En uke i energiomstillingen

Uke 41: Batterier billigere enn gass

4-timers batterier billigere enn gass-topplast

Wood Mackenzie skriver at 4-timers batterier nå er billigere enn topplast-gasskraftverk i samtlige 43 markeder studert verden rundt. Mangel driver opp turbinpriser og geopolitisk uro gir ustabile gasspriser. Samtidig skalerer batteriproduksjonen opp og prisene faller. Dermed endres økonomien for balansering kraftforsyningen. For kraftproduksjon er solkraft billigst i 43 av 48 studerte markeder, og vindkraft på land billigst i de øvrige1.

DNV: Elektrisitet dobles, og blir renere

DNV har publisert rapporten Energy Transition Outlook. Elektrisitet vil dobles og andelen fossilfri vil øke fra 44 til 95 prosent i 2060. Fokus vil gradvis skifte fra produksjon til integrasjon, med nett, batterier, fleksibilitet osv. Eksportører av fossil energi prioriterer produksjon, mens importører prioriterer energisikkerhet og lavere forbruk av fossil energi. Jo lenger konflikten i Midt-Østen varer, jo mer av forbruket av olje og gass faller bort. Krigen forkorter oljealderen. Skipsfart, luftfart og tungindustri gjenstår som de mest krevende for utslippskutt. I 2050 ligger det an til 44 prosent lavere utslipp globalt, noe som tilsier en global oppvarming på 2,3 grader med store kostnader og negative konsekvenser for folk2.


Kilde: DNV, Energy Transition Outlook

DNV inntar en mer optimistisk holdning til små modulære reaktorer (SMR) enn de fleste andre analysemiljøer. Anslagene hviler på en forutsetning om at byggekostnaden kan reduseres med 60 prosent fra dagens prosjekter, noe DNV skriver aldri har skjedd innen kjernekraft i vestlige land før. Skulle antagelsen slå til, vil utbyggingen av SMR kunne ta seg kraftig opp på 2040-tallet, da byggekostnadene faller under konvensjonelle reaktorer mot slutten av 2030-tallet, og trekke installert kjernekraft globalt opp fra 420 GW i 2025 til 1 200 GW i 2060. Driftskostnadene for SMR vil imidlertid forbli høyere enn for konvensjonelle reaktorer. Andelen kjernekraft i global strømproduksjon vil i så fall falle fra dagens ni prosent til syv prosent i 2050, for så å øke igjen til åtte prosent i 2060. Den økte utbyggingen vil skje i Kina, India og "resten av verden", mens OECD-landene om lag vil beholde dagens produksjon.


Kilde: DNV, Energy Transition Outlook

Sør-Korea lanserer Korean Green Transformation (K-GX)

Regjeringen i Sør-Korea lanserer omfattende planer for å oppnå karbonnøytralitet og økonomisk vekst på samme tid. Fornybar kapasitet skal øke til 100 GW innen 2030. Samtidig skal Sør-Korea bli en av verdens tre største innen grønn industri, det vil si blant annet grønt stål, neste generasjon solceller og faststoffbatterier. Strategien er utviklet i samarbeid med private bedrifter, og innebærer investeringer på 4 493 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. det neste tiåret. Det skriver The Korea Times3.

Statsbudsjettet: Utslippsgapet redusert

Norge samarbeider med EU om å nå klimamål for 2030. I kvotepliktig sektor (bl.a. kraft og industri) vil de rimeligste kuttene bli utløst først uansett hvor i Europa det skjer. Under innsatsfordelingen (resten av utslippene unntatt arealsektoren) må landene i utgangspunktet ta ansvar for utslipp i eget land. Her lå Norge i fjor an til å kutte 13,8 millioner tonn CO2 for lite over perioden 2021-30, etter at budsjettforliket hadde økt gapet. I år er gapet redusert til 11,1 millioner tonn. Nedgangen skyldes i hovedsak raskere teknologiutvikling for tunge kjøretøy og en revisjon av metanutslipp fra sau. Norge har dessuten 5,8 millioner kvoter som ble lagt til side under Solberg-regjeringen, i tilfelle det skulle bli behov for dem senere. Når disse kvotene er benyttet, gjenstår et gap på 5,3 millioner tonn. Dette kan dekkes ved å betale for reduksjoner i EU-land, dersom det kommer slike kvoter for salg. Et problem er imidlertid at Norge fortsatt ikke har innlemmet EU-direktivene som åpner for dette i EØS-avtalen. Også innen arealsektoren er det et gap som kan dekkes med internasjonalt samarbeid, men usikkerheten her er stor. Regjeringen trapper opp arbeidet for å kjøpe kvoter også utenfor EU, for å nå klimamål for 2030 og 2035 som Norge har forpliktet seg til under Paris-avtalen. Det advares om at det tar lang tid å forhandle og utvikle internasjonale kvoteprosjekter, og at det er høy risiko for at prosjektene ikke leverer utslippsreduksjoner som ventet. I budsjettet foreslås det å øke rammen for kjøpt av internasjonale klimakvoter fra 15 mrd. kr. til 26 mrd. kr.4

Energi og Klima har for øvrig en god oversikt over klimasakene i budsjettet5.

