En uke i energiomstillingen

Uke 8: Store besparelser med fleksible datasentre

Systemkostnadene kan kuttes betydelig med litt fleksible datasentre

Nicholas Institute for Energy, Environment & Sustainability har publiser rapporten Data Centers and Generation Capacity over the Next Decade. Datasentre som kan tilpasse seg nettet vil ha store økonomiske gevinster i USA. Jo mindre fleksibilitet, jo mer gasskraft vil det trolig være behov for. Selv en ganske begrenset evne til fleksibilitet kan åpne for store besparelser og en større andel kraft dekket av fornybar energi. Systemkostnader kan kuttes 402 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 1 508 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. det neste tiåret1.

Utviklingen i USA kan ses på som et frempek mot hva som kan dukke opp ellers i verden. Microsoft, Anthropic og OpenAI har lovet investeringer i nett, kraft og fleksibilitet for å unngå at øvrige kunder i USA må betale mer på grunn av deres datasentre. Viktigere enn kostnader (innen rimelighetens grenser) for tek-selskapene i USA er nå tiden det tar å få kraften ("time-to-power"). Mange prosjekter planlegges off-grid, altså uten nettilknytning og med egen lokal kraftproduksjon for å unngå nettkø. Mange mener det vil være svaret2. Andre mener det ikke vil fungere i praksis, særlig for datasentre for kunstig intelligens, på grunn av voldsomme og hyppige variasjoner i kraftbehovet3. Ingen av dagens kraftkilder kan levere kraft med slike brå endringer, mulig unntatt store batterier. Hybride løsningen kan være svaret, hvor datasentre har egen kraftproduksjon og balansering, men bruker nettet som støtdemper og reserve. Utbyggingstrykket for de aller største datasentrene som brukes til å trene KI-modeller kan også gå mot slutten om få år. Noen aktører venter at utbyggingen vil domineres av mindre og mer spredte datasentre for betjening av spørringer tettere på kundene.

Microsoft matcher hele strømforbruket med fornybar energi

Microsoft annonserte i 2020 et mål om å bli karbonnegativ i 2030. En milepæl på veien er å matche hele strømforbruket med ny fornybar energi innen 2025. Dette målet er nå nådd, skriver selskapet. Over et tiår er det inngått kontrakter for 40 GW40 GW tilsvarer 101 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). i 26 land, hvorav 19 GW er i drift. Ytterligere utbygginger er på gang, blant annet i samarbeid med Brookfield4.

Litt færre langsiktige kraftkjøpsavtaler i 2025

Etter et tiår med vekst, var det litt færre langsiktige kraftkjøpsavtaler i 2025. De store tek-selskapene dominerer markedet fullstendig. Solkraft utgjør en stor andel av avtalene. I 2025 var det også en større andel kjernekraft5. Kontraktene for ny fornybar energi består i hovedsak nye utbygginger. For kjernekraft er det i hovedsak gamle amerikanske kraftverk som selger hele produksjonen. Kraftverkene vil da være sikret videre drift når amerikanske subsidier til drift av nedbetalte kjernekraftverk løper ut.

Mer lastbalansering for franske kjernekraftverk, EDF vil ha økt forbruk

Électricité de France (EDF) har publisert rapporten Etude sur la modulation. Den er et forsøk på å avklare et evig stridstema i fransk energipolitikk: Hvordan tåler fransk kjernekraft å justere levert kraft opp og ned i takt med behovet? De fleste land med kjernekraft lar kraftverkene gå døgnet rundt, både av tekniske og økonomisk årsaker. Høy andel kjernekraft i Franrike gjør at også disse kraftverkene må tilpasse produksjonen, selv om Frankrike i tiår har oppfordret folk til å jevne ut forbruket og bygget omfattende utvekslingskabler til andre land for samme formål. De siste årene har mer solkraft ført til at kraftverkene må justere produksjonen hyppigere og på andre måter enn før. Dette gjelder også franske gass- og pumpekraftverk som ellers tar unna en del av balanseringen. Justeringene tærer på systemene, særlig de sekundære. Det medfører høyere kostnader til hyppigere inspeksjoner og utskifting av deler, uten at en samlet regning blir presentert i denne omgang. I tillegg medfører justeringene økt bruk av kjemikalier i selve reaktoren og mer stress for personalet. Selv om franske kjernekraftverk er bedre tilpasset enn de fleste andre i verden, er det fortsatt mange tekniske begrensninger for hver enkelt reaktor. Dette bøtes i noen grad på ved flåtestyring. Redusert produksjon strider imidlertid mot målet om å få mer kraft ut av reaktorflåten for å begrense tap på driften. Produksjonskostnaden for fransk kjernekraft er nå høyere enn prisene i terminmarkedet. EDF satser for fullt på den ene løsningen de ser på dette problemkomplekset: Økt elektrifisering av energibruken i Frankrike og dermed høyere strømforbruk6.

