En uke i energiomstillingen

Uke 17: Fornybar energi skinner

Economist: Fornybar energi skinner

The Economist skriver at to nye rapporter denne uken må leses av energihungrige regjeringer verden rundt. Rapportene viser at fornybar energi skinner. Som om ikke lave kostnader og utslipp er salgsargument i seg selv, så viser angrepet på Iran at fornybar energi også gir energisikkerhet. Når solpanelene og vindturbinene først er montert, produserer de strøm upåvirket av geopolitiske omveltninger1.

Den ene rapporten er Embers Global Electricity Review 2026. Rapporten viser flat utvikling for fossil kraft i 2025 og at utslippsfri kraft dekket hele økningen. For første gang på 100 år er fornybar kraft samlet nå større enn kullkraft globalt2.

Den andre rapporten er det internasjonale energibyråets (IEA) Global Energy Review 2026. Rapporten viser at utslippsveksten bremses stadig mer ned, elektrisitet vokser langt mer enn energiforbruket og at solkraft så en ekstraordinær vekst i 20253.


EU-kommisjonen legger frem AccelerateEU

EU-kommisjonen gir sitt svar, AccelerateEU, på hvordan medlemslandene skal hjelpes til å håndtere fossilkrisen. Planen består av en lang rekke tiltak, inkludert blant annet økt koordinering av fyllingen av gasslagre og tilgang på diesel og flybrensel. Arbeidet med å fase ut olje og gass skal forseres. En Electrification Action Plan kommer før sommeren. Utbyggingen av strømnettet skal også forseres. Kommisjonen vil jobbe sammen med medlemslandene for å sikre at EU-midler til ren energi kan tas i bruk så raskt som mulig og mobilisere mest mulig privat kapital samtidig4.

Flere elektrifiseringstiltak i Frankrike

Den franske regjeringen varslet nylig en rekke tiltak for å få opp tempoet på elektrifiseringen. Nå lanseres en stor pakke for en massiv elektrifisering i alle deler av fransk økonomi slik at olje og gass kan fases raskere ut. Tiltakene inkluderer blant annet økt støtte til elbiler, overgang til elbiler i det offentlige, forbud mot gass i nye bygninger, utfasing av gass i eksisterende bygninger, forbud mot reklame for fossil energi, elektrifiserte byggeplasser, landbruksmaskiner og fiskefartøy, støtte til varmepumper i drivhusnæringen, elektrifisering av industriprosesser og langsiktige kraftkjøpsavtaler fra fornybar energi med statlig støtte5.

Britene vil bryte sammenhengen mellom gass- og strømpris

Den britiske regjeringen vil bryte sammenhengen mellom gass- og strømpris, og fremmer enda flere tiltak som ihvertfall trekker i den retningen. Skatten økes på store overskudd i energiselskapene som følge av høy strømpris. Inntektene skal brukes på ytterligere tiltak. Eldre kraftverk med gamle støttekontrakter skal tilbys moderne differansekontrakter som gir mindre markedsforstyrrelser. I tillegg varsles blant annet økt støtte til elektrifisering av olje- og LPG-fyring, opptil 57 000 husstander med lave inntekter skal tilbys solpaneler for å få ned strømkostnader, flere skoler og utdanningsinstitusjoner skal få solkraft på taket, stor utbygging av fornybar energi på offentlig grunn, enklere og raskere byggesaksregler, samt enklere tilgang til elbilladere, varmepumper og solkraft for leietakere og eiendommer uten oppkjørsel6.

Acciona skal bidra til elektrifisering av italiensk tungindustri

Modern Power Systems skriver at Acciona Energía inngår bilaterale avtaler med italiensk industri for levering av 800 GWh fornybar energi. Kraften skal leveres til 0,77 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i tre år. Acciona skal på sin side bygge ut ny fornybar energi og vil motta en fast pris for strømmen herfra i 20 år. Ordningen kalles Energy Release 2.0 og forvaltes av Gestore dei Servizi Energetici (GSE)7.

