En uke i energiomstillingen

Uke 25: Lysglimt for norsk kraftproduksjon

Norske kommuner sier ja til flere vindkraftprosjekter

Etter at norske kommuner lenge har sagt nei til konsevensutredning av nesten alle vindkraftprosjekter, er det nå tegn til endring. Kommunestyret i Elverum, hvor hele fem utredningsforslag er aktuelle, sier ja til to av dem. Det skriver Østlendingen1. På Smøla sier kommunestyret enstemmig sagt ja til utredning av Statkrafts planer om fornying av en vindpark. Det skriver NRK. Her planlegges det færre og større turbiner som vil gi økt kraftproduksjon2. NRK skriver også at flertallet i Siljan opphever et tidligere prinsipielt nei, og åpner for at administrasjonen i kommunen kan gå i dialog med vindkraftutviklere. Bakgrunnen er interesse fra Fritzøe Energi og Hydro Rein for utbygging i kommunen3. Nylig har også Porsgrunn og Bjerkreim åpnet for utredninger av nye vindparker på land, i tillegg til kommuner som var i gang fra før4.


Kilde: Elverum kommune

Landinfra og Eiffel planlegger store investeringer i Norge

Svenske Landinfra Energy og franske Eiffel Investment Group lanserer felles planer om utbygging av 886 MW solkraft og 177 MW samlokalisert batterilagring. Årlig kraftproduksjon ventes å bli på 900 GWh. Planene er fordelt på fire prosjekter, alle lokalisert i prisområdet NO1. De første prosjektene skal etter planen være byggeklare i 2028. Investeringen er anslått til 8,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.5

Lyse og Hydro justerer Røldal-Suldal-utbyggingen

Lyse Kraft sender en justert søknad for opprusting og utvidelse av Røldal-Suldal. Den nye løsningen skal redusere naturinngrepene, styrke hensynet til villrein og øke kommunenes inntekter og kraftverkets effekt og samfunnsnytte. Oppgraderingen innebærer en økning fra ni til 13 kraftverk og nær dobling av effekten fra 620 til 1 320 MW. En av de største endringene fra den tidligere planen er at et pumpekraftverk tas ut samtidig som effekten økes i et annet kraftverk. Lyse oppgir at opprustingen av Røldal-Suldal kan bidra med så mye som 20 prosent av effektbehovet på 2030-tallet, og at det vil bety mye for strømprisen på de kaldeste dagene med høyt strømforbruk6.

Statkraft bygger Blåfjell Pumpe

Statkraft tar investeringsbeslutning for prosjektet Blåfjell Pumpe. I dag medfører flomtap og begrensninger i vassdraget ned mot Stølsdal kraftverk at vannet utnyttes dårlig. Med Blåfjell Pumpe skal vann i stedet pumpes 60 meter opp til Blåsjø. Blåsjø er et flerårsmagasin, Norges største, som lagrer vann mellom tørrår og våtår. Prosjektet ventes å gi 54 GWh økt produksjon i prisområdet NO2. Kostnaden er på 300 mill. kr. og driftsstart er planlagt i desember 20277.

SvK: Historisk kraftutbygging er nødvendig

Svenska Kraftnät har publisert Långsiktig marknadsanalys 2026. Sverige trenger en historisk utbygging for dekke kraftbehovet i fremtiden. I de mest intensive scenarioene trengs det 8 TWh mer per år i snitt de neste 20 årene. Det ventes mindre prisforskjeller mellom landsdelene ettersom økt forbruk kobles til i nord og overføringskapasiteten nord-sør forsterkes. Et redusert kraftoverskudd gir også mindre prisforskjell mot kontinentet. Mer variabel kraftproduksjon vil gi større prissvingninger gjennom døgnet. Fleksibilitet blir avgjørende for å håndtere variasjoner, avlaste nettet, styrke stabiliteten og skape verdier for aktører og samfunnet.

Det skisseres fire scenarioer. Låg förnybart (LF) gir forventet strømpris i 2050 på 0,71 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Medel mixad (MM) er et mellomscenario med forventet strømpris på 0,77 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Hög planerbart (HP) har høy forbruksøkning, høy andel kjernekraft og forventet strømpris på 0,82 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Hög förnybart (HF) har høy forbruksøkning, høy andel fornybar energi og inkluderer havvind. Forventet strømpris for HF i 2050 er 0,77 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Forskjellen i balanseringskostnad for frekvensreguleringsreservene mellom HP og HF er beregnet til 0,013 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. En annen måte å se det på er at kjernekraftens bidrag tilsvarer 0,039 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh produsert i kjernekraftverkene.8.




