En uke i energiomstillingen

Uke 15: Frankrike vil ha mer elektrifisering

Frankrike vil ha mer elektrifisering

Frankrikes statsminister lanserer en serie tiltak for å øke tempoet på elektrifiseringen av samfunnet etter angrepet på Iran. Målet er å få opp forbruket av franskprodusert strøm og redusere forbruket av importert fossilt brensel. Frankrike har bygget ut mye ny fornybar energi, og har kjernekraft fra før, men forbruksveksten lar vente på seg. Frem til 2030 skal tiltakene for elektrifisering dobles til 118 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Fra slutten av 2026 blir det ikke lenger lov med gassvarme i nye bygninger. Støtten til varmepumper skal økes. To millioner sosialboliger skal kutte ut gass innen 2050 og hundre områder skal gis støtte til å fase ut gass. Sosiale leasing-programmer skal bidra til 100 000 flere elbiler. For første gang lanseres støtte til elektrisk transport for små og mellomstore bedrifter, på opptil 1 180 580 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kjøretøy. Statsminister Sébastien Lecornu uttaler at: "Energi er ikke bare et marked. Det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Et maktspill. Når vi importerer olje og gass, importerer vi også andres kriser."1


Foto: Service photographique de Matignon

EDF fyller år med stor bursdagsgave

Électricité de France (EDF) fyller 80 år og smeller til med en gave til det franske folk. Selskapet legger 2,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på bordet for å støtte elektrifiseringen av Frankrike. Blant annet skal 80 000 lavinntektshusholdninger få støtte til å erstatte oljefyr med varmepumpe. Småbedrifter skal få støtte til å kjøpe elektriske varebiler. Det skal bygges 180 ladestasjoner for tungtransport. Til sist skal selskapet kjøpe to store industritomter og forberede dem for nettilkobling. Tomtene skal tilbys kraftkrevende industri eller datasentre som vil kunne starte opp på 2-3 år. Det skriver Les Echos2. Helt fri for baktanker er denne gaven ikke. Treg elektrifisering har gjort at strømprisen i Frankrike har falt under EDFs produksjonskostnad.

Frankrike vurderer reformer av fornybarstøtte

To gamle høvdinger innen fransk energi, Jean-Bernard Lévy og Thierry Tuot, lanserer en rekke forslag for å effektivisere fransk støtte til fornybar energi. Oppdraget er gitt av den franske regjeringen for å få ned kostnadene og å unngå overkompensasjon. Blant forslagene er å gi fornybarprosjekter samme støtte som til nå har vært forbeholdt fransk kjernekraft, nemlig tilgang på subsidiert lånekapital. Det vil redusere kostnaden på differansekontrakter, særlig innen havvind. De peker også på de største landvind- og solkraftprosjektene. Det foreslås å begrense støtteordninger til små anlegg til fordel for store runder med konkurranse om midlene. Staten bør ikke betale for overskuddskraft, men oppmuntre til egenkonsumering. Staten kan også på ulike måter gi støtte til langsiktige kraftkjøpsavtaler. Det skriver Les Echos3.

Sør-Korea skal nå 20 prosent fornybar innen 2030

The Korea Times skriver at regjeringen i Sør-Korea vil øke andelen fornybar kraft fra 11,4 prosent i 2025 til 20 prosent i 2030. Det skal redusere importen av fossil energi. Frem mot 2040 skal gradvis 60 kullkraftverk stenges ned. Industrien skal støttes i omlegging til hydrogenbasert stålproduksjon og elektrifisert kjemiindustri. Andelen utslippsfrie biler i nysalget skal opp til 40 prosent i 2030. Klimaministeren sier at landet "raskt vil implementere energiomstillingsplanen for å sikre at Sør-Korea blir i stand til å motstå eksterne sjokk, som den pågående konflikten i Midt-Østen."4

Fortescue fremskynder fossilfritt nett til 2028

Mange steder i verden går nå industribedrifter gradvis over til fornybar energi. Men få er så ambisiøse som gruvegiganten Fortescue. Selskapets mål for 2030 er ikke netto null utslipp, men "Real Zero". Alle utslipp skal bort, også fra tung industri, og ikke noe skal kompenseres for andre steder. Nå annonserer selskapet at deres isolerte Pilbara green grid, som er stort nok til å forsyne en by, skal kutte all bruk av fossil energi døgnet rundt allerede i 2028. Neste år venter Fortescue å spare 671 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i dieselkostnader. Kostnaden per produsert tonn vil gå ned, det viser at omstillingen er lønnsom. Selskapet utvikler mange nye løsninger for å få dette til, og sier at de vil tilby disse løsningene til andre5.

