En uke i energiomstillingen

Uke 14: 692 GW ny fornybar energi

692 GW ny fornybar energi i 2025

Det internasjonale byrået for fornybar energi (Irena) har publisert Renewable capacity statistics 2026. I 2025 ble det installert 692 GW692 GW tilsvarer 17 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny fornybar energi verden rundt, en betydelig økning fra 2024. Solkraft utgjorde 511 GW og vindkraft 159 GW. Og tillegg kom noe vannkraft og andre teknologier. Fornybar energi utgjør etter det halvparten av kapasiteten i verden med 49,4 prosent. Ny fornybar energi utgjorde 85,6 prosent av all ny kapasitet bygget ut globalt, en liten nedgang fra 20241.

Fire av 15 klimateknologier er i rute, fem henger etter

EUs Joint Research Centre har publisert rapporten Global Energy and Climate Outlook 2025 - Market Competitiveness of Clean Energy Technologies. Av de femten viktigste klimateknologiene vurderes fire å være konkurransedyktige, med lite eller ingen støtte, mot fossile alternativer slik at klimamål kan nås. Disse fire (solkraft, vindkraft, elbiler og biobrensel) vil levere store deler av energiomstillingen. Ytterligere fire teknologier er ikke langt unna, men trenger støtte for å levere det klimamålene krever. For de siste fem teknologiene er det langt frem og det vil kreve betydelig innsats å få kostnadene ned. Samtidig er dette teknologier som det vil være størst behov for når bruken av fossil energi nærmer seg slutten2.


Industri strømmer til 100 prosent fornybart nett

Verdens største strømnett til å nå netto 100 prosent sol- og vindkraft vil være South Australia. Etter målet skal det skje innen slutten av 2027. I dag er andelen på 75 prosent. Det vil fortsatt være utvekslingskabler til andre deler av Australia og noe gass vil fortsatt være i beredskap, men målet innebærer at produksjonen av sol- og vindkraft skal tilsvare forbruket. Over 15 år forventes forbrukstoppen å dobles fordi industri nå strømmer til delstaten. Nettselskapet omtaler situasjonen som den største økonomiske muligheten på en generasjon utløst av rimelig, pålitelig og utslippsfri energi. Det skriver Renew Economy3.

Hormuz: Politikere advarer, markedene beroliger

Danmarks medlem av EU-kommisjonen, Dan Jørgensen, anbefaler de som kan å jobbe hjemmefra, kjøre mindre og fly mindre. Europeiske land bør vurdere tiltakene som IEA anbefaler, blant annet reduserte fartsgrenser. I en tale som bragte minnene tilbake til pandemien, advarte han om at konsekvensene vil bli store selv om krigen er over i morgen. Særlig for diesel og flybrensel vil det bli store utfordringer. Det skriver Politico4. Australias statsminister ber folk spare på drivstoff og forberede seg på vanskelige tider. Det skriver Bloomberg News5. Financial Times skriver at mange asiatiske land er godt i gang med tiltak for å kutte forbruk av drivstoff. Det er starten på en global bølge6.


Kilde: Financial Times

IMF skriver at mye avhenger av hvor lenge krigen varer, hvor mye den sprer seg og hvor mye skade som påføres infrastruktur og verdikjeder. Men alle veier fører til høyere priser og lavere vekst. I tillegg til de som rammes av krigen direkte, vil det gå hardest ut over lavinntektsland, som også kan stå overfor svikt i matforsyningen. De vil trenge mer hjelp i en tid hvor hjelp kuttes7.

Italias forsvarsminister sier han ikke lenger sover om natten. En rekke verdensledere advarer om alvorlige konsekvenser. Gradvis tømmes bufferne i markedet, og verden vil stå overfor fysisk energimangel med mindre noe vesentlig skjer. Men investorene tar det piano, og senker olje- og gassprisene ned fra de høyeste nivåene siste uker. Hvem får rett, spør Semafor8. Heller ikke Sør-Koreas president President Lee Jae Myung sover om natten, og sier situasjonen er verre enn man kan tro. Sør-Korea må raskt bytte om til fornybar energi, sier han ifølge Chosun9.

