En uke i energiomstillingen

Uke 26: Hetebølge med store konsekvenser

Europas andre hetebølge i år med store konsekvenser

Årets andre hetebølge i Europa knuser tidligere ekstremrekorder. Mange steder er temperaturen 5-12 grader høyere enn vanlig. Slike temperaturer ville vært svært sjeldne i juni uansett, og praktisk talt umulige uten utslippene av CO2 og andre klimagasser. Det skriver World Weather Attribution. En tilsvarende hetebølge ville vært 3,5 grader kaldere på dagtid i 1976 og 2 grader kaldere i 20031.

Temperatur påvirker alt, enten det er levende vesener eller fysiske gjenstander. Her følger et utdrag av hva europeiske medier har meldt om siste uke: En lang rekke konserter, festivaler, idrettsstevner og andre arrangementer avlyses. Alkoholforbud innføres. Tusenvis av skoler sender barna hjem eller kutter skoledagen. Eksamener utsettes. Planlagte operasjoner utsettes og sykehus går i skjerpet beredskap, helsetjenester ringes ned og akuttmottak fylles opp. Mange er ellers friske 30-50-åringer. Forekomsten av hjerteinfarkt to- til tredobles. Et stort antall drukningsulykker. Myndighetene advarer 50-70-åringer. Mange tror de tåler varmen fordi de ikke er over 70 år. Flere ambulanser settes inn, og de må bruke blålys også etter oppdrag for raskest mulig å komme tilbake på vakt. Brannbiler settes inn på ambulanseoppdrag. Myndighetene frykter at en god del ligger døde i sine hjem, men ikke oppdaget enda. Ansatte streiker for bedre beskyttelse mot varme. Flere dyr dør på vei til slakterier. På kyllingfarm dør tusenvis av kyllinger. Mange togavganger kanselleres og trikker står. Passjerer og ansatte besvimer og mange trenger helsehjelp på tog som stanser og mister aircondition. Veier stenges eller får redusert fartsgrense på grunn av nye humper og sprekker i veidekket. Folk anbefales å unngå unødvendige reiser. Fabrikker i industrien stanser driften, andre reduserer produksjonen. Franske bedrifter går ned i krabbegir, i følge den franske arbeidsgiverforeningen, med unntak for isbransjen. Produktiviteten stuper. Brannvesen kjemper mot en rekke skogbranner. Transformatorer går i lufta i varmen, og folk mister strømmen. Politikere kappes om å love hundretalls milliarder til aircondition, varmepumper, bedre isolering av bygninger, tilpasning av uterom i byer, infrastruktur og nettverk av åpne rom hvor folk kan kjøle seg ned.

Kraftmarkedet påvirkes også. Høye temperaturer trekker forbruket til kjøling opp. Solcellene produserer mindre, men mye sol midt på dagen gjør at det er et mindre problem. En høy andel av termiske kraftverk (kjernekraft, gasskraft, kullkraft) er stengt for vedlikehold om sommeren. Høye temperaturer gjør at gasskraftverk må senke effekten med opptil 20-30 prosent. Franske og sveitsiske kjernekraftverk reduserer produksjonen for ikke å overopphete elver som mottar kjølevann. Opptil tolv prosent effekt er borte fra franske kjernekraftverk. I mange europeiske land gir dette vinterpriser om sommeren. I land som Storbritannia, Belgia, Tyskland og Frankrike ses også en kraftig prisspiker på kvelden når solen går ned, og før forbruket senkes for natten. Det skjer særlig på dager med lite vind. Om ikke lenge vil batterier under bygging og mer fleksibelt forbruk løse dette. Det er ikke store endringer som skal til, og problemet er marginalt i land som har kommet lenger i omstillingen. Tyskland har enda ikke rullet ut smarte strømmålere til alle. Det varsles at fremover vil flere vurdere å spre vedlikehold av termiske kraftverk mer ut over året. Termiske kraftverk som skal drives videre må tilpasses. Frankrike planlegger å bruke 103 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på å tilpasse reaktorer som ble bygget for et klima som ikke lenger finnes.

I mens fortsetter utslippene av CO2 og andre klimagasser. Hetebølgene blir verre enn dette i fremtiden.

40 prosent færre dødsfall knyttet til luftforurensing i London

BBC skriver at en ny studie anslår at premature dødsfall i London på grunn av luftforurensing har falt med 40 prosent på fem år. Londons Ultra Low Emission Zone (Ulez) ble utvidet i 2021 og 2023. Studien finner en betydelig reduksjon i luftforurensingen i perioden, men isolerer ikke reduksjonen til enkelttiltak2.

