En uke i energiomstillingen

Uke 22: Stadig dyrere hetebølger

Hetebølger vil koste tusenvis av milliarder
WMO: Rekordvarme neste fem år, særlig i Arktis
Livet i alpene truet av smeltende isbreer
Varmen drar strømprisene opp
Stockholm kjøper karbonfjerning
Luftforurensning hemmer barns lungeutvikling
Cambridge flytter deler av pengebingen
Russland stod bak "klimaradikale"
Amerikanere mener myndighetene bør øke klimainnsatsen
IEA: Energisikkerhet vil prege investeringer
Fossilkrisen vil gi et nytt løft for ren energi
GlobalData spår solkraftboom i Egypt
Fornybar energi tar over i Afrika
Chile vil løfte fornybarandelen til 100 prosent på det meste
Frankrike lanserer Électrifions la France
Softbank vil bygge store datasentre i Frankrike
Nscale kjøper svensk kraft, nytt datasenter i Grenland
Tek-gigantene satser på grønn innovasjon
Appalation lyser ut 1,1 GW fornybar
TouchWind utplasserer prototype
Nabrawind monterer første selvløftende turbin
Viessmann balanserer strømnettet med varmepumper
Vattenfall lanserer V2G-pilot i Nederland
Batterier i mobilnettet balanserer strømnettet
Texas vil gjøre batterier nettformende
Batterier tok hele potten i South Australia
Batterier har redusert utgiftene for britiske husholdninger
RWE setter 8-timers batteri i full drift
California godkjenner stort 8-timers batteri i hurtigspor
ContourGlobal innvier 6,5-timers batteri
DTE inngår stor batteriavtale med LG
Renault vil produsere biler i Spania
XTC og Orano starter bygging av batterifabrikk
BYD lader på 12 minutter - i fryseboksen
Volvo og Hitachi skal få fart på fossilefrie byggeplasser
Verden går tom for billig uran
Ringhals 4 for halv kapasitet
Kjernekraft er ikke et kostnadseffektivt klimatiltak
Kina tilbyr kjernekraft i Serbia
Russland og Kasakhstan enige om byggeprosjekt
KHNP markerer offisiell byggestart for Shin Hanul 4

Hetebølger vil koste tusenvis av milliarder

Hetebølgen smadrer temperaturrekorder i Europa, Asia og Amerika¹. Og det mens en ny El Niño er på vei, men ennå ikke er her. I Asia har temperaturene nådd 50 grader om dagen og 40 grader om natten enkelte steder. Samtidig publiserer forsikringsselskapet Allianz Trade rapporten Too hot to grow - The economic costs of extreme heat. Ekstrem hete er i ferd med å bli en strukturell økonomisk risiko for Europa. Siden 80-tallet er hetebølgene mangedoblet og dødsfallene femdoblet. Produktiviteten faller raskt når temperaturen overstiger 30 grader, med om lag 3 prosent for hver grad opp til 35 grader. Økt behov for kjøling gir også dyrere energikostnader. Hetebølgene er resultatet av våre utslipp av karbon og andre klimagasser. Allianz beregner kostnadene i et varmestresscenario til 5-7 prosent for de mest eksponerte landene. Tapene for Frankrike beregnes til 2 412 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., for Japan 3 468 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., for Italia 1 478 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., for Tyskland 1 317 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og for Spania 1 206 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. På lengre sikt vil lavere produktivitet og avkastning på kapital være selvforsterkende og man kan vente seg fallende investeringer, økte priser og økt arbeidsledighet².

WMO: Rekordvarme neste fem år, særlig i Arktis

Verdens meteorologiske organiasjon (WMO) har publisert rapporten Global Annual to Decadal Climate Update 2026-2035. Den globale gjennomsnittstemperaturen ventes å fortsette på eller nær rekordnivåer de neste fem år. Sammenlignet med førindustriell tid, vil oppvarmingen være 1,3 - 1,9 grader. Med høy sannsynlighet vil gjennomsnittet for de fem årene passere 1,5 grader. Vilkårene for El Niño ventes særlig å være til stede i 2027 og 2028. Temperaturene i Arktis ventes å bli 2,8 grader høyere enn i perioden 1991-2020³.

