En uke i energiomstillingen

Uke 10: Britisk bruk av kull lavest siden 1600

Britiske klimagassutslipp ned 2,4 prosent i 2025, laveste kull siden 1600
Ny kinesisk femårsplan uten store klimanyheter
ECB: EU må satse mer på klimapolitikken
EU-kommisjonen har lagt frem Industrial Accelerator Act
Amerikanske storselskaper forbereder seg på ny klimapolitikk
Ledende selskaper vil kutte utslipp av de sterkeste klimagassene
Continental har kuttet all kull og tungolje
Havet stiger mer enn fare-vurderingene
Studie hevder oppvarmingen skyter fart
Microsoft: Krigen styrker argumentet for fornybar energi
Fransk industri har begynt å begrense produksjonen
Olje- og gassfelt tar tre ganger så lang tid å bygge ut, ingen bud i Alaska
Første turbiner på plass i nye havvindparker i Nordsjøen
Oljefondet kjøper fornybar energi i Nord-Amerika
14 energiprosjekter på hurtigspor i New South Wales
Avantus, Origis, Novar henter penger til utbygginger
Make Solar Great Again!
Amerikanere plugger i solpaneler i skjul
Trinasolar lanserer nye paneler
Stor aktivitet i Romanias batterimarked
Første batteri i norsk vannkraftverk
OX2 skal bygge store batterier i Finland
Batterier vil ta over nettstabilisering fra gass
Kina suser avgårde med langtids energilagring
Accupower lanserer natriumionbatteri til hjemmebruk
BYD lanserer Blade Battery 2.0 med lynlading
Å Energi bygger Øygard Kraftverk
Norwegian flyr dansk rute med 40 prosent bærekraftig brensel
Mer enn 85 selskaper ber om netto null-krav i skipsfart, satsing i Storbritannia
Moeve tar investeringsbeslutning for stort hydrogenprosjekt
Hyundai bygger hydrogenprosjekt i Sør-Korea
Sverige: Nøkkelen er samspill mellom kjernekraft og vindkraft på land
Tyskland gir opp atomavfallslager innen 2031
Mot internasjonal voldgift etter overskridelser i emiratene
TerraPower får byggetillatelse i USA
Tepco flyr drone inn i Fukushima-reaktor
Alvorlig trussel mot atomsikkerheten i Ukraina

Britiske klimagassutslipp ned 2,4 prosent i 2025, laveste kull siden 1600

Carbon Brief anslår at britiske utslipp av klimagasser falt med 2,4 prosent i 2025. Utslippene av klimagasser var med det på sitt laveste siden 1872. Forbruket av gass var på sitt laveste på 34 år. Bruken av kull var den laveste siden 1600, da Shakespeare skrev på Hamlet. Siden 1990 er utslippene kuttet med 54 prosent og BNP om lag doblet¹.

Ny kinesisk femårsplan uten store klimanyheter

Kinesiske myndigheter har levert et utkast til den 15. femårsplanen fra 2026-2030. Fornybar energi og klimateknologi, som bygges ut i stort omfang allerede i dag, omtales gjennomgående positivt. Planen gjentar ellers kjente mål på klimaområdet som tidligere blant annet er meldt inn til FN, uten nærmere konkretisering eller nye tidsfrister. Planen omtales derfor som "forsiktig" av Bloomberg News².

ECB: EU må satse mer på klimapolitikken

I en artikkel publisert av Den europeiske sentralbanken (ECB) tas det til orde for sterkere politiske virkemidler for å nå klimamålene. Det er nødvendig for å motvirke blant annet markedssvikt hvor negative miljøkonsekvenser ikke prises, manglende konkurranse, begrensende reguleringer, infrastruktur og kompetanse, samt underinvestering i FoU og underutviklede kapitalrisikomarkeder. Klimakvoter bør fortsatt være hovedvirkemiddelet, men blant annet raskere behandling av konsesjoner må til for å fjerne flere hindre for omstillingen. I tillegg trengs storskala investeringer, målrettet støtte til grønn FoU og omfattende strukturelle politikkendringer. Flere av forslagene vil fremme innovasjon og produktivitetsvekst på bred front. Omstillingen må ikke ses på bare som en miljømessig nødvendighet, men som økonomisk strategi for energisikkerhet, konkurransekraft og skjerming av husholdningenes eksponering mot ustabile fossile energimarkeder. Ved å fjerne strukturelle barrierer mot energiomstillingen, kan EU sette en tydeligere kurs mot en økonomisk modell som er bærekraftig og mer dynamisk, i følge artikkelen fra sentralbanken³.