Kjempehopp i nye fornybarprosjekter i Australia

Bloomberg News skriver at det pågår en kraftig økning av nye prosjekter for fornybar energi i Australia. Samlet pipeline er nå på nesten 70 GW70 GW tilsvarer 1,8 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Regjeringens godkjennelse av resultatet av nye auksjoner og utbyggingen av batterier bidrar til den siste økningen9.

Næringslivsledere vil ha raskere elektrifisering og klimatiltak

E3G har publisert Powering Up: Business perspectives on electrification. Rapporten kartlegger holdninger til elektrifisering blant næringslivsledere i 18 land. 91 prosent mener elektrifisering vil styrke bedriftens energisikkerhet. 88 prosent mener fornybar energi vil stabilisere energikostnadene. 90 prosent venter å ha elektrifisert virksomheten i stor grad i 2035. 88 prosent mener det vil styrke bedriftens konkurransekraft og 80 prosent forventer lavere energikostnader. 72 prosent mener myndighetene beveger seg for sakte10. Climate Impact Partners har publisert rapporten Setting the Pace. Den er en kartlegging av mål og tiltak i verdens 500 største bedrifter. Siden 2019 er andelen av de største globale selskapene med klimamål tredoblet. Mer enn halvparten har nå mål om netto null utslipp av klimagasser11.

Kommisjonen godkjenner slovakisk støtte

EU-kommisjonen godkjenner Slovakias planer om å gi støtte til produksjonsbedrifter innen klimateknologi. Støtten har en ramme på 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og vil bli gitt i form av investeringstilskudd og skattefordeler12.

Enova støtter ti uslippsfrie skip

Enova tildeler 1,3 mrd. kr. i støtte til bygging av ti utslippsfrie skip. Seks skal være elektriske, mens to skal drives på hydrogen og to på ammoniakk. Norge har i dag 112 utslippsfrie skip i drift, tilsvarende tre prosent av flåten. Det er høyest andel i verden. Ytterligere 22 nullutslippsskip er under bygging13.

Kina vil øke tempoet i utslippskutt

Xinhua skriver at Kinas nasjonale utviklings- og reformkommisjonen fastsetter en treårs plan for å øke tempoet når det gjelder energieffektivisering og reduserte karbonutslipp fra industrien. Målgruppen er ni industrier innen metall og kjemi som har høyt kraftforbruk og høye klimagassutslipp. Det settes konkrete oppgraderingsmål for hver industri og varsles støtte gjennom finansiering, prising, regelverk og standarder14.

Utslippsreduksjoner øker igjen i Frankrike

Nye tall fra Citepa viser at franske utslipp av klimagasser falt med 3 prosent i 2024 og 2,1 prosent i 2025. Det er bedre enn tidligere anslag, men fortsatt mindre enn nødvendig for å nå inneværende karbonbudsjett. I starten av 2026 øker tempoet betydelig til 5,2 prosent. Redusert forbruk av diesel og fjernvarme bidro særlig til fallet. Det skriver Les Echos15.

California kutter 60 prosent av gassforbruket på to år

U.S. Energy Information Administration (EIA) skriver at strømområdet CAISO, som i hovedsak sammenfaller med delstaten California, kutter forbruket av gass i kraftsystemet med 60 prosent i årets fem første måneder sammenlignet med samme periode i 2024. Den store endringen skyldes i hovedsak en rask utbygging av solkraft og batterier som gjør strømmen tilgjengelig etter at solen har gått ned. I tillegg er det noe økt import fra nabonett. Nylig har også USAs største vindkraftverk begynt å levere strøm til CAISO. California ville vært verdens fjerde største økonomi om delstaten var et eget land16.

Frontier vil skalere opp karbonfjerning

Frontier satser ytterligere 9,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på fjerning av karbon fra atmosfæren. Dermed dobles satsingen. En rekke globale konsern står bak kapitalinnsprøytingen. Frontier vil i denne runden fokusere på selskaper som har potensial til å skalere opp til gigatonn-kapasitet. På tilbudssiden prioriteres avtaler med utsikt til robust og langsiktig etterspørsel17.