Livet i alpene truet av smeltende isbreer

Bloomberg News skriver at det tradisjonelle livet i de sveitsiske alpene, som er sentralt for sveitsisk historie og kultur, er truet av smeltende isbreer. For et år siden ble landsbyen Blatten, som på forhånd var evakuert, begravet i is og gjørme. Smeltende isbreer holder ikke lenger igjen massene i fjellene. Oppvarmingen i Sveits har nådd 3 grader og breene smelter i rekordfart⁴. En ny artikkel publisert i The Cryosphere viser at sveitsiske isbreer mistet 25 prosent av ismassen fra 2010 til 2024⁵.

Varmen drar strømprisene opp

I ulike land som Italia og India har varmen ført til strømbrudd. Utstyr presses til grensen og kraftforbruket til kjøling stiger. I markeder med mye solkraft trekker gode solforhold strømprisen nedover. Montel News skriver at varmen løfter terminprisene i kraftmarkedet i Tyskland og Frankrike. Varmen påvirker kraftproduksjonen på mange måter. I Østerrike på grunn av mindre snø i fjellene, i Tyskland fordi lite vann i elvene begrenser frakten av kull og i Frankrike på grunn av mindre vann i reservoarene og høyere temperaturer i elvene som gir driftsbegrensninger for kjernekraftverkene⁶. Bloomberg News skriver at temperaturen i elven Rhône økte 13 til 21,3 grader på en uke i Geneve, noe som skaper bekymring for kjernekraftverk langs elven⁷.

Stockholm kjøper karbonfjerning

Stockholms stad blir verdens femte største kunde av karbonfjerning. Byen betaler for fjerning av 50 000 tonn CO₂ årlig i 15 år. Stockholm har mål om å være klimapositiv i 2030 og fossilfri i 2040. Leverandør er Stockholm Exergi som fanger karbon fra forbrenningsanlegg hvor det inngår biologisk materiale. Karbonet skal fraktes til Bergen før det lagres under havbunnen i Nordsjøen⁸.

Luftforurensning hemmer barns lungeutvikling

The Guardian skriver at en britisk studie viser at utviklingen av barns lunger hemmes av luftforurensing bestående av partikler og NO_x. Personer med mindre utviklede lunger vil trolig være mer utsatt for luftveissykdommer som voksne⁹.

Cambridge flytter deler av pengebingen

Cambridge University har allerede flyttet 1,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra banker som finansierer fossil energi til finansinstitusjoner som ikke gjør det. Og mer er på vei. Det skriver Bloomberg News. Cambridge jobber for å få mer enn 80 akademiske institusjoner i Storbritannia til å vrake banker som finansierer fossil energi¹⁰.

Russland stod bak "klimaradikale"

I opptakten til det tyske valget, vakte det oppsikt at biler fikk eksosrørene fylt med byggskum og påført et bilde av De Grønnes Habeck med en oppfordring om å "Bli grønnere!". Tabloidavisen Bildt kalte de som stod bak sabotasjen som "klimaradikale". De skyldige, tre unge gutter og ung jente, ble til slutt tatt og står nå for retten. Det viser seg at de mottok €100 per bil de saboterte av en russisk-serbisk person. Dokumentlekkasjer fra det russiske propagandabyrået SDA viser en ansatt skrive "DW skriver om oss" i forbindelse med nyhetsoppslag om de saboterte bilene. SDA skal også ha stått bak utplasseringen av skjelett støpt i betong i Tyskland med teksten "Venter fortsatt på min pensjon. Takk Merz!" Og også angrep på jødiske mål i Paris og grisehoder påskrevet "Macron" som ble utplassert foran moskeer. Det skriver taz¹¹.

Amerikanere mener myndighetene bør øke klimainnsatsen

60 prosent av amerikanere mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe klimaendringer. Det inkluderer om lag halvparten av yngre republikanere. 73 prosent støtter at USA deltar i internasjonalt samarbeid om klima. Et knapt flertall blant republikanere støtter internasjonalt klimasamarbeid. Det viser en spørreundersøkelse fra Pew Research Center¹².