EU-kommisjonen har lagt frem Industrial Accelerator Act

Etter mye intern diskusjon og tautrekking, har EU-kommisjonen lagt frem sitt forslag til Industrial Accelerator Act. Målet er å legge til rette for europeisk industri, styrke konkurransekraft og redusere utslipp. Blant virkemidlene er krav til Made in Europe og utslipp i offentlige anskaffelser og etablering av akselerasjonsområder for industriklynger. Stortingsbiblioteket har en god gjennomgang av forordningen og de første reaksjonene. Forordningen er merket EØS-relevant av kommisjonen. Forslaget skal behandles videre i EUs organer og vil bli gjenstand for intense diskusjoner. Det er kryssende interesser mellom land, mellom næringer og mellom ulike bedrifter internt i næringer⁴.

Amerikanske storselskaper forbereder seg på ny klimapolitikk

Wall Street Journal skriver at amerikanske storselskaper skriver i sine årsberetninger at de må ta høyde for at klimapolitikken kommer tilbake under en ny administrasjon. Mange legger planer for fremtiden som strekker seg flere valgperioder frem. I tillegg må de, uavhengig av dagens ledelse i Washington, forholde seg til utslippskrav fra EU og amerikanske delstater. Flere av de sistnevnte hadde strengere klimakrav enn føderale myndigheter allerede før skiftet. Den utforutsigbare politikken i USA skaper store utfordringer for selskapene⁵.

Ledende selskaper vil kutte utslipp av de sterkeste klimagassene

En gruppe ledende selskaper i Beyond Alliance vil identifisere og finansiere prosjekter som raskt kutter utslipp av de mest skadelige klimagassene. Målet er å mobilisere minst 1,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. innen 2030. Blant selskapene er Amazon, Autodesk, Figma, Google, JPMorganChase, Salesforce og Workday⁶.

Continental har kuttet all kull og tungolje

Dekkfabrikanten Continental har kuttet all bruk av kull og tungolje ved sine dekkfabrikker globalt. I stedet brukes nå biomasse, biogass, fornybar energi og noe gass og LPG. Omleggingen kutter utslipp betydelig, men øker også driftssikkerheten ved fabrikkene⁷.

Havet stiger mer enn fare-vurderingene

Studien Sea level much higher than assumed in most coastal hazard assessments er publisert i Nature. 90 prosent av farevurderinger bygger på modeller fremfor faktiske målinger av havnivåstigning. I snitt er havnivået 24 og 27 cm høyere enn to mye brukte modeller. Forskjellen er særlig stor i det globale sør, men liten i Nord-Amerika og Europa. Langt mer land og flere mennesker vil bli rammet av havnivåstigning enn tidligere antatt⁸.

Studie hevder oppvarmingen skyter fart

Studien Global Warming Has Accelerated Significantly er publisert i Geophysical Research Letters. Forfatterne har justert de senere års temperaturmålinger for naturlig variasjon knyttet til El Niño, vulkanaktivitet og solvariasjon. De finner, med 98 prosent konfidens, at tempoet i oppvarmingen har økt signifikant det siste tiåret sammenlignet med tiåret før. Studien har utløst diskusjon. Andre klimaforskere mener oppvarmingen går i om lag samme tempo som forrige tiår⁹.

Microsoft: Krigen styrker argumentet for fornybar energi

Microsofts visepresident for energi, med ansvar for kraftkjøp, sier at USAs og Israels angrep på Iran understreker behovet for investeringer i fornybar energi og batterier. Slik kan man redusere avhengigheten av sårbare forsyningslinjer for fossil energi. Det skriver Financial Times. Den store fordelen med sol- og vindkraft er at du vet hva det koster når det er ferdig bygget¹⁰.