Japan skal angivelig finansiere 9,2 GW gasskraft i USA

Som en del av den hastig inngåtte handelsavtalen skal Japan investere store beløp i USA - i prosjekter utpekt av Trump. Amerikanske myndigheter hevder nå at Japan, som ledd i dette, skal finansiere byggingen av et enormt gasskraftverk på 9,2 GW9,2 GW tilsvarer 23 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Det skriver Bloomberg News. Hvis det blir bygget, blir det USAs største gasskraftverk. Kostnaden er oppgitt til 332 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er 3,5 ganger mer enn hva et tilsvarende gasskraftverk ville kostet for få år siden. PJM, som er nettoperatør i Ohio, sier de er ukjent med planene. Kilder i saken sier de ikke blir overrasket om en slik utbygging tar ti år. Vanligvis er det strømkundene som til syvende og sist må betale ned nye kraftverk. En så stor utbygging av kostbar gasskraft vil løfte prisene til forbrukere som allerede strever med stigende strømpriser. Det spekuleres derfor i om kostnadene kan veltes over på utbyggere av datasentre7.

Amerikansk investeringsrekord i 2025, men brems i fjerde kvartal

Rhodium Group og MIT CEEPR har publisert Clean Investment Monitor: US Q4 2025 Update. Investeringene i klimateknologi satte rekord i USA i 2025 tross brems i fjerde kvartal. Totalt ble det investert 2 794 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. En del av nedgangen skyldes at investeringstoppen i batterisektoren er passert. Her er det nå delvis overkapasitet og noen rigger midlertidig om fra å produsere elbilbatterier til store batterilagringssystemer. Kaotiske rammebetingelser og politisk uforutsigbarhet gir også dårlige betingelser, og fører til at det var flere kanselleringer enn annonseringer i fjerde kvartal. Det gjelder særlig elbilsektoren, som må kaste om på planene enda en gang med store kostnader. En del amerikanere benyttet anledningen til å kjøpe elbil før skattefordelene ble fjernet, men siden har salget falt tilbake til 2022/23-nivå8.



Lik andel kraft fra sol-, vind- og kjernekraft i 2025

Analytiker Michael Liebreich skriver på Bluesky at andelen solkraft, vindkraft og kjernekraft av total global elektrisitetsproduksjon var om lag lik i 2025. Linjene for de tre kildene til kraft uten karbonutslipp krysset dermed hverandre samtidig. I 2026 vil imidlertid solkraft ta den klart største andelen med vindkraft på andreplass9.

Fra primærenergi til nyttig energi

En stor fallgruve når man skal analysere verdens energisystem og omstillingen til bærekraft, er å ta utgangspunkt i såkalt primærenergi. Man ser da energisystemet fra perspektivet til en produsent, typisk av fossil energi. Det som glipper er at det meste av denne energien blir borte på veien, før den ender opp som nyttig energi hos forbrukeren. Da blir det lett å fremstille omstillingen som uoverkommelig. Tenketanken Ember tar til orde for å snu fremstillingen, og ta utgangspunkt i forbrukerens behov. Da blir det lettere å se at veien til et utslippsfritt energisystem er mye kortere. Man trenger bare erstatte den nyttige energien som forurenser, ikke all den som går tapt10. Publikasjonen Statistical Review of World Energy la lenge sterk vekt på primærenergi og var populær blant motstandere av klimatiltak. Den ble i mange år utarbeidet av British Petroleum (BP). Energy Institute tok over publikasjonen fra og med 2025-utgaven og startet straks å gjøre endringer. 2026-utgaven utarbeides i samarbeid med Ember.

