En uke i energiomstillingen

Uke 13: Kutter olje og gass

Tyskland vil redusere avhengigheten av olje og gass
India annonserer nye klimamål for 2035
Ecco: Italia kan erstatte LNG fra Qatar på ett år
Asias industrielle revolusjon dropper gass
Batteriaksjer slår oljeaksjer
Storbritannia: Krav til varmepumpe og solceller, og elektrifisert transport
WMO: Verdens klimasystem svinger stadig mer ut av balanse
Kan ikke lenger anta at kommende generasjoner blir mer velstående
430 000 britiske hjem kan bli uselgelige
Rio Tinto får støtte til å omstille smelteverk
Google avviser off grid datasentre
Crusoe med store batteriavtaler
Plutselig produserer USA tonnevis med batterisystemer
Transgrid: Batterier skal bidra til stabilt nett etter kull
Storm finansierer batterier i Belgia
Waaree bygger stor fabrikk for glass til solpaneler
Zelestra finansierer solkraftverk
Port Talbot skal forberedes for flytende havvind
Crown Estate lyser ut mer havvindareal
Nye radarsystemer åpner for mer britisk havvind
Kan bli dansk, ikke kinesisk, vindkraftfabrikk i Skottland
USA vil betale ut TotalEnergies
Stor havvindpark utenfor Virginia leverer strøm
Taiwan med stor havvindutlysning
Statkraft fikk ja til utredning i Bjerkreim
Hyting leverer hybrid varmeanlegg
Forskere har laget solbatteri som lader ut hydrogen
Kommisjonen godkjenner fransk hydrogenstøtte
Arbor skal bygge 5 GW utslippsfri kraft
Taipower vil restarte kjernekraftverk
Gösgen er i drift igjen etter ti måneder
Amerikansk SMR med japanske penger?
Ny kjernekraft ikke lønnsomt i Finland

Tyskland vil redusere avhengigheten av olje og gass

Tysklands regjering har publisert Klimaschutzprogramm 2026, handlingsprogrammet for klimatiltak. Tiltakene skal kutte mer enn 25 millioner tonn25 millioner tonn tilsvarer 54 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). CO₂-utslipp i 2030 og samtidig gjøre Tyskland mindre sårbart fra import av olje og gass. Blant tiltakene er 2 000 flere vindturbiner (12 GW), 800 000 elbiler og støtte til modernisering av industri. Frem til 2030 settes det av 94 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til tiltakene. Over halvparten av beløpet skal brukes i arealbrukssektoren (økt naturmangfold i skog, restaurering av myr og lignende). På den annen side vil redusert behov for gassimport alene, gitt gasspriser før siste prishopp, spare 35 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig i 2030. Økt vindkraftutbygging ut over dagens nivå vil også gi noe reduserte strømpriser. I tillegg kommer redusert oljeforbruk¹.

India annonserer nye klimamål for 2035

India har mål om netto null utslipp i 2070. Nå er underveismålet for 2035 lansert. Utslippsintensiteten (utslipp målt mot BNP) skal kuttes med 47 prosent sammenlignet med 2005, en beskjeden økning fra 2030-målet. Andelen utslippsfri elektrisitet skal nå 60 prosent, en økning fra 50 prosent i henhold til 2030-målet som allerede er nådd. Mer påskoging og tiltak i natur skal øke karbonopptaket². Carbon Brief skriver at veksten i Indias karbonutslipp i 2025 var den laveste på mer enn to tiår. Utbygging av vind- og solkraft var en viktig årsak³.

Ecco: Italia kan erstatte LNG fra Qatar på ett år

Den italienske tenketanken Ecco skriver at Italia kan erstatte importert LNG fra Qatar iløpet av ett år. 15 prosent må hentes via annen gassinfrastruktur, mens resten av energibehovet kan dekkes inn blant annet gjennom energieffektivisering, fornybar energi, bioenergi og elektrifisering⁴.