Fornybar energi passerte gass i USA i mars

Ember skriver at fornybar energi i mars måned leverte mer enn en tredel av strømproduksjonen i USA. Dermed ble gasskraft passert for første gang6.

EIA: Sol og vind vil fortsette å vokse i USA, tross subsidiekutt og hindringer

U.S. Energy Information Administration (EIA) har publisert Annual Energy Outlook 2026. Scenarioene frem mot 2050 er oppdatert med ny politikk hvor støtten til fornybar energi tas bort. Andre politisk skapte hindringer for sol- og vindkraft er også innarbeidet. I følge EIA vil ny teknologi drive økt energieffektivisering. Forbruket vil øke med 0,9 - 1,6 prosent årlig, mye drevet av datasentre. Installert kapasitet for strømproduksjon øker 50 - 90 prosent. Det meste av økningen, 80 prosent, dekkes av gass-, sol- og vindkraft. Dagens administrasjon har varslet ytterligere subsidier til kjernekraft, ut over dagens nivåer som kan tilsvare 30-50 prosent av byggekostnaden, men de siste initiativene er enda ikke innarbeidet i scenarioene som viser en flat utvikling. Samlet sett peker alt fortsatt mot reduserte utslipp av klimagasser7. EIA har også publisert en oppdatert kortsiktig prognose, hvor utslippene fra energisektoren faller 2,4 prosent i 2026. Det er en økning fra forrige prognose som var på 1,7 prosent.




Ren energi får en krigsboost

BloombergNEF skriver at ren energi får et løft på grunn av angrepet på Iran. Det trekkes frem tre eksempler, hvorav ett gjelder kostnaden for solkraft og batterier i Saudi-Arabia. Kostnaden for slike systemer i Saudi-Arabia er nå lavere enn for gasskraft, det vil si 0,45 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh gjennom 65 prosent av året. En større andel vil øke prisen, men ikke med mye. Forbruket gjennom nesten 100 prosent av året kan nå dekkes av solkraft og batterier alene for 0,70 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh8.

Europas fossilavhengighet er en trussel mot prisstabiliteten

Styremedlem i Den europeiske sentralbanken (ECB), Frank Elderson, skriver i Financial Times at gjentatte sjokk gjør energiomstillingen kritisk. Dagens avhengighet av fossile brensler er en økonomisk risiko. Nylige sjokk har ført store økonomiske verdier ut av kontinentet. Kostandene er reelle, gjentatte og i hovedsak bortkastet. Sentralbankens oppgave, prisstabilitet, vanskeliggjøres av prissjokkene. Analyser viser at investeringer i fornybar energi gir gevinster med en faktor på 2,2 til 4,1. Det var også derfor Mario Draghi i sin rapport pekte på at dekarbonisering må være en hjørnesten i Europas langsiktige økonomiske strategi. Energiomstillingen kan være vanskelig, men spørsmålet ikke om Europa har råd til å omstille seg. Spørsmålet er om Europa har råd til å la være. Fra en sentralbanks perspektiv er svaret klart, skriver Elderson9.

Full kulturkrig om styreplasser i Salt River Project

Valg av medlemmer til styret i Arizonas største energiselskap, Salt River Project (SRP), endte i en bitter kulturkrig med nasjonal oppmerksomhet. Det skriver New York Times. På den ene siden stilte "Clean Energy Team" med støtte fra Sierre Club og Jane Fonda. På den andre siden næringslivsledere og Turning Point USA (som ble stiftet av Charlie Kirk). SRP leverer vann og strøm til millioner av kunder i Phoenix-området, et av USAs varmeste og tørreste. Det har vært delt ut løpesedler og gått dørbank for et valg få har brydd seg om tidligere. Turning Point-støttede kandidater til leder og nestleder, men som selv distanserte seg fra gruppen, vant. Men flertallet glapp. Clean Energy Team sikret seg en majoritet 8-6. Dermed har tilhengere av fornybar energi kontrollen i SRP for første gang10.

Hver femte tyske bedrift rammes av klimaendringer

Menneskeskapte klimaendringer påvirker næringslivet negativt. En undersøkelse utført av KfW Research viser at 21 prosent av alle tyske bedrifter rapporterer negative konsekvenser av klimaendringer. For store bedrifter er andelen hele 74 prosent11.

Mer enn halve USA tørkerammet

Ekstremvarmen i starten av året har satt sine spor. Mer enn halve USA er nå rammet av tørke. Det skriver Financial Times. Risikoen for vannmangel og skogbranner har økt. I en del områder må kvegeiere kjøpe høy langveis fra fordi alle områder i nærheten også er tørkerammet12.