Tenketanken Bruegel skriver at Europa må fokusere på å redusere gassforbruket. Det vil redusere kostnader og øke europeisk energisikkerhet på sikt. Oppskalering av utslippsfri energi, slik at gass setter strømprisen færre timer, er den eneste måten å frikoble strøm- og gassprisene på. Europa bør koordinere seg med blant andre Japan og Sør-Korea når gjelder fylling av gasslagre før neste vinter, for å unngå budkriger. Elektrifisering av bygningssektoren er særlig viktig for å unngå forbrukstopper av gass om vinteren10.

Teneo skriver at næringslivet i Asia nå revurderer sine strategier. Lærdommen fra angrepet på Iran er at avhengighet av en enkelt leverandør eller en enkelt flaskehals rammer både energisikkerhet og energipris. Både Hormuz- og Malakka-stredet er slike flaskehalser. Hvis LNG-prisen holder seg høy lenger, endres økonomien betydelig. En rekke alternativer vil nå bli vurdert av industri og næringsliv11.

Analytiker Lauri Myllyvirta skriver på Bluesky at tre konkrete LNG-prosjekter i Vietnam, Kina og New Zealand allerede erstattes av fornybar energi og batterier, eller revurderes12.

David Fickling skriver i Bloomberg News at økt kullforbruk i Asia vil bli kortvarig og svært begrenset. Han viser blant annet til hva som skjedde i Europa i 2022. Mange land i Asia river nå opp byråkrati og regler som begrenser utbyggingen av fornybar energi. En boom for solkraft på tak er mer sannsynlig enn en vesentlig økning for kull13. Japanske JERA kansellerer en langsiktig LNG-avtale med en amerikansk leverandør, skriver Oilprice14.

Ember skriver at utviklingsland hoppet over fasttelefoni og gikk rett til mobil. De kan gjøre det samme for energi, og hoppe rett til fornybar uten kostnadene forbundet med et omfattende fossilt energisystem. Allerede dagens bruk av fossil energi er en stor økonomisk byrde for klimautsatte land. Men de har alle potensiale til å bli selvforsynt med solkraft15.

Store nettinvesteringer i Skottland

ScottishPower starter opp et femårig program for å fornye og oppgradere strømnettet til en fremtid der alt er elektrifisert. Budsjettet for oppgraderingene er på 162 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.16

Egne tariffer for storkunder sprer seg i USA

Utility Dive skriver at delstatsmyndigheter godkjente 29 tilfeller av særskilte tariffer for storkunder, typisk datasentre for kunstig intelligens, i 2025. Det er en klar økning fra året før. Utformingen varierer mye fra stat til stat og det er for tidlig å si om de har den ønskede effekten, som primært er å skjerme øvrige strømkunder fra kostnadsøkninger17.

EU justerer karbonkvotemarkedet

EU-kommisjonen ønsker å gjøre markedsstabiliseringsreserven (MSR) til et kraftigere virkemiddel for å kunne stabilisere den europeiske karbonprisen i kvotemarkedet ETS. I dagens system slettes kvoter som tilføres reserven hvis den overstiger 400 millioner kvoter. Denne regelen foreslås opphevet, slik at reserven kan vokse ut over det gamle taket. Frem til slutten av 2024 er 2,4 milliarder kvoter slettet18.

Samfunnsøkonomiske kostnader for klimagassutslipp høyere enn antatt

Scientists for Future Österreich skriver at en ny studie i regi av forskere ved US National Bureau of Economic Research kommer til at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved utslipp av klimagasser er på 12 061 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per tonn. Intervallet er på 6 031 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 24 123 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er enda litt høyere enn kostnaden nylig beregnet av det tyske miljødirektoratet. Mens klimatiltak lenge har vært ansatt som svært lønnsomme i et globalt perspektiv, blir de med slike utslippskostnadere også svært lønnnsomme om man bare tar hensyn til gevinstene i egen verdensdel. Velferdstapet på grunn av klimaendringer kan sammenlignes med depresjonen i 1929, bortsatt fra at effekten denne gang vil være varig. (Artikkelens omtale av studiens konklusjoner vedrørende velferd sammenlignet med i dag synes å være en misforståelse.)19

En fersk studie publisert i Nature beregner at ett tonn sluppet ut i 1990 forårsaket skader for 1 809 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. frem til 2020, og vil videre forårsake ytterligere skader for 18 494 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. frem til 2100. Også her er intervallet stort: 5 026 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 57 291 kr.Valutakurs per 1. januar 2026.20

