene for nye reaktorer i Penly ikke gode nok

Électricité de France (EDF) får planene om bygging av to nye EPR2-reaktorer i Penly i retur fra atomsikkerhetsmyndigheten Autorité de sûreté nucléaire (ASNR). Det skriver Ouest France. Penly er først ut av tre planlagte nybygg. Selv om ferdigstillelse av første reaktor i Penly allerede er utsatt til 2038, er tilbakemeldingen et problem fordi tidsplanen nå strammer seg til. Arbeid på tomten har pågått i halvannet år og i dag jobber det rundt ett tusen mennesker der. Nå må EDF gå over blant annet sikring av reaktorbygningene, robusthet ved jordskjelv og fare for vanninntrenging på nytt³⁴. Tidligere har ASNR sendt planene også for to EPR2-reaktorer i Gravelines i retur fordi sikringen av grunnen ikke var tilstrekkelig. Denne uken har også miljømyndigheten Autorité environnementale (AE) vendt tommelen ned for planene for Gravelines, i følge Connaissance des Energies. Årsaken er blant annet mangelfulle langsiktige analyser av ekstremvær og undervurdering av miljøpåvirkning³⁵.

Utsetter oppstart av Flamanville etter stormen

Stormen Goretti medførte skader ved Flamanville-kraftverket som gjorde at begge reaktorene som var i drift måtte stenges ned. Ca. 3 GW kraftproduksjon falt med det ut. EDF varslet at reaktorene skulle startes opp igjen 1. februar etter reparasjoner. Flamanville 1 ble startet 3. februar. Oppstart av den nye Flamanville 3, som fortsatt er i prøvedrift, er utsatt til 9. februar. Les Echos skriver at den brå nedstengingen av reaktoren under stormen medførte en rask økning av temperatur og trykk som ledet til lekkasjer i en varmeveksler knyttet til dampgeneratoren. For å reparere skadene på varmeveksleren trengs det ekstra tid. Nedetiden på grunn av stormen ligger dermed an til å bli nøyaktig en måned³⁶.

Tepco gjør nytt forsøk på oppstart ved Kashiwazaki-Kariwa

Japanske Tepco forsøkte 21. januar å starte opp igjen en reaktor ved Kashiwazaki-Kariwa-kraftverket etter nesten 14 års nedstenging. Saken fikk mye oppmerksomhet fordi Tepco også er selskapet bak Fukushima-kraftverket. Japan har startet opp flere reaktorer de siste årene, men reaktoren ved Kashiwazaki-Kariwa var den første eid av Tepco. Forsøket varte i bare fem og en halv time før en alarm knyttet til en kontrollstav ble utløst og reaktoren måtte stanses. Det var fjerde gang på ett år det oppstod feil knyttet til kontrollstavene ved reaktoren. Japan Times skriver at Tepco har kommet til at alarmen ble utløst av en sensorfeil. Selskapet planlegger nå å starte reaktoren igjen 9. februar. Kommersiell drift planlegges fra 18. mars. I mellomtiden venter nye tester, hvor reaktoren også stanses midlertid på nytt³⁷. Reaktoren er forholdsvis ny, av typen ABWR, men var rammet mange tekniske problemer og høy nedetid også før Fukushima-ulykken. BWR-300, en liten modulær reaktor under bygging i Canada og aktuell i Polen og Sverige, er en videreutvikling av ABWR.

Liten apetitt for SMR i nederlandsk industri

Regjeringen i Nederland har oversendt rapporten Ruimtelijke en Energetische inpassing Small Modular Reactors (SMR's) bij de industrie til parlamentet. Den er utarbeidet av et konsulentfirma for å vurdere bruken av små modulære reaktorer (SMR) i industrien i Scheldt Delta-regionen. Området vil ha overskudd av strøm fra havvind, og muligens konvensjonelle reaktorer senere. Mer elektrisitet behøves derfor ikke, så det er primært behovet for industrivarme og hydrogenproduksjon som vurderes. Hensyn til miljø, flomfare, sikkerhet, vanntilgang, nett osv. gjør det vanskelig å finne egnede lokasjoner. To områder pekes ut, men må utredes ytterligere. SMR-designene som er nærmest kommersialisering leverer ikke høy nok temperatur for prosessvarme. Nye reaktordesign med høy nok varme er ikke realistiske før etter 2040 og forutsetter utvikling av håndteringskjeder og nye sikkerhetsstandarder for brensel med høyere anriking enn det dagens reaktorer bruker. Man vet i dag ikke hva reaktorene vil koste og teknologien vil tidligst bli alment tilgjengelig om 15 år³⁸.

Et vellykket business-case forutsetter statlig involvering, forutsigbar søknadsbehandling, serieproduksjon/standardisering og integrering med infrastruktur (dampnett, kjølevann, strømnett). Uten å ta hensyn til ytterligere inntektsmodeller som varme og hydrogen, utover produksjon og salg av kraft, er det begrensede muligheter for å se et businss-case for å plassere en SMR i industriklyngen. (...) Industrien er motvillig til å forplikte seg til SMRer i 30-40 år så lenge kommersielle utbygginger (FOAK) mangler. Appetitten for å investere er lav på grunn av høy teknologisk og finansiell risiko, sterk regulering av kjernekraftsektoren og stor politisk avhengighet. Dette gjør at SMRer ikke er attraktive uten klar risikodeling med staten.

Bygging av Paks II er offisielt i gang

Første sikkerhetsrelaterte betong er støpt ved Paks II-kjernekraftverket i Ungarn. Dermed er reaktor nummer 5 ved Paks offsielt under bygging og nummer 6 vil trolig komme etter hvert. De to reaktorene utgjør det som omtales som Paks II. "Byggetid" innen kjernekraft regnes fra første sikkerhetsrelaterte betong og til alt er klart for innlasting av brensel. Ofte pågår arbeid på tomten flere år i forveien og kommersiell drift først et år etter innlasting av brensel. Det er russiske Rosatom som bygger Paks II og mye av finansieringen består av russiske lån. De første planene om Paks II ble lagt på 80-tallet, men ble skrinlagt i 1989. De kom opp igjen midt på 90-tallet, men det var først i 2009 at beslutning om utbygging ble tatt. Kontrakten ble gitt til Rosatom uten konkurranse, med sikte på driftsstart i 2025/26. De siste årene har europeiske og amerikanske sanksjoner skapt nye utfordringer, men Orban har klart å sikre seg unntak for sin russiske leverandør³⁹.

Kilder