En uke i energiomstillingen

Uke 9: Mangler risikoanalyser for klimagassutslipp

Verden trenger risikoanalyser for utslipp av klimagasser

En gruppe forskere tar i en artikkel i Nature til orde for å utarbeide globale risikoanalyser av utslipp som forårsaker klimaendringer. Klimaforskere publiserer vurderinger av de mest sannsynlige konsekvensene for liv og helse, matproduksjon, biologisk mangfold, hetebølger, flom, migrasjon og stigende havnivå. Men risikoanalyser er noe annet. Risikoanalyser brukes innen helse, konstruksjon, forsvar og etterretning. Her analyseres risiko opp mot verdier, ulike utfall inkludert plausible verstefallsscenarioer og alt vurderes i en helhet. Enkelte land gjør slike analyser for egen del, men en globale risikoanalyser er ikke utarbeidet1.

Enorme velferdstap på grunn av tyske klimagassutslipp

Det tyske miljødirektoratet Umweltbundesamt har publisert rapporten Handbuch Umweltkosten Methodenkonvention 4.0. Den oppsummerer forskning på globale kostnader på grunn av forurensing. Basert på rapporten anslås globale velferdstap på grunn av tyske utslipp av klimagasser i 2024 alene til 7 638 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. når fremtidige generasjoners velferd gis samme verdi som dagens. Til bruk i beregninger anbefales det å bruke en samfunnsøkonomisk kostnad per tonn CO2 i størrelsesorden 11 806 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Hvis dagens generasjoners velferd gis høyere verdi enn fremtidige generasjoners velferd, anbefales 4 132 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per tonn. Hvordan man vekter velferd i dag opp mot fremtidig velferd har stor betydning. Det ene svaret er ikke nødvendigvis riktigere enn det andre, men valget er et spørsmål om verdier og synet på generasjonskontrakten2.

Europas vinterspiskammer flomrammet - matprisene vil stige

Kraftig regn og flommer herjer Spania, Portugal, Frankrike, Marokko og deler av Italia og Hellas. Dette er Europas vinterspiskammer som eksporterer tomat, agurk, avokado, paprika, bær og frukt nordover om vinteren. Nå er både store avlinger og infrastruktur ødelagt. Regjeringene lover bøndene flere titalls milliarder i kompensasjon, men matprisene vil likevel øke. Økonomer sier at dette ikke er en engangshendelse, flere slike hendelser må forventes fremover. Det skriver Financial Times3.

Klimagassutslipp kan påvirke menneskers fysiologi

Studien Carbon dioxide overload, detected in human blood, suggests a potentially toxic atmosphere within 50 years er publisert i Air Quality, Atmosphere & Health. De australske forskerne har målt bikarbonat, kalsium og fosfor i blod og finner at nivåene endrer seg i takt med mengden CO2 i atmosfæren, noe som kan tyde på en sammenheng. Hvis trenden fortsetter, kan mengden bikarbonat passere grensen for hva som er ansett som trygt innen 50 år. Studier om fysiologiske konsekvenser spriker. Det er et akutt behov for å kartlegge og avklare disse effektene4.

Første klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6.4

Climate Home News skriver at de første kvotene under Parisavtalens artikkel 6.4 er godkjent. Det er snakk om kvoter fra et prosjekt som finansierer overgang til vedovner for matlaging. Ovner er mer effektive enn åpen ild og vil dermed lette presset brenselskilden som ofte er karbonholdig skog. Det er omstridt hvor mye av utslippskuttene fra slike prosjekter som er reelle. I dette prosjektet er antallet kvoter er redusert sammenlignet med den forrige kvotemekanismen (CDM). Det er sørkoreanske bedrifter som kjøper kvotene fra Myanmar. Det skriver Climate Home News5.