Tørke forekommer nå flere steder i verden. I Etiopia rammes både folk og buskap, men også trærne som gir myrra. Salg til parfymeindustrien gir en liten, men helt nødvendig inntekt til mange. Den er nå truet, skriver PBS13. I Norge er det fare for skogbrann over store deler av landet. Lørdag rant det inn med meldinger om gressbranner, skriver VG14.

Hetebølger passerer allerede menneskelig tåleevne

The Guardian skriver at analyser av seks tidligere hetebølger viser at de var potensielt dødelige for eldre mennesker når luftfuktighet tas med i beregningen. Ofte ses det på temperatur alene, men også luftfuktigheten har også mye å si. Alle de seks hetebølgene inkluderte perioder hvor det ville vært farlig for mennesker over 65 år å oppholde seg i solen over tid. To av dem ville også vært farlig for eldre om de fant skygge. Under en av hetebølgene var det en periode hvor det ville vært farlig også for mennesker mellom 18 og 35 år å oppholde seg i solen15.

EU bør etablere et natur- og klimaskadefond

Financial Times skriver at EUs finans- og forsikringsregulatorer anbefaler opprettelse av et natur- og klimaskadefond på EU-nivå. Fondet bør ha en størrelse på 118 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 767 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. EU vil kunne bruke sin sterke kredittverdighet til å reise rimeligere kapital for å sikre dekning av store natur- og klimarelaterte katastrofer. Europa er kontinentet som varmes raskest og risikoen øker. Ved tidligere flommer har store deler av skadene ikke vært dekket av forsikring. Et felles fond vil kunne bidra til at gapet mellom forsikrede og ikke-forsikrede verdier reduseres16.

Utslippene fra klimakvotesystemet ned 1,3 prosent

EU-kommisjonen skriver at utslipp omfattet av EUs klimakvotesystem (ETS) falt med 1,3 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Siden lanseringen i 2005 er utslippene halvert og de er i rute til 62 prosent reduksjon i 2030. Mindre vind og nedbør i Nord-Europa enn vanlig i starten av året trakk ned produksjonen av vind- og vannkraft og økte forbruket av gass. Økt solkraft virket i motsatt retning. Kullforbruket sank 6,8 prosent. Industriens utslipp falt 2,5 prosent, både på grunn av redusert aktivitet og energiomstilling. Luftfartens utslipp økte litt, mens skipsfartens utslipp sank med rundt 3 prosent17.

Østerrike kjemper mot klokka og vannkrafttoppen

Menneskeskapte klimaendringer gjør at isbreene i Østerrike smelter bort. På kort sikt gir det mer vann i vannkraftverkene som utgjør over halvparten av landets kraftproduksjon. Men etter som breene blir mindre, reduseres også vannet som når kraftverkene. Det såkalte "peak water" kan nås i 2040, og da må Østerrike være forberedt på nedgang i vannkraften. Statskontrollerte Verbund, som eier 90 prosent av vannkraftverkene, fikk nylig kredittverdigheten nedgradert av S&P fra A til A+ på grunn av fremtidsutsiktene. Noen kraftprosjekter har tatt over et tiår i byråkratiet. Derfor fremmer regjeringen nå lovendringer for å strømlinjeforme behandlingen av solkraft, vindkraft og batterier. Det skriver Bloomberg News18.

Priskrise for innbyggerne i West Virginia

The Globe and Mail skriver at West Virginia har kjempet mot alle nymotens ideer, det være seg fornybar energi, kjernkraft, gasskraft og alt annet. De har holdt seg til kull, som fortsatt leverer 87 prosent av strømmen. Men aldrende og dyre kullkraftverk driver opp strømprisene. Nå poster mange innbyggere bilder av strømregningene sine på nett. En ufør kvinne som intervjues sier at hun fikk regning for februar på 9 529 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Som mange andre måtte hun låne penger, men ligger likevel etter på betalingene og regner med at strømmen tas før eller senere. Selv om prisene ikke er amerikansk rekord, skjer det i et område med mye fattigdom. West Virginia er det eneste området i USA hvor median inflasjonsjustert husholdningsinntekt var lavere i 2023 enn i 197019.

Finansieringen på plass for Shinan Ui

Havvindparken Shinan Ui i Sør-Korea har landet finansieringen og vil snart starte bygging. Parken er på 390 MW og investeringen er samlet på 46 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Finansieringspakken består av en blanding av offentlig og privat kapital. Det skriver Offshorewind20.