Asias industrielle revolusjon dropper gass

Bloomberg News skriver at industrien i Asia, med noen unntak som i Bangladesh, er på vei bort fra gass. Dette har pågått i flere år. De som satset tidlig vil nå klare seg godt. En pakistansk sementprodusent som satset på solkraft er ikke bekymret. Selskapet har nå 69 MW solkraft til en kostnad på 0,20 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Gassturbiner står i reserve, men brukes knapt. Mange industrier har gjort det samme, først og fremst av økonomiske årsaker. I klesindustrien er det også et krav fra kunder, og EUs nye regelverk for karbonprising av importerte varer (CBAM) har også betydning⁵.

Batteriaksjer slår oljeaksjer

Siden angrepet på Iran har aksjekursene til kinesiske produsenter av batterier, elbiler og energisystemer, som BYD, CATL og Sungrow, økt kraftig. Financial Times skriver at de har økt mer enn kursene til store oljeselskaper som Chevron, ExxonMobil og BP. Investorene vedder på et skifte til fornybar energi. Kina vil trappe opp innsatsen for å elektrifisere alt ytterligere, og andre store asiatiske land vil trolig følge etter. En analytiker sier at alt er forandret. Selv om krigen slutter neste måned er det ingen vei tilbake⁶.

Storbritannia: Krav til varmepumpe og solceller, og elektrifisert transport

Forrige uke fremskyndet britene neste havvindauksjon etter fossilkrisen og varslet at det snart blir lov med balkongsolkraft. Denne uken lanseres krav til varmepumpe og solceller i alle nye boliger fra 2028. Det skriver CNBC⁷. Regjeringen lover også 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i støtte for å elektrifisere transportbransjen slik at den i større grad kan skjermes fra variable priser på fossilt drivstoff⁸. Association of Fleet Professionals (AFP) i Storbritannia støtter en stans i salget av 26-tonns lastebiler som ikke er elektriske fra 2035, og tyngre lastebiler fra 2040. Forutsetningen er at utbyggingen av infrastruktur holder tritt. Det skriver EV Fleet World⁹.

WMO: Verdens klimasystem svinger stadig mer ut av balanse

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) har publisert rapporten State of the Global Climate 2025. Jordens energiubalanse er den største iløpet av de 65 årene dette er målt. De siste to tiårene har havet hvert år akkumulert like mye energi som menneskeheten bruker iløpet av 18 år. Det resulterer i temperaturrekorder verden rundt og ekstremvær som rammer millioner av mennesker og koster milliarder¹⁰.

Kan ikke lenger anta at kommende generasjoner blir mer velstående

Green Central Banking skriver at Banque de France (BdF) og Deutsche Bundesbank (DB) samlet forskere til konferanse om banker, økonomi og klimaendringer. Økonomiske modeller legger til grunn at kommende generasjoner vil være mer velstående enn dagens. Menneskeskapte klimaendringer snur den antagelsen på hodet. Kostnadene for å stanse klimaendringene vil være høye, og økonomer snakker for lite om dette, men gevinstene vil være ekstremt store. Finanssystemet absorberer nå klimarelaterte sjokk, men styresmakter bør gjøre mer for å finansiere klimaløsninger. Til sist er det et etisk spørsmål hva dagens generasjon er villig til å ofre for å redde kommende generasjoner¹¹.

430 000 britiske hjem kan bli uselgelige

Public First har publisert rapporten Flooding the Market: The Climate Mortgage Trap. Menneskeskapte klimaendringer medfører økt flomfare. I 2050 vil opptil åtte millioner britiske hjem være flomutsatt. De mest utsatte, 430 000 hjem, kan bli umulig å selge, forsikre eller stille som sikkerhet for lån. De som sitter med belånte eiendommer kan dermed bli låst inne¹².

Rio Tinto får støtte til å omstille smelteverk

Rio Tinto får tilsagn om støtte på 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. over ti år for å omstille det store aluminiumssmelteverket i Queensland. Australias føderale regjering og delstatsregjeringen i Queensland deler på regningen. Fortsatt drift basert på kull vil om få år ikke lenger være mulig økonomisk sett. Avtalen skal utløse investeringer på 50 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i ny fornybar energi og batterier som skal forsyne smelteverket. Rio Tinto skal garantere for det meste av disse investeringene¹³.