Skottlands klimamål er innen rekkevidde

Den uavhengige Climate Change Committee vurderer at Skottlands kortsiktige klimamål er innen rekkevidde. For utslipp omfattet av budsjettet for 2026-30 er det nå troverdige planer eller planer med lav risiko for 91 prosent av utslippskuttene. Mye er gjort de siste to årene blant annet når det gjelder elbiler og restaurering av myr. På lengre sikt er utfordringen dekarbonisering av bygninger og teknologi for negative utslipp. Her trengs det nå innsats med tanke på karbonbudsjettet som starter i 20316.

Stortinget avvikler mål om klimanøytralitet i 2030

Et flertall på Stortinget går inn for å oppheve målet om at Norge skal være klimanøytralt i 2030. Historien om dette målet starter med Stortingets første klimaforlik i 2008. Da ble det enighet om7: "som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030." Tanken var at målet skulle motivere andre land til å påta seg store forpliktelser. Det tentative målet overlevde det andre klimaforliket i 2012. I desember 2015 ble verdens land enige om Paris-avtalen. Det betingede 2030-målet var ikke en del av avtalen, og kanskje var troen på Norges betydning noe overdrevet. I 2016 behandlet Stortinget ratifiseringen av Paris-avtalen, som et enstemmig Stortinget sluttet seg til8. Samtidig ble det fremmet et forslag, uten utredning, om at målet om karbonnøytralitet i 2030 skulle aktiveres, noe alle partier unntatt Høyre og FrP stemte for. EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid kunne "telle med" når måloppnåelse skulle beregnes. Siden har det ikke blitt gjort noe arbeid for å definere hvordan målet skal forstås. I dag ville ingen brukt begrepet "karbonnøytralitet" dersom klimabistand og prosjektbasert samarbeid utenom kvotehandel inkluderes. Det ville blitt ansett som dobbelttelling. Nøytralitetsmålet ble heller aldri lovfestet sammen med øvrige mål i klimaloven, det er ikke innmeldt til FN og det omfattes ikke av Norges samarbeid med EU. Det foreligger noen kostnadsberegninger, men altså uten at det er tatt noen beslutning om hvordan det egentlig skal telles. Nå stiller altså et flertall seg bak å oppheve målet9.

Tyskland endrer regelverk for oppvarming

Tyskland snur på klimakrav til oppvarming. Et krav om en obligatorisk kvote fornybar energi i nye varmeanlegg droppes. Det åpner for at det fortsatt kan installeres systemer basert på olje og gass i private hjem. I stedet skal det fra 2029 innføres krav om en gradvis økende andel grønt brensel i leverandørenes brenselsforsyning. Organisasjoner og deler av industrien advarer om at dette er en kostnadsfelle for forbrukerne. Varmepumper og fjernvarme er utbredt i nye bygninger i Tyskland, mens fossil energi dominerer i gamle. Det skriver Clean Energy Wire10.

Avvikler klimaavgift for virksomheter med kvoteplikt

ESA har nå godkjent endringene i den norske CO2-avgiften. Disse trer da i kraft 1. mars. En mer konsistent avgift i tråd med statsstøtteregelverket åpner for at utslipp som omfattes av EUs klimakvotesystem ikke samtidig vil være avgiftspliktige. Fritaket omfatter virksomheter innen kvotepliktig fastlandsindustri og innenriks kvotepliktig luftfart. For innenriks kvotepliktig sjøfart blir det redusert sats. Samtidig innføres avgift med redusert sats for utslipp fra bruk av naturgass og LPG i ikke-kvotepliktig kjemisk industri, utslipp som i dag ikke omfattes av avgiften11.