Vattenfall: Havvind produserer 90 prosent av tiden

Fra debatten kan man få inntrykk av at vindkraft enten produserer maksimalt, slik at prisen går i null, eller ingenting. Men som regel er det et sted midt i mellom. I forbindelse med den planlagte havvindparken Korsnäs på 1,3 - 2,5 GW i Finland, skriver Vattenfall21:

Havvind produserer strøm ca. 90 prosent av tiden. Den er billigere enn kjernekraft, raskere å bygge og mer stabil enn vindkraft på land. Samtidig handler havvind også om internasjonal konkurransekraft for investeringer. "Industriinvesteringer følger billig, ren og pålitelig kraft. Hvis Finland ikke kan tilby det, så finnes det alltid et annet land som gjør det," påpeker Rinta-Jouppi.

Kina setter i drift dypeste havvind til nå

Kinas til nå dypeste havvindpark settes i drift. Det skriver Offshorewind. Shandong Peninsula North ligger 70 km fra land og har dybder på 52 til 56 meter. Parken er på 504 MW22.

Likevel 2 GW havvindutlysning i Nederland

Den forrige regjeringen kuttet planlagt utlyst havvindkapasitet i 2026 fra 2 til 1 GW. Den nye regjeringen varsler at det blir 2 GW likevel ved at også IJmuiden Ver Gamma-B lyses ut. Anbudet for den andre parken vil bli åpnet til høsten forutsatt godkjenning i parlamentet. Det antas tildeling i 2027 og drift fra 2032. Maksimalpris for auksjonen settes til 1,22 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh og støttetak på 46 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Forventet støtte anslås til 27 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Anbudene kompliseres av et pågående arbeid med innføring av nettariffer for kraftprodusenter. Regjeringen jobber også med et system for differansekontrakter for kommende utlysninger23.

Springwell solkraftverk godkjent

Solkraftverket Springwell i Somerset innvilges tillatelse av britiske myndigheter. Med hele 800 MW, nok til 180 000 hjem i følge utvikleren, blir det Storbritannias største hvis hele kapasiteten bygges ut. Prosjektet skal etter planen levere kraft fra 2029. Det skal anlegges 12 km nye stier og plantes 15 km hekk24.

India passerer 150 GW solkraft

PV Magazine skriver at India passerer 150 GW solkraft. I fiskalåret 2026 ble det installert 44,6 GW solkraft og 6 GW vindkraft. På årsbasis er økningen henholdsvis 87,2 og 45,6 prosent25.

Investeringene i produksjonskapasitet for solceller på vei opp igjen

Overkapasitet gjorde at investeringene i ny produksjonskapasitet for solkraft falt etter 2023. Nå snur trenden, skriver PV Tech. Investeringene i 2026 anslås å lande på 291 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er investeringer i lokale verdikjeder i USA og India som særlig driver utviklingen. I tillegg kommer det flere produksjonshuber i Midt-Østen26.

Sveits planlegger for 40 GW solkraft

PV Magazine skriver at Swissgrid har publisert en utredning om hvordan solkraft kan firedobles til 40 GW40 GW tilsvarer 101 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). samtidig som nettet forblir stabilt. Det meste av dagens solkraft er små anlegg på hustak. For en firedobling må det store endringer til, men de fleste jobbes det med allerede. De inkluderer både markedssignaler, insentiver, reguleringer og annet. En mulighet er at solkraft gis nett for bare deler av kapasiteten, for å fremme egenkonsumering der hvor det er mulig. Energilagring vil bli en nøkkel. På sikt vil det lede til velfungerende markeder med mindre prisvariasjon27.

OpenAI setter stort datasenter i Storbritannia på pause

BBC skriver at OpenAIs store datasenterplaner i Storbritannia, Stargate UK, er satt på pause. Både kostnader og reguleringer oppgis som grunn, selv om det ikke har vært store nyheter knyttet til noen av delene siden planene ble lansert. I følge BBC er spørsmålet om reguleringer knyttet til reglene for trening av kunstig intelligens på materiale omfattet av opphavsrett28. Britiske strømpriser i terminmarkedet etter 2028 ligger rundt 0,92 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Financial Times skriver at OpenAI også har nedskalert et datasenter i Texas og droppet videotjenesten Sora29.

Europeiske flyplasser kan gå tom for flydrivstoff

Financial Times skriver at europeiske flyplasser kan oppleve mangel på flydrivstoff innen tre uker hvis Hormuz-stredet forblir stengt. Organisasjonen som representerer flyplassene uttaler at reservene minker. Den militære aktivitetens påvirkning av forbruket bidrar også til å begrense tilgangen. Mangel på flydrivstoff vil kunne få store konsekvensere for land med mye turisme. Enkelte flyselskaper verden rundt har begynt å kutte noen ruter på grunn av økte kostnader30.

