En uke i energiomstillingen

Uke 32: To nye havvindparker i Danmark

Danmark tildeler to nye havvindparker
Siemens Gamesa tilbake i pluss
Flytende havvindturbin på plass i Nordsjøen
Første 16 MW flytende havvindturbin er i drift
Franske havner forberedes for flytende havvind
Regjeringen vil ha fart på vind- og nettutbyggingen
Ungarn varsler satsing på vindkraft
Utilitas starter bygging av vindpark
Polens første vindpark i balansemarkedene
Ny synkron kondensator i Storbritannia starter opp
Hetebølgene fortsetter å herje med Europa
Flere briter og kanadiere bekymrer seg for klimaendringer
Kinesisk femårsplan for klima
EU slakker på budsjettreglene, Italia vil bruke penger
Tyskland stiller lånegarantier for infrastruktur
Spania støtter innovative energiprosjekter
Amerikanske dommer baner vei
Sonnedix henter penger til fornybarprosjekter i Europa
Solparkene kommer nordover
Endra tar investeringsbeslutning for Nesse solpark
Google satser på solkraft
Solkraft passerte stor milepæl i stillhet
USA med ny solkrafttoll, Kina strammer inn
Avantus dobler kredittfasiliteten
CIP tar investeringsbeslutning for solpark og batteri
Ørsted skrur på stort batteri i Texas
Base Power henter penger til ny ekspansjon
Plentify vil lage stort virtuelt kraftverk
Fluence fyller ordreboken for batterier
Bedre å kjøpe ny elbil enn å kjøre videre med den gamle bilen
Salget av ladbare hybrider stuper i Kina
Flere store bedrifter kjøper nå bare elbiler
Starter levering av gruvedumpere med natriumion
Starter opp Afrikas første batterifabrikk
Texas vil gjennomgå datasenterkøen på nytt
RWEs hydrogenfabrikk i Lingen er i gang
Økt etterspørsel i hydrogennettet i Tyskland
EU-kommisjonen godkjenner nederlandsk hydrogenstøtte
Kina godkjenner åtte nye reaktorer
Finsk atomsikkerhetsmyndighet går god for avfallslager

Danmark tildeler to nye havvindparker

Danske myndigheter kårer vinneren av 20 års differansekontrakter for to nye havvindparker. Begge gikk til Vattenfall Vindkraft A/S. Nordsøen Midt skal bli på minst 1 GW og stå ferdig senest 2032. To bud kom inn, og prisen endte på 0,80 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Hesselø skal bli på minst 800 MW og skal også stå ferdig senest 2032. Her kom det inn hele fem bud, og prisen endte på 0,86 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. kWh. En tredje park, Nordsøen Syd på minst 1 GW har budfrist i oktober 2028¹. Prisen er i den lave enden av hva som var forventet. Samlet støtte ventes derfor å bli betydelig lavere enn støttetaket, og anslås bli mellom null og 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.² avhengig av fremtidige strømpriser.

Siemens Gamesa tilbake i pluss

Den tyske produsenten av havvindturbiner, Siemens Gamesa, snur minus til pluss og leverer overskudd i andre kvartal. I følge Siemens Energy er selskapet i rute til break-even for 2026³.

Flytende havvindturbin på plass i Nordsjøen

Demonstrasjonsprosjektet Culzean består av en flytende havvindturbin som skal levere kraft til plattformer i britisk sektor i Nordsjøen. TGS 4C skriver at turbinen nå er montert og på plass i sjøen⁴.

Første 16 MW flytende havvindturbin er i drift

Kina setter i drift verdens første flytende havvindturbin på 16 MW. Det skriver CGTN. Demonstrasjonsprosjektet leverer kraft til et oljefelt. Turbinen ventes å gi en årlig kraftproduksjon på 54 GWh⁵.

Franske havner forberedes for flytende havvind

Franske myndigheter deler ut 3,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til fem havner som skal forberedes for flytende havvind. Det skriver Révolution Énergétique. Midlene skal gjøre det mulig å montere turbinene ved havnene, før de taues ut til feltet. Bunnfaste turbiner, derimot, monteres der de skal stå og produsere kraft⁶.

