En uke i energiomstillingen

Uke 34: Lavutslippssone ga bedre lunger hos barn

Færre barn med underutviklede lunger i London
Wales går for net zero i 2040
Fortescue starter opp grønt jern-pilot
CATLs batterifabrikker er nå karbonnøytrale
Stadig flere amerikanere fyrer med strøm
Australske bønder ser til sol og vind for gjødsel
Produksjonen på norsk sokkel vil avta
Hetebølgene medfører store kostnader, og kan gi høyere inflasjon og økte renter
Panamakanalen kutter trafikk
AIIB: En tredel av statlige låntakere kan nedgraderes innen 2050
Større områder i Europa vil brenne
Pennsylvania strammer inn for datasentre
Sør-Korea tildeler 2,13 GW havvind
Kina starter gjenvinning av vindturbiner
Statkraft søker konsesjon for nytt Høyanger K5
Salget av tunge elektriske lastebiler tar av
Kjøper 30 nye elektriske lastebiler
Elektrisk transport matcher eller slår diesel i Skottland
Canada vil realisere Churchill Falls
Lanserer stor batterisatsing i Finland
Batterier senker systemkostnad
Arenko skal optimalisere havvindbatteri
Enda mer batterisubsidier fra Trump
Anthro starter bygging av elektrolyttfabrikk
LG starter opp batterifabrikk i Michigan
Sungrow starter bygging av fabrikk i Egypt
Saudi-Arabia tildeler 8 GWh batterilagring
Egypt gir tillatelse til Nefer Minya
Beacon Fen får byggetillatelse
Econergy henter penger til Părău 2
Stor interesse i tysk solauksjon
Dimension henter penger til distribuerte solparker
OMV kjøper e-metanol fra dansk P2X-anlegg
avanca kjøper e-metan fra finske P2X Solutions
Sage starter opp geotermisk kraftverk
NextEra får statlige midler til gasskraft
Northwest planlegger gass, sol og batterier
Duke planlegger gass, sol, batterier og kjernekraft i Carolinas
Rolls-Royce: Realistisk med kjernekraft i Norge først i 2050
Ny kjernekraft i Sveits først mulig i 2050
Forlenger reduksjon for Olkiluoto 3
Egypt klager på Rosatom
Firedobler utgiftene for å klimasikre kjernekraftverk
Short-selgere tjener titalls milliarder på SMR-selskapene
Strid om statlige kjernekraftannonser i Utah
Første støtte utbetales til Diablo Canyon
Langt unna fusjonskraft

Færre barn med underutviklede lunger i London

Studien Impact of the Ultra Low Emission Zone on lung function growth in children in London, UK: a prospective parallel cohort study er publisert i The Lancet. London innførte en lavutslippssone på veiene i 2019, og utvidet den i 2021 og 2023. Biler som ikke oppfyller utslippskrav må betale en høy avgift for å kjøre i sonen. Barn mellom seks og ni år gamle ved 44 skoler i London ble fulgt i en femårig følgestudie. Barn ved 40 skoler i Luton utgjorde kontrollgruppen. Forurensingen, særlig av NO_x fra dieselkjøretøy, var betydelig høyere i London ved starten av undersøkelsen. Etter innføringen av sonen, vokste barns lunger raskere i London og tok igjen verdiene for barn i Luton. Andelen barn med underutviklede lunger falt fra 14 til ni prosent i London, og fra ni til syv prosent i Luton etter at lavutslippssonen i London ble innført¹.

Wales går for net zero i 2040

Storbritannia lovfestet et mål under den konservative regjeringen om nå nå netto null utslipp av klimagasser ("net zero") i 2050. Regjeringen i Wales starter nå arbeidet med en klima- og naturplan hvor målet er netto null utslipp av klimagasser i 2040².

Fortescue starter opp grønt jern-pilot

Det australske gruveselskapet er i gang med produksjonen ved sitt pilotanlegg. Råmaterale fra Pilbara skal for første gang smeltes til metall med bruk av elektrisitet. Utviklingen er del av Fortescues RealZero-program, hvor målet er å fase ut all bruk av fossile brensler i hele verdikjeden, fra gruvedrift til levert produkt, innen 2030³. Også gasselskapet APA Group annonserer bygging av solkraft og batterier for å levere kraft til gruvedrift i Australia. Selskapet tar investeringsbeslutning for Sybilla Creek 72 MW solkraft og 52 MW / 104 MWh (2 timer) batterilagring⁴.