IEA: Energisikkerhet vil prege investeringer

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten World Energy Investment 2026. Energisikkerhet vil bli prioritert høyere på grunn av fossilkrisen. Investeringene ventes å øke fem prosent fra 2025. Andelen som investeres i fossil energi ventes å bli 35 prosent. Resten vil gå til fornybar energi, nett, lagring, energieffektivisering, kjernekraft og lavkarbon brensel. Investeringene i fornybar energi har falt svakt siden 2024, delvis fordi prisene har gått ned. Særlig elektrifisering, lagring og nett, men også naturgass, trekker investeringene opp. For gass er det særlig amerikanske datasentre som er driveren. Ellers ses tidlige, men tydelige, tegn på økt elektrifisering som følge av fossilkrisen¹³.

Fossilkrisen vil gi et nytt løft for ren energi

Energikonsulent og -analytiker Michael Liebreich skriver hos BloombergNEF at verden står overfor det andre store løftet for ren energi. Det første kom etter Russlands fullskala angrep på Ukraina. Behovet for å skjerme seg fra volatile markeder for fossile energi gjør at flere vil se til andre løsninger for å dekke sine energibehov. Prissjokk for fossil energi er ikke sjeldne, men snarere normalen, skriver han¹⁴.

GlobalData spår solkraftboom i Egypt

GlobalData skriver at de forventer 34,3 GW34,3 GW tilsvarer 86 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). solkraft i Egypt i 2035. Tidligere har gasskraft dominert, men utbyggingen av solkraft tar seg nå kraftig opp. Samlet ventes fornybar kraft å nå 49,7 GW i perioden¹⁵.

Fornybar energi tar over i Afrika

Associated Press skriver at nye prosjekter for fornybar energi, i form av sol, vind og batterier, passerer tradisjonelle prosjekter i form av vann- og kullkraft. Årsaken er at det gir rimeligere, raskere og mer stabil energi. Utfordringen for Afrika er som vanlig kapitalbehovet, og at investorer priser inn høyere risiko enn ellers i verden. Det gjør utbyggingen her, uten risikoavlastning, dyrere enn andre steder¹⁶.

Chile vil løfte fornybarandelen til 100 prosent på det meste

Fornybar strøm utgjør i dag om lag to tredeler av kraftforsyningen i Chile. På det meste kommer andelen opp i 84,4 prosent. Regjeringen i Chile har lagt frem et veikart hvor målet er å få fornybartoppene opp til 100 prosent innen 2030¹⁷.

Frankrike lanserer Électrifions la France

Knapt en uke går uten nye franske initiativ for å få opp farten på elektrifiseringen. Nå lanseres kampanjen "Électrifions la France" for å ned forbruket av dyr, importert fossil energi. Det hele lanseres av president Macron selv, i Élysée-palasset sammen med alt og alle innen energi, som en stor mulighet for Frankrike til å skape nye jobber som ikke kan outsources, beskytte kjøpekraften, styrke energisikkerheten og gjøre landet til en leder innen grønne teknologier¹⁸.

Softbank vil bygge store datasentre i Frankrike

Den franske regjeringen har lagt seg i selen for å tiltrekke seg datasenterinvesteringer. Det er lovet både strøm, nett og tomter, og det raskt. Likevel har etableringene skjedd andre steder. Men nå kan president Macron omsider ha fått napp. Financial Times skriver at Softbank vil investere opptil 885 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i nye franske KI-datasentre. I tillegg kommer betydelige investeringer fra partnere. Hvis alle faser bygges ut, vil kraftbehovet være 5 GW¹⁹.

Nscale kjøper svensk kraft, nytt datasenter i Grenland

Nscale inngår en kraftkjøpsavtale med Vattenfall for sitt planlagte datasenter i Kvandal. Avtalen gjelder for 2027-31 og skal dekke hele kraftbehovet opp til 230 MW²⁰. Frier Vest og BW Velora lanserer et samarbeid om å utvikle et datasenter på 250 MW i Grenland²¹.