Regjeringen vil ha fart på vind- og nettutbyggingen

Regjeringen lanserer en rekke tiltak for å øke tempoet i utbyggingen av strømnettet og vindkraft på land. Det varsles færre utredningskrav, fjerning av statsforvalterens innsigelsesrett og en frist på to år for å behandle søknader. Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut strømnett. Kommunene skal få inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag og saksbehandlingen skal bli enklere og raskere ved at den flyttes ut av plan- og bygningsloven. Hvordan det konkret skal skje, vil avklares gjennom lovarbeidet som nå starter opp⁷. Det vil trolig ta minst et år før nye saksbehandlingsregler kan tre i kraft. Flere av tiltakene er oppfølging av krav fra Stortinget.

Ungarn varsler satsing på vindkraft

Ungarn er rammet av temperaturer over 40 grader og tørke. Man har klart å skrape sammen nok vann til å holde ca. åtte prosent av kraftproduksjonen ved landets kjernekraftverk, som vanligvis leverer halvparten av kraftproduksjonen, i drift. Landene i regionen holder seg nå gående med forbrukskutt i næringsliv og husholdninger, solkraft som det er mye av i Ungarn, batterier og utvekslingskabler⁸. Det som mangler er vindkraft, som Orban la hindringer i veien for på tross av noen oppmykninger på tampen. Magyars regjering fastsetter nå en ny energiplan hvor den første vindkraftauksjonen kommer allerede 31. august. Det vil være krav om statlig deleierskap. I tillegg skal det bygges mer geotermisk energi og bli lettere å bygge solceller på taket. Det skal satses mer på energilagring, strømnett og smarte strømmålere skal rulles ut. Det skriver Index⁹.

Utilitas starter bygging av vindpark

Utilitas starter bygging av Lode vindpark i Latvia. Parken vil få en kapasitet på 117 MW og være i drift i 2028. Det skal bygges et integrert batteri på 60 MW / 240 MWh (4 timer) som skal bidra til balansering av strømnettet¹⁰.

Polens første vindpark i balansemarkedene

WNP skriver at en vindpark på 36 MW blir landets første i balansemarkedene. Parken vil da justere produksjonen i tråd med behovet for balansekraft¹¹. Også norsk vindparker er aktive i balansemarkedene.

Ny synkron kondensator i Storbritannia starter opp

RWE starter opp en ny synkron kondensator bygget på oppdrag for National Energy System Operator (NESO). En synkron kondensator er en tung roterende maskin som skal bidra til økt stabilitet i strømnettet i form av interti. Det gjør nettet i stand til å håndtere hurtig endringer i produksjon eller forbruk av strøm. I perioder kjøres dyre gasskraftverk kun for å gi interti til kraftsystemet. Energy Live News skriver at synkrone kondensatorer kan spare strømkundene for 122 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.¹² Stadig oftere bygges også batterier med nettformende invertere, som kan levere syntetisk inerti til kraftsystemet.

Hetebølgene fortsetter å herje med Europa

Hetebølgene fortsetter å skape store problemer i Europa, og nå er årets femte hetebølge på vei. I Italia sendes det ut rødt farevarsel i alle større byer¹³. I Sørøst-Europa er 42 prosent av kjernekraftkapasiteten satt ut av spill på grunn av mangel på vann til kjøling¹⁴. Romania forbereder strømkutt for industrien¹⁵. Frankrike, som tidligere har kuttet produksjonen på grunn av høy temperatur i elvene, kutter nå også produksjonen ved tre reaktorer på grunn av lav vannføring¹⁶. Også en rekke kull- og gass- og vannkraftverk må stenge eller redusere produksjon, i Italia er nesten en tredel av den termiske kraftproduksjonen truet¹⁷. I Frankrike advares det om at avlingssvikt vil gi økte matpriser. Mens noen avlinger, som fersken og nektariner, klarer seg bra, kan hele avlinger av hvitløk og sjalottløk være tapt. For mange bønder er resultatet et sted i mellom. I noen plantasjer er nyplantede trær døde og konsekvensene vil vare i flere år¹⁸. Britiske bønder sier at de ikke kan fø landet uten vann¹⁹. I Nederland er det "kode svart" og forbud mot bruk av overflatevann²⁰. Heten rammer også Asia og Nord-Amerika. President Lee Jae Myung sier landet er inne i en nasjonal klimakatastrofe²¹. Canada opplever brannfare ingen har sett maken til²².