Google avviser off grid datasentre

Latitude Media skriver at Googles sjef for energi til datasentre avviser utbygging uten nettilkobling ("off grid"). Det vil medføre en betydelig overutbygging å sikre stabile kraftleveranser uten nett. Det kan også lede til økte kostnader for strømkundene. Google har nylig lansere flere store datasenterutbygginger basert på sol- og vindkraft, støttet opp med batterier. Uttalelsene falt i en debatt med Fermi, som utvikler off grid kraft til datasentre i Texas. Fermi lanserte i fjor gigantiske planer om 11 GW datasentre basert på gass- og kjernekraft og noe solkraft. Selskapet har foreløpig ingen datasenterkunder¹⁴.

Crusoe med store batteriavtaler

Latitude Media skriver at datasenterutvikleren Crusoe inngår avtaler med Form Energy og Redwood om batterier. Form har utviklet et 100 timers jern-luft-batteri og annonsert flere store avtaler den siste tiden. Avtalen på Crusoe er på hele 12 GWh med leveranser fra 2027¹⁵. Redwood gjenbruker gamle elbilbatterier og har tidligere levert 12 MW / 63 MWh til fire av Crusoe sine datasentermoduler. Disse kan vise til en oppetid på 99,2 prosent. Nå skal det leveres til ytterligere 20 moduler¹⁶.

Plutselig produserer USA tonnevis med batterisystemer

Canary Media skriver at USA nå selv kan produsere alt som trengs til den voldsomme utbyggingen av batterier i strømnettet. Den årlige kapasiteten var 70 GWh i slutten av 2025, men vil øke til 145 GWh i løpet av året. For battericeller går kapasiteten fra 20 til 96 GWh i løpet av året. Utbyggingen er blant de raskeste industrireisningene i USAs historie. Det startet med støtteordningene i Bidens Inflation Reduction Act. Redusert støtte til elbiler har også gjort at noen produsenter midlertidig har vekslet om til å produsere batterier til store batterisystemer. Deler av verdikjeden er riktig nok fortsatt avhengig av å importere innsatsfaktorer fra Kina¹⁷.

Transgrid: Batterier skal bidra til stabilt nett etter kull

Energy Storage News skriver at Transgrid har identifisert 2 GW batterier med "grid forming" kapasitet som skal bidra til et stabilt strømnett i New South Wales. Når de store kullkraftverkene med roterende masse stenges ned, er det behov for nye løsninger for å sikre stabilitet i nettet. Forhandlinger med de utpekte batteriene pågår nå. I tillegg til batterier bygges blant annet synkronkondensatorer¹⁸.

Storm finansierer batterier i Belgia

Storm henter 3,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til bygging av to store batterier i Belgia. Blant investorene som stiller opp er et infrastrukturfond og internasjonale banker. Batteriene er samlet på 300 MW / 1 200 MWh (4 timer). Batteriene skal være i drift sommeren og høsten 2027¹⁹.

Waaree bygger stor fabrikk for glass til solpaneler

Den kraftige utbyggingen av verdikjeden for solkraft i India fortsetter for fullt. Waaree starter byggingen av en fabrikk som skal levere glass til solpaneler. Investeringen er på 4,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det skriver PV Tech²⁰.

Zelestra finansierer solkraftverk

Zelestra lander finansiering av to solkraftverk i Texas på 440 MW samlet. To banker stiller med en lånefasilitet på 6,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Kraften fra begge prosjektene er solgt til Meta i langsiktige avtaler²¹.

Port Talbot skal forberedes for flytende havvind

Den britiske regjeringen setter av opptil 866 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å utvikle Port Talbot i Wales. Havnen skal klargjøres for mer enn 4,5 GW flytende havvind utenfor kysten av Wales²².

Crown Estate lyser ut mer havvindareal

The Crown Estate, som forvalter havbunnrettigheter i England, planlegger en ny utlysningsrunde for ytterligere økt tempo i britisk havvindutbygging. Det signaliseres at den sjette utlysningsrunden vil omfatte arealer med plass til 6 GW ny havvind, primært bunnfast. Utlysningen vil skje i starten av 2027²³.