DTEK med plan om netto null utslipp i Ukraina

Det største ukrainske energiselskapet, DTEK, publiserer sin plan for overgang til netto null utslipp i tråd med Paris-avtalen. Det skjer samtidig som russiske raketter stadig rammer selskapet. DTEK skal kutte 42 prosent av scope 1 og 2 (egen drift), og 25 prosent av scope 3 (verdikjeden) innen 2035. Innen 2050 skal utslippene ned med 90 prosent. Alle tall er sammenlignet med 2023. Kull skal fases ut innen 2035 og fornybar energi skal skaleres opp. Krigen er med på å forme planen, som bygger på et mer fleksibelt, desentralisert og motstandsdyktig kraftsystem. Siden fullskala-invasjonen har DTEK investert 28 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i fornybar energi, batterier, nett og gjenoppbygging3.

Høy uro for klimaendringer, feiloppfatninger om hva andre mener

Lloyd’s Register Foundation har publiert rapporten World Risk Poll Report 2026. 143 000 mennesker i 140 land er spurt i undersøkelsen. Tre av fire er bekymret for klimaendringene, den høyeste andelen noen gang. Fire av ti sier at klimaendringer er en svært alvorlig trussel. Høyinntektsland skiller seg ut ved feiloppfatninger om hva resten av samfunnet mener om klimaendringer. I disse landene svarer 49 prosent at de oppfatter klimaendringer som en svært alvorlig trussel, men bare 20 prosent tror at resten av innbyggerne mener det samme. I landene med størst avvik, USA og Portugal, er gapet på 40 prosent4.

Globale bedriftsledere fortsetter klimainvesteringene

World Business Council for Sustainable Development har publisert rapporten Business Breakthrough Barometer 2026. Rapporten kartlegger syn på klima hos ledere i 508 store bedrifter globalt. 92 prosent forventer at bærekraft vil være en kilde til konkurransekraft de neste 5-10 år og 89 prosent opprettholder eller øker investeringene. 85 prosent støtter styrket klimapolitikk fremfor utsettelser. 37 prosent foretrekker økte kortsiktige kostnader for å redusere faren for disrupsjon5.

Briter støtter netto null utslipp, men tror det er langt igjen

Energy and Climate Intelligence Unit (ECIU) skriver at en ny meningsmåling fra YouGov viser at 63 prosent av britene mener at landet skal jobbe for å nå målet om netto null utslipp av klimagasser i 2050. 50 prosent svarer at de tror landet bare er halvveis til målet, eller ligger langt bak skjema. Bare åtte prosent tror, i tråd med realitetene, at Storbritannia er over halvveis. På tross av dette, er det altså bred støtte til målet6.

Forbes: Oljemarkedet avlyste Hormuz-krisen før våpenhvilen

Forbes skriver at katastrofescenarioene for oljemarkedet uteble på grunn av et overraskende tilpasningsdyktig marked. Nå er det snarere utsikt til overskudd i markedet. Markedet reagerte delvis ved at de som kunne, økte sin produksjon. Samtidig kuttet importørene, særlig Kina, forbruket vesentlig. Nå forventer aktører at tilbudet vil overstige etterspørselen, drevet av redusert forbruk knyttet til flere elbiler og bruk av hjemmekontor7. Bloomberg News skriver at etterspørselen etter olje i Kina kan være redusert for godt. Krigen satte ytterligere fart i elektrifiseringen av transportsektoren8.

Globale bedrifter etablerer koalisjon for 24/7 utslippsfri energi

Mange bedrifter kutter bokførte utslipp ved å kjøpe opprinnelsesgarantier for utslippsfri energi tilsvarende eget strømforbruk, når utslippsfri energi ikke er tilgjengelig lokalt. Neste steg vil være å kjøpe inn utslippsfri elektrisitet i samme marked som den forbrukes, time for time. Spørsmålet var oppe til diskusjon da regelverket som mange bedrifter følger ble revidert i år, men ble utsatt. Nå går flere av pådriverne likevel videre, og etablerer 24/7 Carbon-Free Coalition. Google, AirTrunk, AstraZeneca, Cathay Financial Holdings, Cathay Life, Princeton Digital Group, Shree Cement og Unilever vil måle og rapportere time for time i minst ett marked innen to år9.