Stor støtte til klimatiltak i demokratiske land

Rockefeller Foundation har publisert rapporten Fixing Climate Communications. Kartlegging viser stor støtte til klimatiltak i demokratiske land. Men noen budskap treffer bedre enn andre. Særlig effektive er de som går rett på sak, og handler om å beskytte naturen og samfunnet fra farlige klimaendringer, ren luft, lavere kostnader og lignende. Mer indirekte budskap, som "netto null", fungerer dårligere. Klimabudskap vinner gjennom når de testes mot anti-klimabudskap18.

Farevarsler før hetebølge i Vest-Europa

Myndigheter i blant annet Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania sender ut farevarsel før årets andre hetebølge, før sommeren er ordentlig i gang. Les Echos skriver at skoler stenger eller reduserer undervisningen, eksamener utsettes, tog kanselleres, kjernekraftverk reguleres ned, fabrikker øker pausetiden og festivaler avlyses eller skalerer ned19. El Pais skriver at farevarselet sendes ut på grunn av heterelaterte sykdommer og faren varmen utgjør for deler av befolkningen. Det pekes også på stor brannfare20. Montel News skriver at strømprisene i Spania og Frankrike ventes å skyte opp21. Daily Mail skriver at 28 grader nå må anses som normalt og ikke lenger varmt vær i Storbritannia22.

Nesten halvparten av verdens barn utsatt for klimarisiko

UNICEF har publisert rapporten Children's Climate Risk Report 2026. Mer enn 1,1 milliarder barn er utsatt for minst tre overlappende klimarisiki. Nesten alle er utsatt for minst en risiko23. Food and Agriculture Organization (FAO) og World Food Program (WFP) advarer om at forholdene forverres samtidig som 266 millioner mennesker allerede er i akutt fare for sult. Det skriver AP. Konflikter, med El Niño på toppen, er den viktigste grunnen24. International Organization for Migration (IOM) advarer om at omfattende bistandskutt, i tillegg til menneskeskapte klimaendringer, driver flere mennesker på flukt. Det skriver France2425.

Skattebetalerne må finansiere klimaskader i siste instans

Tenketanken Bruegel skriver at flom, stormer og hetebølger kostet EU-landene 9 704 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i perioden 1980-2024. Utslipp av karbon og andre klimagasser gjør at det årlige beløpet øker raskt. En stor andel av verdiene som ødelegges, er ikke forsikret. Det gjør at myndighetene, og dermed skattebetalerne, blir de som må betale i siste instans. Fremover må det jobbes for at andelen som er forsikret øker, det må investeres mer i forebygging, gjenoppbygging må gjøres på en måte som øker motstandskraften og det trengs finansielle systemer på EU-nivå som kan håndtere stor økonomisk risiko, mener Bruegel26.

LSEG: Ingen tradeoff mellom avkastning og grønne bedrifter

London Stock Exchange Group (LSEG) publiserer rapporten Investing in the green economy 2026 - Resilience and reacceleration. Analyser viser at det ikke er noen tradeoff mellom avkastning og eksponering mot grønne bedrifter. Bedrifter i samme sektor med mer enn 50 prosent grønne inntekter har 2-4 prosent høyere marginer, men det er store forskjeller mellom sektorer. Bedrifter med under 50 prosent grønne inntekter har en tendens til å underprestere. Siden 2008 har grønne bedrifter steget med 133 prosent sammenlignet med globale selskaper. Årlig vekst er på 18 mot 12 prosent. Oppgangen for den grønne sektoren er siste år særlig drevet av fornybar energi. Grønne obligasjoner satte rektord i 2025 med 6 081 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.27

FERC tar affære om datasentre

Federal Energy Regulatory Commission (FERC) gir amerikanske systemansvarlige 60 dager på å begrunne dagens regler, eller tilpasse dem, når det gjelder tilkobling av strømkunder med stort strømbehov. Det vil stort sett si store datasentre for kunstig intelligens. Reglene skal blant annet forebygge overføring av kostnader til andre forbrukere og sørge for transparente nettkostnader, åpne for samlokalisering eller strømforsyning bak måleren, samt levere nye nettjenester for fleksible storkunder28.

Første turbin montert på Dieppe Le Tréport

Ocean Winds monterer første turbin på den franske havvindparken Dieppe Le Tréport utenfor kysten av Nordmandie. Parken vil bestå av 62 turbiner med en samlet kapasitet på 500 MW. Prosjektet bruker stort sett europeiske leverandører29.