Frankrike trenger strategi for utfasingen av kull

Fransk riksrevisjon, Cour des Comptes, tar for seg Frankrikes siste kullkraftverk. Alle skulle vært stengt innen 2022, men i dag er fortsatt to i drift. Energikrisen og korrosjonsproblemene i franske kjernekraftverk skapte problemer og fristen er utsatt til 2027. Dermed ble Frankrike slått av britene (!), som er ferdige med kull for godt. Økt utbygging av fornybar energi og løsning på korrosjonsproblemene tilsier at kullkraften nå er overflødig. I dag brukes kraftverkene få timer i året og økonomien er dårlig. Mange av de gamle kullkraftverkene stengte på grunn av økonomiske tap. Konvertering av kraftverkene til lavutslipp, som oftest ved bruk av biomasse, er ikke lønnsomt. Dette brenselet er enda dyrere enn kull. Utfasingen av de siste kullkraftverkene er kompatibelt med et akseptabelt nivå på leveringssikkerheten i følge revisorene. RTE har analyser som peker på behov for 3-5 GW økt termisk kapasitet fra 2030. Myndighetene bør snarest avklare sin strategi for å håndtere dette12.

EU kan myke opp grensen for gass fra arktis

Rystad Energy skriver at EU revurderer sin arktispolitikk. Det kan åpne opp for større volumer med gass fra Barentshavet, forutsatt at det gjøres drivverdige funn og at det er infrastruktur til å frakte gassen sørover. For EU kan det betyr mindre behov for gass fra andre deler av verden. I tillegg produseres norsk gass med betydelig lavere utslipp av klimagasser13.

EU oppdaterer industri- og klimakvotepolitikken

Det pågår en rekke prosesser i EU som kan forme industriutviklingen i Europa de kommende tiårene. Prosessene favner både handel, reguleringer, virkemidler for støtte og en planlagt revisjon av markedet for utslippstillatelser (ETS). Ulike koalisjoner trer frem, men med varierende deltakelse fra forskjellige land som arbeider for å få sine syn gjennom. Financial Times skriver at Sverige og ni andre land ønsker strenge kriterier for innovasjon og europeisk merverdi for det store europeiske fondet for konkurransekraft som skal etableres fra 2028. Mindre og fattigere land vil ha mindre strenge føringer14. Frankrike kjemper for "Made in Europe"-regler, mens Tyskland kjemper for "Made with Europe". Liberale land ønsker å følge Draghi-linjen med en sterkere fordyping av det indre marked. Italia ønsker å refundere egne gasskraftverks karbonkostnader, men kan få problemer med statsstøttereglene15. "Friends of Industry" ønsker en ETS-revisjon som "forbedrer EUs konkurranseevne ved å sikre et effektivt prissignal, forutsigbarhet, markedsstabilitet og beskyttelse mot overdreven prisvolatilitet, sammen med en pragmatisk tilnærming til gratis tildeling som fremmer investeringer i klimavennlig teknologi og gir robuste sikkerhetstiltak mot karbonlekkasje.16" Blant de sannsynlige utfallene er at blant annet kjemisk industri får beholde sine gratiskvoter lenger enn planlagt og at gjenværende kvoter fordeles over flere år. Disse spørsmålene diskuteres nå heftig i Europa, av de som har valgt å sitte rundt bordet.

Avhengighet av olje og gass gir store tap for skotsk industri

Energy & Climate Intelligence Unit (ECIU) skriver at industrien i Skottland ble påført ekstra kostnader på 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. under energikrisen. Årsaken er avhengigheten av olje og gass som drev opp energiprisene. For Skottland som helhet var merkostnadene for forbrukerne på 149 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.17

Fortescues dekarbonisering kommer opp i tempo

Gruvegiganten Fortescue har en ambisiøs plan om "real zero" karbonutslipp innen 2030. Renew Economy skriver at selskapet nå er oppe i investeringer i dekarbonisering på rundt 6,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig, noe som vil vedvare ut tiåret. Samtidig begynner også gevinsten i form av laver utgifter til diesel å vise seg i regnskapene. Det investeres nå tungt i elektrifisering, solkraft, vindkraft og batterier. Selskapet blir med det også mindre eksponert mot variable priser, noe som i følge selskapet gir sterkere og mer forutsigbare marginer18.