Fornybar energi forblir billigst i Australia

Australian Energy Market Operator (AEMO) har publisert 2026 Integrated System Plan (ISP). Planen skal stake ut kursen for kraftsystemet slik at forbrukernes behov dekkes og myndighetenes mål nås, til en lavest mulig kostnad. Årets planer viser at fornybar energi kombinert med lagring, med gass som reserve, forblir den billigste løsningen når kullkraftverkene fases ut og forbruket øker betydelig10.



GD: Malaysia kan nå 2040-målet i 2031

GlobalData skriver at Malaysia kan nå 2040-målet om 18,4 GW fornybar energi i 2031 med dagens utbyggingstakt. Utviklingen er drevet av offensive utlysninger, raske forbedringer av nettet, økt lagringskapasitet og tilgang på kapital11.

Elforsk: Svensk industri må regne med økte strømpriser

Elforsk har publisert rapporten Så får industrin tilräckligt med el till 2045. Sveriges kraftsystem trenger å bli mer robust, samtidig som forbruket vil øke kraftig. Derfor trengs økt produksjon, mer nett, mer fleksibilitet og mer energilagring. Sverige har svært gode forutsetninger i form av gode vindressurser til lands og til havs. Hindre for elektrifisering bør lempes på og man må stå opp for EUs klimapolitikk som er helt avgjørende for industriens omstilling. Strømprisene kommer til å øke i takt med økt forbruk, men det er mulig å beholde en konkurransefordel. Strømprisene vil variere mer og være mer væravhengige enn i dag uansett teknologivalg, men vil variere noe mindre med ny kjernekraft enn uten. Dette kan håndteres med ulike fleksibilitetsløsninger. Betydelig investeringer i vindkraft på land gjøres uavhengig av ny kjernekraft. Bygging av 6 GW ny kjernekraft vil vi noe lavere strømpriser, men noe høyere systemkostnader samt sett, tilsvarende 0,03 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,05 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. øre per kWh når subsidiene regnes med. Spørsmålet om kjernekraft blir et spørsmål om risikoprofil. Den største kostnadsrisikoen for kraftsystemet er mismatch mellom utbyggingen av forbruk og produksjon, og at beslutninger og tillatelser trekker ut i tid og blir forsinket. Energimangel kan oppstå i svært sjeldne værrelaterte situasjoner. Utfordringen handler mer om beredskap for slike situasjoner enn om installert effekt. Fleksibilitet og energilagring trengs i alle fremtidige kraftsystem. Utveksling over grensene gir eksportinntekter, økt energisikkerhet og noe høyere priser. I noen scenarioer eksporteres en stor del av kraften fra ny kjernekraft12.

ICF: 445 GW nye kraftressurser i USA innen 2030

ICF har publisert rapporten Electricity Demand Growth: How Will the Grid Keep Pace? Forbruket øker kraftig, og begrenses bare av veksten i produksjon og av nettet. Marginene i systemet blir knappere og risikoen høyere. Innen utgangen av 2030 anslår ICF at det er koblet til 445 GW445 GW tilsvarer 11 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). mer kraftproduksjon og batterier i USA. Av dette vil 191 GW være sikre leveranser under forbrukstopper. Det meste av økningen er fra sol, vind og batterier, i tillegg til en del gass. Mer fleksibelt forbruk, også fra datasentre, vil få stor betydning13. Utility Dive skriver at store datasenterutbyggere er klare til å forhandle om fleksibilitet for raskere tilknytning til nettet14.

Bygger gigantisk virtuelt kraftverk

Sunrun, Renew Home og Tesla annonserer et virtuelt kraftverk på mer enn 16 GW16 GW tilsvarer 40 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Hjemmebatterier, elbiler med toveis lading (V2G) og smarte termostater skal flåtestyres for å kunne levere kraft i nettet som et kraftverk. Løsningen skal gi lavere strømkostnader for kundene, mindre nettutbygging og raskere tilkobling av nye datasentre15.

Alle kontrakter tildelt for Elmed

Terna og STEG tildeler kontrakt til Hitachi Energy for bygging av omformerstasjoner til Elmed, den første utvekslingskabelen mellom Europa og Nord-Afrika. Dermed er alle kontrakter i prosjektet tildelt. Ilandføring vil skje i Partanna i Italia og Mlaabi i Tunisia. Kapasiteten vil være på 600 MW. Kabelen skal gi økt forsyningssikkerhet og åpne for integrering av mer fornybar energi16.