90 prosent klimakutt reduserer kostnader

Det franske energi- og kjernekraftselskapet Électricité de France (EDF) har publisert oppdaterte scenarioer for energisystemet i Europa frem mot 2050. Selskapet anslår at frem til 90 prosent utslippskutt, vil kostnadene for energisystemet gå ned. Regnestykket er basert på betydelig lavere fossile kostnader enn de man ser i dag. De siste ti prosentene kan trekke kostnadene opp, men det vil avgjøres av innovasjon og vil styrke energiuavhengigheten. EDF, som bygger reaktorer, anbefaler mer kjernekraft enn dagens regjeringer planlegger, med en økningen på 55 prosent i 2050. Samtidig foreslås nesten en femdobling av sol- og vindkraft8.



Europa kan redusere kostnader og styrke energisikkerheten

Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) har publisert rapporten Charging Ahead - A Roadmap for an Electrified, Competitive and Resilient European Energy System. Raskere elektrifisering og et fornybarledet energisystem kan gi en betydelig styrking av Europas energisikkerhet og konkurransekraft, samtidig som prisene og utslippene går ned. I scenarioet Competitive & Resilient reduseres fossil import med 80 prosent i 2050, strømprisene kuttes med 40 prosent og 95 prosent av energien produseres lokalt uten utslipp. Gass vil da spille en mye mindre rolle som prissetter i strømmarkedet. For å realisere dette må investeringene i strømnettet økes9.

EIB godkjenner nye lån til fornybar energi

Den europeiske investeringsbanken godkjenner nye lån på 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å styrke Europas energiuavhengighet. Lånene vil bidra til havvind i Tyskland, solkraft i Italia, fornybar energi i Østerrike, ENØK i varmesystemer i Latvia og nettoppgraderinger i Nederland10.

Amerikanske delstater sier ja til 90 prosent av fornybarprosjektene, dommer opphever føderale hindringer

Inside Climate News skriver at amerikanske delstatsmyndigheter godkjenner 90 prosent av fornybarprosjektene som havner på deres bord i løpet av ett år. Verstingene, Ohio og Maryland, godkjent "bare" 80 prosent11.

Utility Dive skriver at en dommer setter til side fem føderale ordninger som er iverksatt for å forhindre utbygging av sol- og vindkraft, blant annet på føderal grunn. Tilsidesettelsen er midlertidig mens rettsprosesser går sin gang. I følge dommeren er det sannsynlig at saksøkerne vil vinne gjennom med sin påstand om at ordningene er ulovlige12.

Ville kinesiske eksporttall for mars

Ember skriver på Bluesky at kinesisk eksport av klimateknologi gikk helt av skaftet i mars. Det voldsomme veksten har trolig to årsaker. Den ene er kinesisk utfasing av skatterabatter for eksport. Den andre er fossilkrisen i kjølvannet av USAs og Israels angrep på Iran13.

Rekordlave kostnader til systemtjeneste for Statnett

Statnetts utgifter for anskaffelse av den mest kostbare systemtjenesten i kapasitetsmarkedet, mFFR, fortsetter å falle kraftig. I mars 2026 var kostnaden på 83 mill. kr. Det er lavest på to år og bare litt over ti prosent av kostnadstoppen i mai 2025. I perioden med høye kostnader var metodene for balansering av strømnettet og anskaffelse av reserverene under omlegging. Men i kommentarfeltene fikk vindkraften skylden, som vanlig14.

Solceller og batterier erstatter diesel i Amazonas

Bloomberg News skriver at over hele Amazonas erstattes stadig flere dieselaggregater av solceller og batterier. Det gir mulighet til å drive kjøleskap døgnet rundt, i tillegg til at støy og lukt er borte. Utbyggingen gjøres mulig av fallende teknologikostnader, føderal politikk og initiativer fra filantroper. For føderale myndigheter faller også kostnader til subsidiert diesel bort15.