Air Liquide skal rense utslipp for Holcim

Karbonutslipp fra Holcims belgiske sementfabrikk skal fanges og lagres. Air Liquide er hyret inn for å utvikle CCS-prosjektet. Ytterligere kontrakter og offentlig støtte vil være nødvendig for endelig investeringsbeslutning. Karbonet skal lagres i Nordsjøen. Målet er å fange 1,1 millioner tonn årlig19.

Geotermisk elektrisitet starter opp i Storbritannia

I Cornwall starter Geothermal Engineering Ltd (GEL) opp landets første kraftverk basert på geotermisk varme. Med 3 MW er ikke kraftverket veldig stort i første omgang. Det er boret dypt nok til at varmen blir så høy at den kan drive produksjon av elektrisitet. I tillegg vil GEL utvinne litium fra laken som hentes fra brønnen. Det skriver BBC20.

Gigantiske statlige lånegarantier til Southern Company, mens delstater satser videre fornybart

U.S. Department of Energy (DOE) gir statlige lånegarantier på 266 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til to datterselskaper av Southern Company. Midlene skal finansiere investeringer i Georgia og Alabama og omfatte 16 GW kapasitet. Konkret er det snakk om 5 GW ny gasskraft, effektoppgraderinger og levetidsforlengelser for 6 GW kjernekraft, modernisering av 1 GW vannkraft, mens resten trolig er batterilagring. I tillegg skal midlene brukes til investeringer i strømnettet. Southern Company vil kunne trekke på lånene, gitt at betingelser for de enkelte prosjektene blir oppfylt, frem til 203321.

Utility Dive skriver at California pålegger kraftselskapene å sikre 2 GW ny fossilfri kapasitet årlig innen henholdsvis 2030, 2031 og 203222. Illinois vedtar sin oppdaterte plan for fornybar energi, og kompenserer for bortfallet av føderale støtteordninger23.

Enel jekker opp investeringsprogrammet

Italienske Enel øker investeringene i perioden 2026-28 kraftig og tar sikte på 661 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Av dette skal 236 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. investeres i 15 GW ny fornybar energi og 307 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. investeres i strømnett i Italia, Spania, Portugal og Latin-Amerika24.

Datasentre velkommen i Australia - under forutsetninger

En koalisjon av energibransje, fagforeninger og organisasjoner i Australia ønsker datasentre velkommen til å etablere seg, men stiller opp en rekke forutsetninger. Blant annet at sentrene forsyner seg selv med 100 prosent ny fornybar energi, bidrar til stabilitet i strømnettet, tar hensyn til natur ved lokalisering, minimerer utslipp og har et ansvarlig forbruk av vann25.

Google satser på vindkraft i Minnesota

Google bygger et nytt datasenter i Minnesota og inngår avtale med Xcel Energy om utbygging av nødvendig kraftproduksjon. Google skal gjennom avtalen finansiere Xcels bygging av 1,4 GW vindkraft, 200 MW solkraft og 300 MW / 30 000 MWh (100 timer) batterilagring. Form Energy skal levere batteriene som vil være av typen jern-luft. Google vil også dekke alle nettkostnader samt støtte Xcels kapasitetsprogram26.

Adani skal øke datasenterkapasiteten til 5 GW med fornybar energi

Adani-gruppen varsler investeringer i India på 1 005 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å ekspandere datasenterkapasiteten for kunstig intelligens fra 2 til 5 GW innen 2035. Datasentrene skal forsynes med fornybar energi. Målet er å bygge opp en selvstendig infrastruktur for indisk KI. Det er også inngått en avtale med Google. Det skriver Modern Power Systems27.

EPRI oppjusterer scenarioer for datasentre

EPRI har publisert rapporten Powering Intelligence 2026. Nye scenarioer inneholder oppjusterte anslag for kraftbehovet til amerikanske datasentre. I dag bruker datasentre 4-5 prosent av strømmen i USA. Anslagene for 2030 spriker mellom 9 og 17 prosent. Utbyggingen er geografisk konsentrert. I Virginia, selve episenteret, går i dag over 20 prosent av strømmen til datasentre. Dette kan øke til 39-57 prosent i 203028.