EU-rådet enige om nettpakke

EU-landene har kommet til enighet om rådets posisjon knyttet til den foreslåtte nettpakken. Målet med pakken er å få fart på elektrifiseringen av Europa gjennom raskere utbygging av nettet og bedre utnyttelse av kraftsystemet på tvers av landene. EU-kommisjonen skal utvikle et sentralt scenario som baserer seg på innspill fra og planer lagt i medlemslandene. Formålet er å identifisere langsiktige flaskehalser. Regler for bruk av flaskehalsinntekter skal ikke gjelde for utveksling mellom prissoner internt i medlemslandene eller for midler opptjent før reglene trer i kraft. Arbeidet med konsesjoner skal gå raskere. Etter at EU-parlamentet lander sitt standpunkt, venter forhandlinger før regelverket vedtas endelig17.

NVE gir solkraftkonsesjon for 40 år

NVE gir Hafslund Magnora Sol konsesjon til bygging av Wold solkraftverk i Sarpsborg. Solparken vil være på 24 MW og ha en årsproduksjon på 27 GWh. Parken skal bygges i et området med delvis hugget skog. Konsensjonen har en varighet på 40 år, som er anslått teknisk levetid for nye solparker18.

Iberdrola setter Fénix i drift

Iberdrola starter opp solparken Fénix, selskapets største til nå i Italia. Parken er på 243 MW og ventes å ha en årlig produksjon på 400 GWh. Det meste av kraften er solgt på langsiktig kraftkjøpsavtaler19.

Solkraft vil passere 6 TW i 2030

Solar Power Europe har publisert Global Solar Market Outlook 2026-2030. Verden installerte 664 GW solkraft i 2025, 12 prosent mer enn året før. Tidlig i 2026 passerte samlet installert kapasitet 3 TW, og solkraft leverer nå ni prosent av verdens elektrisitet. Tiden for stor vekst i utbyggingstakten er trolig over for nå. Særlig gjelder det i Kina, hvor subsidiene trappes ned. Veksten vil likevel holde seg høy, og solkraft ventes å nå 6,6 TW i 203020.

Matrix, Enlight, OCI henter penger til sol- og vindprosjekter

Matrix Renewables sikrer finansieringen av en portefølje på 859 MW solkraft og 167 MWh batterilagring fordelt på tre amerikanske delstater. I finansieringspakken på 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. inngår byggelån, belånte skattefordeler, en kredittfasilitet og egenkapital21.

Israelske Enlight Renewables er i havn med finansieringen av CO Bar i Arizona. En gruppe internasjonale banker stiller med 26 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Prosjektet skal bygges i flere faser. Ferdig bygget skal det bestå av 1,2 GW solkraft og 4 GWh batterilagring. Driftsstart er ventet i andre halvår 2027. Kraften er solgt på fem langsiktige avtaler. Det skriver Renewables Now22.

OCI Energy henter 1,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til bygging av Alamo City-batteriet i Texas. Midlene er belånte skattefordeler. Batteriet vil bli på 120 MW / 480 MWh (4 timer). Kapasiteten er solgt på en langsiktig avtale og driftsstart er planlagt i 2027. Det skriver Renewable Energy Magazine23.

Tyskland tildeler 2,5 GW vindkraft, ser stort prisfall

Bundesnetzagentur (BNA) lyste ut 2,5 GW vindkraft på land og fikk inn bud på mer enn det dobbelte. Vinnerbudene gikk for en volumvektet gjennomsnittspris på 0,60 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Det er ned ni prosent siden forrige runde. Det ble også lyst ut 475 MW til innovative prosjekter. Også her var det stor interesse og alle budene kombinerte solkraft og batterier. Volumvektet gjennomsnittspris endte på 0,63 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, marginalt høyere enn forrige runde. Neste runder avholdes henholdsvis 1. august og 1. september24.

CIP lander finansiering for Pestera II

Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) er i havn med finansieringen av vindparken Pestera II i Romania. Lokale og internasjonale banker stiller med 6,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Parken er på 392 MW og har en differansekontrakt for 245 MW. Turbinene skal leveres av tyske Nordex25.

Amazon satser på havvind

Amazon inngår Tysklands største langsiktig kraftkjøpsavtale til nå. Det er Skyborn Renewables som skal levere 600 MW til Amazon av samlet kapasitet på nesten 1 GW i havvindparken Gennaker i tysk farvann. Oppstart er planlagt i slutten av 2028. Det skriver Data Centre Dynamics26. Amazon inngår også en 90 MW kraftkjøpsavtale med Egg Power. I dette tilfellet er det snakk om vindkraft på land i Skottland27.