Statnett stanser nye reservasjoner til industri nord for Svartisen

Statnett stanser alle nye reservasjoner for nytt stort industriforbruk nord for Svartisen. Grensen for såkalt "vanlig forbruk", som er det eksisterende næringsliv kan forvente å øke forbruket med, er tidligere økt til 5 MW og flere melder inn økninger. Særlig gjelder det havbruk og transport. I tillegg ventes mer forbruk fra forsvarssektoren. Allerede reservert kapasitet innebærer en vekst på 60 prosent, fra 1 500 MW til 2 650 MW. En eventuell vekst ut over dette kunne gått ut over hensynet til at effekt må være tilgjengelig til enhver tid. Ytterligere 1 100 MW står i kø, og må altså regne med å stå lenger i køen. Situasjonen skal revurderes årlig og det skal utarbeides en konseptvalgutredning for å bedre situasjonen. I følge Statnett er det ikke primært mangel på nett, men nye konsesjoner for økt kraftproduksjon som er problemet16. I Øst-Finnmark er nett et større problem. Her settes grensen for vanlig forbruk ned til 1 MW i påvente av kraftlinjen Skaidi-Lebesby og en ny styringsenhet på kraftlinjen til Finland. Dette ventes på plass i 203217.

Hattfjelldal sier ja til konsekvensutredning av vindkraftverk

Statkraft fikk ja og de øvrige fikk nei da Hattfjelldal kommunestyre behandlet spørsmålet om videre behandling av forslag til nye vindparker. Vågfjellet vindkraftverk, som gikk videre, er planlagt å ha en effekt på 440 MW. Utbyggingen vil berøre samiske beiterettigheter, inkludert for svenske samebyer, og har en komplisert vei videre. Det skriver Europower18.

En ny bølge av finsk vindkraft på land

Montel News skriver at det går mot en ny bølge av vindkraft på land i Finland. I dag finnes 9,4 GW som produserer 28 prosent av strømmen som forbrukes. Fallende priser har gjort nye prosjekter vanskeligere å realisere. Datasentre og elektrifisert fjernvarme gjør nå at strømforbruket er i klar vekst. Det vil gi støtet til en tredje bølge av vindkraft på land i Finland, spås det19.

India i rute til vindkraftkraftmålet

Bloomberg News skriver Indias største produsent av vindturbiner, Suzlon Energy Ltd., melder at landet er i rute til å nå målet om 100 GW100 GW tilsvarer 2,5 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). vindkraft innen 2030. Faktisk ligger man litt foran. Suzlon har lite tilstedeværelse i Europa, men sikter seg nå inn mot markedet her20.

Fransk flytende havvind leverer strøm

Eolmed, et pilotprosjekt for flytende havvind på 30 MW, starter strømproduksjon. Parken er en av tre pilotparker langs Middelhavskysten og den andre som starter opp. Parken er 80 prosent fransk og 100 prosent europeisk og skal legge grunnlaget for en bærekraftig fransk verdikjede innen flytende havvind21.

Rekordår for vindkraft i 2025

Global Wind Energy Council (GWEC) har publisert rapporten Global Wind Report 2026. Med 165 GW165 GW tilsvarer 4,2 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny vindkraft globalt ble det satt nok en rekord i 2025. Økningen i ny vindkraftkapasitet var hele 40 prosent sammenlignet med året før. Som vanlig er det Asia som leder an, og Kina bygget 120 GW av dette. Det nesten like mye som hele verden bygget i 2024. Stadig flere land tar nå i bruk vindkraft. Vindkraft seiler også opp som et viktig bidrag til mange lands energisikkerhet under geopolitisk uro. Fremover ventes fortsatt vekst, og en gradvis økende andel havvind22.

Desinformasjon og feilinformasjon om vindkraft er utbredt i Norge

Wind Europe og CASM Technology har publisert rapporten Wind Energy Dis- and Misinformation. Desinformasjon og feilinformasjon om vindkraft er en trussel mot Europas sikkerhet, konkurransekraft og handlekraft. Falske og villedende påstander ødelegger også offentlig debatt og svekker troen på demokratiet. Det er et stort og organisert økosystem som underminerer energidebatten i Europa. Budskapene forsterkes av sosiale mediers algorimer som fremmer frykt og sinne, og dette sprer seg videre til tradisjonelle medier. Norge er blant landene som er er undersøkt, og hvor det er mye des- og feilinformasjon om vindkraft. Det anbefales å holde plattformene ansvarlig, særlig for utenlandsk påvirkning. Støtten til fornybar energi er likevel bred, og politikerne bør levere på dette. Det bør investeres i digital forståelse fra ung alder, slik at flere kan gjenkjenne når de blir forsøkt manipulert eller utsatt for feilinformasjon23.