Må planlegge for svekkelse av den atlantiske havsirkulasjonen

Klimaforsker Carlo Aall skriver i Forskersonen om en ny studie fra Nature om svekkelse av den atlantiske havomveltningen (AMOC). Risikoen for at menneskeskapte klimaendringer fører til en kollaps i AMOC har fått økende oppmerksomhet de siste årene. I den nye studien forskyver Golfstrømmen seg nordover, som et tidlig signal, før AMOC senere kollapser. AMOC er blant flere "vippepunkter" som kan utløses av klimaendringer. Norske klimaforskere har påpekt at AMOC og Golfstrømmen er ulike fenomener21.

Amerikanske klimaforskere flykter til Norge

The Independent skriver at minst 23 amerikanske klimaforskere har flyktet til Norge. Det skjer etter at Trump-administrasjonen begynte å slå ned på forskning generelt og klimaforskning spesielt. I tillegg har Norge satt av midler for å tiltrekke seg amerikanske forskere. Til sammen har 27 forskere kommet til Norge under ordningen, en liten del av den store hjerneflukten fra USA som nå pågår22.

Prisen for gassturbiner tredoblet

Wood MacKenzie skriver at prisen for nye gassturbiner har økt med 195 prosent siden 2019. Det er ventet at nye bestillinger passerer toppen i 2026, drevet av utbyggingen av datasentre. Det omtales seks års ventetid for nye bestillinger. Leverandørene gjør nå investeringer for å øke produksjonen, men bremses også av mangel på kompetanse, delemangel og handelskrig23.

El-lastebiler tar over i Australia, billigere og raskere

The Driven skriver at New Energy Transport, med sine elektriske lastebiler, har 85 prosent lavere energikostnader enn diesel. Transportbedriften annonserer nå første fullførte intercity-ordre, frakt av toalettpapir fra selskapet Who Gives A Crap. Turen fra Sydney til Canberra tok 25 minutter kortere enn med disellastebiler som går saktere i motbakker. Dermed er en ny æra innen intercity-frakt i gang24.

Økonomi og beredskap tilsier at flere bytter til elektrisk

EV Fleet World skriver at økte drivstoffpriser vil gjøre det lønnsomt for flere transportører å bytte til elektriske kjøretøy. Tidspunktet vil variere fra selskapet til selskap, men vippepunktet kan nå rykke raskt nærmere. Jo større kjørelengder, jo mer vil det lønne seg å bytte til elektrisk. Et tilleggsargument er at man unngår å være utsatt for leveranserisiko. Det er underkommunisert at elektrisitet er mye mindre utsatt for forsyningsrisiko enn bensin og diesel25. Financial Times skriver at dagens oljepriser, og fremtidig usikkerhet, gjør at de økonomiske argumentene for å bytte til elektrisk blir stadig vanskeligere å ignorere. Etterhvert vil alle bytte, men tempoet vil øke når tilbakebetalingsperioden for investeringen nå blir kortere26.

MAN starter produksjon av elbusser i Tyrkia

De første elbussene ruller ut fra MAN-konsernets nye fabrikk i Tyrkia. Dermed produseres bussene nå ved tre fabrikker. I tillegg til Tyrkia er det i Polen og i Sør-Afrika. Siden 2019 har MAN levert rundt 3 300 busser, mange til europeiske byer27.

Enervue henter penger til litiumfritt batteri

Amerikanske Enervue henter 3,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i ny kapital. Selskapet skalerer nå opp produksjonskapasitet i Kina. Selskapets batteri er basert på en nikkel-hydrogen-reaksjon som unngår kostbare og sjeldne materialer. De skal være helt brannsikre, klare 30 000 sykluser med svært begrenset degradering og en effektivitet på over 90 prosent28. Energy Storage News skriver at flere utviklere av litiumfrie lagringsteknologier gjør fremskritt. Det gjelder Unigrid med natriumuion-batteri (USA), Inlyte med jern-natrium-batteri (USA), Cuiden med vanadium-flyt-batteri (Spania) og Sunamp (UK) med termisk lagring29.