Norsk næringsliv vil ha mer havvind

Landsorganisasjonen i Norge (LO), Fellesforbundet, Forbundet Styrke, EL og IT Forbundet, Fornybar Norge, Norsk Industri, NHO, Norges Rederiforbund og Offshore Norge leverer et felles innspillsnotat til regjeringen om videre satsing på havvind. Organisasjonene ønsker "en realistisk og helhetlig havvindplan som både adresserer hva som skal til for å realisere de neste storskala havvindprosjektene på norsk sokkel og hvordan den langsiktige utviklingen av havvind bør foregå"28.

EU-land vil bygge 30-35 GW lagring

EU-kommisjonen inngår et trepartssamarbeid om utbygging av 30-35 GW energilagring de neste to årene. I samarbeidet inngår, i tillegg til kommisjonen, 22 av EU-landene og lagringsbransjen. Barrierer som holder utbyggingen igjen skal fjernes. Kommisjonen skal bidra med tilgang på investeringskapital. Avtalen er den første av flere varslede trepartssamarbeid i EU29.

EnBW starter bygging av Philippsburg-batteriet

Tyske EnBW er nå i gang med byggingen av et av Tysklands største batterier på 400 MW / 800 MWh (2 timer). Batteriet i bygges i Philippsburg i Karlsruhe. Batteriet bygges uten støtte og skal være i drift innen slutten av 202730.

Australia velger batterier i ny runde

Australias Capacity Investment Scheme (CIS) runde 8 er fullført. Femten batteriprosjekter, med samlet kapasitet på ca. 4 GW / 16 GWh (4 timer), fikk kontrakt. Det skal dekke behovet til 3,7 millioner husstander i timene med høyest strømforbruk31.

Ofgem kårer 18-timers batterier

Britiske Ofgem kårer foreløpige vinnere av den første runden for langtids energilagring. "Vanlige" batterier med flere timers lagringskapasitet bygges uten støtte i Storbritannia. For å dekke også behovet for lengre perioder, noe som også kan redusere behovet for nettutbygging, er det innført et "cap-and-floor"-støttesystem for systemer som kan lagre nok energi til å levere over lengre tid. Den foreløpige tildelingen går til tre pumpekraftverk på 3,9 GW samlet og lagringskapasitet på 15-32 timer. Elleve batteriprosjekter ble valgt ut. Disse har samlet effekt på 3,6 GW og lagringskapasitet på 8-18 timer. I tillegg er to innovative prosjekter valgte ut med lagringstid på 8 og 30 timer32.

Energilagre i Europa passerer kjernekraft

LCP Delta og Energy Storage Europa har publisert rapporten European Market Monitor on Energy Storage (EMMES). Energilagring i Europa passerer kjernekraft målt i installert effekt. Det vil si at kapasiteten har passert 105 GW. Vel halvparten består av eldre pumpekraftverk. Batterier utgjør en nesten like stor andel. I tillegg kommer noen mindre varmelagre og andre teknologier. Forventningene til nye batterier oppjusteres med 25 prosent sammenlignet med fjorårets anslag. Fra 2025 til 2030 ventes batterikapasiteten å øke fra 49 til 202 GW33. Det er høysesong for batterispådommer. Ember spår økning fra 37 GW til 178 GW i 2030 for EU-landene. Batteriboomen vil tilføre systemet betydelig fleksibilitet til å balansere nettet. Smart lading og oppvarming vil tilføre ytterligere kapasitet34. Solar Power Europa spår i sin European Battery Market Outlook 2026-2030 økt lagringskapasitet i Europa fra 100 GWh til 580 GWh35.

CATL lanserer natriumion-batterisystem

Kinesiske CATL lanserer TENER Sodium Energy Storage System, verdens første batterilagringssystem basert på natriumion-teknologi. CATL forventer å skipe ut 1 GWh batterier innen året er ute. Systemet vil bli solgt utenfor Kina fra juni 2027. Hver modul veier 42 tonn, og kun 34 enheter skal holde til et batteri på 1 GWh. Systemet er designet for opptil åtte timers lagring36.