Arbeidet i gang på sjøkabel i Skottland

Scottish Construction New skriver at arbeidet med å bygge en 2 GW sjøkabel mellom Spittal og Peterhead starter opp. Kabelen skal frakte fornybar energi fra produsentene til forbrukere sørover i landet24.

Irland og Spania skal utrede utvekslingskabel

De irske og spanske regjeringene inngår en avtale om å utrede en utvekslingskabel mellom de to landene. Etter avtalen skal det gjennomføres felles tekniske og økonomiske utredninger25.

New York vil ha 20 GW solkraft i 2035

PV Tech skriver at senatet i delstaten New York har sluttet seg til et forslag om å bygge ut 20 GW solkraft innen 2035. New York hadde tidligere et mål om 6 GW innen 2026, et mål som ble nådd i 202526.

Tandem PV viser frem produksjonslinje for perovskitt

Canary Media skriver at Tandem PV åpner en produksjonslinje for perovskitt solpaneler i California. Perovskitt antas å være det neste teknologispranget innen solkraft. Tandem PV sier deres produkt vil øke effektiviteten fra 22 til 30 prosent, men potensialet er opp mot 45 prosent. Panelene vil trolig være dyrere, men dette hentes tilbake gjennom økt produksjon med like mye areal, stativ osv. Foreløpig er det prøveproduksjon som pågår27.

Havvind mest populært av Canadiske gigaprosjekter

Regjeringen i Canada har lansert et knippe store nasjonale prosjekter som støttes opp av myndighetene. Proba Reseach har kartlagt folks syn på prosjektene. Det er overvekt av positive svar for alle. Største netto støtte er det for utbygging av havvind, Wind West, utenfor Nova Scotia (+49 prosent). Deretter følger LNG-terminal i British Columbia (+43), ekspandere Port of Churchill (+42), hurtigtog fra Toronto til Quebec (+42), CCS-prosjekt knyttet til oljesand (+36) og bygging av liten modulær reaktor i Ontario (+30)28.

Sol- og vindkraft fortsatt mest populært i USA

En ny undersøkelse fra Gallup viser at flest amerikanere vil ha mer sol- og vindkraft. Nedgangen de siste årene skjer primært i MAGA-kretser, hvor deler av det republikanske partiet har vendt seg mot disse teknologiene. På plassene etter følger kjernekraft, gasskraft, olje og til helt nederst presidentens store favoritt, kull. Kjernekraft har økt mest de siste årene, men fortsatt motsetter et flertall seg utbygging nær der de selv bor29.

Fornybar energi mest populært i Storbritannia

I Storbritannia ses et lignende bilde som i USA. Yougov har målt holdninger til kjernekraft 40 år etter Tsjernobyl-ulykken30.

Fysisk klimarisiko øker sjansen for forsikringskrise

Ortec Finance, som leverer klimaanalyser til finansinstitusjoner, har publisert oppdaterte scenarioer. Økt oppvarming forsterker risikoen for en forsikringskrise hvor stadig flere ikke får, eller ikke har råd til, forsikring. Kostnaden vil i siste instans falle på statene og true globale kredittmarkeder. Selv i et forsinket netto null-scenario, som nå trolig er best oppnåelige, vil verdien av noterte eiendeler bli redusert og BNP falle, sammenlignet med baseline-scenario31.