Seks av ti nye bybusser i EU utslippsfrie i 2025

Sustainable Bus skriver at seks av ti nye bybusser registrert i EU-land var utslippsfrie i 2025. De aller fleste, 56 prosent, var elektriske og resten hydrogenbusser. Målet om 100 prosent nullutslipp i 2028 er dermed innen rekkevidde. Noen land, Bulgaria, Danmark, Estland, Latvia, Slovenia og Nederland, er i praksis i mål allerede. Norge følger tett på med 97 prosent andel29.

FRV med store batteriplaner i Spania

Fotowatio Renewable Ventures (FRV) lanserer planer om bygging av 1,2 GW / 5 GWh (4 timer) batterilagring i Spania. Utbyggingen fordeles på en rekke prosjekter fordelt på hybridisering av solkraftverk og frittstående batterier. Prosjektene skal være byggeklare i 2026 og 202730.

Verdens største hybride batteri i Indre Mongolia

Nå kommer verdensnyheter fra Indre Mongolia. Her settes det i drift et stort 300 MW / 1 200 MWh (4 timer) batteri bestående av både litiumion- og vanadium flyt-batterier. I tillegg har lagringsanlegget "grid forming" egenskaper, slik at det kan støtte opp om stabiliteten i nettet. Det skriver PV Magazine Energy Storage. Prosjekter av denne størrelsen bygges nå rutinemessig i Kina, men er i pilotfase eller stanger mot reguleringer i andre markeder. Den samlede batteriutbyggingen i regionen skal bli ti ganger så stor31.

Teknisk-økonomisk potensiale for 20 TWh ny vannkraft i Norge

Europower skriver at NVE har oppdatert beregningene av potensialet for ny vannkraft i Norge. Det teknisk-økonomiske potensialet anslås til 20 TWh20 TWh tilsvarer 13 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no).. Av dette utgjør småkraft 14 TWh og stor vannkraft 6 TWh. Det realistiske potensialet er imidlertid en god del lavere. I beregningene er det ikke tatt hensyn til miljøkonsekvenser, samfunnsnytte og nettkapasitet32.

Mulilo, Scatec sikrer finansiering av solkraftverk

Sør-Afrikanske Mulilo sikrer finansiering av Orkney solkraftverk på 219 MW. Copenhagen Infrastructure Partners og Norfund er blant investorene sammen med lokale banker. Mulilo har ambisjon om å bygge ut 1 GW ny kraftproduksjon årlig33.

Norske Scatec sikrer finansiering av Barzalosa solkraftverk i Columbia på 130 MW og starter byggingen. Det er inngått en 15 års kraftkjøpsavtale som dekker 85 prosent av produksjonen. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Norfund. Utlånere til prosjektet er columbianske banker. Driftsstart er planlagt første halvår 202734.

Amerikanske politikere omfavner balkongsolkraft

Solkraft koster mer i USA enn de fleste steder grunnet byråkratiske krav og høye installasjonskostnader. Nå introduseres det lovforslag i en rekke delstater, fra begge partier, som skal åpne for at solpaneler kan plugges rett i stikkontakten. Dette er små anlegg, typisk opptil noen få paneler, som kan få plass på en balkong. Investeringen betaler seg i løpet av få år. I Tyskland er slike paneler svært populære og de kan kjøpes på Ikea. Det skriver Canary Media35. Canary Media skriver også at stadig flere delstater ser til virtuelle kraftverk for å begrense veksten i strømprisene36.

Europa installerte 19,1 GW ny vindkraft i 2025

Wind Europe har publisert årets Wind energy in Europe. Det ble installert 19,1 GW19,1 GW tilsvarer 48 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny vindkraft i Europa i 2025, hvorav 90 prosent på land. Investeringene var på 531 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det ble gitt nye tillatelser for 29,4 GW vindkraft, hvorav 77 prosent på land. Det ventes at årlige nybygging vil økt til rundt 30 GW i 2027 og stabilisere seg der. Andelen havvind vil øke37.

