En uke i energiomstillingen

Uke 30: Over 370 000 evakuert

Over 370 000 evakuert i Frankrike og Spania
Varmen gir Europa et økonomisk sjokk
5 764 flere døde i Frankrike under hetebølgen
Japan registrerer kokushobi, kameler sliter i Afrika, arkitektur i Hellas
Klimarisiko har vært kjent i lang tid
Fjerning av gasskomfyr ga stor helseeffekt
Lån mer med nullregningshus
EU-kommisjonen godkjenner Latvias sosiale klimaplan
Tyskland lyser ut støtte til gasskraft
GE Vernova selger turbiner for levering i 2031
Ny statsminister kutter strømmoms og billettpriser
IEA: Fornybar energi blir verdens største kraftkilde
Amerikanske delstater mer positive til fornybar
Kina vil øke fornybar med 53 prosent innen 2030
Mexens henter penger til sol og vind
Henter penger til sol, vind og batterier i Australia
Tyskland bygger mer vind og prisene faller
WoodMac: Mer enn 50 GW ny vindkraft i USA til 2030
Exus finansierer fornying av to vindparker
ScottishPower lanserer fornying av Whitelee
Eurowind starter bygging av tre vindparker
Voodin får støtte til turbinblader av tre
Taiwan sikter mot 27,9 GW havvind innen 2039
Nordseecluster A leverer første strøm
BW Ideol og BGF lanserer Fos3F
Panamint starter bygging av 1,2 GW solkraft
Den britiske hæren bygger solkraft
Britisk sirkus bytter fra diesel til sol og batterier
Pantheon AI har får nett
Spania og Portugal utvikler nye pumpekraftverk
Starter bygging av Waltrop-batteriet
Kraftig vekst i elbilsalget i Europa
Laos forbyr import av fossilbiler
Loganair anskaffer fem elfly
Frankrike tildeler støtte til tre hydrogenprosjekter
ABB og Coolbrook kutter utslipp fra sementfabrikk
Heysham 1 og Hartlepool får to år ekstra
USA åpner for anriking av uran i Saudi-Arabia
Tyskland godkjenner motvillig samarbeid med Rosatom

Over 370 000 evakuert i Frankrike og Spania

Til sammen over 370 000 mennesker er evakuert fra store skogbranner som blant annet herjer i nærheten av Bordeaux og Madrid. Utslipp fra forbrenningen av fossile brensler leder til rekordvarme og tørke, noe som også fører til ekstra stor brannfare. I Spania har myndighetene i Madrid bedt regjeringen ta over, og regjeringen har innført unntakstilstand. Statsminister Sánchez ber om at innsatsen mot utslipp av klimagasser intensiveres. Vedvarende uenigheter mellom regjeringen og Madrid legges nå til side. Sánches møtte borgermester Isabel Díaz Ayuso ved en kommandosentral. Sentralen måtte kort tid etter evakueres på grunn av brannene¹. Luften i store deler av Madrid kommune er helsefarlig. Folk oppfordres til å benytte FFP2-masker. El Pais skriver at per 22. juli hadde det allerede har brent like store arealer som det i gjennomsnitt har brent årlig de siste 20 årene. Fortsatt er det et stykke igjen til rekordårene 2022 og 2025². EU aktiverer sine beredskapsmekanismer og sender ressurser, særlig brannfly, til både Spania og Frankrike. Også den franske regjeringen peker på viktigheten av innsats mot utslipp av klimagasser. Ved Bordeaux er hele Cap Ferret evakuert, en av landets mest kjente turistdestinasjoner. Her er også et militært transportfly satt inn i slukkingen. Brannene i Frankrike har allerede knust historiske rekorder i følge myndighetene. Brannfolk og sikkerhetsstyrker mobiliseres fra hele landet, noe som også medfører at nok en etappe av Tour de France må kortes ned. Regjeringen sender 1,5 millioner FFP2-masker til Gironde for å beskytte personell og innbyggere³.