Aura Aero henter penger til fabrikker for elfly

Franske Aura Aero, med tunge franske industriselskaper i ryggen, henter inn nye 590 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i egenskapital. Sammen med støtte i Europa og fra delstaten Florida er finansieringen oppe i 4,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er planlagt fabrikker i Toulouse og Daytona Beach. Det planlegges tre produkter, et hybridelektrisk fly, et helelektrisk fly og en drone uten amerikansk innhold (ITAR-free). Det oppgis 20 bekreftede ordre på det hybridelektriske flyet31.

CATL vil ikke spare på noe for å elektrifisere skipsfarten

Den kinesiske batterigiganten CATL retter nå blikket mot global skipsfart. Financial Times skriver at CATL har lovet å "ikke spare på noe" når det gjelder å elektrifisere deler av skipsfarten. Det handler blant annet om å tilpasse batterier til behovene innen skipsfart. Suksessen fra landtransport skal tas videre til sjøs. CATL har allerede satt batterier på 900 skip, mest små i lokal trafikk. CATL vil ikke oppgi salgsmål, men sier de svært sikre på at potensialet er stort32.

Starter masseproduksjon av Tesla Semi

Mange år forsinket starter omsider masseproduksjonen av Tesla Semi. Det skriver Teslarati. Noen kunder har fått leveringer tidligere, men det har vært en svært begrenset produksjon. Nå åpner en dedikert fabrikk med kapasitet på 50 000 Tesla Semi årlig33.

Storbritannia støtter batterifabrikk

Agratas bygger en gigafabrikk i Sommerset som skal levere batterier til Jaguar Land Rover. Den britiske regjeringen annonserer støtte til utbyggingen på 5,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Midlene skal blant annet brukes til å kjøpe inn utstyr til fabrikken34.

Sikkerhet, integrasjon, natrium blant trendene på kinesisk batterimesse

Energy Storage News skriver at de kinesiske batterigigantene møtte sterkt opp på ESIE 2026-messen i Beijing. Årets trender er blant annet forbedringer i sikkerhet, flere integrerte løsninger, natriumion-batter og større celler som kan gi ytterligere økonomiske fordeler. I tillegg kommer stadig forbedringer innen nettformende teknologi som stabiliserer strømnettet35.

Kraftkjøpsavtaler gjør comeback i Europa på grunn av batterier

Montel News skriver at langsiktige kraftkjøpsavtaler gjør et hopp i starten av 2026. Avtaler for 15 GW ble signert i 2025, ned 20 prosent fra året før, grunnet lavere priser og flere timer med negativ pris. Men så langt i 2026 er allerede 42 avtaler for 3 GW signert. Markedet for utslippsfri energi har blitt mye større, sier en analytiker. Hvorfor? På grunn av alle batteriene36.

Stort batteri skal kutte nettkøen

TenneT inngår avtale med Green Energy Storage for å løse opp i nettkøen i Brabant i Nederland. Sequoia-prosjektet er et batteri på 200 MW / 800 MWh (4 timer) som settes i drift i 2027. Avtalen med TenneT innebærer at batteriet kan trå til når det er for mye eller for lite strøm tilgjengelig i nettet. Batteriet løftes frem i nettkøen, men vil kunne åpne for at flere kobles til på dagens nett når det kommer i drift37.

Spår over 20 GW batterier i Storbritannia i 2029

Modo Energy skriver at batterikapasiteten i Storbritannia nådde 7,2 GW i første kvartal 2026. Utbyggingen går nå i høyt tempo. Fremdriften i arbeidet med nettreform avgjør hvor langt man kommer innen 2029. Anslagene spenner fra 20,4 til 22,8 GW22,8 GW tilsvarer 57 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).38

Zelestra og BNZ legger batterier til sine solkraftverk

Energy Storage News skriver at solkraftprodusentene Zelestra og BNZ begge har inngått avtaler om bygging av batterier ved en rekke solkraftverk i Sør-Europa. Med økende solkraftproduksjon, samtidig som behovene midt på dagen ofte er dekket allerede, sørger hybridiseringen med batterier for at solkraften kan selges i markedet til andre tider på døgnet39.

Batterier dekker åtte prosent av strømforbruket i California

Professor Mark Z. Jacobson skriver at så langt i 2026 har batterier dekket åtte prosent av strømforbruket i California, verdens 4. største økonomi. Utbyggingen går for fullt. Gassbruket er kuttet med 59 prosent siden 202340. På det meste har batteriene levert 12,3 GW samtidig, tilsvarende 44 prosent av forbruket.

Microsoft kjøper karbonfjerning i Canada

Microsoft betaler for fjerning av 626 000 tonn CO2 i Canada. Volumet fordeler seg over 15 år. Leverandør er North Star BECCS i Saskatchewan. Karbonet kommer fra et biobrenselanlegg basert på avfall fra et sagbruk41. Microsoft er verdens desidert største kjøper av karbonfjerning. Flere medier skriver at selskapet nå tar en pause når det gjelder nye kontrakter.