Storbritannia og California med energisamarbeid

Storbritannia og California skal samarbeide om utbygging av utslippsfri energi. Det skriver Financial Times. California ville vært verdens fjerde største økonomi dersom delstaten var et eget land. Det britiske selskapet Octopus varsler investeringer for 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i klimateknologi i California. Selskapet har også nylig lansert en app som bruker bil- og hjemmebatterier til å balansere strømnettet11.

Økt andel fornybar energi senker strømprisene

Et working paper fra University of Colorado Boulder kartlegger effekten på strømprisene, inkludert nettleie og andre kostnader, av økt andel fornybar elektrisitet. Den empiriske studien, som er basert på amerikanske data fra 2004-2023, konkluderer med at ett prosentpoeng økt andel sol- og vindkraft reduserer samlede strømkostnader med 0,3 prosent12. En rekke analyser har tidligere kommet til lignende resultater. I virkelighetens verden er det altså ikke slik at prisene går opp med mer sol- og vindkraft, selv når kostnader til nett og balansering regnes inn.

Fleksibilitet sikret strøm til tusenvis av verftsarbeidere

Europower skriver at tusenvis av arbeidere er innlosjert i brakkeleirer ved Aker Solutions verft i Stord. Der bygges det nå to store produksjonsplattformer. Da en av brakkeleirene skulle utvides, var det behov for mer kraft. Men bare 1 MW av behovet på 1,7 MW var tilgjengelig. Løsningen ble forbruksfleksibilitet fra oppstartsbedriften Enlink. Ti tusen punkter styres sentralt, og sikrer at ikke varmtvannsberedere og termostater er påskrudd samtidig13.

Filippinene skal bygge ut 25 GW fornybar

Energidepartementet på Filippinene varsler nye utlysningsrunder fra 2027 til 2035 på til sammen 25 GW25 GW tilsvarer 63 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny fornybar energi. Det skriver PV Tech. Så langt har landet gjennomført fem utlysningsrunder, blant annet for solkraft og havvind. Solkraft vil være sentralt i utbyggingen videre, men også vindkraft, batterier, geotermisk, bioenergi og vannkraft skal anskaffes14. Filippinene har mål om 35 prosent fornybarandel i kraftmiksen innen 2030 og 50 prosent innen 2040.

Lydian Energy finansierer sol- og batteriprosjekter

Energy Storage News skriver at Lydian Energy har finansiert to solkraftprosjekter og ett batteriprosjekt i New Mexico, Texas og Utah. Finansieringspakken, som ulike banker står bak, er på 6,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Solprosjektene er på 245 MW og batteriet på 150 MW / 733 MWh (nesten 5 timer)15.

Prisen på batterilagring falt 27 prosent i 2025

Bloomberg News skriver at lagringskostnad i et frittstående fire-timers batteri falt 27 prosent i 2025. Fallende batterikostnader gjør det stadig mer lønnsomt å bygge ut store mengder ny fornybar energi som stabiliseres med batterier. Bloomberg NEF forventer en beskjeden kostnadsreduksjon i 2026. Men fra 2025 til 2035 ventes ytterligere 26 prosent reduserte kostnader16.

Norsk regelverk ikke tilpasset batterier

Europower skriver at NVE og RME får i oppdrag av Energidepartementet å finne ut av hvordan nettilknyttede batterier skal behandles. Uklarheter i norsk regelverk gjør at Norge henger etter nabolandene. Selv om de store vannmagasinene kan begrense behovet i Norge, kan batterier særlig levere raske systemtjenester. Her er behovet heller ikke stort sammenlignet med de store batteriutbyggingene i solrike land hvor solkraft skal lagres til solen går ned17.

Økt konkurranse i markedet for 100-timers batterier

Latitude Media skriver at Form Energy lenge dominerte blant aktørene som siktet seg inn mot markedet for 100-timers batterier. Nylig har nederlandske Ore Energy og amerikanske Noon Energy meldt seg på kappløpet om å kommersialisere lagringsteknologi som dekker lengre lagringsperioder18.

Elbilbatterier holder bedre enn lovet

Generational, en britisk bedrift som tester batterihelse i elbiler, har publisert rapporten Generational 2025 Battery Performance Index. For over 8 000 biler testet, var batterihelsen på 95,15 prosent i gjennomsnitt. Selv 8-9 år gamle biler hadde en median batterihelse på 85 prosent, godt over nivået på 70 prosent som utløser garanti hos mange av leverandørene. Biler som har gått mer enn 100 000 km har ofte mellom 88 og 95 prosent batterihelse. Men unntak kan forekomme, derfor er det smart å teste før kjøp - i følge selskapet som driver med testing19.