CATLs batterifabrikker er nå karbonnøytrale

Den kinesiske batterigiganten CATL annonserer at alle 20 batterifabrikker nå er karbonnøytrale. Selskapet lanserer et nytt mål om karbonnøytralitet i hele verdikjeden innen 2035. CATL ser ikke lenger dekarbonisering som et ansvar, men som et konkurransefortrinn. Alle CATLs leverandører må levere klimaregnskap fra 2027 og selskapet vil betale bedre for lavere utslipp⁵.

Stadig flere amerikanere fyrer med strøm

Andelen amerikanere som bruker strøm til oppvarming øker kraftig. Gass skjøv ut kull, ved og propan frem til 70-tallet, men har siden vært på en dalende trend. Det skriver RMI⁶. Bruk av gass innendørs medfører omfattende helseplager.

Australske bønder ser til sol og vind for gjødsel

Stigende priser etter angrepet på Iran gjør at bønder i Australia tenker nytt om gjødsel. Det skriver Renew Economy. Pilotprosjekter er i gang hvor lokalt produsert fornybar energi brukes til å produsere gjødsel. Interessen for slike løsninger og lokalt produsert energi er nå økende⁷.

Produksjonen på norsk sokkel vil avta

Sokkeldirektoratet skriver at flere store norske felt går raskt av platå etter 2026. Dermed faller produksjonen kraftig, og nye funn er ikke tilstrekkelig til å erstatte produksjonen. Selv i direktoratets høyeste scenario, går produksjonen raskt ned. I laveste scenario går produksjonen mot null etter 2050⁸.

Hetebølgene medfører store kostnader, og kan gi høyere inflasjon og økte renter

Financial Times skriver at årets hetebølger i Europa, som er forverret av klimaendringer forårsaket av brenning av kull, olje og gass, koster hundretalls milliarder. Eksperter fra flere ulike økonomiske institusjoner venter kostnader på over 590 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. En bank anslår at regningen vil ende på 2 436 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til slutt. Det kan gi økt inflasjonspress, skvise husholdningenes disponible inntekter og tvinge sentralbankene til å holde renten høyere i en lengre periode⁹. Myndighetene i London har publisert en ny rapport som viser at klimaendringen kan koste byen opptil 487 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig i 2050. I beløpet inngår færre arbeidstimer, redusert produktivitet, økt press på helsetjenestene, problemer for bedrifter og skader på infrastruktur. Økonomiske kostnader på grunn av økte temperaturer er her allerede¹⁰.

Panamakanalen kutter trafikk

Trafikken gjennom Panamakanalen reduseres fra 3. september. Årsaken er mindre nedbør og behov for å spare på vannet i forkant av El Niño. Værforholdene endrer seg raskere enn ventet, og ytterligere begrensninger kan bli aktuelt¹¹.

AIIB: En tredel av statlige låntakere kan nedgraderes innen 2050

Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), en multilateral utviklingsbank, sier at fysiske klimaskader vil treffe økonomier i Asia hvis klimapolitikken ikke skjerpes. Det pekes særlig på stigende havnivå, ekstreme hetebølger og alvorlig flom som øker i etterkant av brenningen av kull, olje og gass. Mer enn en tredel av de statlige låntakerne kan få sin kredittrating nedgradert. 73 prosent av prosjektene banken finansierte i 2025, bidro til reduserte utslipp. De resterende 23 prosent bidro til klimatilpasning og økt motstandskraft. Banken har tilpasset sin virksomhet til målene i Paris-avtalen. Det skriver South China Morning Post¹².

Større områder i Europa vil brenne

Studien Future Projections of Burned Area in Europe Highlight the Importance of Human Action er publisert i Global Change Biology. Studien viser at arealer som brenner i Europa vil øke med 39 prosent mot slutten av århundret selv med moderate utslipp av klimagasser. Med høye utslipp, blir økningen mye større. Det brukes stadig mer penger på å bekjempe branner, og fortsetter denne økningen vil 72-92 prosent av det økte brannarealet kunne avverges. Ved kraftige klimaendringer, vil brannarealet øke med 55 prosent på tross av økte ressurser til bekjempelse¹³. New York Times skriver at ny forskning viser at røyk fra skogbranner er mer helsefarlig enn man trodde for bare et tiår siden. Det er ikke bare lungene som skades, som man har kjent til, men også hjerte, hjerne og andre organer. Det er også tegn til at eksponering over tid gir reduserte kognitive evner og demens. Gravide og barn i mors mage rammes også. Mange spørsmål gjenstår, men forskningen går raskt fremover¹⁴.