Tek-gigantene satser på grønn innovasjon

Data Center Innovation Initiative, med blant andre Amazon, Google, Meta og Microsoft i ryggen, annonserer støtte til innovative prosjekter for å redusere miljø- og klimabelastningen forbundet med datasentre. Blant temaene det satses på er lavkarbon sement, stål, aluminium, kobber og andre metaller, UPS-systemer, langtids energilagring, avanserte energisystemer og mer effektiv kjøling og vannforbruk²².

Appalation lyser ut 1,1 GW fornybar

Appalachian Power Company, som opererer i noen av områdene med størst datasenterutbygging i USA, lyser ut 1,1 GW ny sol-, vind- og vannkraft. 800 MW ønskes kjøpt og eid av selskapet, mens 300 MW ønskes anskaffet gjennom kraftkjøpsavtaler. Prosjektene må levere strøm innen slutten av 2029. Det skriver PV Magazine²³.

TouchWind utplasserer prototype

Nederlandske TouchWind utplasserer en prototype av sin flytende havvindturbin. Turbinen er utstyrt med en tiltende rotor. TouchWind mener deres konsept kan utnytte sterkere vind i større høyder med mindre wake-effekt²⁴.

Nabrawind monterer første selvløftende turbin

Spanske Nabrawind, nylig kjøpt opp av gruveselskapet Fortescue, monterer sin første innovative turbin i Namibia. Det skriver Electrek. En kran var på plass for sikkerhets skyld, men planen med de nye trubinene er at de ikke skal ha behov for de største kranene. Dermed kan bygging av vindparker skje raskere og med lavere kostnader²⁵.

Viessmann balanserer strømnettet med varmepumper

I Tyskland fullfører Viessmann et treårig pilotprosjekt hvor varmepumper i private hjem brukes til å stabilisere strømnettet. 100 varmepumper har vært fjernstyrt og brukt til å balansere nettet ved behov. Det hele har skjedd uten at kundene har opplevd noen redusert komfort. Det skriver Renewable Energy Magazine²⁶.

Vattenfall lanserer V2G-pilot i Nederland

Vattenfall, sammen med Kia og Huyndai, lanserer en pilot for vehicle-to-grid (V2G) i Nederland. Deltakerne vil få rimeligere strøm samtidig som bilbatteriet bidrar til å stabilisere strømnettet når bilen er ledig og det er behov i nettet. For deltakerne skal daglig bilbruk ikke påvirkes og de bestemmer selv minste ladenivå og når bilen skal være ladet og klar²⁷. En rekke slike piloter er etterhvert i gang i ulike land.

Batterier i mobilnettet balanserer strømnettet

Digi skriver at Estland balanserer strømnettet med hjelp av batterier som leverer reservestrøm til basestasjoner i mobilnettet. Både strømnettet og mobilnettet blir mer stabilt med løsningen²⁸.

Texas vil gjøre batterier nettformende

Energy Storage News skriver at ERCOT tilbyr batterier i Texas støtte til å ettermontere nettformende utstyr som gjør at de kan bidra til stabiliseringen av nettet. Rammen er på 251 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.²⁹

Batterier tok hele potten i South Australia

South Australia lyste ut et teknologinøytralt anbud for kraftressurser som kan balansere nettet. Samtlige vinnende bud i første utlysningsrunde av Firm Energy Reliability Mechanism var fra batteriprosjekter. Samlet ble det gikk kontrakt for 517 MW / 4 136 MWh (8 timer)³⁰.

Batterier har redusert utgiftene for britiske husholdninger

Modo Energy skriver at den raskt økende mengden batterier i det britiske strømnettet har spart strømkundene for store beløp. Siden desember 2024 er besparelsen på 2,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. En fjerdedel skyldes balanseringsmekanismen, mens resten skyldes at batterier presser strømprisen ned³¹.