Nederland justerer pristak i ny havvindauksjon

Regjeringen i Nederland justerer opp pristaket i den kommende havvindauksjonen. Auksjonen omfatter to parker på til sammen 2 GW. Det vurderes innført en tariff for kraft matet inn i nettet, men beslutning er enda ikke fattet. Regjeringen hever støttetaket for å gi rom for at budgiverne kan prise usikkerheten inn i sine bud. Det nye taket er på 1,38 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh for den ene parken og marginalt lavere for den andre. Sonderinger i markedet viser interesse for auksjonen og det er ventet et resultat som er lavere enn taket. Budgivningen starter 26. november og de to parkene ventes å være i drift i 203230. En overgang til differansekontrakter er vente fra neste havvindrunde etter denne.

Europeisk havvind skaper 180 000 jobber

TGS 4C skriver at en analyse utført i samarbeid med Menon Economics viser at europeisk havvindindustri sysselsetter 55 000 direkte, og 180 000 inkludert ringvirkninger. Den samlede verdiskapingen i 2025 var på 307 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.31

Ventyr sitter fast i norsk byråkrati

Ventyr, som utvikler havvindparken Sørlige Nordsjø II, sitter fast i norsk byråkrati og ber om ett års utsettelse på fristen for å sende konsesjonssøknad. Europower skriver at det er ilandføringen av kraften som skaper problemer "knyttet til å sikre de nødvendige tillatelsene for å gjennomføre kartlegginger og feltundersøkelser som kreves for å vurdere prosjektets tekniske gjennomførbarhet". Søknader, klager, innsigelser og omgjøringer bidrar til at det nå må vurderes en alternativ ilandføring, som også beskrives som et komplekst prosjekt32.

Bute starter bygging av Twyn Hywel

Bute Energy tar endelig investeringsbeslutning for vindparken Twyn Hywel i Wales. Parken er på 94 MW og planlegges å være i drift i slutten av 2027. To banker deltar i finansieringen på 2,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.33

Scatec starter bygging av Sidi Bouzid II

Norske Scatec vant tidligere frem i en auksjonsrunde med solparken Sidi Bouzid II i Tunisia. Nå er finansieringen i boks og byggingen starter opp. Solparken vil ha en kapasitet på 120 MW og investeringskostnaden er på 1,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.34

OMV Petrom bygger Gabare

OMV Petrom tar endelig investeringsbeslutning for et av Bulgarias største integrerte prosjekter. Gabare skal bestå av 415 MW solkraft og rundt 600 MWh batterilagring. Investeringen er på rundt 3,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Produksjonsstart er ventet i 202835.

SECI lyser ut 1,2 GW fast fornybar energi

PV Tech skriver at statlige Solar Energy Corporation of India (SECI) lyser ut en 25 års kraftkjøpsavtale for 1,2 GW fornybar energi levert over de fire timene med høyest kraftetterspørsel. Samlet tilsvarer det 4,8 GWh daglig. Fornybar kraftproduksjon og energilageret må være samlokalisert36.

Batterier tok alt i Ontario

Resultatet i Ontarios siste kapasitetsauksjon har noe til felles med en lignende auksjon i Australia nylig: Batterier tok hele potten foran gasskraft. I Ontario får tre batterier kontrakt på til sammen 640 MW. Prisen for batterier er halvert siden 2023 og gasskraft kan ikke lenger konkurrere i dette markedet på tross av at betingelsene var gjort særskilt gunstige for gass. Det skriver The Energy Mix37.

ZE Energy og Octopus bygger Sessa Aurunca

ZE Energy og Octopus Power Generation går sammen om bygging av Sessa Aurunca-batteriet i Italia. Prosjektet fikk kontrakt i den italienske MACSE-utlysningen og er på 98,5 MW / 895 MWh (9 timer). Driftsstart er planlagt fra 2028. Batteriet vil gi strøm til 130 000 husstander når sola ikke skinner og vinden ikke blåser38.

Eco Stor lander finansiering av Förderstedt

Eco Stor lander finansiering av det som oppgis å være Tysklands største batteri til nå. Förderstedt-batteriet vil bli på 300 MW / 718 MWh (over 2 timer). Full drift er planlagt fra 202739.

Zenobē lander finansiering av Coalburn

Zenobē er i havn med finansieringen av det som oppgis å være det første 4-timers batteriet i Storbritannia. Coalburn-batteriet i Skottland oppgis til 200 MW / 800 MWh (4 timer). Bygging starter i juli og driftsstart planlegges i 2028. En gruppe internasjonale lånegivere står bak finansieringen40. Samme selskap henter for øvrig også 13 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i markedet for å finansiere ytterligere 1 200 elbusser i Storbritannia og Irland de neste tre årene41.