Pennsylvania strammer inn for datasentre

Valget nærmer seg i USA, og enda en delstat strammer inn reguleringen av datasentre. Denne gang er det guvernør Josh Shapiro, en tidligere entusiast, som drar i nødbremsen. Datasentre kastes ut av hurtigsporet for nettilgang. Det skal stilles krav til forbruk av vann og forurensning. Lokale myndigheter gis i praksis vetorett. Utbyggere må betale alle kostnader for økt kraftproduksjon. Sluttkunder skal ikke lenger kunne skjule seg bak utviklingsselskaper¹⁵. Et stort prosjekt, Hazelnut, er nylig avslørt å være tiltenkt Amazon, men ligger nå tynt an.

Sør-Korea tildeler 2,13 GW havvind

Regjeringen i Sør-Korea velger Pacifico Energy Korea som utbygger av Jindo Integrated Cluster fase 2. Prosjektet er på 2,13 GW. Det skriver TGS 4C¹⁶.

Kina starter gjenvinning av vindturbiner

South China Morning Post skriver at en vindpark i Kina nå gis full overhaling og forlenget liv for første gang. China Resources Recycling Group (CRRG), et statsselskapet stiftet i 2024, er i gang med arbeidet. Kinas første turbiner nærmer seg nå fasen for fornying, noe som skaper en utfordring der hvor målet har vært å bygge mest mulig raskest mulig. En mer sirkulære modell ventes å styrke Kinas posisjon i globale markeder. Tidligere har operatørene gjenvunnet 30 prosent, men nå økes dette til 70 prosent¹⁷. Europeiske leverandører tar sikte på gjenvinne hele turbinen og har innført et moratorium for deponering i Europa.

Statkraft søker konsesjon for nytt Høyanger K5

Statkraft søker konsesjon for bygging av Høyanger kraftverk og Breidal kraftverk i Høyanger kommune. Kostnadsrammen er i underkant av 3,0 mrd. kr. Dagens anlegg har kapasitet på 109 MW og årsproduksjon på rundt 700 GWh. De nye kraftverkene vil ha en effekt på 257 MW og årsproduksjon på rundt 780 GWh. Effektøkningen vil gi mer fleksibilitet til kraftsystemet og åpne for økt utbygging av fornybar energi. Dersom det blir besluttet utbygging, vil anleggsperioden ta fire-fem år¹⁸.

Salget av tunge elektriske lastebiler tar av

International Council on Clean Transportation (ICCT) har publisert rapporten An overview of the global zero-emission medium- and heavyduty vehicle market - 2025 Annual Report. Salget av elektriske lastebiler og busser globalt gjorde et stort byks i 2025, til 520 000 kjøretøy. En stor del av denne veksten skjedde i Kina, som ligger et par år foran andre avanserte økonomier når det gjelder elektrifisering. Den største veksten i Kina finner nå sted blant de tunge kjøretøyene. I Kina var 28 prosent av nye tunge lastebiler nullutslippskjøretøy i 2025¹⁹.

Kjøper 30 nye elektriske lastebiler

Bjørnars Transport bestiller 30 nye elektriske lastebiler. De nye lastebilene skal både erstatte eldre elektriske biler og utvide kapasiteten. Selskapet frakter jord, stein og grus for kunder og har i dag 43 elektriske biler. Tidligere ble det differensiert avhengig av om kunden hadde bestilt diesel eller elektrisk, men fra nå av blir elektrisk den nye normalen for alle²⁰.

- Det var mange som idioterklærte meg da vi kjøpte den første elbilen, men det har vist seg å være en riktig satsning. Vi har elbiler i drift fra Bodø i nord til Suldal i sør og Hamar i øst. Mange av dem går også på døgndrift, sier Bjørnar Pedersen.