Stor interesse for karbonlagring

Carbon Herald skriver at det har kommet inn søknader om store areal for karbonlagring i britiske farvann. North Sea Transition Authority (NSTA) gjennomfører nå den andre utlysningsrunden i Nordsjøen42.

ITM Power får støtte til fabrikk for elektrolysører

Statlige Great British Energy skyter inn egenkapital og den britiske staten gir et tilskudd. Til sammen blir det 1 171 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og gjør at det er duket for bygging av en 1 GW produksjonslinje for elektrolysører. ITM skriver at de har en økende ordrebok. Produksjonslinjen skal levere neste generasjons elektrolysør, kalt Chronos, som skal by på økt effektivitet og lavere kostnader43.

Skal produsere grønt hydrogen for Port Tilbury

GeoPura skal installere et 1 MW anlegg for produksjon av grønt hydrogen ved Port Tilbury. Strømmen skal komme fra solkraft produsert på stedet. Hydrogenet skal brukes til å avkarbonisere driften av havnen44.

Kina skal bygge fabrikk for grønt hydrogen i Marokko

H2View skriver at kinesiske Jiangsu Guofu Hydrogen Energy Equipment skal bygge en fabrikk for grønt hydrogen i Marokko. Kapasiteten vil bli på 20 MW. Selskapet har tidligere annonsert planer om å bygge en fabrikk for elektrolysører i Tyskland45.

Kjernekraftutvalget: Anbefaler å vente

Kjernekraftutvalget har levert sin utredning, en omfattende 450-siders kartlegging av internasjonale prosjekter, teknologi, økonomi og eventuelle samfunnsmessige konsekvenser i Norge ved utbygging av kjernekraft. I tillegg kommer en rekke vedlegg og separate utredninger. Kostnadsnivået som Multikonsult og Amentum har beregnet for utvalget bekrefter nivået fra andre beregninger av bygging i Vest-Europa, samt kostnadsdata fra konkrete prosjekter. Utvalget konkluderer med at strømprisen må ganges med to til fire, eller kostnadene reduseres med 70 - 80 prosent, for lønnsomhet i det ordinære kraftmarkedet. Utvalget ser ikke samfunnsøkonomiske fordeler som ikke allerede er priset i kraftmarkedet eller i reservemarkedene. Utvalget anslår at det vil ta minst 20 år å etablere kjernekraft i Norge. Fordi også eventuelle rent private alternativer vil medføre kostnader og forpliktelser for det offentlige, til oppbygging av saksbehandlingskapasitet, beredskap, avfallshåndtering og -lagring mv., anbefaler utvalget at videre arbeid med dette stanses. Utvalget foreslår i stedet å etablere et kompetanseprosjekt for kjernekraft slik at etableringstiden kan kortes ned dersom utviklingen internasjonalt tilsier en annen vurdering av kjernekraft i Norge i fremtiden46.

Forbereder levetidsforlengelse av Dukovany

ČEZ, et selskap med statlig majoritet som eier tsjekkiske kjernekraftverk, forbereder levetidsforlengelse av Dukovany-kraftverket. Det består av fire russiskproduserte reaktorer på 512 MW hver. Dersom prosjektet gjennomføres, forlenges forventet levetid fra 60 til 80 år. Selskapet bruker årlig om lag 3,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på sikkerhetsoppgraderinger og moderniseringer. Levetidsforlengelse forutsetter godkjennelse av tilsynsmyndigheter og vil kreve ytterligere investeringer, men beløp er ikke opplyst47.

Den svenske staten tvunget til å bli majoritetseier i ny kjernekraft

Dagens Nyheter skriver at den svenske staten er tvunget til å påta seg majoriteten av eierskapet i det nye kjernekraftverket som regjeringen har oppfordret Vattenfall til å bygge. Regjeringen foreslår at andelen direkte statlig eierskap i Videberg Kraft AB settes til 60 prosent48. Svensk industri har gått inn med 20 prosent, mens Vattenfalls andel dermed er nede på 20 prosent. Den svenske staten stiller med lånekapital til 75 prosent av byggekostnadene, mens eierne forventes å stille med 25 prosent. Nå må den svenske staten stille med brorparten også av egenkapitalen, mens egenkapitalen Vattenfall må stille begrenses til 5 prosent av kostnadene. Forslaget fremmes for Riksdagen bare få dager etter at regjeringen satte i gang en hasteutredning av direkte statlig eierskap. Fullmakten åpner for justeringer av eierskapet innenfor intervallet 51-65 prosent. Regjeringen foreslår å skyte inn 2,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i selskapet til forberedende arbeider. I tillegg bes det om fullmakt til å skyte inn inntil 37 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra statskassen i byggeperioden49. Dersom kostnadsfordelingen blir som i den foreslåtte subsidiepakken, og kraftverket blir på 1 500 MW som antydet, tas det dermed høyde for en kostnad på opptil 175 269 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Selv om beløpet trolig inneholder noe finansieringskostnader for perioden frem til driftsstart (de statlige lånene skal være på gunstige vilkår), så er det langt høyere enn tidligere anslått. Trolig tas det høyde for kostnadsøkninger.