Flere briter og kanadiere bekymrer seg for klimaendringer

En ny måling tatt opp av Ipsos i Storbritannia viser at flere bekymrer seg for klimaendringer. Økningen er størst for andelen som er svært bekymret²³. The Energy Mix skriver at andelen i Canada som oppgir klimaendringer blant de tre viktigste bekymringene, har økt fra 14 til 21 prosent over sommeren²⁴.

Kinesisk femårsplan for klima

I oppfølgingen av Kinas nye 15. femårsplan, kommer det nå en stri strøm av femårsplaner og handlingsplaner på mer avgrensede områder. Disse operasjonaliserer den overordnede planen. Femårsplanen for klima inneholder stort sett kjente målformuleringer fra internasjonale klimaforhandlinger. Den signaliserer retning for hvordan det skal jobbes blant annet med andre klimagasser enn CO₂. Det varsles at Kina vil ta et større ansvar i internasjonale fora. Planen er også i seg selv et signal om at området er høyere prioritert enn tidligere. Det skriver CarbonBrief²⁵.

EU slakker på budsjettreglene, Italia vil bruke penger

EU slakker på regelverket for hvor mye gjeld medlemslandene kan ta opp. Forutsetninger er at midlene brukes på forsvar og energisikkerhet. Italia varsler at de er klare til å øke innsatsen. Det kan bety opptil 165 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. mer til energiformål og 260 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. mer til forsvar og sikkerhet. Det skriver Euractiv²⁶.

Tyskland stiller lånegarantier for infrastruktur

Det tyske energidepartmentet annonserer lånegarantier på 194 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra Deutschlandfonds. Garantiene skal utløse om lag tre ganger så store lån til utbyggere. Formålene er fjernvarme og -kjøling, inkludert varmeproduksjon og -lagring, samt strømnett²⁷.

Spania støtter innovative energiprosjekter

Det spanske energidepartementet tildeler 5,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til innovative energiprosjekter etter en søknadsrunde. Blant prosjektene inngår agrivoltaics, flytende solkraft, bygningsintegrert solkraft og energilagring. Samlet vil prosjektene tilføre 1,23 GW ny kraftproduksjon og 2,3 GWh ny energilagring²⁸.

Amerikanske dommer baner vei

Trump-administrasjonens siste påfunn for å sabotere et stort antall vindkraftverk er å la være å behandle vurderinger av konsekvenser for forsvaret. Vanligvis er dette en formalitet og godkjennelser kommer raskt. New York Times skriver at en føderal dommer mener praksisen etter alt å dømme er et lovbrudd og pålegger myndighetene å ta opp igjen behandlingen mens sakene behandles videre for domstolene²⁹. I en annen sak har en føderal ankedomstol konkludert med at det var et lovbrudd da Trump-administrasjonen holdt tilbake milliarder til klima- og fornybarprosjekter i delstater som stemte på Kamala Harris i presidentvalget. Det skriver Reuters³⁰. Energidepartementets advokater har innrømmet for retten at bevilgningene ble stanset utelukkende fordi delstatene stemte på Harris. Dette er tidligere benektet av energiminister Chris Wright under høringer, som nå anklages for å ha løyet for kongressen. New York Times skriver at med den siste avtalen med RWE, har USA brukt 39 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. av skattebetalernes penger på å kjøpe tilbake havvindtillatelser for å unngå utbygging, samtidig som kraftmangelen tiltar og amerikaneres strømregninger øker. Også disse avtalene er på vei til domstolene³¹.