Nye radarsystemer åpner for mer britisk havvind

Det britiske forsvarsdepartementet annonserer at nye radarer vil løse utfordringene dagens systemer har med havvind. Regjeringen har samarbeidet tett med industrien i utviklingen av ny teknologi for radarsystemer som ikke forstyrres av havvindparker. De nye radarene skal utplasseres fra 2029 og vil åpne opp for 10 GW ny havvind²⁴.

Kan bli dansk, ikke kinesisk, vindkraftfabrikk i Skottland

Danske Vestas varsler planer om bygging av en fabrikk for havvindnaceller i Skottland. Planene kommer som følge av kontrakter i etterkant av den siste store havvindrunden, AR7. Med gode resultater også i den fremskyndede åttende runden, vil alt ligge til rette for en fabrikk med driftsstart i 2029/30. Investeringen er anslått til 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.²⁵.

Samtidig sier britiske myndigheter nei til kinesiske Ming Yangs planer om en stor fabrikk i Skottland. Det skriver BBC. Kina sliter med å komme inn på det europeiske vindkraftmarkedet. En stor fabrikk i Skottland skulle være inngangsbilletten for Ming Yang. Nå sier den britiske regjeringen at den ikke ønsker kinesiske turbiner i britisk farvann. Ming Yang hadde planlagt at britiske bedrifter skulle levere styringssystemene, men det holdt altså ikke²⁶.

USA vil betale ut TotalEnergies

TotalEnergies betalte i 2022 for leie av rettigheter til å utvikle havvind utenfor New York og North Carolina. Nå vil Trump betale tilbake leien på rundt 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å unngå at parkene utvikles, samtidig som USA sliter med økende kraftmangel og stigende strømpriser. I følge Canary Media stiller flere spørsmål ved om avtalen er lovlig²⁷.

Stor havvindpark utenfor Virginia leverer strøm

Coastal Virginia Offshore Wind (CVOW) har startet å levere strøm til nettet. Parken er den tredje i drift av de som ble forsøkt stanset. I første omgang er bare den første turbinen i gang, men flere vil fortløpende bli koblet til. Ferdig utbygget i 2027 vil parken bli en gigant på 2,4 GW. Det skriver Virginia Mercury²⁸.

Taiwan med stor havvindutlysning

Taiwan starter opp en ny auksjon for 3,6 GW havvind. Frist for å søke er 30. september og oppstart for prosjektene er planlagt i 2030-31. Det skriver Renews²⁹.

Statkraft fikk ja til utredning i Bjerkreim

Europower skriver at kommunestyret i Bjerkreim vedtok å sende områdeplan for Moifjellet vindkraftverk på høring med 9 mot 8 stemmer. Høyre anket saken fra formannskapet, hvor det ikke var flertall, og partiet var det eneste som stemte samlet for. Vindkraftverket, som utvikles av Statkraft, har en planlagt kapasitet på 235 MW og årsproduksjon på 900 GWh³⁰.

Hyting leverer hybrid varmeanlegg

Hyting leverer hydrogenbaserte varmesystemer. I en ny installasjon er det brukt to enheter på til sammen 80 kW i kombinasjon med varmepumper. Basisvarmen kommer fra varmepumpene, mens hydrogenanleggene sørger for forbrukstoppene. Det reduserer strømbehovet og gjør at man kan klare seg med mindre varmepumper. I følge selskapet kan bygninger og bedrifter avkarbonisere oppvarming og samtidig spare penger fra dag en³¹.

Forskere har laget solbatteri som lader ut hydrogen

PV Magazine skriver at forskere ved Ulm University og Friedrich Schiller University Jena har utviklet et batteri som lades av sollys, og som frigir hydrogen ved behov. Batteriet kan holde på energien i flere dager og konvertere energi til hydrogen med en effektivitet på 72 prosent³².

Kommisjonen godkjenner fransk hydrogenstøtte

EU-kommisjonen godkjenner fransk statstøtte på 1,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til HyforSeeds. Prosjektet inkluderer en produksjonsenhet for hydrogen på 50 MW. Hydrogen produsert her skal inngå i produksjonen av gjødsel³³.