Repowering-prosjekter i Østerrike og Spania

Når de første vindparkene nærmer seg levetiden, er repowering-prosjekter ofte svaret. Mye av infrastrukturen kan gjenbrukes til lav kostnad, samtidig som færre og kraftigere turbiner gir mer strøm. I Spania er ACCIONA Energía i havn med repowering av Tahivilla vindkraftverk. Her er 98 gamle turbiner erstattet av 13 nye, samtidig som energiproduksjonen øker med 72 prosent20. I Østerrike er Burgenland Energie i havn med repowering av det som nå blir landets største vindkraftverk i Neusiedl am See/Weiden. Her demonteres og resirkuleres 44 gamle turbiner. Disse erstattes av 23 nye og strømproduksjonen dobles21.

Stor pågang i Enovas flytende havvind-program

Enova har lyst ut støtte til demonstrasjonsanlegg for en til fem flytende havvindturbiner. Fem søknader på til sammen 9,0 mrd. kr. kom inn. Prosjektene tar sikte på å teste ut konsepter for fundamenter og forankring. Dette er områder hvor kostnadene må komme ned for å oppnå lønnsomhet på sikt. Enova vil avgjøre hvem som får tilslag i løpet av våren. På grunn av den store interessen vurderes en ekstra søknadsrunde enten i år eller neste år22.

Riviera skriver at regjeringene i Tyskland, Latvia og Litauen gir sine systemoperatører i oppdrag å utrede en ny hybrid utvekslingskabel, German-Baltic PowerLink. Prosjektet skal styrke energisikkerhet og redusere avhengighet. En beslutning om veien videre ventes innen utgangen av året. Utvekslingskabelen er tenkt bygget med en kapasitet på 2 GW og gå via baltiske havvindparker. Baltikum ventes å gå fra nettoimport til nettoeksport av strøm om noen år på grunn av utbyggingen av fornybar energi23.

Kina planlegger et globalt superstrømnett

Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver at Kina bygger et ultrahøyspent strømnett på kryss og tvers av landet. Teknologien gjør at strøm kan fraktes lenger, med mindre tap. Likestrømslinjer kan strekkes opptil 5 000 km. Teknologien skal både gjøre Kina karbonnøytralt ved å frakte fornybar energi dit den trengs, og posisjonere kinesiske selskaper for eksport. Det er utviklet en lang rekke standarder og spesifikasjoner. Prosjektet Global Energy Interconnection tar sikte på å bygge ut et nett som kan frakte elektrisitet mellom kontinenter. Det hevdes at vindkraft fra Kina vil kunne leveres i Tyskland for 1,21 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Planene reiser nye spørsmål om bindinger i en tid med geopolitisk uro24.

ExxonMobil starter opp fangst og lagring av karbon

Fangst og lagring av CO2 er nå i gang ved ExxonMobils New Generation Gas Gathering (NG3) i Louisiana. Det er selskapets andre CCS-prosjekt i delstaten og ytterligere to prosjekter er under utvikling og skal starte drift i 2026. I dag brukes gassen som trykkstøtte for oljeutvinning, men det er planlagt overgang til et dedikert lager i grunnen25.

Fraunhofer ISE med ny sol-rekord

Tyske Fraunhofer ISE annonserer at de har oppnådd en effektivitet på 34,2 prosent for en tandem solmodul basert på germanium. Det skal være verdens mest effektive modul. En rekord på 31,3 prosent skal også være oppnådd for en tandem silikon-modul. Kommersielle moduler har i dag en effektivitet på rundt 24 prosent26.

Fraunhofer ISE lanserer ny metode for produksjon av DME

Fraunhofer ISE lanserer også en ny, mer effektiv og billigere måte å produsere dimetyleter (DME). Gassen er velkjent, ikke giftig og enkel å lagre. Forskningsinstituttet ser for seg DME som en langt bedre fremtidig bærer av hydrogen i stedet for ammoniakk. Gassen har i tillegg en rekke andre mulige bruksområder27.