Britiske strømpriser skjermet av gode vindforhold

Gode vindforhold i starten av året bidro til at skjerme strømprisene for effektene av angrepet på Iran. Det skriver Reuters. I januar-mars leverte vindkraft 42 prosent av produsert strøm, mens gasskraft utgjorde 32 prosent. I fjor, hvor vindforholdene var dårligere enn normalt, utgjorde andelen vindkraft 25 prosent30.

Frankrike skal lyse ut 10 GW havvind

Energiminister Maud Bregeon annonserer at havvindauksjonene starter opp igjen etter at Frankrikes energiprogram er fastsatt. Det skriver Les Echos. De planlagte havvindrundene AR9 og AR10 slås sammen til en stor utlysningsrunde på hele 10 GW. Detaljene i auksjonen skal avklares snart og vinnere kåres i slutten av 2026 eller begynnelsen av 2027. Halvparten vil være bunnfast og halvparten flytende. Det settes et pristak på differansekontraktene på samme nivå som for nye reaktorer i Frankrike: 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Men støttekontraktene varer mye lenger for kjernekraft og industrien påpeker at kjernekraft også nyter godt av 60 prosent rentefrie lån fra staten og ytterligere garantier i tillegg. Kostnadene vil variere fra område til område, og det er ikke gikk at alle kommer inn under maksprisen, og særlig ikke flytende havvind enda. Prioritet vil bli gitt til lokale leverandører, noe som også kan løfte kostnadene. Solkraftauksjonene starter også opp igjen, men i noe mindre omfang enn før i tråd med energiprogrammet. For vindkraft på land prioriteres repowering-prosjekter31.

Euroports planlegger havvindhavn i Finland

offshoreWIND skriver at Euroports legger frem detaljplanen for utvikling av Koverhar havn i Finland. Målet er å bli en hub for den omfattende utbyggingen av havvind som er planlagt i området32.

Dansk testrigg for 25 MW havvindturbiner

offshoreWIND skriver at Lindø Offshore Renewables Center (LORC) innvier en ny testrigg for lagre til havvindturbiner på opptil 25 MW. Større turbiner er en sentral vei for å få kostnaden for vindkraft til å falle ytterligere. Havvindturbiner som installeres i dag er typisk på rundt 15 MW33.

Tyskland tildeler 3,4 GW vindkraft til rekordpris

Bundesnetzagentur (BNA) tildeler kontrakter for 3,4 GW vindkraft på land etter å ha mottatt 924 bud for mer enn dobbelt så stor kapasitet. Volumvektet pris endte på 0,65 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, ned fra 0,72 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i forrige runde. Prisene oppnådd denne gang var de laveste siden februar 2018. Neste runde vil finne sted 1. mai 2026. BNA tildeler også en ny runde kontrakter for solkraft på bygninger og støyskjerming. Her ble det lyst ut 283 MW og bud på 177 MW kom inn hvorav 155 MW ble tildelt. Her endte volumvektet pris på 1,13 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Neste runde finner sted 1. juni 202634

Gävle godkjenner vindkraftverk

Renews skriver at kommunestyret i Gävle godkjenner Vindrs Hamrånge vindkraftverk. Kraftverket er planlagt med 15 turbiner og 365 GWh kraftproduksjon årlig35.

Starter bygging av Des Neiges vindkraftkraft

Byggingen av Des Neiges vindkraftverk i Quebec er offsielt i gang. Det skriver Pique News Magazine. De to første fasene bygges nå, og er på hele 800 MW fordelt på 114 turbiner. Det er aktuelt med en tredje fase på ytterligere 400 MW. Hydro-Québec vil ikke gå i detalj, men sier at de betaler Boralex og partnerne under 0,57 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh for kraften når prosjektet er fullført. Investeringen er på 22 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.36.

Forsøk viser at solkraft kan kombineres med potetdyrking

PV Magazine skriver at forsøk i Italia viser solkraft kan kombineres med dyrking av poteter (agrivoltaics) med begrensede avlingstap. Det ble eksperimentert med ulike måter å styre de kontrollerbare panelene på. Ved å slippe inn mer lys i kritiske vekstperioder, var det mulig å begrense mye av avlingstapet knyttet til at panelene og potene deler jorde37.