Elektrisk transport matcher eller slår diesel i Skottland

Scottish Wholesale Association skriver at en casestudie basert på praktisk bruk konkluderer med at elektriske lastebiler allerede matcher, og i noen tilfeller overgår, dieseldrevne lastebiler. Opptil 95 prosent av korte og regionale transportoppdrag kan i dag betjenes med elektriske lastebiler, men det er fortsatt behov for å bygge ut ladeinfrastruktur. Selskapene leaset elektriske biler til sammenlignbar kostnad som fossile, men sparte penger på driften - og det var før angrepet på Iran²¹. Norsk dagligvare har kommet langt i å bytte til utslippsfri distribusjon.

Canada vil realisere Churchill Falls

The Globe and Mail skriver at føderale myndigheter og berørte provinser er enige om en gigantisk plan for energiutbygging langs Churchill Falls. Provinsene har i tiår ikke klart å bli enige, men føderale myndigheter har meglet og stiller med betydelig subsidier. Mye arbeid gjenstår før prosjektene kan realiseres. Samlet effekt på prosjektene kan komme opp i 9 GW9 GW tilsvarer 23 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Mye er vannkraft, men i planene inngår også en vindpark på land på 2 GW og en betydelig utbygging av nett. Samlede investeringer er anslått til 513 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.²²

Lanserer stor batterisatsing i Finland

Aurinkokarhu Oy går sammen med Futureal Energy Partners (FEP) for å utvikle energiløsninger og datasentre i Finland. Gjennom et felles selskap vil de utvikle og finansiere en portefølje bestående av 1 GW solkraft og 2 GW batterilagring. Bygging skal etter planen starte i år, og være i gang for alle prosjektene innen 2028. Selskapet vil også utvide sin plattform til resten av Norden, og starter i Sverige²³.

Batterier senker systemkostnad

Modo Energy skriver at en av systemtjenestene for å holde strømnettet i balanse, aFRR, har blitt mye billigere i Nederland. Årsaken er at batterier har fylt opp markedet. Prisen for å være tilgjengelig lå på 1 240 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per MW/h i 2022. Siden har den falt jevnt og trutt til 319 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per MW/h. Kostnadene fulgte tidligere gassprisen, men nå er sammenhengen nesten helt brutt ettersom batteriene ikke bruker gass²⁴.

Arenko skal optimalisere havvindbatteri

Ørsted har valgt Arenko til å optimalisere driften av batteriet som skal knyttes til havvindparken Hornsea 3. Iceni-batteriet på 300 MW / 600 MWh (2 timer) skal kobles til samme nettforbindelse som Hornsea 3 og blir verdens første batteri direkte integrert i infrastrukturen til en havvindpark. Driftsstart blir første kvartal 2027. Det skriver Offshorewind²⁵.

Enda mer batterisubsidier fra Trump

Denne uken deler Trump-administrasjonen ut store støttebeløp til batterifabrikker og tilhørende mineralprosjekter, på toppen av milliardutdelinger forrige uke. Nå går 5,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til utvinning av litium, raffinering av kobolt, resirkulering, produksjon av elektrolytt, silisiumanoder og skalering²⁶.

Anthro starter bygging av elektrolyttfabrikk

Anthro Energy start bygging av en elektrolyttfabrikk i Loisville, Kentucky. Fabrikken skal produsere opp til 12 000 tonn elektrolytt til batterier årlig, nok til 25 GWh litiumion-batterier. Det skriver Powder & Bulk Solids²⁷.

LG starter opp batterifabrikk i Michigan

LG Energy Solutions starter opp drift ved sin nye batterifabrikk i Lansing. Ved full produksjon skal fabrikken kunne levere hele 35 GWh årlig. Det skal produseres både LFP-celler for store batterisystemer og NMC-celler til biler, nærmere bestemt Toyota²⁸.

Sungrow starter bygging av fabrikk i Egypt

Sungrow tar første spadetak for bygging av en fabrikk i Egypt som skal montere store batterilagringssystemer. Det skriver Egypt Today. Fabrikken er den første av sitt slag i Midt-Østen og Afrika. Investeringen er på 503 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.²⁹

Saudi-Arabia tildeler 8 GWh batterilagring

Statlige Saudi Power Procurement Company (SPPC) tildeler kontrakt til to grupperinger som deler på den store batteriutbyggingen. Til sammen skal det bygges 2 GW / 8 GWh (4 timer) fordelt på fire like store batterier. Batteriene skal styrke energisikkerhet og fleksibilitet over hele landet. Utbyggingen skal også legge til rette for å nå målet om 50 prosent fornybar elektrisitet innen 2030. Samlede investeringer er på 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det skriver Saudi Gulf Projects³⁰.