CATL og BYD bygger mer ladeinfrastruktur i Europa

Financial Times skriver at kinesiske CATL går sammen med Octopus Energy om bygging av 30 stasjoner for batteribytte i Europa. Målgruppen er tungtrafikk. Batteribytte vil være billigere enn diesel er i dag, eller om lag på linje uten prisøkningen på grunn av angrepet på Iran37. Samtidig bygger kinesiske BYD ut sine lynladere med 1 500 kW effekt i Europa. Teknisk Ukeblad skriver at byggingen nå kommer til Norge og at de første stasjonene vil være i drift i tredje eller fjerde kvartal i år. Biler som støtter teknologien vil kunne fullades på få minutter. Stasjonene har batterier selv, og vil kunne lade opp når strømmen er billigst38.

Ore Energy skal levere 1 GWh jern-luft-batteri

Nederlandske Ore Energy inngår kontrakt Budget Thuis om bygging av 1 GWh lagringskapasitet med jern-luft-batterier. De første 400 MWh skal være levert i 2028. Avtalen er den største i Europa så langt. Ved bruk av jern, luft og vann skal energi lagres i opptil 100 timer. Ore Energy satser på at deres batterier kan få samme betydning for vindkraft som vanlige batterier har fått for solkraft39.

MAN kutter utslippene med 67,9 prosent

Den tyske kjøretøyprodusenten MAN kutter utslippene av klimagasser ved sine fabrikker (scope 1 og 2) med 67,9 prosent sammenlignet med 2019. Dermed er konsernet godt i rute til 70 prosent i 2030, som er det vitenskapsbaserte målet. Økt bruk av fornybar energi, kraftkjøpsavtaler og elektrifisering bidrar til måloppnåelsen. Det skriver Elektro Auto News40.

Wärtsilä lanserer konsortium for hydrogen

Det finske industrikonsernet Wärtsilä lanserer MatH2, et konsortium for å bygge ned barrierer som begrenser bruken av hydrogen. Det skal særlig fokuseres på lagring og transport av den lette gassen. I følge Wärtsilä er markedspotensialet for hydrogen i Finland på 401 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. innen 2035. I tillegg til Wärtsilä, inngår EOS, Neste, Nordic Tank, Teknos, SSAB, Bumax, og forskningsmiljøene VTT og Universitetet i Oulu i MatH241.

Fortescue chartrer opptil 12 ammoniakk-klare skip

Det australske gruveselskapet Fortescue har signert en avtale med CMB.TECH for charter av opptil 12 skip forberedt for ammoniakk-drift. Tre av skipene skal være dual-fuel og klare for drift innen utgangen av 2026. De resterende skal være forberedt for ammoniakk og kunne konverteres i fremtiden. Drevet med grønn ammoniakk, vil flåten spare 250 000 tonn utslipp årlig. Fortescue har drevet et pilotskip med grønn ammoniakk, og mener gode erfaringer tilsier at teknologien nå er klar for skalering42.

Aalborg Forsyning innvier elkjeler

Aalborg Forsyning tar i bruk tre elkjeler på 150 MW samlet i sitt fjernvarmesystem. Utbyggingen er ledd i forberedelsene til avvikling av det kullbaserte Nordjyllandsværket 1. januar 2029. I tillegg til elkjelene er det bygget fire store akkumuleringstanker. De fungerer som et stort varmelager, og gjør at elkjelene kan operere når det er mye billig fornybar strøm i nettet. Når det er knapphet og høye priser, kan nødvendig varme hentes fra tankene. Det støtter opp om kraftsystemet og reduserer kostnader for kundene. Aalborg Forsyning bygger også verdens største naturlig kjølede havvarmepumpe på 177 MW43.

USA lover mer statsstøtte til kjernekraft

USA har rause subsidier, tilsvarende 30-50 prosent av byggekostnaden, for ny kjernekraft. Likevel uteblir prosjektene, og nå loves det enda mer statsstøtte. Føderale myndigheter vil yte billige lån på opptil 176 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til fem prosjekter bestående av to konvensjonelle reaktorer hver fra Westinghouse. Prosjektene må eies av Westinghouse og et energiselskap, og de må hver skyte inn 5,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i egenskapital per prosjekt for å kunne motta lånene. De statlige lånene er ment å finansiere bestilling av komponenter med lang ledetid, som regel fra asiatiske leverandører. New York Times skriver at myndighetene er beredt til å stille med statlige byggelån på 1 005 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for hele utbyggingen. Syv energiselskaper skal ha signert intensjonserklæringer, men disse er ikke navngitt. Investeringsbanken Jeffries advarer om at aksjekursen vil stupe dersom det blir kjent at et selskap har signert. Energiselskaper har uttalt at det er nødvendig at staten påtar seg risikoen for overskridelser før det er mulig med en investeringsbeslutning44. Trump har tidligere, i forbindelse med handelskrigen, hevdet at Japan skal betale for bygging av ti reaktorer fra Westinghouse i USA.