Sonnedix henter penger til fornybarprosjekter i Europa

Sonnedix sikrer finansiering på 8,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for sine sol- og batteriprosjekter i Sør-Europa. Transaksjonen inkluderer delvis refinansiering. Midlene skal også finansiere hybridiseringsstrategien, hvor batterier integreres i prosjektene. En gruppe internasjonale banker står for finansieringen³².

Solparkene kommer nordover

Bloomberg News skriver at Europas solboom når steder som tidligere ble ansett som for mørke. Store solparker kommer nå helt opp til polarsirkelen, solceller dukker opp på tak nord i Skottland og selv på de tåkelagte Færøyene. For første gang ble det bygget ut mer solkapasitet enn vindkapasitet i Norden i 2025. Det er kraftig fall i prisen på paneler som gjør at økonomien kommer på plass stadig lenger nord. I saken trekkes Simo solpark på 70 MW frem. Selv om det er lite produksjon november-januar, bidrar kjøligere temperaturer til høyere effektivitet og lys som reflekteres i snøen fanges opp av tosidige paneler³³.

Endra tar investeringsbeslutning for Nesse solpark

Endra, en del av Haugaland Kraft, tar endelig beslutning om bygging av Nesse solpark i Sveio. Kraften er solgt på en langsiktig kraftkjøpsavtale til Rema 1000. Parken vil ha en maksimal effekt på 10,8 MW og en anslått årlig produksjon på 9,5 GWh. Parken blir Norges første agrivoltaics-prosjekt, da arealet også skal brukes til sauehold³⁴.

Google satser på solkraft

Google inngår nok en kraftkjøpsavtale for fornybar energi, denne gang med RWE. Google kjøper all kraft fra Crooked Creek solpark i Oklahoma i 15 år. Driftsstart er planlagt i 2028³⁵.

Solkraft passerte stor milepæl i stillhet

Bloomberg News skriver at det tok ti år å gå fra 0,1 til 1 TW solkraft installert globalt. Så tok det mindre enn tre år å nå 2 TW. Verden passerte trolig 3 TW i 2026, mindre enn to år etter det igjen. Analytikere diskuterer når det egentlig skjedde. BloombergNEF venter at verden vil passere 9 TW i 2036. Fremover ventes det at fattige land vil installere en økende del av den nye solkraften³⁶.

USA med ny solkrafttoll, Kina strammer inn

Toll og byråkrati gjør solkraft dyrere i USA enn i mange andre land. Nå skal det bli enda dyrere, med nye tollsatser og minimumspriser ved import. De nye handelstiltakene rammer polysilisium og relaterte produkter. En stor, ny solcelleindustri er under hurtig oppbygging i USA, og den vil nå bli skjermet fra global konkurranse. Det skriver Canary Media³⁷. I Kina er utfordringen en betydelig overkapasitet. PV Magazine skriver at Yunnan Yuze New Energy har fått beskjed om at tillatelse til et 20 GW ingot-prosjekt forutsetter at nedleggelse av tre ganger så stor kapasitet³⁸. Kina har nylig varslet stramme energikrav for polysilisiumprodusenter, med sikte på å fase ut de minst miljøvennlige.

Avantus dobler kredittfasiliteten

Avantus, som bygger solparker og batterier i USA, dobler kredittfasiliteten til 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Internasjonale banker stiller med kapitalen. Selskapets prosjekter omfatter 13 GW solkraft integrert med 44 GWh batterilagring³⁹.

CIP tar investeringsbeslutning for solpark og batteri

Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) tar investeringsbeslutning for sitt første prosjekt i Mexico. Det består av en 420 MW solpark og batteri på 150 MW / 750 MWh (5 timer). Internasjonale banker stiller med lån på 5,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til prosjektet. Kommersiell drift er planlagt i 2028⁴⁰.

Ørsted skrur på stort batteri i Texas

Danske Ørsted starter driften ved Old 300 Storage-prosjektet i Texas. Batteriet er på 250 MW / 500 MWh (2 timer). Batteriet er samlokalisert med 430 MW solkraft⁴¹.