Regjeringen ber også om fullmakt til å inngå avtale med Videberg Kraft AB om dekning av kostnader for håndtering av radioaktivt avfall. De faste kostnadene i et nytt avfallslager (det som bygges nå er fullt) er beregnet til 133 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. For å unngå at Videberg Kraft AB risikerer å stå igjen med ansvaret for hele dette beløpet, mener regjeringen at den svenske staten må trå til også her. Det bes om fullmakt til å forplikte staten for inntil 200 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å ta høyde for eventuelle kostnadsøkninger i perioden 2035-2159. Statens forpliktelse vil reduseres hvis det bygges flere nye kjernekraftverk. Det tas forbehold om at statens forpliktelse er forenlig med EUs statsstøtteregler (dette er en subsidie som må godkjennes).

India starter opp prototype av formeringsreaktor

India startet opp sitt kjernekraftprogram i 1969 i samarbeid med Canada. Det var basert på naturlig uran (ikke anriket) og tungtvann, og utgjorde det første av tre trinn på vei mot kjernekraft basert på thorium. India har, i likhet med flere land, store forekomster av thorium. Canada kuttet samarbeidet da India utløste den første atomprøvesprengingen i 1974. India har siden fortsatt på egen hånd. Trinn to i Indias langsiktige visjon er formeringsreaktorer som skal produsere plutonium basert på reprosessert brensel fra dagens reaktorer. I tredje trinn skal så plutonium og thorium brukes som brensel. Thorium er i seg selv ikke spaltbart materiale, derfor trengs også plutonium for å starte reaksjonen hvor thorium omdannes til spaltbart uran. Flere land, blant andre Frankrike, har bygget formeringsreaktorer tidligere, men har støtt på problemer. Prototypen i India, Kalpakkam på 470 MW, settes nå i prøvedrift, 16 år etter planen, etter å ha vært under bygging siden 200450. Reaktoren har kostet dobbelt så mye som budsjettert51. Ordinær drift er planlagt fra 2029.

Polen bør legge langsiktige planer for kjernekraft

Polish Economic Institute har publisert rapporten Unlocking Nuclear Energy in Poland: Policy, Regulatory and Industry Incentives. Rapporten er basert på intervjuer med nøkkelpersoner i den polske energisektoren. Basert på intervjuene anbefales det å satse på å sikre en vellykket gjennomføring av Polens første prosjekt basert på konvensjonell teknologi, med sikte på flere kraftverk av samme type. Den langsiktige energiplanleggingen bør forlenges ut over 2040 for å sikre en langsiktig og konsistent politikk. Små modulære reaktorer (SMR) bør ses som en strategisk opsjon, og ikke som en løsning for kapasitet på kort sikt. Dette begrunnes med skepsis til hvor raskt de kan bygges og økonomisk levedyktighet52.