Panasonic bygger om til datasenterbatterier

Energy Storage News skriver at nok en amerikansk batterifabrikk, denne gang Panasonic, bygger om deler av kapasiteten til å levere batterilagringssystemer. Ustabile rammevilår for elbiler i USA gjør at salget vokser saktere enn i resten av verden. Panasonic sikter seg inn mot batteribehovet i datasentre. Det skriver Energy Storage News42.

Franske tungvektere går sammen om eSAF

Révolution Énergétique skriver at Airbus, Safran, Tereos og Technip går sammen om bygging av en fabrikk for syntetisk flybrensel (eSAF) i Dunkerque. Målet er en produksjon på 160 000 tonn årlig43.

Lavutslippshydrogen opp 20 prosent i 2025

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Global Hydrogen Review 2026. Forventningene til fremtidig hydrogenproduksjon fortsetter å justeres ned. En viktig årsak er at teknologiutviklingene går saktere enn ventet, samtidig som batterirevolusjonen gjør at markedet reduseres vesentlig. Uansett vil behovet for hydrogen med lave utslipp være langt høyere i fremtiden enn i dag. Produksjonen av hydrogen med lave utslipp av klimagasser økte med 20 prosent i 2025. Nye prosjekter settes i drift jevnt og trutt, men i et lavere tempo enn tidligere spådd44.

Equinix tester hydrogen som reservestrøm

Equinix tester ut hydrogen i stedet for diesel som reservestrøm ved et datasenter i Irland. Grønt hydrogen leveres av Geopura. Testen har pågått i tolv uker. Løsningen er integrert i to containere og kan gi opptil 500 kW strøm dersom kraft fra nettet faller ut. Løsningen er skalerbar opp til 50 MW45.

Investeringsbeslutninger for grønt hydrogen i Luxemburg og Østerrike

Enovos og Luxemburg Hydrogen Valley tar investeringsbeslutning for en 5 MW fabrikk for grønt hydrogen. Ferdigstilling er planlagt i 2027 og hydrogenet er planlagt brukt lokalt. Prosjektet er støttet av EU46. I Østerrike er det Energie Steiermark som tar investeringsbeslutning, også her med en kapasitet på 5 MW i første fase. Fabrikken skal være ferdig i 2027 og årlig produksjon vil være 750 tonn. Utbyggingen støttes av østerrikske myndigheter. Gassen skal leveres til Wolfram AG via rør47.

ACME varsler storinvestering i grønt hydrogen og ammoniakk

Indiske ACME Group varsler investeringer på 42 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i andre og tredje fase av et produksjonsanlegg for grønt hydrogen og grønn ammoniakk i Oman. Det skriver Chemical Industry Digest. Prosjektet er en del av Omans langsiktige energiomstilling til fornybar energi. Hvert byggetrinn skal gi 71 000 tonn grønt hydrogen og 400 000 tonn grønn ammoniakk48.

Innbyggerne i Karlshamn sier nei til ny kjernekraft

Den styrende koalisjonen ønsket å legge til rette for kjernekraftverk i den svenske kommunen Karlshamn. Kärnfull Next vurderte to ulike tomter i kystkommunen for mulig bygging. Opposisjonen klarte imidlertid å samle inn nok underskrifter til en folkeavstemming, og den er nå fullført49. Resultatet ble 61 prosent nei og 37 prosent ja. Ordføreren uttaler at planene stanses. Kärnfull Next har også planer i Valdemarsvik. Ordføreren her sier til SvD at også hans kommune planlegger folkeavstemming. Nye regler gjør at det kommunale vetoet nå kommer først, og ikke lenger til sist i saksbehandlingen. En revesaks, i følge ordføreren. Det er positivt for utviklere, som slipper å bruke år og mange millioner på utredninger. For kommunen betyr det at beslutning må fattes på tynt grunnlag, knappe 37 sider tekst. På den planlagte lokasjonen i Valdemarsvik finnes verken veier, adkomst fra sjøen eller kraftlinjer til et kjernekraftverk, alt må bygges. Den smale fjorden vil ikke kunne håndtere kjølevann, så det må enten bygges kjøletårn eller en lang tunnel ut til kysten50.