Varmen gir Europa et økonomisk sjokk

Økonomer uttaler til Bloomberg News at regjeringer i Europa ikke lenger kan ignorere de økonomiske konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Regjeringene vil måtte investere mange miliarder euro i årene som kommer for å beskytte innbyggerne fra farlige hete som allerede kutter produktiviteten, skader industrien og medfører signifikante antall dødsfall. Denne sommeren bør være en vekker. EU-kommisjonen har beregnet at EU-landene trenger å bruke 826 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for å tilpasse seg et klima i endringer. Allianz SE har beregnet at Tyskland og Frankrike står overfor økonomiske tap på henholdsvis 1 535 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og 2 833 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. frem til 2030⁴. The Independent skriver at britiske bønder vurderer fremtiden etter flere år med flom og tørke om hverandre⁵. Nå venter sesongens fjerde hetebølge i Storbritannia, etter litt etterlengtet regn i helgen⁶. ECIU anslår at europeiske kornbønder tapte inntekter på rundt 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på grunn av juni-hetebølgen.

5 764 flere døde i Frankrike under hetebølgen

Santé publique France oppdaterer foreløpige tall for døde under juni-hetebølgen mellom 17. juni og 2. juli. I denne perioden døde 5 764 flere enn vanlig. Økningen er på 36 prosent. Økningen skjedde i alle aldersgrupper unntatt barn under 15 år. To tredeler av de ekstra dødsfallene skjedde blant de over 75 år. I de hardest rammede områdene var økningen større. I Île-de-France døde 81 prosent flere enn vanlig⁷.

Japan registrerer kokushobi, kameler sliter i Afrika, arkitektur i Hellas

Japanske myndigheter laget et nytt ord, kokushobi, som betyr brutal varme på 40 grader eller mer. Formålet er å tydeligere kommunisere helserisikoen til befolkningen. I deler av Japan er det nå kokushobi for femte dag på rad. Tusenvis behandles på sykehus. Myndighetene oppfordrer folk til å holde seg innendørs, drikke vann selv om man ikke føler seg tørst og å passe særlig på eldre og barn. Det skriver The Japan Times⁸. Også i Afrika blir det stadig varmere. BBC skriver at selv kameler, som er godt tilpasset tørt og varmt vær, nå rammes. Flere kalver dør og mange av dyrene har problemer i varmen⁹. Les Echos skriver at Hellas' arkitektoniske arv trues av branner, flom, erosjon og stigende havnivå, alt knyttet til menneskeskapte klimaendringer. Sitasjonen beskrives som en langsom pandemi, som gradvis sprer seg gjennom hele den kulturelle arven. Degradering av bygninger som vanligvis ville tatt århundrer, går nå mye fortere. Det skriver Les Echos¹⁰.

Klimarisiko har vært kjent i lang tid

I etterkant av uttalelsen fra den internasjonale domstolen ICJ, som holder stater ansvarlige for klimaskader, har forskere kartlagt når regjeringer ble kjent med skadene som oppstår på grunn av forbrenning av fossile brensler og utslipp av klimagasser. Bakgrunnen er at stater har hevdet at de ikke kan holdes ansvarlige for risiko de ikke var kjent med før på 1980-tallet. The Energy Mix skriver at forskere dokumenterer avisomtale av klimavitenskap lenge før dette. De første eksemplene går helt tilbake til 1800-tallet. U.S. Air Force publiserte en studie i 1951 og i 1963 fant det sted en konferanse hvor det ble advart om konsekvensene. Den amerikanske presidentens Science Advisory Committee publiserte en rapport i 1965. Også andre stater var godt kjent med risikoen lenge før 1980-tallet, og vil dermed kunne holdes ansvarlige¹¹.

Fjerning av gasskomfyr ga stor helseeffekt

The Guardian skriver at bytte fra gass til elektrisk komfyr hos personer med astma ga store helsemessige gevinster i et amerikansk forskningsprosjekt. På grunn av kutt ble prosjektet betydelig nedskalert, men resultatene er likevel svært tydelige. Effekten er på linje med det som kan oppnås med noen medisiner. De som sluttet å brenne gass hjemme trengte færre legebesøk og var mindre borte fra skole og jobb¹².