Greenvolt finansierer vindkraftverk i Romania

Portugisiske Greenvolt Group er i havn med finansieringen av et nytt vindkraftverk på 253,1 MW i Romania. Det er en gruppe europeiske banker som stiller opp med finansieringspakken på 4,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Kommersiell drift er ventet i 202738.

Tyske Nordex med solid resultat

Den tyske turbinprodusenten Nordex leverer solide resultater for 2025. Ordreinngangen var på 10,2 GW. Nettoinntekten økte til 3,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Også den danske turbinprodusenten Vestas leverte nylig solide resultater for fjoråret39.

Store tap på grunn av manglende utvekslingskabler i USA

Utility Dive skriver at manglende utvekslingskapasitet mellom regionale nett kostet 58 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 2022, et år med høye gasspriser. For 2023 er tapene beregnet til 34 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 50 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Noen kraftselskaper vinner og noen taper ved bygging. Sistnevnte legger derfor hindringer i veien, i stedet for at samlede gevinster hentes ut og fordeles40.

Risiko for høyere strømpriser i Europa på grunn av manglende utvekslingskabler

Montel News skriver at analytikere advarer mot høyere strømpriser fordi noen land ligger bak skjema med byggingen av utvekslingskabler. Alle land vil tape dersom målene ikke nås, men effektene vil være ulike41.

Oskarshamn 3 stanser igjen

Sveriges største reaktor, Oskarshamn 3 på 1,4 GW, stanser igjen. Reaktoren var ute av drift fra 29. mars til 3. november i fjor. Den langvarige stansen skyldtes et rør som måtte skiftes ut. Nå stanses reaktoren fordi tetningen rundt ventiler må kontrolleres. Det er risiko for at materialet rundt visse ventiler ikke vil klare de høye temperaturene ved et eventuelt tap av kjølevann. Arbeidet vil pågå frem til det årlige vedlikeholdet. Reaktoren vil derfor tidligst være i gang igjen 22. mai42.

Franske reaktorer må sikre vanntilgangen

Montel News skriver at Électricité de France (EDF) sin generalinspektør for sikkerhet oppfordrer til økt innsats for å sikre vanntilgangen. Reaktorene er avhengig av tilgang på store mengder vann til kjøling. I sommer ble flere reaktorer automatisk stengt ned da vanntilførselen ble sperret av store mengder maneter. I sommer førte også en kraftig algeoppblomstring til en sikkerhetsrisiko. Ved kysten er det alger, yngel, maneter, sand, silt og hydrokarboner som skaper problemer. I elvene er det vannplanter, grener, løvverk, sedimenter eller rusk. Menneskeskapte klimaendringer ventes å forverre problemene i følge inspektør Jean Casabianca43.

Naareas problem: Ikke nok brukt brensel å gjenbruke

Financial Times skriver om et av Frankrikes største SMR-håp, Naarea, som skulle bygge reaktorer drevet på avfall fra konvensjonelle reaktorer. I desember 2023 var stemningen høy, og ansatte og investorer ble invitert på "black-tie dinner and dance" i Paris for å avduke en modell av reaktoren. Selskapet var da tildelt 121 mill. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. i statsstøtte. Samlet var det reist 1 086 mill. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. Pengene gikk ut i høyt tempo, men lite kom inn. Nå er kassen tom og selskapet er nær konkurs. Det eneste budet på selskapet, på 5,9 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., er trukket. Naarea har selv anslått et kapitalbehov på 24 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. i utviklingsfasen. Gründerne klandrer nå den franske staten for manglende støtte. Financial Times siterer kilder som sier at franske myndigheter sitter på en rapport som viser store utfordringer for Naarea, og ikke bare knyttet til en urealistisk fremdriftsplan. Reaktoren skulle utnytte plutonium som finnes i brukt reaktorbrensel. Slikt plutonium er tilgjengelig to steder: I Russland og i franske La Hague hvor vestens største reprosesseringsanlegg befinner seg. I La Hague separeres 12 tonn plutonium årlig, hvorav det meste allerede er lovet bort til EDF. Naarea ville trengt hele dette volumet til bare én reaktor. Det er altså ikke nok brukt reaktorbrensel å gjenbruke44.