Arbor skal bygge 5 GW utslippsfri kraft

Den amerikanske oppstartsbedriften Arbor Energy har inngått avtale med GridMarket om utbygging av opptil 5 GW utslippsfri kraft fra 2029. Arbor produserer egne turbiner som kan bruke ulikt brensel. CO₂ fanges og lagres etter forbrenning. Selskapet reklamerer med utslippsfri kraft med naturgass, og negative utslipp med biobrensel³⁴.

Taipower vil restarte kjernekraftverk

Taiwan News skriver at Taipower leverer inn søknad til atomsikkerhetsmyndigheten om en mulig restart av Taiwans sist nedstengte reaktor. Ytterligere en reaktor er aktuell. En sikkerhetsvurdering vil ta opptil to år. Deretter skal denne vurderes av atomsikkerhetsmyndigheten³⁵. Bestilling og produksjon av brensel vil også ta opptil to år, men kan skje parallelt. Taiwan faset ut sitt siste kjernekraftverk ifjor vår. En folkeavstemming om å reversere beslutningen ga flertall, men for få møtte opp til at resultatet var gyldig. Nå er diskusjonene og protestene i gang igjen. Regjeringspartiet svarer at det ikke har planer om å starte reaktorene opp igjen³⁶.

Gösgen er i drift igjen etter ti måneder

Det sveitsiske kjernekraftverket Gösgen er igjen i drift etter ti måneders stans. Ventiler ved kraftverket ble pålagt byttet ut av sikkerhetsmyndighetene etter at nye beregningsmetoder viste at de gamle utgjorde en risiko. I mai stanses kraftverket igjen for årlig vedlikehold³⁷.

Amerikansk SMR med japanske penger?

En del av den siste "handelsavtalen" mellom landene innebærer at Japan skal investere store beløp i USA, og da i prosjekter utpekt av Trump. Ett av disse prosjektene er i følge det amerikanske handelsdepartementet bygging av ti BWRX-300 små modulære reaktorer (SMR). Den samlede kostnaden for disse er angitt til opptil 402 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., tilsvarende 134 011 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW³⁸. Det er rundt 50 prosent høyere enn kostnadsanslagene brukt i den svenske utredningen om behov for subsidier til kjernekraft.

Ny kjernekraft ikke lønnsomt i Finland

Afry har utredet mulige investeringer i kjernekraft i Finland på oppdrag fra den finske regjeringen. I følge den publiserte rapporten vil 2,4 GW ny kjernekraft, enten konvensjonell eller SMR, kreve subsidier på henholdsvis 90 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og 161 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. SMR kun for varme har bedre muligheter i markedet, men fortsatt vil prosjektrisikoen være høy. Levetidsforlengelse av eksisterende kjernekraftverk anses lønnsomt i utgangspunktet. 2,4 GW ny kjernekraft kan senke strømprisene med 0,06 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,08 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh på lang sikt samtidig som prisene kan øke på kort sikt, det siste fordi lønnsomme investeringer som kan realiseres raskere fortrenges av den subsidierte kjernekraften som kommer senere. Gevinsten på strømprisen er imidlertid lavere enn kostnaden for nødvendige differansekontrakter som vil koste 3,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 9,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig. I tillegg antas det behov for statlige lånegarantier på 130 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. I sum blir utbyggingen dermed ikke lønnsom. For SMR beregnes det behov for en differansekontrakt i 40 år på 1,50 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Strømkostnad (LCOELevelized cost of electricity. Gjennomsnittlig kostnad for å produsere elektrisitet over anleggets levetid.) for konvensjonsell og SMR kjernekraft beregnes til henholdsvis 1,39 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og 1,91 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Investeringskostnader anslås til henholdsvis 82 641 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og 123 961 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. pr kW. LCOE for levetidsforlenget kjernekraft beregnes til 0,51 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh med forbehold om tilstanden til den enkelte reaktor³⁹. Den finske regjeringen har etter publiseringen av rapporten signalisert at det ikke vil bli fattet noe vedtak om bygging av ny kjernekraft i inneværende valgperiode.

Kilder