Base Power henter penger til ny ekspansjon

Amerikanske Base Power lanserer batteriet Core og henter 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra investorer til satsingen. Batteriet er på 39,2 kWh og kan installeres i hjemmet på under en time. Det er også mulig å montere to batterier for dobbel kapasitet. Batteriet skal gi strøm ved strømbrudd, kunne lagre produksjon fra solceller på taket og balansere strømnettet. Base Power installerer, driver og eier batteriene, mot en installeringsavgift, et lavt månedsgebyr og en strømavtale. I følge selskapet ruller flere tusen batterier ut av fabrikken i måneden. Det skriver Electrek⁴².

Plentify vil lage stort virtuelt kraftverk

Plentify vil samle 160 000 hjemmebatterier i Sør-Afrika i et stort virtuelt kraftverk på 2,7 GWh. Det er nesten dobbelt så mye som kapasiteten i det statlig drevne batterilagringsprogrammet. Det skriver Energy Storage News⁴³.

Fluence fyller ordreboken for batterier

Batterilagringsfirmaet Fluence har en ordrebok for batterilagringssystemer på 45,6 GW45,6 GW tilsvarer 115 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). / 163,7 GWh. Verdien på den enorme ordrereserven oppgis til 64 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det skriver PC Magazine⁴⁴. Datasentre spiller en stor rolle her også. Datasentre for kunstig intelligens har forbruksvariasjoner som er raskere og kraftigere enn hva vanlige kraftverk tåler. Da trengs batterier for å jevne ut forbruket.

Bedre å kjøpe ny elbil enn å kjøre videre med den gamle bilen

Er det bedre for miljøet å kjøre den gamle bilen til den ikke går lenger, enn å bytte til elbil tidligere? En studie publisert i Science viser at det er bedre å bytte til elbil selv om fossilbilen du allerede har er nesten ny. Årsaken er at utslippene under produksjonen av en elbil veldig raskt hentes inn fordi bilen ikke bruker bensin eller diesel. Dette gjelder også i land uten utslippsfri strøm⁴⁵.

Salget av ladbare hybrider stuper i Kina

Det kinesiske bilmarkedet er i sterk tilbakegang, med en samlet nedgang på 19 prosent første halvår 2026. Verst går det ut over ladbare hybrider, med en nedgang på hele 27 prosent. Fossilbiler faller 23 prosent. Salget av elbiler holder best stand, med en nedgang på 6 prosent. I andre kvartal gjør elbilandelen et stort byks til en ny rekord på 41 prosent etter et svakere første kvartal. NEV-andelen ("New Energy Vehicle") når 60 prosent i andre kvartal⁴⁶. Mange land setter nå stadig nye elbilrekorder. Kinesiske bilprodusenter satser på eksport mens hjemmemarkedet faller.

Flere store bedrifter kjøper nå bare elbiler

Mange av verdens største selskaper, med flere tusen biler hver i sine flåter, deltar i EV100-koalisjonen. Målet for disse selskapene er å omstille hele bilparken, både eid og leaset, til elektrisk innen 2030. Mer enn 70 prosent av deltakerne kjøpte ikke inn en eneste fossilbil i 2025. AstraZeneca er blant de som har kommet lengst, og har nå elektrifisert mer enn 80 prosent av flåten på 22 000 biler. Det skriver EVFleetWorld⁴⁷.

Starter levering av gruvedumpere med natriumion

CnEVPost skriver at de første helelektriske gruvedumpere drevet med natriumion-batterier nå leveres til kunder i Kina. Dumperne har et batteri på 676 kWh, ladetid på 20-25 minutter og batterilevetid på over 8 000 ladesykluser. Det er Hina Battery som står for batteripakken. Det pågår en kraftig konkurranse mellom kinesiske batterigiganter for å kommersialisere natriumion-batterier. Hina Batteries sier at natriumion er dyrere enn litiumion i dag, men at prisene vil konvergere i 2027-28 og være lavere i 2029⁴⁸.