Fransk industri har begynt å begrense produksjonen

Montel News skriver at franske industribedrifter har begynt å kutte produksjon på grunn av høye gasspriser. Det er særlig kjemi, gjødsel, landbruk og glass som er utsatt for gassprisen. Det er store variasjoner i hvilken strategi for prissikring bedriftene har valgt. Om lag en tredel av bedriftene har tatt sjansen på å være i spotmarkedet eller har kontrakter som snarlig løper ut. Gassforbruket i fransk industri falt også i 2025, med syv prosent¹¹.

Olje- og gassfelt tar tre ganger så lang tid å bygge ut, ingen bud i Alaska

Global Energy Monitor skriver at dagens olje- og gassfelt tar 15 år å bygge ut i snitt. Frem til 1980 tok det fem år. Den lange ledetiden gir større markedsrisiko og større risiko for såkalte "stranded assets". Lengre utbyggingstid forklares med økt teknologisk og regulatorisk kompleksitet, mindre optimale reservoarer (de beste er bygget ut), større miljøkonsekvenser, lavere investorapetitt, økt kostnader og begrensninger på infrastruktur¹².

Amerikanske myndigheter lyste nylig ut kontroversielle tillatelser til boring etter olje og gass i Alaska. Ingen bud kom inn. Det skriver AK News Source¹³.

Første turbiner på plass i nye havvindparker i Nordsjøen

Første turbin er på plass i Thor havvindmøllepark. Parken vil bli Danmarks største med 1,1 GW. Planlagt driftsstart er 2027¹⁴. Første turbin er også på plass i Dogger Bank B i britisk sektor. Denne parken skal nå 1,2 GW. Det skriver offshorewind.biz¹⁵. TGS 4C skriver at installasjon av første turbin starter 18. mars på East Anglia THREE. Her skal samlet kapasitet komme opp i 1,4 GW¹⁶.

Oljefondet kjøper fornybar energi i Nord-Amerika

Oljefondet kjøper seg inn i en portefølje bestående av 17 solkraftverk og 5 vindkraftverk på land i Nord-Amerika. Samlet kapasitet er 2,3 GW. Oljefondet, British Columbia Investment Management Corporation (BCI) og Brookfield går inn med like store andeler. Fondets investering er på 4,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.¹⁷

14 energiprosjekter på hurtigspor i New South Wales

Den australske delstaten New South Wales setter 14 prioriterte energiprosjekter (og to hoteller!) på hurtigspor. Egne funksjonærer skal følge prosjektene og sikre raskt fremdrift på tvers av ulike offentlige instanser. Investeringsverdien av prosjektene er på 228 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.¹⁸

Avantus, Origis, Novar henter penger til utbygginger

Avantus er i havn med en finansieringspakke for Kitt Solar and Energy Storage Project i Arizona. Prosjektet består av 100 MW solkraft og 400 MWh batterilagring. Prosjektet er under bygging og ventes ferdigstilt innen utgangen av året. Investorene, en gruppe internasjonale banker, stiller opp med over 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.¹⁹

Origis Energy lander prosjektfinanseringen for tre solkraftprosjekter i Texas. Til sammen omfatter utbyggingen 413 MW. Prosjektene er under bygging og skal ferdigstillges i løpet av året. To banker stiller opp med 5,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.²⁰

Nederlandske Novar sikrer finansiering på 1,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., med rom for ytterligere økning, til nye fornybarprosjekter. Det er Copenhagen Infrastructure Partners som stiller med midlene²¹.

Make Solar Great Again!

Washington Post skriver at stadig flere røster i MAGA-land fremsnakker solkraft. Noen våger til og med å snakke om vindkraft, men det går mest i sol. Etter å ha vendt hele statsapparatet mot solkraft (og vind), går det plutselig opp for stadig flere at dette faktisk er den billigste og raskeste måten å levere ny kraft på. Og nå er behovet akutt i USA. Og jada, hatter med "Make Solar Great Again" er i bestilling²².

Amerikanere plugger i solpaneler i skjul

Små balkongpaneler som plugges rett i veggen er populære i Tyskland. Mange amerikanske delstater vurderer å åpne for det samme, men ikke alle innbyggere har tid til å vente. I stedet har noen begynt å plugge anleggene inn i skjul. Det skriver CNN²³.