Flere kreftdødsfall blant beboere nær amerikanske kjernekraftverk

Forskere fra blant annet Harvard har publisert studien National analysis of cancer mortality and proximity to nuclear power plants in the United States i tidsskriftet Nature Communications. En nylig studie viste økende forekomst av kreft jo nærmere man bor kjernekraftverk i Massachusetts. Her ble det vist til at funnene sammenfaller med en upublisert studie av mortalitet som omfattet hele USA. Nå er altså studien av mortalitet publisert. I perioden 2000-2018 finner forskerne økt dødlighet på grunn av kreft i fylker lokalisert nært kjernekraftverk. Det er tatt hensyn til en rekke andre faktorer som kan tenkes å påvirke tallene. Rapporten påviser ikke kausalitet, men funnene omtales som robuste. I gjennomsnitt blir 4 266 kreftdødsfall årlig assosiert med nærhet til kjernekraftverk blant personer over 65 år45.

Engie med en liten belgisk åpning

Belgiske medier skriver at Engie kan være på glid med tanke på en ytterligere levetidsforlengelse for Belgias to siste reaktorer, Doel 4 og Tihange 3. Engie vil ut av kjernekraft og har en rekke uenigheter gående med regjeringen, blant annet om riving av de nylig stengte reaktorene, kostnader for dekommisjonering og betaling for den pågående ti års levetidsforlengelsen av de to nevnte reaktorene. Nylig ble Engie kalt inn på teppet av Belgias statsminister Bart De Wever. Det har vært antydet at regjeringen vil kunne se disse sakene i sammenheng. Engie har tidligere blankt avvist alle fremstøt, men belgiske medier skriver nå at Engie-sjef Catherine MacGregor er villig til å "vurdere en mulighetsstudie" av ytterligere ti års levetid dersom selskapet får klarhet i kostnadene for dekommisjonering av reaktorene46.