Canada satser på konvensjonelle reaktorer

Canada har i dag 17 reaktorer som produserer 13 prosent av elektrisiteten. Fremover skal elektrisitetsproduksjonen dobles. I en ny kjernekraftstrategi for Canada lanseres mål om bygging av ti nye konvensjonelle reaktorer. Monark, en modernisert utgave av det hjemlige Candu-designet, basert på naturlig uran og tungtvann har vært på tegnebrett i noen år. Målet er å få designet ferdig til 2030, slik at det kan legge grunnlaget for nye reaktorer. Det tas sikte på å ha to under bygging i 2035 og ytterligere fem planlagt eller i utvikling innen 2040. Det ønskes også minst én reaktor under bygging utenfor Ontario innen 2035, noe som kan være en SMR. Det skal også satses på eksport av Candu-designet. Et program for statsstøtte skal lanseres i 202745. Canadiske medier skriver at planen er et teknologivalg for konvensjonelle Candu-reaktorer, selv om det er provinsene som bestemmer46.

The Globe and Mail skriver at Ontarios planlagte utbygging av to store kjernekraftverk med opptil 14,5 GW konvensjonelle reaktorer vil koste 1 619 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 2 153 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er mer enn dobbelt så mye som en tilsvarende utbygging med fornybar energi. Tallene er hentet fra en rapport utarbeidet av Power Advisory LLC på oppdrag fra organisasjonen Enviromental Defence. En typisk husholdning ventes å måtte betale 1 758 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 3 340 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. mer i året med kjernekraftalternativet sammenlignet med fornybaralternativet47.

The Globe and Mail skriver også at den føderale regjeringen og regjeringen i Ontario stiller statlige garantier på 5,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for at urfolk skal kunne kjøpe seg inn i SMR-prosjektet i Darlington. Beløpet skal holde til 7,8 prosents eierandel i den første av fire planlagte reaktorer. Utbyggeren lyktes ikke med å reise privat kapital til utbyggingen og føderale myndigheter har trådt til i flere runder. Nå kommer altså mer penger, i form av lånegarantier. Tilbudet til syv urfolk om å bli deleiere kan ses i lys av at kjernekraftutbygginger ofte støter på utfordringer i dialogen med urfolk48.

Oppstart av Ringhals 4 utsettes

Det har vært en vår med mange problemer og mye nedetid for de svenske kjernekraftverkene. Denne gangen gjelder det Ringhals 4, som har gått for halv maskin siden 23. mai på grunn av en lekkasje. Den aktuelle generatoren kommer ikke i drift igjen i sommer som planlagt. Arbeidet vil tas opp igjen under den planlagte vedlikeholdsstansen som starter 2. september49.