Trinasolar lanserer nye paneler

Kinesiske Trinasolar lanserer to nye serier med solpaneler som er klare til levering andre halvår. Det skriver PV Tech. For privatmarkedet har de lanserte panelene en effektivitet på 24 - 24,3 prosent, og en lavere degraderingsrate enn før på 0,35 prosent. Panelene for store solkraftverk har en effektivitet på 24,5 - 24,8 prosent. Garantiperioden for sistnevnte øker nå fra 25 til 30 år²⁴.

Stor aktivitet i Romanias batterimarked

Energy Storage News skriver at det er stor aktivitet og betydelig utbygging av batterier i Romania. Mye solkraft, gunstig nettregulering og støtteordninger finansiert av EU bidrar. Enery sikrer finansiering på 5,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til 761 MW solkraft og over 1 GWh batterikapasitet. Eurowind er i gang med bygging av et 116 MWh batteri i en solkraftpark. Electrica annonserer batterisamarbeid et stålkonsern. Metlen og greske PPC Group skal samarbeid om 1,5 GW / 3 GWh batterier i Romania, Bulgaria og Italia. Og jordanske Mass Group Holdning planlegger å investere 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 2,5 GW batterikapasitet på ulike steder²⁵.

Første batteri i norsk vannkraftverk

Aneo har installert et batteri, for første gang i Norge, i Mørre vannkraftverk. Med 2 MW / 2 MWh (1 time) er det ikke stort, men Europower skriver at erfaringene er gode. Ved å regulere med batteriet, kan vannkraftverket kjøres mer skånsomt og redusere slitasje. Batteriet handler også i markeder for systemtjenester. Selv om det er et prøveprosjekt, er det estimert å være lønnsomt²⁶.

OX2 skal bygge store batterier i Finland

OX2 tok forrige uke endelig investeringsbeslutning for to batterier i Finland. De skal samlokaliseres med vindkraftverk som ble besluttet bygget på tampen av fjoråret. Batteriene vil samlet være på 235 MW / 470 MWh (2 timer). Byggingen starter umiddelbart og batteriene er planlagt satt i drift i 2028. Batteribølgen kommer stadig nordover og begrenser seg ikke til steder med høy andel solkraft hvor nytten vil være klart størst. Batteriene finansieres av en gruppe internasjonale banker og skal opereres av Statkraft²⁷.

Batterier vil ta over nettstabilisering fra gass

I et leserinnlegg i Utility Dive skriver energiutvikler Arun Muthukrishnan hvorfor gasskraft ikke lenger vil være nøkkelen til å stabilisere moderne strømnett. Gass har alltid vært ut-av-fengsel-kortet for å løse problemer knyttet til stabilitet i strømnett (der hvor man ikke har vannkraft). Det skyldes at gasskraftverk, og særlig såkalte "peaker plants" som tar behovet for topplast, har vært de som reagerer raskest. Men selv disse bruker flere minutter, og er svært dyre og ineffektive. Og flere minutter vil i fremtiden være altfor sakte. Store frittstående batterier, med "grid forming"-kapasitet, kan reagere på millisekunder og plasseres i nettet der de gjør mest nytte²⁸.

Kina suser avgårde med langtids energilagring

Bloomberg News skriver at 95 prosent av alle prosjekter innen langtids energilagring (LDES) er kinesiske. Det bygges nå litiumion-batterier i store mengder som er egnet til å lagre strøm opptil 12 timer. Neste, og kanskje siste, skanse for energiomstillingen vil være flerdøgns lagring. Kina identifiserte LDES som en nødvendig teknologi i sin energiomstilling i 2023. Året etter ble det igangsatt 56 pilotprosjekter av kinesiske myndigheter, og landet ligger nå - også for denne teknologien - langt foran konkurrentene. Noen oppstartsbedrifter finnes i Vesten også, og nylig lanserte Google og Xcel bygging av et datasenter med 300 MW / 30 000 MWh (100 timer) lagring²⁹.

Accupower lanserer natriumionbatteri til hjemmebruk

Østerrikske Accupower lanserer et nytt hjemmebatteri basert på natriumionteknologi. Natec Home skal være brannsikkert, tåle ulike temperaturer bedre og ha opptil tre ganger lengre levetid enn litiumionbatterier. Prisen skal være omtrent den samme. Et mindre batteri til bobiler, båter og lignende er også lansert³⁰.