Lån mer med nullregningshus

Britiske Octopus sine nullregningshus er utstyrt med solceller, varmepumper, batterier, god isolering og smart energistyring. Octopus tilbyr husene med garanti om minst fem til ti års gratis strøm utenom elbillading. Nå kommer banken Santander med på laget og tilbyr 406 002 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. høyere låneramme enn for et tilsvarende vanlig hus, siden månedlige energikostnader er null¹³.

EU-kommisjonen godkjenner Latvias sosiale klimaplan

Latvias sosiale klimaplan godkjennes av EU-kommisjonen. Rammen er på 7,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. frem til 2032 finansiert av det nye klimakvotesystemet ETS2 og Latvia selv. Midlene vil gå til renovering av bygninger og ENØK-tiltak for lavinntektshusholdninger og sosiale boliger. Husholdninger med lav inntekt skal også få støtte til kjøp av elbil og bevegelseshemmede skal få støtte til elektriske transportmidler. Det skal også kjøpes inn batteritog og gis støtte til sykkeldelingstjenester¹⁴.

Tyskland lyser ut støtte til gasskraft

Bundesnetzagentur (BNA) lyser om sider ut den første auksjonen av statsstøtte til nye gasskraftverk som skal erstatte nedlagte kullkraftverk i Tyskland. Planene strekker seg tilbake til forrige regjering, men har tatt tid. Vinnere av auksjonene vil motta støtte i 15 år. Den første runden, på 4,5 GW, avvikles med budfrist 8. september og kåring av vinnere 3. november. Runde nummer to annonseres 10. november¹⁵.

GE Vernova selger turbiner for levering i 2031

Utility Dive skriver at gassturbinvirksomheten til GE Vernova har en ordrereserve på 116 GW. Nye turbiner som reserveres kunder i dag vil først kunne leveres i 2031¹⁶.

Ny statsminister kutter strømmoms og billettpriser

Storbritannias nye statsminister, Andy Burnham, kutter siste rest av moms på elektrisitet i Storbritannia fra 1. oktober. I dag er satsen fem prosent¹⁷. Han varsler også at fra 1. januar og ut året skal enkeltbilletter på bussen ikke koste mer enn 27 kr.Valutakurs per 1. januar 2026.¹⁸ På vei ut rakk forgjengeren å godkjenne balkongsolceller. Fra 27. august vil britene, som tyskerne og stadig flere amerikanere, kunne kjøpe billige paneler på butikken og plugge dem rett i stikkontakten¹⁹.

IEA: Fornybar energi blir verdens største kraftkilde

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Electricity Mid-Year Update 2026. Forbruket av strøm øker, tross prisøkning som følge av angrepet på Iran. Veksten i 2026 ventes å bli på 3,6 prosent, opp fra 3 prosent i 2025. Industri, elbiler, varmepumper, aircondition og datasentre bidrar alle til veksten. En sterkere El Niño enn ventet kan løfte forbruket ytterligere. Produksjonen av fornybar energi ligger an til å vokse åtte prosent, og passere kull som verdens viktigste kraftkilde med 37 prosent andel i 2027. For gass ventes en flat utvikling på grunn av geopolitisk uro, med delvis skifte til kull noen steder mens prisen er høy. For kjernekraft ventes små endringer i 2026, men vekst i Kina og India i 2027 når nye reaktorer kommer i drift. Utslippene fra kraftsystemet ventes å øke en prosent i 2026 og forbli uendret i 2027²⁰.

Amerikanske delstater mer positive til fornybar

Canary Media skriver at amerikansk kulturkrig mot sol- og vindkraft førte til innstrammende politikk i flere republikanske delstater i 2024 og 2025. Men så langt i 2026 er det bare vedtatt ett forslag som gjør det vanskeligere å bygge ut fornybar energi. Samtidig er det vedtatt en rekke forslag som gjør det lettere. Den støre økningen i etterspørsel og stigende priser gjør at delstatene blir mer positive til teknologiene som er billigst og raskest å bygge ut²¹.