Roboten Maximo har installert 100 MW solkraft

Electrek skriver at roboten Maximo har fullført monteringen av 100 MW solkraft ved AES Bellefield i California. Den jobber ikke helt alene, men bidrar til at installasjonshastigheten har kommet opp i 24 moduler per ansatt i timen. Det er nesten en dobling. Med fallende teknologikostnader utgjør administrasjon og montering en økende del av kostnaden for solkraft, og et nytt område for effektivisering for ytterligere kostnadsreduksjoner38.

Zambia lyser ut 300 MW solkraft

GlobalData skriver at Zambias regjering lyser ut 300 MW solkraft. Utlysningen er del av Carbon Feed-In Premium (CFIP)-programmet. Hvert prosjekt må ha batterilagring tilsvarende minimum 30 minutter39.

Dimension Energy henter penger til solkraftverk

Dimension Energy sikrer finansiering fra internasjonale banker til utbygging av 25 mindre solkraftverk på 132 MW til sammen. Kraftverkene fordeler seg på fire amerikanske delstater. Investorene stiller opp med 6,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. inkludert skattefordeler40.

EU-kommisjonen godkjenner italiensk hydrogenstøtte

EU-kommisjonen godkjenner en italiensk støtteordning for fornybart hydrogen på 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Ordningen skal støtte produksjon av 200 000 tonn grønt hydrogen årlig. Ordningen skal utformes som differansekontrakter og auksjoneres ut. Hydrogenet skal benyttes innen transport og industri41.

Strømkundene i New Brunswick kan vente økte strømpriser

The Globe and Mail skriver at et granskingspanel er lite nådig i sin vurderinge New Brunswick Power, et offentlig eid kraftselskap i New Brunswick, Canada. NB Power tjener ikke penger, mangler kvalitetskultur, gjelden er økt til 44 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og behovet for vedlikeholdsinvesteringer hoper seg opp. Det er ingen vei utenom økte strømpriser for selskapets vel 400 000 kunder, advarer panelet. Ett av flere problemer er kjernekraftverket Point Lepreau, som har høye driftskostnader og er mye ute av drift. Det foreslås å skille Point Lepreau ut i en egen enhet og at delstaten avskriver deler av gjelden kjernekraftverket har bidratt til. Uten at det tas stilling nå, anbefales det å gjøre vurderinger av å bygge en ny konvensjonell reaktor. Tidligere planer om to små modulære reaktorer (SMR) er lagt bort42. Politisk populære inngrep i strømprisen de siste 15 årene har bidratt til en sjettedel av gjelden. Panelet foreslår også at styret i fremtiden skal være uavhengig av politikere.

EU-kommisjonen åpner gransking av fransk statsstøtte

Frankrike har søkt om godkjenning av statsstøtte til 10 GW ny kjernekraft fordelt på seks EPR2-reaktorer. Den første skal etter planen være i drift i 2038 - tre år forsinket. EU-kommisjonen har åpnet gransking av støtten, noe som innebærer at den vil bli grundig behandlet og at det kan bli stilt vilkår. Frankrike har foreslått at 60 prosent av investeringen skal betales med subsidierte statlige lån, en 40 års differansekontrakt samt ytterligere statlige garantier for å beskytte utbyggeren (statlige EDF) for uforutsette hendelser. Kommisjonen vil særlig se på risiko for overkompensasjon, EDFs markedsmakt og utbyggingens effekt på konkurransen samt overholdelse av EUs øvrige regelverk43.

Frankrike oppjusterer kostnaden for atomavfallslager

Den franske regjeringen publiserer oppdaterte kostnadsanslag for Cigéo, det planlagte permanente geologiske lageret for radioaktivt avfall. Basert på status i januar 2025 er kostnaden nå anslått til 437 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er om lag 15 prosent høyere enn anslaget i 2016. Anlegget skal kunne ta imot avfall fra 2050. En byggesøknad ble levert i 2023, men den ventes ikke ferdigbehandlet før i 2027/28. Kostnader for overvåkning etter lukking i 2170 eller usikkerhetsavsetninger er ikke inkludert44.