Egypt gir tillatelse til Nefer Minya

Regjeringen i Egypt gir tillatelse til bygging av Nefer Minya. Prosjektet består av en solpark på 1 GW og et batteri på 600 MWh. Investeringen er på 7,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det hele skal stå klart 30. september 2027. Altså om ett år og én måned (!)³¹

Beacon Fen får byggetillatelse

Den britiske regjeringen gir tillatelse til byggingen av Beacon Fen Energy Park i Lincolnshire. Parken vil bestå av et solkraftverk på 400 MW og et batteri på opptil 600 MW³².

Econergy henter penger til Părău 2

Midler fra EU og lån fra en gruppe banker sikrer Econergy 2,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til realisering av Părău 2 i Romania. Prosjektet består av 342 MW solkraft og et batteri på 150 MW. Prosjektet har også en differansekontrakt fra Romanias kapasitetsmekanisme. Byggingen er i gang og kommersiell drift ventes senest i starten av 2028³³.

Stor interesse i tysk solauksjon

Bundesnetzagentur annonserer vinnere av siste auksjon for støtte til bakkemontert solkraft. Det ble lyst ut 2,1 GW og det kom inn bud tilsvarende 3,2 GW. Til sammen 261 bud ble akseptert. Volumvektet gjennomsnittspris endte på 0,57 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, ned tre prosent siden forrige auksjon. Neste auksjon for bakkemontert solkraft finner sted 1. desember³⁴.

Dimension henter penger til distribuerte solparker

Dimension Energy henter 8,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til bygging av distribuerte solparker. Deler av finansieringen består av skattekreditter. Midlene skal brukes til 29 ulike prosjekter i fem amerikanske delstater, med samlet effekt på 149 MW. En gruppe internasjonale banker stiller med lånekapitalen i finansieringspakken³⁵.

OMV kjøper e-metanol fra dansk P2X-anlegg

OMV inngår en flerårig avtale med European Energy for levering av e-metanol fra Power-to-X-fabrikken i Kassø. Fra før er det inngått avtaler med A.P. Møller-Maersk, Lego-gruppen og Novo Nordisk³⁶.

avanca kjøper e-metan fra finske P2X Solutions

P2X Solutions annonserer en langsiktig avtale med avanca Energy AG for levering av e-metan. I første fase skal gassen brukes i tung veitransport i form av e-LNG. Dagens produksjonskapasitet ved P2X Solutions fabrikk i Harjavalta er nå solgt for de neste ti årene³⁷.

Sage starter opp geotermisk kraftverk

Amerikanske Sage Geosystems starter opp en liten pilot på 3 MW avansert geotermisk varme. Selskapet blir dermed tredje aktør som setter teknologien i drift i USA. Den første, i 2013, produserer ikke lenger strøm. Selskapet tar sikte på å levere varme til et eksisterende kraftverk i Nevada senere i år. Hvis det går bra, tas det sikte på å utvikle et 150 MW system for Meta. Håper er skalering til GW på sikt. Det skriver Canary Media³⁸.

NextEra får statlige midler til gasskraft

NextEra inngår avtale om 33 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i statlige midler for å bygge ut opptil 10 GW gasskraft i Texas og Pennsylvania. Det skriver Data Centre Dynamics. Prosjektene vil kunne starte opp i 2028, men ikke være i full drift før i 2032. En rekke tillatelser og videre utvikling av prosjektene må på plass før byggingen kan starte. Avtalen inngås med regjeringene i USA og Japan. Midlene er en del av "handelsavtalen" inngått tidligere i år, hvor Japan ble presset til å finansiere prosjekter i USA. Kraften ventes å gå til datasentre³⁹.

Northwest planlegger gass, sol og batterier

Northwest Power and Conservation Council, som blant annet planlegger strømnettet i Idaho, Montana, Oregon og Washington, legger frem forslag til Ninth Power Plan. Det skriver Utility Dive. For å dekke et økende kraftbehov foreslås bygging av 9 GW ny sol- og vindkraft, 2,1 GW gasskraft og 5,2 GW energilagring innen 2032. Av de syv gjenværende kullkraftverkene, planlegges tre konvertert til gass og to utstyres med karbonfangst⁴⁰.