FN advarer om at hete truer matproduksjon

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har publisert rapporten Extreme heat and agriculture. Ekstrem hete er en av de mest akutte og minst forståtte truslene mot matsikkerheten. Økte temperaturer, lengre hetebølger og skiftende værmønstre rammer allerede avlinger, dyrehelse, tilgang på vann og livet i landsbyer. Klimaendringene utgjør en systemisk risiko for global matsikkerhet og levebrødet til 1,23 milliarder mennesker. De fattigste er mest utsatt. Varmen kan varsles, noe som kan hjelpe, men det er grenser for hva som kan oppnås ved tilpasning. Den eneste varige løsningen for å beskytte det globale matsystemet er ambisiøse kutt i utslipp av klimagasser32.

BP gikk på en klimasmell

Ledelsen i det britiske oljeselskapet BP fremmet forslag til generalforsamlingen om å fjerne tidligere vedtatte regler for klimarapportering. Forslaget trengte 75 prosent oppslutning for å bli vedtatt, men oppnådde bare 47 prosent. Ledelsen mente at nye pålegg om rapportering gjorde BPs egne regler overflødige. Investorene var ikke enige. Det skriver Financial Times33.

Bygger klimanøytral litiumfabrikk i Tyskland

Frankfurter Allgemeine skriver at Vulcan Energy starter byggingen av en fabrikk for litium i Frankfurt. Planen er å bore ned til varmt, litiumholdig vann. Overskuddsvarme skal leveres til to aktører for fjernvarme og kraftproduksjon. Dette bidrar til å redusere større utslipp enn det som skapes under driften. Årlig produksjon av litium skal holde til 500 000 elbiler34.

Noon skal levere 100-timers batterier til Meta

Oppstartsbedriften Noon Energy inngår avtale med Meta om bygging av batterikapasitet opptil 1 GW / 100 GWh (100 timer). Det starter med litt mer beskjedne 25 MW / 2 500 MWh med driftsstart i 2028. Viser det seg vellykket, starter leveringer på opptil 1 GW. Batteriene skal leveres sammen med raskt bygget fornybar energi og kunne levere 24/7 baseload fornybar energi til Metas neste generasjon datasentre35.

CIP starter bygging av gigabatteri i Chile

Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) starter bygging av Patache-prosjektet i Chile. Her skal det bygges et batteri på 300 MW / 1 500 MWh (5 timer)36.

Store batterier bygges ved gassdrevne datasentre

Bloomberg News skriver at store batterier bygges ved datasentre som drives off grid på gasskraft. Gass kan levere døgnet rundt og er regulerbar. Så hvorfor store investeringer i batterier? Datasentre, særlig de for kunstig intelligens, har ikke et jevnt strømforbruk. Tvert imot er det hyppige og voldsomme variasjoner i strømforbruket. Noen turbiner er lite egnet for dette. I tillegg fører voldsomme skift til økt slitasje og skader på utstyr. Batterier, på den annen side, kan betjene store variasjoner i strømforbruket lynraskt37.

CATL lanserer rekordbatterier for både distanse og hurtiglading

Den kinesiske batterigiganten CATL tar opp kampen mot rivalen BYD og lanserer flere nye bilbatterier. Qilin-batteriet skal være godt for en rekkevidde på 1 500 km. Shenxing-batteriet skal kunne lade fra 10 til 98 prosent på seks og et halvt minutt. I følge CATLs grunnlegger, Robin Zeng, er batteriene fortsatt langt unna elektrokjemiens grenser. CATL skal også bygge 100 000 ladestasjoner og batteribyttestasjoner i Kina innen utgangen av 2028. Innen utgangen av året vil masseproduksjon av natriumion-batterier være i gang. Det skriver Financial Times38.

ADAC: Elbiler langt mer driftssikre

Tyske ADAC har publisert årets statistikk fra sin bilbergingstjeneste. Nyere biler blir heldigvis bedre. Over tid trenger de færre berginger enn før når biler med samme alder sammenlignes. Når ADAC sammenligner elbiler med fossilbiler registrert samme år, viser det seg at fossilbiler må berges mye oftere enn elbiler39.