Kina vil øke fornybar med 53 prosent innen 2030

Kina er kjent for halsbrekkende utbygging av sol- og vindkraft. Nå skriver Bloomberg News at en ny femårsplan for fornybar energi setter mål om å øke forbruket av fornybar energi med ytterligere 53 prosent innen 2030. Kombinert med lagring skal fornybar energi gi en sikrere strømforsyning. I dag leverer fornybar energi rundt ti prosent av strømforbruket under forbrukstoppene sommer og vinter. Frem til 2030 skal denne andelen økes til 20 prosent. Det tilsvarer 300 GW, noe som sammenfaller med mål for utbygging av batterilagring²².

Mexens henter penger til sol og vind

Franske Mexens sikrer tilgang på lån fra en gruppe internasjonale banker på 3,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Midlene skal brukes til å utvikle nye sol- og vindkraftprosjekter i Spania og Frankrike²³.

Henter penger til sol, vind og batterier i Australia

Yanara Power henter 1,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra den globale forvalteren Mirova. Midlene skal finansiere utbygging av ny fornybar energi og batterier i Australia²⁴.

Sør-Koreanske Ark Energy sikrer finansering på 8,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til et sol- og batteriprosjekt i New South Wales. Solparken vil bli på 200 MW og batteriet på opptil 275 MW / 2 200 MWh (8 timer)²⁵.

Tyskland bygger mer vind og prisene faller

Fachagentur Wind und Solar har publisert rapporten Status des Windenergieausbaus an Land in Deutschland. Første halvår i år satte Tyskland i drift 423 nye turbiner på land med en samlet kapasitet på 2,4 GW. Det er nest høyest siden 2017. Det ble samtidig gitt tillatelser til 1 419 nye turbiner med samlet kapasitet på 9,15 GW9,15 GW tilsvarer 23 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Det er klar rekord. Det er kuttet kraftig i byråkratiet slik at median saksbehandlingstid er nede i litt over et år. Støtteauksjonene for vindkraft på land har vært betydelig overtegnet og prisene har falt. Gjennomsnittlig pris endte på 0,87 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i august 2024 og falt til 0,60 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i mai 2026²⁶.

WoodMac: Mer enn 50 GW ny vindkraft i USA til 2030

Konsulentselskapet Wood Mackenzie hever vindkraftanslaget for USA med fire prosent og spår nå mer enn 50 GW ny kapasitet innen 2030. Det skriver Renews. Det skjer mens utviklere girer opp for å ferdigstille prosjekter innen skattekreditter fases ut. Etter 2030 vil markedet endre seg, men ikke forsvinne²⁷.

Exus finansierer fornying av to vindparker

Exus Renewables lander finansiering hos KeyBank på 3,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for fornying av to vindparker i Pennsylvania. Cambria og Highland North vil samlet få en kapasitet på 137 MW. Byggingen er allerede i gang. Det skriver Renewable Energy Magazine²⁸.

ScottishPower lanserer fornying av Whitelee

Whitelee er en av Europas største vindparker med sine 539 MW. Nå lanserer ScottishPower et stort fornyingsprosjekt til 20 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. som vil øke effekten til 1 GW og sikre 40 års videre drift. Antallet turbiner vil reduseres fra 215 til 124 større og mer moderne utgaver. Søknad planlegges sendt i desember neste år og arbeidet kan være fullført i 2035²⁹.

Eurowind starter bygging av tre vindparker

Eurowind Energy har alle tillatelsene på plass og starter byggingen av tre vindparker i Romania. Samlet vil de levere opptil 138 MW. Parkene planlegges ferdigstilt i 2027³⁰.

Voodin får støtte til turbinblader av tre

Tyske Voodin planlegger å bygge en fabrikk i spanske Navarre for produksjon av turbinblader av tre. Selskapet mottar nå 567 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i støtte fra EUs innovasjonsfond. Det skriver Tech EU. I Europa har man gått over til å gjenvinne eller gjenbruke turbinblader, men andre steder utgjør de en avfallsutfordring etter endt levetid³¹.