India på vei mot kraftig overkapasitet for solmoduler

Bloomberg News skriver at Indias innsats for å gjøre seg uavhengig av kinesisk produksjon gir resultater. Og vel så det. Fabrikkene som monterer moduler går nå med 40 prosent utnyttelse. Fortsatt importeres celler og wafere fra Kina, men også her er det stor utbygging på gang. Etterspørselen i India øker, men tar nå unna bare en tredel av modulene. Eksport til USA rammes av toll. India vurderer nå å la Export-Import Bank of India finansiere prosjekter i Afrika. For verden innebærer det uansett at Kinas nestenmonopol er i ferd med å brytes28.

Stadig mer energi hoper seg opp på jorda

Klimaforsker Leon Simons har publisert oppdatert statistikk over jordas energiubalanse på Bluesky. Dataene hentes fra NASAs CERES-instrumenter som er plassert på en rekke satellitter. Jordens energiubalanse er energien fra solinnstrålingen minus utstrålingen. På begynnelsen av 2000-tallet ble det målt et energioverskudd på 0,4 W/m2. De siste årene har overskuddet økt til 1,4 W/m2. Energien som blir igjen er det som varmer opp jorden og utløser mer ekstremvær med store påfølgende konsekvenser og kostnader29.

Kostnadene på grunn av utslipp av klimagasser eskalerer

Den europeiske vitenskapskomiteen for klimaendringer har publisert rapporten Strengthening Resilience to Climate Change. Europa rammes i økende grad av alvorlige konsekvenser av utslipp av klimagasser, inkludert tap av liv, økonomiske skader og tap av natur. EU bør sikre harmoniserte risikovurderinger. Det bør planlegges for 2,8 - 3,3 grader oppvarming i Europa i år 2100. Tiltak bør stresstestes mot varmere scenarioer30.

Elver i Arktis blir oransje

Financial Times skriver at en rekke elver i Arktis får en sterk oransje farge. Fargen er så sterk og klar at den kan ses fra verdensrommet. Gruveavfall har skapt lignende fenomen i enkeltvassdrag før, men nå er det klimaendringer som er årsaken og det skjer med mange elver. Smeltende permafrost frigjør blant annet jern som ruster. Såkalte rustelver finnes nå både i Canada, Alaska og i Russland. Med på lasset følger også mangan og nikkel. Noen fiskearter forsvinner helt fra de rammede vassdragene31. Carbon Brief skriver at også det unike økosystemet i Antarktis er truet av menneskeskapte klimaendringer32.

TotalEnergies for retten i Paris

Det franske selskapet TotalEnergies, med stor aktivitet innen petroleum, møter for retten i Paris i et klimasøksmål. Saksøkerne, en gruppe frivillige organisasjoner og byen Paris, krever at selskapet stanser alle nye petroleumsprosjekter og trapper ned produksjonen av olje og gass. De mener selskapet er forpliktet til dette etter fransk lov. TotalEnergies argumenterer på sin side med at prosjektene i så fall vil overtas av andre. Dom faller 25. juni. Det skriver France2433.

Metanutslippene kan avvike voldsomt fra anslag

The Energy Mix skriver at utslippene av metan fra utvinning og distribusjon kan være 23 prosent lavere eller opptil 316 prosent høyere enn det standard målinger viser. Fracking og transport av LNG på skip er blant de største utslippskildene34.

Avskogingen av Amazonas avtar

Mongabay skriver at tempoet i avskogingen av Amazonas fortsetter å falle. Nye satellittmålinger viser laveste avskoging på 12 år. Av 81 kommuner med høyest ulovlig avskoging, samarbeider nå 70 med myndighetene om å bekjempe hogsten. Amazonasfondet bidrar til å støtte håndheving og forebygging. Hvis fremgangen fortsetter, kan avskogingen i 2026 bli den laveste siden man startet målinger35.