Belgia vil i perioder være uten kjernekraft

Belgia har lagt ned alle sine reaktorer unntatt to. De gjenværende, Doel 4 og Tihange 3, skal gjennom levetidsforlengelser som innebærer frakobling fra nettet i lengre perioder. De neste tre årene vil begge reaktorer bli vedlikeholdt i perioden 1. april til 1. november. Den belgiske systemansvarlige, Elia, har gjennomført en studie av hvordan leveringssikkerheten og stabiliteten i nettet påvirkes. Konklusjonen er at leveringssikkerheten ikke blir påvirket og at stabiliteten vil holdes under kontroll. Mangel på shuntreaktorer i Belgia, som vil være løst i starten av 2027, gjør at driftsmarginene blir mindre frem til disse er på plass. I mellomtiden vil avhengigheten av Frankrike, som Belgia er tett knyttet til, øke45.

NuScale saksøkes av investorene, DOE får gjennomgå

Det eneste vestlige selskapet med et godkjent design for små modulære reaktorer (SMR), amerikanske NuScale, saksøkes av en gruppe investorer. NuScale skulle bygge USAs første SMR, men kunden trakk seg på grunn av økte kostnader. Søksmålet er imidlertid knyttet til NuScales senere annonserte avtale med Entra1. Avtalen ble hausset opp ved at Entra1 ble omtalt som en global aktør med erfaring fra å levere store prosjekter og som ville eie og drifte reaktorer fra NuScale. Aksjekursen gikk i været og mange kastet seg på. Senere ble det klart at Entra1 bestod av tre personer, uten særlig erfaring eller penger, og uten planer om selv å bygge, eie eller drifte reaktorer. Dermed falt aksjekursen med 70 prosent. En gruppe investorer mener selskapet blåste opp aksjekursen ved å gi en misvisende fremstilling av teknologiens kommersielle modenhet46. Forrige uke publiserte internrevisjonen i U.S. Department of Energy sin rapport om subsidiene til NuScale. Departementet får gjennomgå for manglende risikovurderinger samt NuScales manglende erfaring og kompetanse. Det konkluderes med at det er utbetalt 1,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. skattekroner uten at viktige mål ble nådd47.

Great British Energy - Nuclear hyrer inn Amentum

Det statlige selskapet Great British Energy - Nuclear (GBE-N) skal stå for den planlagte utbyggingen av tre små modulære reaktorer i Storbritannia levert av Rolls-Royce. Kostnader og subsidiebehov for bygging og drift av reaktorene er ikke klargjort. GBE-N inngår nå kontrakt med Amentum som skal levere ingeniørtjenester i forbindelse med GBE-Ns eierrolle under utbyggingen. Avtalen har en ramme på 4,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og en varighet på inntil 14 år48.

Norsk studie om integrasjon av kjernekraft med vannkraft

Forskere ved NTNU har publisert en preprint av studien Power Market Impacts of Nuclear Energy in Hydropower-Dominated Power Systems. Preprint betyr at det er en foreløpig utgave som ikke er fagfellevurdert enda.

På produksjonssiden sammenlignes i hovedsak tre scenarioer. Baseline (B) er dagens norske kraftsystem. OW: +3,5 GW / 22,9 TWh havvind fordelt på 3,5 GW i prissone NO2 og 1,5 GW i NO5. N: +2,9 GW / 22,9 TWh kjernekraft fordelt på 2 GW i NO1 og 0,9 GW i NO5. I tillegg er det et blandet scenario OWN. Det ser ut til at havvind i studien er ca. 3 GW bunnfast havvind og 1,5 GW flytende havvind, mens forutsatt driftskostnad for havvind er antatt 50/50 bunnfast/flytende. Scenarioene med økt produksjon er balansert med 22,9 TWh økt forbruk.

Både havvind og kjernekraft reduserer avhengigheten av magasinert vannkraft om vinteren og gir positive systembidrag. I alternativet med kjernekraft kjøres magasinene lenger ned. Det pågår betydelig effektoppgraderinger av norske vannkraftverk. Disse vil være fordelaktige for havvindalternativet, men inngår ikke i alle prisanalysene. For Norge som helhet gir ingen av scenarioene lavere priser uten effektoppgradert vannkraft, men N og OWN gir omlag uendrede priser dersom forbruksøkningen er jevn og ikke forsterker pristoppene. Kjernekraftalternativet viser lavere strømpriser enn havvind, men dette varierer geografisk. NO2 får lavere strømpriser i havvindalternativet enn i kjernekraftalternativet. Øvrige prisområder får høyere strømpris. I NO3/NO4 omlag dobles strømprisen enten det bygges havvind eller kjernekraft. Årsaken til dette overraskende resultatet er at forbruket er antatt å øke jevnt over hele landet, på tross av at kraftutbyggingen bare skjer i noen av prisområdene. Det kan stilles spørsmål ved dette premisset og scenarioene blir dermed ikke nødvendigvis sammenlignbare. Studien kan også leses som en undersøkelse av effekten av ubalanser i utviklingen av produksjon og forbruk (kraftbalansen) i de ulike prisområdene.