Taiwan sikter mot 27,9 GW havvind innen 2039

TechNews skriver at regjeringen i Taiwan legger frem nye planer for havvind. Utviklingen innen databrikker, kunstig intelligens og høyteknologisk industri tilsier et økt kraftbehov hvor havvind spiller en avgjørende rolle for å dekke etterspørselen. Taiwan har i dag 4,9 GW havvind i drift. Planen tar sikte på å ekspandere til 18,3-19,9 i 2035 og 24,7-27,9 i 2039³².

Nordseecluster A leverer første strøm

RWEs Nordseecluster A leverer strøm til det tyske strømnettet for første gang. Byggingen av havvindparken på 660 MW pågår, og er ventet ferdig i begynnelsen av 2027. Nordseecluster B på 900 MW vil etter planen slå følge fra 2029. Kraften skal bidra til dekarboniseringen av tysk industri³³.

BW Ideol og BGF lanserer Fos3F

BW Ideol og BGF går sammen om å produsere fundamenter til flytende havvind. Selskapene skal eie like store deler av Fos3F, en produksjonslinje med kapasitet på 30 fundamenter årlig i Marseille. Prosjektet er støttet av EU med 1,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Bakgrunnen for satsingen er franske myndigheters planer om 5 GW flytende havvind³⁴.

Panamint starter bygging av 1,2 GW solkraft

Panamint Capital setter spaden i jorda på Big Rooter Power i Texas. Solparken bygges ved en eksisterende kullgruve og skal komme opp i en kapasitet på 1,2 GW ferdig bygget. Etter planen skal siste fase være i full drift i august 2029. Investeringen er på 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.³⁵

Den britiske hæren bygger solkraft

Larkhill Garrison utvider solkraftanleggene til en årsproduksjon på 1,7 GWh. Utbyggingen er en del av Project Prometheus hvor solkraft skal tas i bruk i britiske militærleire. Ved åpningen peker militære ledere på at prosjektene ikke bare kutter forurensing, men også gir en infrastruktur som er mer robust og bedre i stand til å støtte operativ evne³⁶.

Britisk sirkus bytter fra diesel til sol og batterier

Circus Funtasia blir trolig det første omreisende sirkuset som parkerer dieselaggregatene og går over til solceller og batterier. Økte dieselpriser gjorde at sirkuset enten måtte sette opp billettprisene eller finne på noe nytt. Løsningen ble solceller og batterier. Det skriver The Falmouth Packet³⁷.

Pantheon AI har får nett

Balkan Green Energy News skriver at det planlagte datasenteret Pantheon AI i Kroatia, på hele 1 GW, får tillatelse til å koble seg til nettet. Hele prosjektet har en investeringsramme på 590 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det skal blant annet bygges 500 MW solkraft, batterilagring og foretas betydelige investeringer i strømnettet som muliggjør 5 GW ny fornybar energi³⁸.

Spania og Portugal utvikler nye pumpekraftverk

Energy Storage News skriver at Spania og Portugal vil ha mer pumpekraft. Pumpekraftprosjekter tar lenger tid å bygge enn batterier som kommer raskt, men kan gi store lagringsvolumer. Spania bevilger 1,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til syv prosjekter som inkluderer både nye og utvidede pumpekraftverk. Samlet ny kapasitet vil bli på 2,1 GW / 21 GWh (10 timer). Portugal tar i en ny plan sikte på å utvide dagens kapasitet fra 3,6 GW til 5 GW innen 2040³⁹.

Starter bygging av Waltrop-batteriet

Eierne av Waltrop batteripark annonserer at byggingen nå starter. Størrelsen er betydelig, med 900 MW og minst 1 8000 MWh (2 timer). Ferdig bygget i 2028 vil parken levere viktig fleksibilitet til det tyske energisystemet. Batteriparken er delt opp i tre enheter med ulike eiere, men utvikles samlet⁴⁰.