Strømprissjokk for kinesiske fabrikker

Bloomberg News skriver at spotprisen for strøm i Guangdong, et av Kinas viktigste fabrikkområder, nylig var oppe i 1,01 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Økte LNG-priser er den viktigste grunnen. Mange har sikret seg langsiktige kraftkjøpskontrakter til langt lavere priser, men må likevel i spotmarkedet for å dekke inn variasjoner i forbruket40.

India og Kina gjør et strategisk veddemål på grønt hydrogen

Reuters skriver at India og Kina satser store beløp på hydrogen mens vesten vingler. Indias satsing er enda mer konkret og fremoverlent enn Kinas. Begge land har til felles en politisk vilje til å tvinge frem markeder, styre etterspørsel og presse kostnader ned gjennom skalering. For India handler det om energisikkerhet, det vil si muligheten til å erstatte importert fossilt brensel som brukes til hydrogenproduksjon. For Kina handler det om å beholde en sterk posisjon i hydrogenindustrien. Hydrogen har fått en sentral plass i den nye femårsplanen, et signal om økte investeringer41.

Danmark tester XtP med PtX

Danmarks Radio skriver at Power-to-X (PtX) anlegget i Ramme skal installere en forsøksskipsmotor som kan produsere strøm til strømnettet. PtX-anlegget har fleksibel drift, slik at det produserer ammoniakk når det er rikelig fornybar energi i nettet. Når starter altså forsøk med XtP, X-to-Power42.

Ny kostnadssmell for gasskraft

Bloomberg News skriver at kostnaden for bygging av nye gasskraftverk i USA økte med 66 prosent fra 2023 til 2025. Tiden det tar for å sette et nytt gasskraftverk i drift økte med 23 prosent. Det er særlig etterspørselen fra datasentre som driver opp etterspørsel og kostnader. I tillegg skal gamle kraftverk erstattes43.

Tysk gasskraftutlysning i september

Frankfurter Allgemeine skriver at utlysningen av støtte til bygging av nye gasskraftverk til erstatning for kullkraft kan komme i september. Arbeidet er sterkt forsinket og utlysningen skulle skjedd allerede under forrige regjering. I følge avisen tas det nå sikte på to runder i september og desember på 4,5 GW hver. Ytterligere 2 GW planlegges lyst ut i 2027. I senere runder vil også eksiserende kraftverk og fleksible forbrukere kunne delta i kapasitetsauksjoner. Kostnadene skal finansieres av en ny avgift på strømregningen. Støtte til solkraft på tak vil trolig bli faset ut. Regjeringspartiene fortsatt uenige om nye vindkraftverk som må kutte produksjon i perioder fordi nettutbyggingen henger skal kompenseres for dette44.

PV Magazine skriver at analyser fra LPC Delta viser at batterier for langtidslagring kan bidra til leveringssikkerhet i Tyskland på en mer kostnadseffektiv måte enn gasskraft45.

Clean Energy Wire skriver at utfasingen av kullkraft i Tyskland går sin gang, drevet av markedskreftene. Det er lovfestet utfasing innen 2038, men en forsker som intervjues tror at de fleste vil være ute av drift i 2031 eller 203246.

TerraPower starter bygging av Kemmerer 1

TerraPower, med Bill Gates i ryggen, starter offisielt byggingen av sin første Natrium-reaktor, Kemmerer 1. Byggingen mottar betydelig støtte fra amerikanske myndigheter. Reaktoren benytter natrium til kjøling og har et integrert energilager basert på saltsmelte for å kunne justere effekt raskere enn vanlige reaktorer. Arbeidet på tomten startet i 2024 og planlagt ferdigstillelse er 203047.

Utsettelser for Hermes 1

Kairos Power startet i juli 2024 byggingen av Hermes 1, en 35 MW (varme) demonstrasjon av deres planlagte saltsmeltereaktor. I følge lisensen skulle Hermes 1 være ferdig 31. desember 2026. Nuclear Regulatory Commission (NRC) har nå godkjent en utsatt frist for ferdigstillelse til 30. april 2029, men Kairos sier de håper å fullføre i løpet av 2028. Det skriver Energy News Pro48. Forrige uke staret arbeidet på tomten for Hermes 2, varianten som er planlagt markedsført.