En beregning av samfunnsøkonomi viser noe andre resultater. Her er det forutsatt gjennomført effektoppgraderinger av vannkraften. Beregningen viser et betydelig økt, og om lag likt, konsumentoverskudd (strømpris) i både havvind- og kjernekraftscenarioene. Produsentoverskuddet øker langt mindre i absolutte størrelser, noe som resulterer i en stor og om lag lik samfunnsøkonomisk gevinst for alle utbyggingsalternativene. Produsentoverskudd ser ut til å være definert som differansen mellom oppnådd markedspris og driftskostnad. Problemet er at i denne samfunnsøkonomiske beregningen er det ingen som betaler for investerings- og finansieringskostnadene. Disse kostnadene kan utgjøre flere hundre milliarder kroner og er en stor utfordring for kjernekraftens lønnsomhet, men er helt utelatt.

Studien konkluderer med at både havvind og kjernekraft vil være avhengig av statstøtte. Studien beregner hvilken investeringskostnad som trengs for lønnsomhet i markedet. Denne kostnaden er klart lavere enn dagens utbyggingskostnader for alle alternativer. Beregningene er imidlertid utført med fem prosent rente for alle teknologier. Dette er helt i nedre grense for hva havvind kan oppnå i kapitalmarkedene, men langt under hva kjernekraft kan oppnå. Implisitt innebærer beregningen derfor flere hundre milliarder kroner i subsidierte statlige lån, rentefrie statlige lån i byggeperioden og/eller statlige lånegarantier for å oppnå en så lav rente for kjernekraft. Nettkostnader ser ut til å være inkludert for havvind, men ikke for kjernekraft. Kjernekraft på nye lokasjoner forutsetter ofte store og kostbare nettinvesteringer.

Studien omfatter ikke vindkraft på land. Vindkraft på land kan bygges raskt, uten subsidier, vil redusere strømprisene og kan i følge Miljødirektoratet skalere til å dekke det økte kraftbehovet med akseptabel påvirkning på natur.