BYD lanserer Blade Battery 2.0 med lynlading

Kinesiske BYD lanserer offisielt sin nye batteriteknologi og lynladere. Det nye batteriet skal ha høyere energitetthet og kunne gi rekkevidde på over 1 000 km på en lading. Batteriet skal kunne lades fra 10 til 70 prosent på fem minutter og fungere bedre i kulde enn tidligere batterier. Lynladingen skjer med BYDs ladesystem som leverer 1 000 V og 1 500 kW. Målet er å bygge 20 000 slike ladere i år. De fleste skal samlokaliseres med eksisterende ladestasjoner og bygges med eget batteri for å redusere belastningen på strømnettet. Det skriver Car News China³¹.

Å Energi bygger Øygard Kraftverk

Å Energi bygger ut Øygard Kraftverk med 21 MW effekt og rundt 80 GWh årlig kraftproduksjon. Det er inngått en tiårig kraftkjøpsavtale med datasenterselskapet Bulk Infrastructure³². I følge Europower kjøper Bulk Infrastructure både kraft og opprinnelsesgarantier. I tillegg legger de i litt ekstra, slik at prosjektet som ellers ville vært marginalt kan bygges ut³³.

Norwegian flyr dansk rute med 40 prosent bærekraftig brensel

Norwegian starter opp flygninger fra Aalborg til København med 40 prosent bærekraftig brensel (SAF) på tanken på samtlige avganger. Ruten er støttet av danske myndigheters "Grønn luftfart"-program og lyst ut på anbud. Målet er å bygge opp markedet for SAF. Det bærekraftige brenselet har en nordisk forsyningskjede og 100 prosent europeiske råvarer³⁴.

Mer enn 85 selskaper ber om netto null-krav i skipsfart, satsing i Storbritannia

Manifold Times skriver at mer enn 85 selskaper ber om at avtalen om å kutte utslipp fra skipsfart i regi av International Maritime Organization (IMO), iverksettes. Usikkerheten knyttet til utsettelse underminerer investeringer og vekst. Blant selskapene inngår skipseiere, havner, drivstoffprodusenter og teknologileverandører³⁵.

Den britiske regjeringen annonserer 3,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til prosjekter innen grønn skipsfart og havner³⁶.

Moeve tar investeringsbeslutning for stort hydrogenprosjekt

Spanske Moeve tar endelig investeringsbeslutning for første fase av Andalusian Green Hydrogen Valley. Første fase består av prosjektet Onuba på 300 MW, med opsjon på ytterligere 100 MW. Investeringen, inkludert et tilhørende solkraftverk, er på 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Prosjektet mottar støtte fra spanske myndigheter, finansiert av EU, på 3,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Grønt hydrogen skal brukes til bærekraftig brensel innen transportsektoren, samt dekarbonisering av kjemi- og gjødselindustri³⁷.

Hyundai bygger hydrogenprosjekt i Sør-Korea

Hyundai skal bygge ut en stor høyteknologisk innovasjonshub for 60 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det skriver Asian Power. I tillegg til solkraft og kunstig intelligens skal det også bygges 200 MW elektrolysører for grønt hydrogen. Hydrogenanlegget skal etter planen starte drift i 2029³⁸.

Sverige: Nøkkelen er samspill mellom kjernekraft og vindkraft på land

Den svenske regjeringen fikk mye kritikk for at den ikke ville utrede samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med de store statlige kjernekraftsubsidiene. Nå foreligger i stedet en systemkostnadsstudie bestilt av svenske myndigheter. Oppdraget gikk til OECDs Nuclear Energy Agency (NEA). Studien trekker frem levetidsforlengelser av dagens kjernekraftverk, nybygg og fortsatt utbygging av vindkraft for å beholde lave elpriser. Studien definerer et basis-scenario (sammenlignet med 2023) bestående av 13 GW (+6 GW) kjernekraft, 30 GW (+14 GW) vindkraft på land og 3 GW fleksibilitet. En sensitivitetsanalyse gir mindre avvik mellom ulike scenarioer med to unntak: Høyere eller lavere etterspørsel enn ventet, som gir høyere eller lavere samlede kostnader. Studien legger til grunn konvensjonelle kjernekraftverk til en konstruksjonskostnad på 70 358 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. I tillegg forutsettes det en subsidiert kapitalkostnad (statlige lån, garantier, differansekontrakt eller lignende som reduserer kapitalkostnaden). I basis er det ikke valgt små modulære reaktorer (SMR) som antas å være dyrere: 78 399 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Det er ingen konkrete planer om å bygge konvensjonelle kjernekraftverk i Sverige. Sveriges egen utredning av subsidiebehovet la til grunn konstruksjonskostnader på 87 392 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW uavhengig av teknologi. Det første kjernekraftverket med SMR, under bygging i Canada, har anslått kostnadene til 127 567 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW³⁹.