Kilder

1: WWA: Fossil fuel emissions have rapidly worsened European heatwaves in just a few decades, besøkt 27. juni 2026
2: BBC: Estimated toxic air-related deaths drop by 40%, besøkt 28. juni 2026
3: DTEK: Energy Transition Plan, besøkt 28. juni 2026
4: LRF: World Risk Poll Report 2026, besøkt 28. juni 2026
5: WBCSD: Business Breakthrough Barometer 2026, besøkt 28. juni 2026
6: ECIU: June temp record broken as Parliament votes on climate targets, besøkt 28. juni 2026
7: Forbes: The Oil Market Canceled The Hormuz Crisis Before The Ceasefire, besøkt 28. juni 2026
8: BN: Chinese Oil Imports May Never Fully Recover From Iran War, besøkt 28. juni 2026
9: CG: Global businesses shape “next era of energy”, as new data shows hourly matching is becoming more mainstream, besøkt 28. juni 2026
10: AEMO: 2026 Integrated System Plan (ISP), besøkt 28. juni 2026
11: GD: Malaysia to surpass 2040 renewable energy target by 2031, forecasts GlobalData, besøkt 28. juni 2026
12: EF: Så får industrin tilräckligt med el till 2045, besøkt 28. juni 2026
13: ICF: Electricity Demand Growth: How Will the Grid Keep Pace?, besøkt 27. juni 2026
14: UD: Data centers are ready to negotiate flexibility for speed, besøkt 27. juni 2026
15: Sunrun: Sunrun, Renew Home, and Tesla Team Up to Deliver More Than 16 Gigawatts of Fast, Flexible Power for Data Centers and Large Loads, besøkt 27. juni 2026
16: Terna: Terna, STEG and Hitachi Energy: €770 million contract for Elmed converter stations, besøkt 28. juni 2026
17: CEU: European grids package: Council backs modernised energy network for decarbonisation, besøkt 28. juni 2026
18: NVE: NVE gir konsesjon til Wold solkraftverk i Østfold, besøkt 23. juni 2026
19: Iberdrola: Iberdrola inaugurates Fénix, its largest photovoltaic plant in Italy with 243 MW, besøkt 27. juni 2026
20: SPE: Global Solar Market Outlook 2026-2030, besøkt 28. juni 2026
21: MR: Matrix Renewables closes portfolio financing and secures tax equity commitments for U.S. utility-scale solar and storage projects with a combined capacity of 859MWdc and 167MWh, besøkt 27. juni 2026
22: RN: Enlight secures USD 2.6bn for CO Bar solar, storage project in Arizona, besøkt 28. juni 2026
23: REM: OCI Energy closes $130 million tax equity financing with Greenprint Capital for San Antonio-area battery project, besøkt 28. juni 2026
24: BNA: Ho­hes Wett­be­werbs­ni­veau bei der Aus­schrei­bung für Wind an Land und der In­no­va­ti­ons­aus­schrei­bung zum 1. Mai 2026, besøkt 27. juni 2026
25: CIP: Copenhagen Infrastructure Partners reaches financial close on Pestera II onshore wind farm in Romania, besøkt 27. juni 2026
26: DCD: Amazon signs 600MW offshore wind PPA with Skyborn in Germany, besøkt 27. juni 2026
27: EP: egg Power signs UK’s largest onshore renewable energy agreement with Amazon, besøkt 27. juni 2026
28: Innspill til regjeringens plan for veien videre for utvikling av havvind, besøkt 28. juni 2026
29: EUC: First-ever EU tripartite agreement signed to boost energy storage, besøkt 27. juni 2026
30: EnBW: Baustart Großbatteriespeicher im Energiepark Philippsburg, besøkt 27. juni 2026
31: ASL: CIS Tender 8 – NEM Dispatchable Capacity, besøkt 27. juni 2026
32: Ofgem: Ofgem boosts long duration storage to secure more homegrown energy for customers, besøkt 27. juni 2026
33: ESE: European Market Monitor on Energy Storage (EMMES), besøkt 27. juni 2026
34: Ember: Batteries and demand flexibility are ready to scale across the EU, besøkt 27. juni 2026
35: SPE: European Battery Market Outlook 2026-2030, besøkt 28. juni 2026
36: CATL: CATL Debuts World's First Field-Validated Sodium-Ion BESS, Bringing Sodium Storage to Commercial Reality, besøkt 27. juni 2026
37: FT: China’s CATL bets battery swapping will cut costs for Europe’s electric trucks, besøkt 27. juni 2026
38: TU: BYD lanserer megawatt-ladere i Norge i år, besøkt 27. juni 2026
39: OE: Ore Energy and Budget Thuis to Deploy 1 GWh of Multi-Day Iron-Air Energy Storage in a First for European Energy Suppliers, besøkt 27. juni 2026
40: EAN: MAN senkt Treibhausgas-Ausstoß seiner Werke deutlich, besøkt 27. juni 2026
41: Wärtsilä: New consortium drives hydrogen adoption through advanced material innovation, besøkt 27. juni 2026
42: Fortescue: Fortescue and CMB.TECH sign agreement to accelerate zero-emissions shipping, besøkt 28. juni 2026
43: AF: Aalborg Forsyning sætter strøm til fjernvarmen, besøkt 28. juni 2026
44: NYT: Energy Dept. Unveils $17.5 Billion Plan to Kick-Start New Nuclear Plants, besøkt 27. juni 2026
45: GOC: Nuclear Energy Strategy for Canada, besøkt 23. juni 2026
46: GM: Nuclear strategy raises questions about Canada’s predilection for Candu, besøkt 23. juni 2026
47: GM: Ontario’s proposed nuclear plants could cost nearly $300-billion, study finds, besøkt 23. juni 2026
48: GM: Ottawa, Ontario to announce joint Indigenous loan guarantee for new Darlington nuclear reactors, besøkt 23. juni 2026
49: Vattenfall: Planerade åtgärder på Ringhals 4 flyttas fram, besøkt 27. juni 2026