Kraftig vekst i elbilsalget i Europa

European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA) skriver at elbilandelen i Europa nådde 22,2 prosent i første halvår, opp fra 17,5 prosent året før. I juni var elbilandelen på 25,6 prosent. Elbilsalget økte 62,9 prosent i Frankrike, 48 prosent i Tyskland og 41,2 prosent i Danmark⁴¹.

Laos forbyr import av fossilbiler

Electrek skriver at Laos noterte en elbilandel på 100 prosent for personbiler i juni. Årsaken er at det fra 1. juni ikke lenger er tillatt å importere fossile personbiler. Laos har rikelig med vannkraft, men importen av dyre fossile brensler skaper et valutaproblem⁴².

Loganair anskaffer fem elfly

Loganair anskaffer fem elfly, med opsjon på ytterligere fem, fra Beta Technologies. Bestillingen kommer etter vellykkede tester. Alia CX300-flyene ventes å komme i drift i Skottland i 2029. Flyet tar fem passasjerer og lader på 20-40 minutter⁴³. Vertical Aerospace viste også frem et elektrisk fly denne uken på Farnborough International Airshow. Nå vurderes produksjonslokaliteter og samarbeid med forsvaret⁴⁴.

Frankrike tildeler støtte til tre hydrogenprosjekter

Den franske regjeringen kårer tre støttemottakere etter en konkurranse innen produksjon av grønt hydrogen. Støtten er på 9,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. over 15 år. De tre mottakerne er: Hydrozere (Engie) på 5 MW for levering til metallindustri. eM-Rhône (Elyse Energy) på 61,1 MW for levering til kjemisk industri. Og FertHySomme (Ferdighy) på 95,3 MW for levering til gjødselindustri⁴⁵.

ABB og Coolbrook kutter utslipp fra sementfabrikk

ABB og Coolbrook går over i leveringsfasen av sitt prosjekt for å kutte utslipp fra sementproduksjon. Det skjer ved en av Adanis sementfabrikker i India. Løsningen som er utviklet skal bruke alternative og mer klimavennlige brensler for industrivarme og kutte utslipp med 60 000 tonn årlig. Potensialet for fremtidig utslippskutt er enda større. Finske Coolbrook tar sikte på utslippsfri industrivarme med sin teknologi⁴⁶.

Heysham 1 og Hartlepool får to år ekstra

Électricité de France (EDF) vil drive de to britiske reaktorene Heysham 1 og Hartlepool to år lenger. Tilstanden til grafittkjernene i de gasskjølte reaktorene gjør at det går mot slutten. Nye vurderinger gjør imidlertid at EDF finner det mulig å skyve tidspunkt for nedleggelse fra 2028 til 2030⁴⁷.

USA åpner for anriking av uran i Saudi-Arabia

USA inngår en avtale om utvikling av kjernekraft med Saudi-Arabia, en såkalt 123-avtale, som utløser sterke reaksjoner. USA har inngått mange slike avtaler med ulike land. Det unike med avtalen med Saudi-Arabia er at den ikke inkluderer de vanlige betingelsene som stilles. Borte er kravet om at reprosessering og anriking ikke skal skje. Borte er også kravet om inspeksjoner fra IAEA. Amerikanske myndigheter hevder avtalen ikke gir økt risiko for spredning av atomvåpen. Kritikere peker på at veien fra egen anriking til en bombe blir mye kortere. Det skriver Financial Times⁴⁸.

Tyskland godkjenner motvillig samarbeid med Rosatom

Et selskap eid av franske Framatome får tillatelse til å produsere reaktorbrensel med lisens fra russiske Rosatom ved sin fabrikk i Tyskland. Det skriver Frankfurter Allgemeine. Rosatom anklages for alvorlige menneskerettighetsbrudd og deltakelse i krigen mot Ukraina. Selskapet er imidlertid ikke sanksjonert siden det leverer uran til mange vestlige kjernekraftverk. Noen tyske politikere sier de ikke hadde noe valg. Andre sier tillatelsen er en sikkerhetstrussel som må reverseres⁴⁹.

Kilder