SMR-utbygging i Romania med kun én modul

Forrige uke ble det meldt at det var tatt endelig investeringsbeslutning for et SMR-prosjekt i Doicești i Romania. Kraftverket skulle ha 462 MW basert på Nuscales reaktormoduler. Noen finansieringsplan eller endelige kostnader forelå ikke og Nuscales aksjekurs gjorde et lite hopp før den falt under nivået før nyheten. Nuscale er eneste SMR-utvikler med et godkjent reaktordesign, VOYGR. På grunn av høye kostnader har Nuscale imidlertid ingen kunder, så en slik bestilling ville vært et stort gjennombrudd. Balkan Green Energy News skriver at det er snakk om mulig bygging av kun én modul på 77 MW for testing. Flere betingelser, inkludert finansiering, må på plass før man tar stilling til veien videre. Utbyggeren, RoPower, vil uansett bare ta ansvaret for denne første modulen, selv om flere bygges senere36. Romanias statsminister sier at han ikke tror det blir noen SMR-investering med det første, til det er kostnadene for høye og kompleksiteten for stor. Han oppgir kostnaden til 60 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 70 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. det vil si opptil 152 289 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Det er nesten det dobbelte av hva Sverige legger til grunn for ny kjernekraft. Statsminister Bolojan vil heller fokusere på at vedlikeholdet av reaktoren Cernavodă 1 til 41 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og mulig fullføring av reaktor 3 og 4 til 83 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.37 De to CANDU-reaktorene på 700 MW hver ble bygget om lag halvferdig på 80-tallet før murens fall.

Kjernekraftsubsidier utfordrer Sveriges finanspolitiske rammeverk

Finanspolitiska rådet i Sverige skriver i sin årsrapport at det er Eurostat som avgjør om subsidierte statslån til ny svensk kjernekraft betraktes som en bevilgning eller som et lån. Den svenske regjeringen har mål om 5 GW ny kjernekraft (tidligere 10 GW), hvorav en finansieringsramme for 2,5 GW er vedtatt av Riksdagen. Den består av subsidierte lån i byggeperioden på 240 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. pluss en risikoreserve for ytterligere lån på 240 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. I tillegg kommer en differansekontrakt som også er anslått til hundretalls milliarder og ulike garantier. Det er kun lånene det finanspolitiske rådet kommenterer38:

Hvis støtten til kjernekraft i stedet klassifiseres som lån, så påvirker ikke det den finansielle sparingen og støtten konkurrerer derfor ikke om plass på statsbudsjettet. Men opplåningen kan da i stedet bli vanskelig å forene med lånetaket. (...) Å finne plass til opplåning både til forsvaret og til kjernekraft uten å overskride lånetakets øvre toleransegrense [40 prosent] kan bli vanskelig. Lånetaket er riktignok ikke det operative målet i det finanspolitiske rammeverket, men nivået på 35 prosent av BNP har nylig blitt slått fast av Riksdagen og befestes dessuten i enigheten om forsvaret og Ukraina-støtten. Det ville derfor vært bemerkelsesverdig å fravike fra lånetaket for å finne rom til utlån for utbygging av kjernekraft.

Nederlands statlige kjernekraftselskap etablert

Den nederlandske regjeringen har etablert det statlige kjernekraftselskapet Nucleaire Energie Organisatie Nederland (NEO NL). Det skriver NOS. De siste regjeringene i Nederland har ønsket å bygge nye kjernekraftverk, men forsøk på finne private som vil ta jobben har mislykkes. Oppgaven går dermed til statlige NEO NL som skal bygge, eie og drive eventuelle nye reaktorer med betydelig statsstøtte39. I første omgang venter imidlertid omfattende utredninger, utforming av en anskaffelse og mye annet. NEO NL har et driftsbudsjett frem til 2027 på 2,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.

Nye forsinkelser og økte kostnader for Hinkley Point C - igjen

Nok en gang varsler EDF utsatt ferdigstillelse og økte kostnader for kjernekraftverket Hinkley Point C som bygges i Storbritannia. Den første av to nye reaktorer utsettes nå ytterligere et år, til 2030. Kostnaden er nå oppe i 650 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for kraftverket på 3,2 GW. For ti år siden var anslaget 336 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2016 til 2025. Valutakurs per 1. januar 2026. Den siste forsinkelsen rammer elektromekanisk arbeid. En av årsakene er at store mengder rør ankommer byggeplassen i tilfeldig rekkefølge (det går med ca. 360 km rør til sammen). Det å sortere, merke og plassere alle kassene med rør inntil de skal benyttes er en enorm jobb på en byggeplass som er full av kraner, stillas, 14 000 arbeidere og mange underleverandører. EDF skriver ned verdien av kraftverket med 30 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på toppen av betydelige nedskrivinger de siste årene. Det skriver Les Echos40.