Fransk riksrevisjon: Ikke nok utslippskutt

Cour des comptes har publisert rapporten La transition écologique. Klimaomstillingen gagner fransk økonomi og øker energisikkerheten, men er ikke tilstrekkelig for å nå klimamål og begrense skader fra klimaendringer. Revisorene peker blant annet på alle problemene under og etter sommerens vedvarende hetebølger. De siste årene har utslippene falt 4,22 prosent årlig. Behovet fra 2025 til 2030 er 4,9 prosent. Riksrevisjonen anbefaler blant annet sterkere planlegging og flerårig finansiering for å gi tilstrekkelig forutsigbarhet for innbyggere og bedrifter6.

Klimadom stanser kullprosjekt i Australia

Financial Times skriver at Australias høyesterett opphever en tillatelse til å utvide en kullgruve. Industrien omtaler dommen som "et slag". Domstolen mener tillatelsen ikke skulle vært gitt fordi myndighetene ikke vurderte konsekvensene ved brenning av kullet etter produksjonsfasen7.

Danmark kutter energiforbruket, setter nettutbygging på hurtigspor

Energistyrelsen skriver at energiforbruket i danske hjem falt 2,1 prosent i 2025. Oljeforbruket falt 15,6 prosent, gassforbruket 7,0 prosent, ved 11,5 prosent og pellets 10,7 prosent. Bidraget fra varmepumper økte derimot med 8,1 prosent. For hele Danmark ble kullforbruket halvert. Mer enn halvparten av det økte forbruket i utenriks luftfart ble dekket av bærekraftig flybrensel (SAF)8. Regjeringen i Danmark vil ha opp farten på nettutbyggingen. Miljø- og planprosesser skal gå raskere enn i dag. Staten skal ta ansvar for planlegging av store prosjekter som krysser kommunegrenser. Flere kabler skal legges i jorden, et tiltak som ventelig vil øke kostnadene. Mulighet for kompensasjon og overtagelse av eiendom fra berørte av utbyggingene skal bedres9.

Fransk gass skal være 24 prosent bio i 2044

Den franske regjeringen har oppdatert reguleringene for innblanding av biometan i fransk gassforsyning. Innblandingskravet reduseres noe for 2027 og 2028. Samtidig forlenges ordningen fra 2029 og helt til 2044 med stadig økende innblandingskrav. I 2044 skal andelen biometan være oppe i 24 prosent. Det skriver Gaz-Mobilité10.

Canada skal oppgradere en million hjem

Canadas regjering legger 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på bordet til ENØK-tiltak i en million hus. Mange varmer fortsatt med fossil energi eller gammeldagse varmepaneler. Med støtte fra staten skal folks energikostnader reduseres og utslippene av klimagasser kuttes. Det viktigste tiltaket er støtte til installering av varmepumpe. Mange oljefyrer bryter sammen uten forvarsel og må erstattes umiddelbart. Tilsagn om støtte til varmepumpe skal derfor gis i løpet av 24 timer11.

Store summer for å herde strømnett

Selskaper som Schneider, ABB og Siemens går gode tider i møte, i følge Bloomberg News. Strømnettene i Europa må oppgraderes for å tåle klimaendringer forårsaket av brenningen av kull, olje og gass. Europa må bruke 5 903 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på å klimatilpasse strømnett og infrastruktur det neste tiåret, viser anslag12.

Tørke skaper problemer verden rundt

The Independent skriver at Sri Lanka rammes av alvorlig tørke. Reservoarer er tørre, bønder mangler vann og ville dyr stimler rundt de siste sølepyttene13. Bloomberg News har en rekke saker om tørkeproblemer. Tyske kullkraftverk varsler redusert tilgjengelighet ihvertfall ut november. For lite vann i Rhinen gjør at kullet ikke når frem til kraftverkene14. I Frankrike er tilgangen på drikkevann anstrengt for en million mennesker. 87 000 får vann tilkjørt eller på flasker15. Maharashtra, Indias rikeste delstat, må rasjonere på vannet16. Amerikaneres vannregning har økt med 62 prosent det siste tiåret, grunnet aldrende infrastruktur og tilpasning til forurensing, tørke, flom og skogbranner17.

Hete rammer flere gravide

Helsestiftelsen Wellcome har gjennomført en undersøkelse blant helsepersonell i fem land. 98 prosent svarer at de har behandlet kvinner som har blitt negativt påvirket av ekstrem hete. 73 prosent svarer at de opplever en økning av heterelaterte tilfeller eller komplikasjoner knyttet til ekstrem hete. Hetebølger knyttes til premature fødsler, lav fødselsvekt, dødfødsler og fødselskomplikasjoner. Helsetjenester i mange deler av verden henger ikke med mens temperaturene øker18.