Sjefene går og Fermi stuper på børs

Oppstartsselskapet Fermi skulle bygge Project Matador på 11 GW, senere økt til 17 GW, kjernekraft, gasskraft og litt solkraft til datasentre i Texas. Ambisjonene var store og eks-politikere var med på laget. Men kundene uteble. Nå sparkes administrerende direktør og finansdirektøren går også. I følge Fermi er anledningen en videreutvikling av selskapet til "Fermi 2.0". Investorene så anerledes på det og sendte aksjekursen videre ned. Det skriver Tech Crunch49. Fermi hentet rundt 7,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. da det gikk på børs i oktober. Nå selger innsidere unna. Et søksmål mot selskapet, basert på anklage om falske eller villedende påstander om en kundes interesse og bedriftens potensiale, er på gang fra investorer som har tapt det meste av pengene sine.

Blue Energy henter penger

Et nytt selskaper prøver seg på noe av det samme. Blue Energy planlegger å bygge ut 1,5 GW gasskraft ved et anlegg i Texas i løpet av to år. Planen er at turbinene skal være forberedt for et senere kjernekraftverk som så kan bygges på samme tomt og så overta turbinene. Hvis dette viser seg vellykket, kan modellen brukes videre. Blue Energy henter 3,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra investorer50.

X-Energy henter penger i børsnotering

SMR-utvikleren X-Energy henter 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i børsnotering. Det skriver Bloomberg News. X-Energy utvikler sin første reaktor XE-100, med betydelig støtte fra amerikanske myndigheter51.

Empiriske data motsier optimistiske kjernekraft-scenarioer

Studien Perspectives on nuclear power er publisert i tidsskriftet i Energy Policy. Studien vurderer kjernekraft i energisystemet basert på empiri og modellering. Høye andeler kjernekraft viser seg bare i modeller hvor det er satt optimistiske verdier for byggekostnader og finansiering, eller at utbygging av fornybar energi holdes kunstig igjen. Under empirisk baserte forutsetninger, og med fleksibilitetsløsninger inkludert, er de mest kostnadseffektive energisystemene dominert av fornybar energi mens ny kjernekraft bare gir marginale bidrag. Kjernekraft forblir en opsjon der myndighetene påtar seg betydelig risiko og tilbyr langsiktige subsidier52.