Kilder

1: NI: Data Centers and Generation Capacity over the Next Decade, besøkt 19. februar 2026
2: WP: Silicon Valley is building a shadow power grid for data centers across the U.S., besøkt 21. februar 2026
3: The Fastest Way to Ramp Compute Isn’t a Power Plant Next to Every Data Center, besøkt 20. februar 2026
4: MS: A milestone achievement in our journey to carbon negative, besøkt 21. februar 2026
5: BNEF: Corporate Clean Energy Buying Fell in 2025 After Nearly a Decade of Growth, besøkt 21. februar 2026
6: EDF: Etude sur la modulation, besøkt 19. februar 2026
7: BN: Japan-Built Gas Plant Touted by Trump Would Be US’s Largest, besøkt 19. februar 2026
8: RG: Clean Investment Monitor: US Q4 2025 Update, besøkt 21. februar 2026
9: Michael Liebreich på Bluesky, besøkt 20. februar 2026
10: Ember: Reframing Energy for the Age of Electricity, besøkt 22. februar 2026
11: FT: Ed Miliband strikes clean energy deal with California’s Gavin Newsom, besøkt 20. februar 2026
12: Retail Electricity Prices and Renewable Energy Generation in the United States, besøkt 20. februar 2026
13: EP: Fleksibel strømbruk gir sengeplass til flere tusen verftsarbeidere, besøkt 22. februar 2026
14: PVT: Philippines government auctions to offer 25GW of renewable energy capacity a year until 2035, besøkt 20. februar 2026
15: ESN: Lydian Energy secures US$689 million for three US BESS and solar projects, besøkt 21. februar 2026
16: BN: Costs of Big Batteries Are Tumbling and Can Boost Clean Power, besøkt 20. februar 2026
17: EP: Ser at batterier ikke passer inn i regelverket. Nå må han finne ut hva NVE mener, besøkt 22. februar 2026
18: LM: The race for the 100-hour battery has new entrants, besøkt 20. februar 2026
19: Generational: Generational 2025 Battery Performance Index, besøkt 20. februar 2026
20: AE: ACCIONA Energía completes repowering of Tahivilla wind farm, besøkt 21. februar 2026
21: BE: Burgenland startet größten Windpark Österreichs in Neusiedl / Weiden, besøkt 21. februar 2026
22: Enova: Har søkt om 9 milliarder til flytende havvind-prosjekter, besøkt 19. februar 2026
23: RMM: Germany, Latvia and Lithuania plan joint offshore wind project in the Baltic, besøkt 21. februar 2026
24: FAZ: Peking plant ein globales Superstromnetz, besøkt 21. februar 2026
25: EM: Expanding our CCS operations in Louisiana with another project startup, besøkt 21. februar 2026
26: F-ISE: Fraunhofer ISE Achieves Record Efficiencies for Tandem Photovoltaic Modules, besøkt 20. februar 2026
27: F-ISE: Where will Sustainable Dimethyl Ether be Used in the Future?, besøkt 21. februar 2026
28: BN: India’s Solar Manufacturing Excesses Turn a Boom Into a Glut, besøkt 21. februar 2026
29: Leon Simons på Bluesky, besøkt 21. februar 2026
30: ESABCC: Strengthening resilience to climate change, besøkt 21. februar 2026
31: FT: Why rivers in the far north are turning orange, besøkt 19. februar 2026
32: CB: Limiting warming to 2C is ‘crucial’ to protect pristine Antarctic Peninsula, besøkt 20. februar 2026
33: F24: Décision le 25 juin dans le procès de TotalEnergies sur le devoir de vigilance, besøkt 21. februar 2026
34: EM: Methane Estimates Could Fall Vastly Short, Ignore 80% of Actual Emissions, Researcher Says, besøkt 21. februar 2026
35: MB: Amazon deforestation on pace to be the lowest on record, says Brazil, besøkt 22. februar 2026
36: BGEN: Romania to build one small reactor to test before proceeding with six-unit SMR project, besøkt 19. februar 2026
37: BGEN: Cernavodă nuclear plant upgrade more feasible than SMR project in Doicești – Romania’s PM, besøkt 19. februar 2026
38: FR: Svensk finanspolitik, besøkt 19. februar 2026
39: NOS: Bedrijf dat kerncentrales gaat bouwen van start; nieuw kabinet blijft inzetten op kernenergie, besøkt 20. februar 2026
40: LE: EDF : le chantier des réacteurs EPR de Hinkley Point continue de déraper et pèse sur les résultats, besøkt 20. februar 2026