Videberg AB velger Rolls-Royce

Videberg AB, Vattenfalls prosjektselskap som snart er statlig majoritetseid, har valgt britiske Rolls-Royce som leverandør fremfor amerikanske GE Vernova. Selskapet fremhever blant annet kostnader som viktig for valget. Det legges mindre vekt på GE Vernova er i gang med sine første reaktor, ettersom det ville vært andre personer og leverandører i Sverige som vil støte på andre problemer og erfaringer enn i Canada51. Dersom det tas endelig investeringsbeslutning, vil det bli bygget tre små modulære reaktorer (SMR) på 470 MW hver. Designet, som er på tegnebrettet, er en ganske ordinær lettvannsreaktor. Den strekker grensen for hva som vanligvis betegnes som SMR (300 MW). Det er flere konvensjonelle reaktorer i drift i verden på samme størrelse52. Sverige har også mottatt sin fjerde søknad om statsstøtte til ny kjernekraft. Den siste søknaden er fra omdiskuterte Nordic Baseload Power, som vil bygge 2,5 GW konvensjonelle reaktorer ved Barsebäck. Sverige har innført rause subsidier til ny kjernekraft. Med denne søknaden overstiger omsøkt volum bevilgningen fra Riksdagen53.

Oppstart av Oskarshamn 3 og Ringhals 3 utsettes igjen

Oppstart av Oskarshamn 3 etter årets vedlikeholdspause har vært utsatt flere ganger. Nå skyves tidspunktet igjen, denne gang til 10. juli. Reaktoren vil da ha vært ute av drift i tre måneder og tolv dager. Årsaken oppgis å være at arbeidet tar mer tid enn ventet. Mer enn 2 000 planlagte og oppståtte arbeidsoppgaver skal gjennomføres. I fjor var reaktoren, som er Sveriges største med sine 1,4 GW, ute av drift mer enn halve året54. Også Ringhals 3 trenger mer tid på vedlikeholdet enn planlagt. Oppstart ventes nå 30. august. Nedetiden, opprinnelig planlagt til fem uker, er med det oppe i tre måneder og 26 dager.

New York må legge subsidier på toppen av føderale

Føderale myndigheter i USA har rause støtteordninger for nye kjernekraftverk. Samlet tar staten 30-50 prosent av byggekostnaden. I følge Syracuse må delstaten New York likevel legge egne penger på toppen hvis planene om 5 GW ny kjernekraft skal realiseres. En utredning fra Public Service Commission og New York Energy Research and Development Authority anslår behovet til 151 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 251 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. over 25 år, på toppen av føderale subsidier. Skattebetalerne vil også sitte med noe av risikoen for overskridelser. Private vil ikke påta seg hele risikoen, så en mulighet er statlig deleierskap. Statlige lån er også en opsjon. I tillegg vil det trolig være behov for løpende subsidier av driften. New York betaler også i dag 5,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig i driftssubsidier til sine nedbetalte kjernekraftverk, i tillegg til føderale driftssubsidier. Ordningen er nylig vedtatt forlenget til 2049. Bygging på eksisterende kjernekrafttomter er å foretrekke, da det er 19 prosent dyrere på helt nye tomter. Store, konvensjonelle reaktorer vil kunne bygges raskere og med mindre risiko enn små modulære reaktorer (SMR). Utredningen skal nå på høring55.

Franske kjernekraftverk sluker liv i hav og elver

Nær seks milliarder fisk, krepsdyr og maneter blir ofre for franske kjernekraftverk hvert eneste år. Det skriver Le Monde og flere franske medier. Tallene er hentet ut fra Électricité de France (EDF) sine egne dokumenter av en fransk organisasjon mot kjernekraft. Tallet vil øke hvis planene om nye reaktorer realiseres. Med tall tilgjengelig for fire av seks nye reaktorer, øker summen til 7,7 milliarder. Rundt ett hundre ulike arter er berørt. EDF peker på at selv om mange organismer mister livet på grunn av kjølingen av reaktorene, så er artene ikke truet56.

To mulige kjernekrafttomter i Nederland

Nederlands regjering jobber med et kjernekraftprosjekt i statlig regi etter at ingen private ville påta seg utbyggingen. NOS skriver at det siste året har syv aktuelle lokasjoner blitt utredet. Fem av dem er forkastet og to står igjen. Det byr nederlandske myndigheter på et dilemma. Den beste lokasjonen er Eemshaven i Groningen, men der er det sterk motstand og politikere har lenge lovet å unngå bygging her. Den andre mulige lokasjonen er Terneuzen i Zeeland. Her oppstår det imidlertid betydelige flaskehalser i nettet. Et nytt kjernekraftverk her er langt mer komplisert og forutsetter nedleggelse av dagens kjernekraftverk samt ingen utbygging av andre energikilder ut over dagens planer. Saken ligger nå på regjeringens bord57.