Tyskland gir opp atomavfallslager innen 2031

Deutschlandfunk skriver at den tyske regjeringen dropper tidsfristen 2031 for arbeidet med å finne en lokasjon for varig lagring av atomavfall. Den tidligere lovfestede fristen anses ikke lenger realistisk. Regjeringen har tidligere nevnte et mål om å finne en lokasjon innen 2050, men heller ikke denne fristen er tatt inn i et nytt lovutkast⁴⁰.

Mot internasjonal voldgift etter overskridelser i emiratene

Sørkoreanske KHNP bygget fire reaktorer, Barakah-kjernekraftverket, i De forente arabiske emirater. Dette var første oppdrag utenlands for KHNP og kontrakten gikk inn i en større avtale om blant annet forsvarssamarbeid. Chosun skriver at utbyggingen ble fire år forsinket og at det fortsatt strides om en overskridelse på 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Nå går saken til en kostbar voldgiftsprosess ved London International Arbitration Court⁴¹. Barakah er bygget uten sikkerhetskrav som stilles mange andre steder i verden.

TerraPower får byggetillatelse i USA

U.S. Nuclear Regulatory Commission (NRC) utsteder første tillatelse til bygging av en kommersiell reaktor på ti år. Det er Bill Gates-støttede TerraPower som får tillatelse til å bygge en SMR ved Kemmerer Power Station⁴². Utviklingen av reaktoren og bygging av prototypen mottar betydelig amerikansk statsstøtte. Reaktoren, som kalles Natrium og har en effekt på 345 MW, skal benytte HALEU-brensel anriket opp til 20 prosent og kjøles med flytende natrium. TerraPower skal levere sine reaktorer med et integrert energilager basert på saltsmelte som skal kunne justere effekten opp og ned ved behov. Hele systemet vil få plass på ca. 25 fotballbaner, noe som skal gi en konkurransefordel opp mot andre SMR-design. Det tas sikte på ferdigstillelse i 2030.

Tepco flyr drone inn i Fukushima-reaktor

Asahi Shimbun skriver at en drone for første gang er sendt inn i reaktor nummer tre ved Fukushima-kraftverket for å kartlegge situasjonen. Det er anslått at de tre nedsmeltede reaktorene samlet inneholder 880 tonn avfall som må håndteres⁴³. Foreløpig er prøver på til sammen 0,9 gram fisket ut. En robotarm, som er fem år forsinket, skal snart også tas i bruk⁴⁴. Uthenting av større mengder avfall ventes nå først i 2037. Japanske myndigheter har også utfordringer med deponering av 14 millioner kubikkmeter jord fjernet fra Fukushima. Japan Today skriver at ingen av Japans prefekturer vil ta imot massene⁴⁵.

Alvorlig trussel mot atomsikkerheten i Ukraina

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er tungt involvert i å beskytte Ukrainas kjernekraftverk under Russlands angrepskrig. En rekke lokale våpenhviler er forhandlet frem for å sikre nødvendig strømtilførsel til det okkuperte Zaporizjzja-kjernekraftverket. IAEA omtaler nå situasjonen som en "alvorlig trussel mot atomsikkerheten" i Ukraina og skriver at "IAEA-besøk i desember og februar konkluderte med at ytterligere svekkelse av høyspentnettet [på grunn av angrep] øker risikoen for reaktorer i drift."⁴⁶ Storbritannias uttaler til IAEA-styret at Ukrainas kjernekraftverk, som følge av russiske angrep, står overfor en risiko "langt utenfor noe av det man forutså da reaktorene ble designet og sikkerheten ble planlagt."⁴⁷

Kilder