Duke planlegger gass, sol, batterier og kjernekraft i Carolinas

Duke Energy publiserer forslag til oppdatert Integrated Resource Plan (IRP) for North og South Carolina. Gasskraft, sol og kjernekraft skal bidra til å dekke den store økningen i kraftforbruket. Store mengder batterier og forbruksfleksibilitet skal holde det hele i balanse med lavest mulig kostnader. Planen tar inn over seg at støtten til sol- og vindkraft fases ut. Vindressursene er dårlige i Carolinas og det bygges bare litt vindkraft helt på slutten av planperioden. Inkludert pågående utbygginger, innebærer planen utfasing av 8 GW kullkraft, 18,3 GW ny solkraft, 12,6 GW ny batterilagring, 8,2 GW ny hydrogenklar gasskraft, 6,2 GW ny gasskraft for topplast og 4,5 GW ny kjernekraft. 251 MW ny kjernekraft vil komme fra effektoppgraderinger av eksisterende kraftverk, kostnadsberegnet til 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er en omfattende og kostbar prosess å finne egnede tomter for nye kjernekraftverk og å få disse godkjent. Duke Energy søkte i 2008 om godkjenning av en tomt for to AP1000-reaktorer ved Lee, og fikk godkjenning i 2016. Her pågår det ingen bygging, og tillatelsen må eventuelt oppdateres. I 2025 ble det søkt om godkjenning av tomt for to små modulære reaktorer ved Belews Creek, og tillatelse ventes i 2027. Siden en del arbeid er gjort, vil en konvensjonell reaktor kunne bygges ved Lee til 2037, og en SMR ved Belews Creek omtrent samtidig. I 2023 ble det anslått 2035 for første SMR, men det er nå skjøvet to år ut. Selskapet viser til at det har inngående kjennskap til nye reaktordesign fra leverandørene og informasjon om kostnader som ikke er offentlige. Planen peker på føderale støtteordninger for ny kjernekraft, inkludert dekning av om lag halvparten av byggekostnadene, billige statlige lån og flere andre tilskuddsordninger. Dette er imidlertid ikke nok:

Gitt den betydelige kapitalinvesteringen som kreves for bygging av ny kjernekraft (i forhold til andre typer produksjon), vil det være nødvendig med støtte i form av føderale insentiver, hvorav noen ikke eksisterer i dag, eller andre kostnadsreduserende tiltak.

Samlet for perioden 2022-2026 vil Duke Energy bruke 1,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på å forberede søknader om nye kjernekraftverk. Budsjettet for prosjektutvikling, front-end engineering and design (FEED) og søknader i perioden 2027-2028 er på 2,2 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Bestilling av deler med lang ledetid kommer i tillegg⁴¹.

Rolls-Royce: Realistisk med kjernekraft i Norge først i 2050

Rolls-Royce sin landsjef i Sverige, Robert Bergquist, støtter Kjernekraftutvalgets vurderinger og sier at et realistisk tidspunkt for et eventuelt første kjernekraftverk i Norge er rundt 2050. Rolls-Royce har potensielle SMR-prosjekter i Sverige, Storbritannia og Tsjekkia. Den første leveransen i disse landene er planlagt midt på 2030-tallet, deretter vil selskapet levere én reaktorer om lag hver 12. måned. Det skriver Europower⁴².

Ny kjernekraft i Sveits først mulig i 2050

Det sveitsiske vitenskapsakademiet har publisert rapporten Baukosten und Finanzierung von neuen Kernkraftwerken in der Schweiz. I Sveits diskuteres oppheving av forbudet mot bygging av nye reaktorer. For investeringsbeslutning innen midten av 2030-årene, vil trolig bare store konvensjonelle reaktorer bli vurdert. Da er det to leverandører som er aktuelle, Westinghouse og Électricité de France (EDF). For et nytt anlegg anslås byggekostnader på ca. 152 258 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Inkludert finansieringskostnader blir det 178 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 317 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for en reaktor fra Westinghouse på 1,25 GW og 266 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 582 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for en reaktor fra EDF på 1,63 GW. Industrien opererer med priser i nedre intervall eller lavere, mens observerte priser i faktiske prosjekter ligger i øvre intervall. Det må forventes statlige subsidier som i andre land, og stor økonomisk risiko for staten, kantoner og/eller kommuner⁴³.