Starter opp Afrikas første batterifabrikk

Gotion High-Tech starter opp Afrikas første batterifabrikk i Marokko. Det skriver PV Magazine. Fabrikken skal produsere LFP-batterier for elbiler og starter med en kapasitet på 10 GWh årlig. Produksjonen ventes å være i gang mot slutten av sommeren⁴⁹.

Texas vil gjennomgå datasenterkøen på nytt

Guvernør Greg Abbott stanser i praksis all tilkobling av nye datasentre i Texas, i påvente av en gjennomgang. Alle søkere må dokumentere at de bærer egne kostnader, redegjøre for eventuelle subsidier, kraft- og vannforbruk og konsekvenser for naboer. 90 prosent av nettkøen i Texas består av datasentre. Og køen er på hele 474 GW474 GW tilsvarer 12 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no)., fem ganger dagens forbrukstopp i delstaten. Public Utility Commission of Texas (PUC) og Electric Reliability Council of Texas (ERCOT) må nå innhente informasjon fra alle og gå gjennom prosjektene. De som ikke leverer blir strøket fra nettkøen⁵⁰.

RWEs hydrogenfabrikk i Lingen er i gang

RWE bygger en fabrikk for grønt hydrogen i Lingen. Ferdig bygget vil fabrikken ha en kapasitet på 200 MW. Nå er første del i drift. Hydrogenet ble matet inn i rørsystemet og fraktet 150 km til kunden, som i dette tilfellet var Evoniks kjemipark i Marl⁵¹.

Økt etterspørsel i hydrogennettet i Tyskland

Open Grid Europe (OGE) melder at reservasjoner i hydrogennettet under utbygging er doblet siden forrige oppdatering i mai. Samlede reservasjoner av både inn- og utmating i nettet er nå rett under 6 GW⁵².

EU-kommisjonen godkjenner nederlandsk hydrogenstøtte

EU-kommisjonen godkjenner Nederlands planer om å støtte produksjon av grønt hydrogen med inntil 9,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Støtten vil skje i form av et investeringstilskudd på opptil 80 prosent og en variabel støtte over fem til ti år. Ordningen vil være konkurranseutsatt og tildeles aktørene med lavest støttebehov. Ordningen ventes å gi en kapasitet på 400 MW⁵³.

Kina godkjenner åtte nye reaktorer

Nuclear Engineering International skriver at kinesiske myndigheter godkjenner åtte nye reaktorer. De siste årene er om lag ti nye reaktorer godkjent årlig. Reaktorene skal bygges i par på fire ulike lokasjoner. To reaktorer vil være av type Hualong One. Fire vil bygges med et nytt design, Hualong One versjon 2. Og de to siste vil også være basert på et nytt design, Guohe One på 1,5 GW. Samlet kapasitet vil være på ca. 9,8 GW. Investeringen er oppgitt til 256 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. tilsvarende ca. 26 133 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW⁵⁴. Kjernekraft utgjør om lag fem prosent av kraftforsyningen i Kina. Kostnaden for strøm fra nye kjernekraftverk i Kina, uten subsidier, anslås vanligvis til 0,60 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,70 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, betydelig lavere enn i vestlige land.

Finsk atomsikkerhetsmyndighet går god for avfallslager

Den finske atomsikkerhetsmyndigheten STUK støtter lisens for Posivas langtidslager for brukt atombrensel, det første i verden. Forberedelsene har tatt 40 år. Siden år 2000 har STUK brukt 250 årsverk på å vurdere planene. Lisensen omfatter en fabrikk på overflaten som skal kapsle inn brenselet før det fraktes 400-450 ned i grunnen for deponering. Kapslene består av jern og kobber, og nede i lageret skal de støpes inn i betonittleire. Den endelige lisensen gis eventuelt av Finlands regjering. Før driften kan starte, må STUK gi en ny tillatelse for å verifisere at vilkårene i lisensen er oppfylt. STUK vil også følge opp anlegget i driftsperioden ut 2070⁵⁵.

Kilder