Estland åpner for kjernekraft, men ikke subsidier

ERR skriver at parlamentet i Estland har vedtatt en ny lov som åpner for bygging av kjernekraft. Regjeringen tar nå fatt på et omfattende regelverksarbeid som må utfylle loven. Mangeårig pådriver for dette har vært oppstartsbedriften Fermi Energia som planlegger to reaktorer på 300 MW fra GE Vernova (BWRX-300). I 2018 hevdet Fermi at de allerede hadde forhåndssolgt kraft til 0,81 kr.Inflasjonsjustert fra 2018 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, dog med forbehold om at myndighetene sa ja til bygging. Med loven på plass sier Fermi nå til ERR at selskapet er avhengig av en statlig differansekontrakt for å komme videre. Bare det å utarbeide en søknad er en svært omfattende og kostbar prosess. Regjeringen i Estland sier at det ikke er planer om å innføre statlig støtte. Fermi oppgir en forventet byggekostnad på 53 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., betydelig lavere enn selskaper som deltar i utviklingen av BWRX-300 legger til grunn. Fermi regner også med lave, i praksis subsidierte, lånerenter og kommer da til en pris på differansekontrakten på 0,99 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Hvis statlig støtte kommer på plass, antar Fermi nå at de to reaktorene vil kunne være i drift i 2036 og 203858.