Kilder

1: We need a global assessment of avoidable climate-change risks, besøkt 28. februar 2026
2: UBA: Handbuch Umweltkosten Methodenkonvention 4.0, besøkt 28. februar 2026
3: FT: Deluge revives concerns about European food price rises, besøkt 23. februar 2026
4: Carbon dioxide overload, detected in human blood, suggests a potentially toxic atmosphere within 50 years, besøkt 28. februar 2026
5: CHN: UN’s new carbon market delivers first credits through Myanmar cookstove project, besøkt 1. mars 2026
6: CCC: Scotland’s plan means immediate climate targets are now within reach, says CCC, besøkt 1. mars 2026
7: Innst. S. nr. 145 – 2007-2008, besøkt 28. februar 2026
8: Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992, besøkt 28. februar 2026
9: Innst. 118 S – 2025–2026, besøkt 28. februar 2026
10: CW: German government drops mandatory renewable energy share for heating, besøkt 28. februar 2026
11: FIN: Avvikler klimaavgift for virksomheter med kvoteplikt, besøkt 28. februar 2026
12: CC: L’arrêt des centrales à charbon, besøkt 28. februar 2026
13: RE: EU Arctic policy review: Barents gas could hold the key for Europe's energy security and supply diversification, besøkt 24. februar 2026
14: FT: EU states clash over industrial subsidies amid competitiveness push, besøkt 1. mars 2026
15: MN: EC unlikely to approve Italy’s ETS-related measures – lobby, besøkt 1. mars 2026
16: BWM: Friends of Industry, besøkt 1. mars 2026
17: ECIU: Cost of the Fossil Fuel Crisis – Scotland, besøkt 1. mars 2026
18: RE: Fortescue’s electrification spend hits $1 billion-a-year “run rate,” as diesel savings start to flow, besøkt 1. mars 2026
19: AL: Air Liquide and Holcim sign an agreement to decarbonize cement production with a carbon capture project in Belgium, besøkt 28. februar 2026
20: BBC: Earth's heat to power 10,000 homes in renewable energy first for UK, besøkt 28. februar 2026
21: SC: Southern Company receives historic Department of Energy $26.5 billion loan guarantees to increase grid reliability, besøkt 1. mars 2026
22: UD: California orders utilities to add 6 GW of non-fossil capacity by 2032, besøkt 1. mars 2026
23: UD: Illinois’ new renewables plan compensates for OBBBA losses, besøkt 1. mars 2026
24: Enel: Enel, piano strategico 2026-2028: investimenti per 53 miliardi di euro, in aumento di 10 miliardi di euro rispetto al piano precedente, con l’obiettivo di accelerare la crescita del gruppo con focus sulle geografie più dinamiche. Remunerazione degli azionisti in aumento anche grazie al programma di share buy-back, besøkt 23. februar 2026
25: CEC: Data centre rush must power itself says industry, unions and environment groups, besøkt 28. februar 2026
26: Xcel: Xcel Energy to power new Google data center in Minnesota, besøkt 1. mars 2026
27: MPS: Adani Group to invest $100bn in renewable-powered AI data centres by 2035, besøkt 1. mars 2026
28: EPRI: Powering Intelligence 2026, besøkt 28. februar 2026
29: SB: Zero-emission buses reach 60% of EU city bus market in 2025, besøkt 23. februar 2026
30: FRV: FRV proyecta más de 1,2 GW / 5 GWh de BESS en España hasta 2027, besøkt 23. februar 2026
31: PVM: Vanadium flow and lithium-ion combine in world’s largest grid-forming hybrid storage plant in China, besøkt 27. februar 2026
32: EP: NVE: Potensialet til småkraft er dobbelt så stort som stor vannkraft, besøkt 1. mars 2026
33: Mulilo: Mulilo reaches financial close on 219 MW Orkney Solar PV project in the North West Province, besøkt 24. februar 2026
34: Scatec: Scatec reaches financial close and starts construction of 130 MW solar power plant in Colombia, besøkt 1. mars 2026
35: CM: Balcony solar is taking state legislatures by storm, besøkt 28. februar 2026
36: CM: More states look to virtual power plants to fight rising electric bills, besøkt 1. mars 2026
37: WE: Wind energy in Europe, besøkt 28. februar 2026
38: GV: Greenvolt secures 348€ million for the construction of 253.1 MW wind project in Romania, besøkt 28. februar 2026
39: Nordex: Nordex Group reports solid Q4/2025 results, enabling the company to meet all financial and operational targets for 2025 and to exceed its previously communicated mid‑term EBITDA margin target, besøkt 1. mars 2026
40: UD: More interregional transmission could save consumers billions: study, besøkt 28. februar 2026
41: MN: Power prices may rise over interconnector delays – analysts, besøkt 1. mars 2026
42: OKG: Oskarshamn 3 stoppas för ventilåtgärder, besøkt 23. februar 2026
43: MN: L’inspecteur d’EDF alerte sur l’obstruction de méduses, algues, besøkt 23. februar 2026
44: FT: ‘Selling a dream’: the French nuclear start-up that ran aground, besøkt 28. februar 2026
45: National analysis of cancer mortality and proximity to nuclear power plants in the United States, besøkt 28. februar 2026
46: VRT: Ist der Energiekonzern Engie doch dazu bereit, die beiden jüngsten Atommeiler in Belgien am Netz zu behalten?, besøkt 1. mars 2026