Kilder

1: PM: Électrification : les mesures annoncées par le Gouvernement, besøkt 11. april 2026
2: LE: Pour ses 80 ans, EDF dégaine son propre plan pour l'électrification des usages, besøkt 11. april 2026
3: LE: Financer des éoliennes en mer avec le Livret A : la piste choc examinée par Matignon, besøkt 10. april 2026
4: KT: Gov't aims to generate 20% of power through renewable energy by 2030, besøkt 11. april 2026
5: Fortescue: Fortescue accelerates world's first replicable large scale heavy industry green grid, besøkt 11. april 2026
6: Ember på Bluesky, besøkt 11. april 2026
7: EIA: Annual Energy Outlook 2026, besøkt 12. april 2026
8: BNEF: Clean Power Is Up and Will Get a War Boost: Three Things to Know, besøkt 10. april 2026
9: FT: Europe’s fossil fuel dependence poses risks to price stability, besøkt 11. april 2026
10: NYT: Clean Energy Slate Wins Control of Arizona’s Biggest Utility, besøkt 10. april 2026
11: KfW: KfW Research: More than one in five businesses are feeling negative impact of climate change, besøkt 10. april 2026
12: FT: More than half of the US in drought after near-record March temperatures, besøkt 10. april 2026
13: PBS: Drought threatens myrrh tree key to luxury perfumes and African incomes, besøkt 12. april 2026
14: VG: Gressbranner over hele landet: –⁠ Ingenting skal til før det er ute av kontroll, besøkt 11. april 2026
15: Guardian: ‘Non-survivable’: heatwaves are already breaching human limits, with worse to come, study finds, besøkt 11. april 2026
16: FT: EU urged to create €10bn-€65bn fund for natural and climate disasters, besøkt 11. april 2026
17: EUC: EU Emissions Trading System sustains downward trend in covered emissions, besøkt 10. april 2026
18: BN: Austria Races to Secure Power Supplies as ‘Peak Water’ Looms, besøkt 11. april 2026
19: GM: Soaring utility costs surpass rents and mortgages for many West Virginians, besøkt 11. april 2026
20: OSW: Financing in Place for 390 MW Shinan Ui Offshore Wind Project in South Korea, besøkt 11. april 2026
21: Vattenfall: Ekonomiska effekter på upp till 20 miljarder euro och 40 000 årsverken – ”Havsbaserade vindkraftsparken i Korsnäs är mycket mer än bara fossilfri elproduktion”, besøkt 11. april 2026
22: OFW: China’s Deepest-Water Offshore Wind Farm Goes Into Full Operation, besøkt 11. april 2026
23: TK: Aankondiging windenergie op zee subsidietender IJmuiden Ver Gamma-B, besøkt 11. april 2026
24: SSF: Major milestone as Government grants Development Consent Order for Springwell Solar Farm, besøkt 11. april 2026
25: PVM: India hits 150 GW solar milestone, besøkt 11. april 2026
26: PVT: PV capex spending set for rebound in 2026, besøkt 11. april 2026
27: PVM: How Switzerland plans to integrate 40 GW of solar by 2050, besøkt 11. april 2026
28: BBC: OpenAI pauses UK data centre deal over energy costs and regulation, besøkt 10. april 2026
29: FT: OpenAI halts Stargate UK data centre project, besøkt 10. april 2026
30: FT: European airports face jet fuel shortages within three weeks, besøkt 10. april 2026
31: AA: AURA AERO change d’échelle : Série B réalisée, premières commandes fermes et deux usines à venir en France et aux USA., besøkt 10. april 2026
32: FT: World’s biggest battery maker takes ambitions to the high seas, besøkt 11. april 2026
33: TR: Tesla’s Semi truck factory is open with a detail that changes everything, besøkt 11. april 2026
34: Agratas: Secretary of State visits our Somerset site, besøkt 10. april 2026
35: ESN: CATL, Envision sodium-ion BESS cells among next-gen tech and solutions showcased at Beijing expo ESIE 2026, besøkt 10. april 2026
36: MN: Batteries “lead the way” in Europe’s PPA rebound, besøkt 11. april 2026
37: TT: Contract met Green Energy Storage voor grote batterij die ruimte maakt op het stroomnet in Brabant, besøkt 10. april 2026
38: ME: GB BESS buildout Q1 2026: fleet reaches 7.2 GW, besøkt 10. april 2026
39: ESN: IPPs Zelestra, BNZ adding BESS to solar PV plants in Southern Europe, besøkt 11. april 2026
40: Mark Z. Jacobson på Bluesky, besøkt 11. april 2026
41: NS: Svante & Meadow Lake Tribal Council Partnership Agrees to Sell Microsoft 626,000 Tonnes of Carbon Removal Credits, besøkt 11. april 2026
42: CH: UK Sees Surge In North Sea Carbon Storage Bids, besøkt 11. april 2026
43: ITM: ITM Power have secured an investment of £40 million from Great British Energy and the Department for Energy Security and Net Zero has confirmed their intent to award us a grant of £46.5 million., besøkt 10. april 2026
44: UKP: Green Hydrogen Production Confirmed at Port of Tilbury, besøkt 11. april 2026
45: H2V: China’s Guofuhee lands Morocco electrolyser deal and domestic refuelling order, besøkt 11. april 2026
46: NOU: Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger, besøkt 11. april 2026
47: ČEZ: Dukovany směřují k osmdesátiletému provozu. ČEZ posiluje roli pilíře české energetiky, besøkt 10. april 2026
48: DN: Staten tvingas bli största ägaren i ny kärnkraft, besøkt 10. april 2026
49: FD: Ny kärnkraft är en samhällsinvestering som förutsätter en ny roll för staten, besøkt 10. april 2026
50: IGCAR: A tryst with atomic destiny : The PFBR's historic moment, besøkt 11. april 2026
51: AJ: India’s nuclear leap: Why its fast breeder reactor success matters, besøkt 11. april 2026
52: PIE: Unlocking Nuclear Energy in Poland: Policy, Regulatory and Industry Incentives, besøkt 11. april 2026