Kilder

1: Østlendingen: Vindkraftavgjørelsen: Holdt fast på grønt lys til to av prosjektene, besøkt 19. juni 2026
2: NRK: Smøla seier ja til planlegging av nytt vindkraftverk, besøkt 19. juni 2026
3: NRK: Siljan åpner for vindkraft-dialog, besøkt 19. juni 2026
4: NRK: Dette er kommunane som seier ja til kraftutbygging, besøkt 19. juni 2026
5: LE: Landinfra Energy and Eiffel Investment Group expand partnership to jointly develop more than 1 GW of solar and battery storage capacity in Norway, besøkt 20. juni 2026
6: LK: Lyse og Hydro justerer planene for Norges største vannkraftprosjekt: Mindre naturinngrep og bedre hensyn til villrein, besøkt 20. juni 2026
7: Statkraft: Statkraft henter mer vann til Blåsjø via pumpe, besøkt 20. juni 2026
8: SvK: Långsiktig marknadsanalys 2026, besøkt 21. juni 2026
9: BN: Australia Sees Biggest Jump in Planned Large Renewable Projects, besøkt 21. juni 2026
10: E3G: Powering Up: Business perspectives on electrification, besøkt 21. juni 2026
11: CIP: Setting the Pace, besøkt 21. juni 2026
12: EUC: Commission approves €1 billion Slovak State aid scheme to support cleantech manufacturing capacity, besøkt 20. juni 2026
13: Enova: Enova gir 1,3 milliarder til utslippsfrie skip, besøkt 16. juni 2026
14: Xinhua: China sets three-year drive to cut energy use, carbon emissions in key industries, besøkt 20. juni 2026
15: LE: Après des performances insuffisantes, la baisse des émissions de CO2 s'accélère à nouveau en France, besøkt 16. juni 2026
16: EIA: Solar generation in CAISO surpassed natural gas in the first five months of 2026, besøkt 17. juni 2026
17: FC: $915M in new funding to drive carbon removal's next phase of growth, besøkt 19. juni 2026
18: RF: New Potential Energy Study Commissioned by Rockefeller Foundation: Climate Support Strong Across Leading Democracies, But Words Matter, besøkt 21. juni 2026
19: LE: Ecoles fermées, trains annulés, centrales nucléaires au ralenti… Face à la canicule, les mesures se multiplient, besøkt 19. juni 2026
20: EP: La Aemet advierte de la llegada de la primera ola de calor del verano a España, besøkt 19. juni 2026
21: MN: France, Spain power exceed EUR 100/MWh on 42C heat – analysts, besøkt 19. juni 2026
22: DM: Extreme weather is Britain's new normal: Experts say 28°C is no longer considered hot in the UK – as Brits brace for yet another heatwave, besøkt 19. juni 2026
23: UNICEF: Children's Climate Risk Report 2026, besøkt 21. juni 2026
24: AP: UN food agencies warn acute hunger will worsen in 13 hot spots as famine risks rise, besøkt 21. juni 2026
25: F24: Foreign aid cuts push up migrant flows, IOM chief warns, besøkt 21. juni 2026
26: Bruegel: Planning for the rising fiscal costs of climate disasters, besøkt 20. juni 2026
27: LSEG: Investing in the green eeconomy 2026 - Resilience and reacceleration, besøkt 20. juni 2026
28: FERC: FERC Launches Aggressive Targeted Action to Speed Large Load Integration, besøkt 19. juni 2026
29: OW: Ocean Winds celebrates the installation of the first turbine at Dieppe Le Tréport offshore wind farm in France, besøkt 20. juni 2026
30: RO: Kabinet verhoogt steun voor nieuwe Noordzee-windparken IJmuiden Ver Gamma, besøkt 21. juni 2026
31: 4C: European offshore wind supported 180,000 jobs and EUR 26bn in 2025, besøkt 21. juni 2026
32: EP: Ber om ett års utsettelse for Sørlige Nordsjø II, besøkt 21. juni 2026
33: BE: Construction begins at Twyn Hywel Energy Park in Caerphilly, besøkt 21. juni 2026
34: Scatec: Scatec reaches financial close and starts construction of 120 MW solar power plant in Tunisia, besøkt 21. juni 2026
35: OMV: OMV Petrom moves Gabare Solar Project into Development Phase, besøkt 16. juni 2026
36: PVT: SECI launches 4,800MWh FDRE tender backed by co-located energy storage, besøkt 17. juni 2026
37: EM: Gas Plants ‘Aren’t Competitive’ After Ontario’s Big Battery Buy: Advocate, besøkt 16. juni 2026
38: ZEE: ZE Energy et Octopus Energy Generation s’associent pour développer l’une des plus grandes batteries d’Italie, besøkt 17. juni 2026
39: ES: ECO STOR, Banco Santander and NORD/LB secure financing for Germany's largest battery storage project, besøkt 17. juni 2026
40: Zenobē: Zenobē achieves financial close on UK’s first four-hour duration grid scale battery in Coalburn, Scotland, besøkt 21. juni 2026
41: Zenobē: Zenobē secures c.£980m financing to accelerate roll-out of electric buses across the UK and Ireland, besøkt 21. juni 2026
42: ESN: Panasonic to convert Kansas EV battery factory for data centre applications, besøkt 20. juni 2026
43: RE: Ces 4 géants français s’associent pour produire du e-kérosène, besøkt 20. juni 2026
44: IEA: Global Hydrogen Review 2026, besøkt 21. juni 2026
45: GP: Equinix Trials Landmark Hydrogen Power Solution at Dublin Data Centre, besøkt 20. juni 2026
46: LHV: A New Milestone for Green Hydrogen in Luxembourg, besøkt 20. juni 2026
47: ES: 25 million euro project: Energie Steiermark will produce green hydrogen for Wolfram AG from 2027, besøkt 20. juni 2026
48: CID: ACME Invests $4.2 Billion to Expand Green Hydrogen and Ammonia Project in Oman, besøkt 20. juni 2026
49: KK: Folkomröstning om kärnkraftsetablering i Karlshamn – preliminärt resultat, besøkt 16. juni 2026
50: SvD: Bullerbykänsla – och planer på kärnkraft, besøkt 16. juni 2026
51: SvD: Rolls-Royce får uppdrag att bygga reaktorer, besøkt 16. juni 2026
52: Vattenfall: Videberg Kraft väljer Rolls-Royce SMR som leverantör av ny kärnkraft i Sverige, besøkt 16. juni 2026
53: FD: Ansökan om statligt stöd till kärnkraftsprojekt utanför Malmö, besøkt 20. juni 2026
54: OKG: Uppdaterad tidplan för återstart av Oskarshamn 3, besøkt 16. juni 2026
55: Syracuse: NY energy officials just laid out our nuclear options. Here are 7 takeaways, besøkt 16. juni 2026
56: LM: Près de 6 milliards de poissons, de crustacés et de méduses sont victimes des centrales nucléaires françaises chaque année, besøkt 16. juni 2026
57: NOS: Eemshaven in Groningen toch weer in beeld voor nieuwe kerncentrales, besøkt 19. juni 2026
58: EER: Fermi Energia ootab, et riik pakuks ka tuumajaamale hinnavahemehhanismi, besøkt 19. juni 2026