Forlenger reduksjon for Olkiluoto 3

TVO forlenger effektkuttet på 300 MW ved reaktoren Olkiluoto 3 frem til starten av den årlige vedlikeholdspausen 10. september. Feilen oppstod 17. juli og beskrives som en teknisk feil ved to hovedsirkulasjonspumper. Vedlikeholdspausen varer ut oktober⁴⁴.

Egypt klager på Rosatom

Den nye regjeringen i Ungarn er misfornøyd med russiske Rosatoms arbeid ved utbyggingen av nye reaktorer ved Paks. Politico skriver at også Egypt har sendt skarpe brev om forholdene på Rosatoms byggeplasser der. Blant anklagene inngår villedende metoder, fiktivt arbeid for å kunne hevde større fremdrift enn reelt, alkohol på byggeplassen, forfalskede pass og ID-dokumenter og foto fra anlegget publisert på sosiale medier. Det pekes også på en alvorlig arbeidsulykke, hvor en skadet arbeider ble kjørt bort i et privat kjøretøy, i stedet for ambulanse, for å skjule ulykken⁴⁵.

Firedobler utgiftene for å klimasikre kjernekraftverk

Les Echos skriver at Électricité de France (EDF) har besluttet å firedoble årlige investeringer for å tilpasse kjernekraftverkene til menneskeskapte klimaendringer. Prognosene tilsa at 1,5 prosent av årlig kraft ville gå tapt på grunn av varme i 2050. Men i år ble 1 prosent passert allerede i midten av juli. Både maneter i havet, elver som er for varme og elver med for lite vann bidrar til problemene. Aktuelle løsninger er blant annet å bygge 130 meter høye kjøletårn. Utfordringer vil være plassmangel, vannforbruk i elver som allerede er under press og lokal mostand mot de store konstruksjonene. Spanske kjernekraftverk har ikke vært rammet. Det skyldes dels andre regler og design. Almaraz, som nylig fikk utsatt frist for nedleggelse, er det eneste med åpent kretsløp langs en elv. Kraftverket løser problemet ved å benytte et reservoar med kjølevann i form av en kunstig innsjø på størrelse med litt over 1 000 fotballbaner⁴⁶.

Short-selgere tjener titalls milliarder på SMR-selskapene

Financial Times skriver at short-selgere tjener stort på veddemål mot SMR-selskaper som nylig har gått på børs til høye kurser. Selskapene har vært inne i en "hype cycle" som har kollapset og sendt kursene til bunns. Blant selskapene er Oklo, Nuscale, Nano og X-Energy. Selskapene har ingen inntekter, og ble overpriset ut fra en forventning om at KI-bølgen skulle gi oppdrag, deregulering og hjelp fra Trump⁴⁷.

Strid om statlige kjernekraftannonser i Utah

I Utah har det dukket opp statsfinansierte reklameboards hvor det hevdes at "kjernekraftverk slipper ut mindre stråling enn bananer" og "lagring av avfall fra kjernekraft er sikrere enn ditt avtall". Nå klages reklamen inn for føderale myndigheter av lokale miljø- og helseorganisasjoner. Det skriver DesertNews⁴⁸.

Første støtte utbetales til Diablo Canyon

Det amerikanske energidepartementet betaler ut 2,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i subsidier til levetidsforlengelse av Diablo Canyon, Californias siste kjernekraftverk. Delstaten lånte eieren PG&E 15 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. i 2022 for å sikre drift frem til 2030. Lånet kan ettergis, men føderal støtte gjør at hele eller deler av lånet kan betales tilbake. Føderale myndigheter har gitt tilsagn om støtte på til sammen 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. PG&E sier at myndighetene må dekke selskapets underskudd dersom PG&E må betale tilbake deler av lånet som ikke dekkes av føderale myndigheter. Det skriver The Tribune⁴⁹.

Langt unna fusjonskraft

Milliardbeløp pumpes inn i kappløpet om å realisere fusjonskraft, og det satses særlig i Kina og USA. Forskere Les Echos har intervjuet sier at man ikke skal forvente kommersielle fusjonskraftverk før i 2060. Det understrekes at det er et optimistisk scenario. Sveitsiske forskere publiserte en artikkel nylig om økonomien i fusjonskraftverk. Konklusjonen var at de trolig aldri kan bli lønnsomme. Men det er verdt å fortsette å utvikle teknologien, mener forskerne⁵⁰.

Kilder