Kilder

1: Economist: Renewables are shining. The Iran war amplifies their appeal, besøkt 25. april 2026
2: Ember: Global Electricity Review 2026, besøkt 26. april 2026
3: IEA: Global Energy Review 2026, besøkt 26. april 2026
4: EUC: Affordable and Secure Energy through Accelerated Action, besøkt 25. april 2026
5: MEF: Présentation du plan d’électrification des usages, besøkt 25. april 2026
6: DESNZ: Decisive action to break influence of gas on electricity prices, besøkt 26. april 2026
7: MPS: Acciona backs Italian industry decarbonisation with 800 GWh clean power deals, besøkt 26. april 2026
8: EDF: EDF’s Pathway to a Competitive, Sovereign and Decarbonised Europe, besøkt 25. april 2026
9: CIP: Charging Ahead - A Roadmap for an Electrified, Competitive and Resilient European Energy System, besøkt 26. april 2026
10: EIB: EIB Group accelerates Europe’s clean energy drive as part of €10 billion in new financing, besøkt 25. april 2026
11: ICN: Ohio is where wind and solar projects go to die, and other findings from new research on state permitting, besøkt 25. april 2026
12: UD: Court curtails Trump administration moves to stifle wind, solar development, besøkt 25. april 2026
13: Ember på Bluesky, besøkt 26. april 2026
14: Statnett: Månedsrapport mFRR – mars 2026, besøkt 25. april 2026
15: BN: Solar Panels and Batteries Are Changing Life in Brazil’s Amazon, besøkt 25. april 2026
16: Statnett: Setter reservasjon av nettkapasitet for fremtidig industriforbruk nord for Svartisen på hold, besøkt 25. april 2026
17: Statnett: Endrer grensen for vanlig forbruk i Øst-Finnmark, besøkt 25. april 2026
18: EP: Statkraft får gå videre med omstridt vindkraftverk – konkurrent fikk nei, besøkt 25. april 2026
19: MN: Data centres to boost Finnish wind power buildout – industry, besøkt 25. april 2026
20: BN: Indian Wind Turbine Giant Says Nation Set to Meet 2030 Target, besøkt 25. april 2026
21: Qair: Eolmed met sous tension son projet pilote d’éoliennes flottantes, besøkt 25. april 2026
22: GWEC: Global Wind Report 2026, besøkt 26. april 2026
23: CASM: Wind Energy Dis- and Misinformatio, besøkt 26. april 2026
24: SCN: Work start on Caithness to Aberdeenshire subsea power link, besøkt 25. april 2026
25: DCEE: Minister O’Brien drives forward on renewables, interconnection and energy security at WindEurope, besøkt 25. april 2026
26: PVT: New York State Senate passes ASAP Act to deploy 20GW distributed solar by 2035, besøkt 25. april 2026
27: CM: Are long-promised solar perovskites finally hitting mass production?, besøkt 26. april 2026
28: PR: Canadians’ Views on Major Projects, besøkt 25. april 2026
29: Gallup: Less Support in U.S. for Solar, Wind Energy; More for Nuclear, besøkt 25. april 2026
30: Yougov: How do Britons feel about nuclear energy?, besøkt 25. april 2026
31: OF: Ortec Finance warns of insurability and sovereign debt crisis with latest climate scenario update, besøkt 25. april 2026
32: FAO: Extreme heat and agriculture, besøkt 25. april 2026
33: FT: BP suffers heavy defeat in investor climate vote, besøkt 25. april 2026
34: FAZ: Lithium aus Deutschland für eine halbe Million E-Autos, besøkt 25. april 2026
35: NE: Noon Energy and Meta Announce Plans for Up to 1 GW of 100+ Hour Energy Storage for Data Centers, besøkt 25. april 2026
36: CIP: Copenhagen Infrastructure Partners commences construction on 1,500 MWh BESS project in Chile, besøkt 26. april 2026
37: BN: Data Centers Are Finding a Surprising Way to Deploy Batteries, besøkt 25. april 2026
38: FT: CATL claims 6-minute charge and 1,500km range for new electric vehicle batteries, besøkt 25. april 2026
39: ADAC: ADAC Pannenstatistik 2026: Die Gewinner und Verlierer, besøkt 26. april 2026
40: BN: China’s Factory Hub Faces Gas Price Shock as War Tightens Supply, besøkt 26. april 2026
41: Reuters: China, India place strategic bets on clean energy out of favour in the West, besøkt 26. april 2026
42: DR: Verdens første XtP-anlæg på vej til Lemvig, besøkt 26. april 2026
43: BN: Cost to Build a Natural Gas-Fired Power Plant Surges 66%, BNEF Says, besøkt 25. april 2026
44: FAZ: Erste Gaskraftwerke sollen im September ausgeschrieben werden, besøkt 25. april 2026
45: PVM: Long-duration battery storage can contribute to security of supply more cost-effectively than gas-fired power plants, LCP Delta finds, besøkt 26. april 2026
46: CEW: Germany's coal exit quietly progressing, likely completed by 2032 – researcher, besøkt 26. april 2026
47: TP: TerraPower Commences Construction on America’s First Utility-Scale Advanced Nuclear Power Plant, besøkt 25. april 2026
48: ENP: NRC Extends Hermes 1 Reactor Construction Deadline to April 2029, besøkt 25. april 2026
49: TC: CEO and CFO suddenly depart AI nuclear power upstart Fermi, besøkt 26. april 2026
50: BE: Blue Energy Raises $380M to Build World’s First Project-Financeable Nuclear Plant, besøkt 26. april 2026
51: BN: Amazon-Backed Nuclear Firm X-Energy Raises $1.02 Billion in IPO, besøkt 26. april 2026
52: Perspectives on nuclear power, besøkt 26. april 2026