RWE setter 8-timers batteri i full drift

Limondale-batteriet på 50 MW / 400 MWh (8 timer) har fått alle klarsignaler og settes i full drift. Det blir, inntil videre, batteriet i Australia med lengst lagringstid³².

California godkjenner stort 8-timers batteri i hurtigspor

California Energy Commission (CEC) godkjenner Potentia-Viridi-batteriet. Det er det tredje prosjektet for ren energi som godkjennes i et nytt hurtigspor. Batteriet er på 400 MW / 3 200 MWh (8 timer). Byggingen vil starte i mai 2027 og ta halvannet år³³.

ContourGlobal innvier 6,5-timers batteri

Britiske ContourGlobal utvikler Victor Jara solpark med batteri i Chile. Parken er på 231 MW, mens batteriet er på 200 MW / 1 300 MWh (6,5 timer). Batteriet som nå innvies oppgis å være det med lengst lagringstid i Latin-Amerika. ContourGlobal kaller sin forretningsmodell "Sun at Night", hvor solkraft generert gjennom dagen lagres og selges på kvelden og natten³⁴.

DTE inngår stor batteriavtale med LG

DTE Energy inngår avtale med LG Energy Solution Vertech om levering av 1,5 GW / 6 GWh (4 timer) batterier. Kapasiteten vil spres på åtte batterier ulike steder i delstaten de neste to årene³⁵.

Renault vil produsere biler i Spania

Les Echos skriver at Renault vil bygge fremtidige el-SUVer ved spanske bilfabrikker. God tilgang på billig fornybar energi, investeringer i spanske batterifabrikker og ankomsten av kinesiske produsenter har bidratt til lokaliseringen³⁶.

XTC og Orano starter bygging av batterifabrikk

I Dunkirk, i det franske "batteribeltet" i nord, starter byggingen av en fabrikk som skal produsere katodemateriale til batterier. Kinesiske XTC Energy og franske Orano står bak investeringen i Neomat CAM på 5,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Produksjonen ved fabrikken skal være nok til 500 000 elbiler årlig. Produksjonsstart er ventet i slutten av 2028³⁷.

BYD lader på 12 minutter - i fryseboksen

Kinesiske BYD demonstrerer temperaturkapasiteten til sitt nye bilbatteri. En Denza Z9GT ble satt i en stor fryseboks med -30 grader i 24 timer. Deretter ble ladekabelen koblet til og det hele filmet. Ladingen fra 20 til 97 prosent gikk unna på 12 minutter. Det skriver Inside EVs³⁸.

Volvo og Hitachi skal få fart på fossilefrie byggeplasser

Volvo Construction Equipment og Hitachi Energy skal samarbeide om å utvikle komplette løsninger for fossilfrie byggeplasser. Krav fra kunder om lavere utslipp og økt produktivitet omformer bransjen. Volvo hevder å ligge foran i å utvikle utslippsfrie maskiner, mens Hitachi leverer energisystemer. Selskapene vil integrere sine løsninger slik at de blir mer "plug and play" for kundene³⁹.

Verden går tom for billig uran

Rosatom skriver at tross rikelig med uran i verden, er spørsmålet hva som er mulig og lønnsomt å utvinne. Rosatoms gjennomgang av tilgjengelige og planlagte ressurser konkluderer med at verden er i ferd med å gå tom for billig uran. Et estimat fra World Nuclear Association (WNA) viser behov for 150 000 tonn uran årlig i 2040, mens produksjonen bare kommer opp i 75 000 tonn. Både uttømte ressurser og nytt forbruk gir et stort behov for nye gruver. Hindrene for ny utvinning er flere. Økonomi i form av økte priser på diesel, elektrisitet, svovelsyre, personell og renter. Mangel på utstyr, kvalifisert personell og kjemikalier som svovelsyre. Kompliserte reguleringer som innebærer at det kan ta over ti år å få tillatelser. Folkelig motstand som gjør at prosjekter blir kansellert. Og geopolitikk hvor uran brukes politisk (som da Niger stanset uranleveranser til Frankrike). Det vil være behov for en "enorm innsats" innen prospektering, ny teknologi, økte investeringer og oppmyking av lovgiving for å dekke behovene. Rosatom mener selv å være i en svært gunstig situasjon, i motsetning til andre, med god tilgang på uran i Russland og fra utvinning selskapet kontrollerer i Kasakhstan, Tanzania og Namibia. I tillegg arbeider Rosatom med å utvikle fjerde generasjons reaktorer som på sikt skal kunne drive uten naturlig uran⁴⁰. WNAs scenario innebærer 746 GW kjernekraft globalt i 2040. IEAs CP-senario er noe mer moderat, med 638 GW i 2040 mot 420 GW i dag.