Kilder

1: Irena: Renewable capacity statistics 2026, besøkt 1. april 2026
2: JRC: Global Energy and Climate Outlook 2025 - Market Competitiveness of Clean Energy Technologies, besøkt 1. april 2026
3: RE: Peak load tipped to double as industries flock to Australia’s world-first 100 pct renewables grid, besøkt 1. april 2026
4: Politico: Top Brussels official urges Europeans to work from home and drive less, besøkt 31. mars 2026
5: BN: Australia Plans $700 Million Support for Firms Hit by Fuel Costs, besøkt 1. april 2026
6: FT: The global wave of energy rationing, besøkt 1. april 2026
7: IMF: How the War in the Middle East Is Affecting Energy, Trade, and Finance, besøkt 1. april 2026
8: Semafor: View / The crisis will arrive slowly, then all at once, besøkt 1. april 2026
9: Chosun: President Lee Jae Myung Warns Energy Crisis, Urges Renewable Transition, besøkt 4. april 2026
10: Bruegel: How Europe should respond to the Iran gas shock – and how it shouldn’t, besøkt 1. april 2026
11: Teneo: How the U.S.-Iran War Will Catalyze Southeast Asian Corporates to Define Their Energy Future, besøkt 1. april 2026
12: Lauri Myllyvirta på Bluesky, besøkt 1. april 2026
13: BN: The LNG Shock Isn’t Driving Asia Back to Coal, besøkt 2. april 2026
14: OP: Japan’s JERA Cancels Long-Term LNG Deal With Commonwealth, besøkt 4. april 2026
15: Ember: The electric fast-track for emerging markets, besøkt 2. april 2026
16: Our transmission business, SP Energy Networks, has officially kick-started its five year £12bn rewiring programme of the central and southern Scotland electricity grid, besøkt 1. april 2026
17: UD: Large load tariffs proliferate as states take more active role in data center regulation, besøkt 2. april 2026
18: EUC: EU reinforces the stability and predictability of its carbon market, besøkt 1. april 2026
19: S4F: Warum neue Berechnungen der Kosten des Nichthandelns ein Gamechanger für die Klimapolitik großer Volkswirtschaften wie der EU sein könnten, besøkt 31. mars 2026
20: Nature: Quantifying climate loss and damage consistent with a social cost of carbon, besøkt 31. mars 2026
21: FS: Endringer i Golfstrømmen: Vi må planlegge for verstefalls­scenarioene, besøkt 1. april 2026
22: Independent: US scientists are escaping to Norway because of Trump’s anti-climate agenda, minister says, besøkt 2. april 2026
23: WoodMac: Gas turbine prices soar 195% as market faces supply-demand crisis, besøkt 4. april 2026
24: TD: Faster, and a lot cheaper: First all-electric long haul delivery flags new era in Australia trucking, besøkt 31. mars 2026
25: EVFW: Surging fuel prices set to rewrite whole-life cost calculations for fleet EVs, besøkt 1. april 2026
26: FT: Will $100 oil speed up the EV shift?, besøkt 2. april 2026
27: MAN: Electric Lions from Ankara: MAN eBus production launched at Turkish bus plant, besøkt 4. april 2026
28: Enervue: Lithium-free energy storage pioneer EnerVenue appoints internationally renowned tech executive Henning Rath as CEO and closes $300 million Series B funding extension round led by Full Vision Capital, besøkt 1. april 2026
29: ESN: Non-lithium energy storage system technology advances in US, Spain, and Scotland, besøkt 1. april 2026
30: Reuters: Record wind output helps shield the UK from worst of Iran war fallout, besøkt 1. april 2026
31: LE: Pleins feux sur l'éolien en mer, made in France : le gouvernement dévoile son nouveau cap sur les énergies renouvelables, besøkt 2. april 2026
32: OWB: Euroports Presents Detailed Plan to Turn Finnish Port into Next-Gen Industrial Hub for Offshore Wind, besøkt 3. april 2026
33: OWB: Danish Test Centre Launches Main Bearing Testing Facility for Offshore Wind Turbines of Up to 25 MW, besøkt 1. april 2026
34: BNA: Über­zeich­nung bei der Aus­schrei­bung für Wind an Land und Un­ter­zeich­nung bei der Aus­schrei­bung für Auf­dach-So­lar­an­la­gen zum 1. Fe­bru­ar 2026, besøkt 1. april 2026
35: RN: Gävle approves Vindr Hamrånge wind park, besøkt 1. april 2026
36: PNM: Construction work officially begins on $3-billion wind farm northeast of Quebec City, besøkt 3. april 2026
37: PVM: Multi-year field study finds that agrivoltaics can support healthy potato yields, besøkt 1. april 2026
38: Electrek: This friendly robot just installed 100 MW of solar power, besøkt 2. april 2026
39: GD: Zambia launches 300MW solar PV tender through CFIP scheme, besøkt 3. april 2026
40: DE: Dimension Energy Closes $650 Million Community Solar Project Financing Package, besøkt 3. april 2026
41: EUC: Commission approves €6 billion Italian State aid scheme for renewable hydrogen, besøkt 2. april 2026
42: GM: New Brunswick power bills will continue to rise, panel warns, besøkt 1. april 2026
43: EUC: Commission opens formal State aid assessment of French support to new nuclear programme, besøkt 31. mars 2026
44: MEF: Mise à jour de l'évaluation du coût du projet "Cigéo" de centre de stockage en couche géologique profonde de déchets radioactifs, besøkt 1. april 2026
45: Elia: Elia publie une étude sur la stabilité pendant des périodes sans nucléaire, besøkt 31. mars 2026
46: LK: NuScale's ENTRA1 "Veterans" Had Zero Nuclear Projects — Investors Lost 70%: Levi & Korsinsky, LLP, besøkt 31. mars 2026
47: DOEIG: Opportunities Exist to Improve the Department’s Oversight of Demonstration and Deployment Projects, besøkt 2. april 2026
48: Amentum: Amentum-Led Joint Venture Secures $406 Million Contract as Owner’s Engineer for UK’s First Small Modular Reactors, besøkt 1. april 2026