Ringhals 4 for halv kapasitet

Den svenske reaktoren Ringhals 4 har gått for halv maskin siden 23. mai etter en lekkasje i en generator. Det skriver SVT. Feilsøking pågår fortsatt, og reaktoren ventes ikke å være i full drift før tidligst 12. juni. Feilen sammenfaller med at mye av svensk kjernekraft er stengt ned for årlig vedlikehold⁴¹.

Kjernekraft er ikke et kostnadseffektivt klimatiltak

Öko-Institut har publisert rapporten Climate and environmental impact of nuclear power. Rapporten, som er på over 500 sider med tysk grundighet for de som er ekstra interesserte, er utarbeidet på oppdrag fra det tyske miljødirektoratet. Den viser at fornybar energi er nøkkelen til å nå klimamål. Kjernekraft er ikke nødvendig for å nå målene og betydningen for elektrisitetsproduksjonen i 2050 vil uansett være svært begrenset. Selv om kjernekraft har lave utslipp av klimagasser, noe lavere enn fornybar energi, er kjernekraft verken en rask eller kostnadseffektiv løsning for å kutte utslipp fra kraftsystemet. Kostnaden for å unngå ett tonn CO₂-utslipp med kjernekraft i Europa er på 4 105 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. - 6 049 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. Tilsvarende gjennomsnittskostnad for vindkraft på land, havvind og solkraft er henholdsvis -374 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026., 86 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. og -418 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per tonn⁴².

Kina tilbyr kjernekraft i Serbia

Balkan Green Energy News skriver at Kina tilbyr å bygge en modulær reaktor i Serbia til en svært fordelaktig pris, i følge president Vučić. Byggetiden skal være kort og kinserne tilbyr også opplæring av personell⁴³. For de fleste land i Europa har russisk og kinesisk kjernekraft vært uaktuelt. Men Ungarn, under Orban, hyret Rosatom til ferdigstilling av reaktorer hvor byggingen stoppet da muren falt. Serbia har tidligere uttalt at de gjerne vil ha kjernekraft, men at de ikke har penger til å investere selv.

Russland og Kasakhstan enige om byggeprosjekt

Russland gikk tidligere av med seieren i konkurransen om bygging av et kjernekraftverk i Kasakhstan. Konkurrentene var fra Sør-Korea, Kina og Frankrike. Nærmere avklaringer har trukket ut mens forhandlinger om betingelsene har pågått. Caspian News skriver at partene nå er enige om detaljene. Russland skal selv stille med det meste av prosjektets finansiering i form av statlige lån. Den konkrete andelen nevnes ikke, men tidligere er det signalisert 85 prosent. De to reaktorene kan stå ferdige tidligst i 2035-36 og kostnaden er anslått til 141 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Arbeidet med undersøkelser av tomten startet i fjor⁴⁴.

KHNP markerer offisiell byggestart for Shin Hanul 4

KHNP støper første sikkerhetsrelaterte betong for reaktoren Shin Hanul 4 i Sør-Korea. Det markerer offisiell byggestart for reaktoren som er planlagt ferdig i 2033. "Byggetid" innen kjernekraft regnes fra første støp av sikkerhetsrelatert betong og til reaktoren er klar for innlasting av brensel og innkjøringsfasen kan begynne. Avtale om bygging ble inngått med lokale myndigheter i 2014 og søknad om lisens levert i 2016. I noen år stod prosjektet stille. Arbeid på tomten startet i 2024⁴⁵.

Kilder