Sesterce vil bygge datasenter og kraft i Finland

Sesterce planlegger investeringer i datasentre i Finland for 118 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Første fase vil trenge 200 MW kraft og andre fase ytterligere 400 MW. På sikt kan det bli snakk om 1 GW. Selskapet lover å bygge ny fornybar kraftproduksjon med samme effekt som forbruket innen ti år19. Bloomberg News skriver at Finlands datasenterboom nå er på 791 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Kjølig klima, fornybar energi og tilgjengelig nett gjør investeringene attraktive. Også Finland er i ferd med å revidere regelverket for nettkøen20.

Økte strømpriser i Europa, Ungarn på toppen

Bloomberg News skriver at Ungarn planlegger store endringer for å kutte Europas høyeste strømpriser. Olje og gass, som driver opp kostnadene, skal kuttes ved å fjerne forbudet mot vindkraft på land. Batterier skal øke nytten av solkraften, som det er mye av i Ungarn. Kjernekraftverk skal levetidsforlenges. Målet er fire GW ny vindkraft innen 2032 og minst tre GW batterilagring innen 2028. Det skal kutte strømprisen med mer enn 60 prosent21. Samme kilde skriver at franske strømpriser for 2027 for første gang siden 2023 passerer 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh22.

Statens Vegvesen endrer klimakrav i sine kontrakter

Statens Vegvesen skjerper føringene og vil ikke lenger betaler ekstra for reduserte klimagassutslipp som omfattes av EUs kvotesystem. Det gjelder i hovedsak materialer som stål og sement. I stedet vil Statens Vegvesen premiere reduksjon av utslipp som ikke er omfattet av kvotesystemet. Dermed prioriteres utslipp som påvirker Norges klimagassregnskap23.

Starter drift av lastebiler med MCS-lading

Tungt skriver at Bama-eide Sandvik Transport mottar de to første lastebilene i Norge fra MAN som støtter megawattlading (MCS). I praksis lader bilene med en effekt på 750 kW. Med en utnyttbar kapasitet på batteripakkene på 480 kWh, går ladingen fra 20 til 80 prosent unna på under en halvtime. Bilene skal kjøre ut matvarer for ASKO på Sør-Østlandet24.

Flixbus starter elektrisk mellomdistanserute

Elbusser har tatt over i mange europeiske byer. Nå kommer de også på lengre distranser. Elektrowoz skriver at Flixbus starter en bussrute på 80 km fra Bratislava til Wien. Samlet blir det 66 daglige avganger på ruta. Innkjøpet av bussene, som eies av østerrikske Blaguss Gruppe, er støttet av EU og det østerrikske samferdselsdepartementet25.

Renault og EDF skal samarbeid om V2G

Électricité de France (EDF) og Renault Group skal øke tempoet for utrulling av smarte ladeløsninger for elbiler. Særlig skal det rulles ut toveis lading, V2G, for å støtte opp om strømnettet og redusere kostnader for bileierne. Den årlige besparelsen skal tilsvare kostnaden ved å kjøre opptil 10 000 km26.

OK bygger 70 batterier i Danmark

Det danske energiselskapet OK skal bygge 70 batterier spredt ut over Danmark. Batteriene skal benytte eksisterende nett og få en samlet kapasitet på rundt 30 MW / 60 MWh (2 timer). Utplasseringene vil skje på OKs egne stasjoner. Batteriene skal bidra til å balansere strømnettet ved behov. Ved høyt forbruk skal de redusere behovet for fossil topplast. I tillegg skal batteriene støtte OKs ladere for elbiler og lastebiler27.

Nala bygger stort batteri i Finland

Nala Renewables starter bygging av et, til Norden å være, stort batteri i Finland. Nala Vuolijoki skal bli på 125 MW / 250 MWh (2 timer). Rabobank står for finansieringen28.

Feilrate på batterier ned 99 prosent

Energy Storage News skriver at den globale feilraten for store batterilagre er ned 99 prosent fra 2018 til 2025. Feilraten er nå sammenlignbar med store oljefylte transformatorer, som også opplever sjeldne branntilløp og hvor håndteringen har mange likhetstrekk29.

Australias største kullkraftverk kan bli til verdens største batteri

Renew Economy skriver at Origin planlegger å doble det store Eraring-batteriet som bygges i skyggen av kullkraftverket med samme navn. Planen er å starte bygging av Eraring North i 2028, ett år før planlagt nedleggelse av kullkraftverket. Full drift av batteriet vil i så fall komme i 2031. Eraring vil da få en samlet batterikapasitet på 1,2 GW / 8,6 GWh (>7 timer)30.

Grenergy finansierer femte fase av Oasis de Atacama

Grenergy lander finansieringen av femte fase av det store Oasis de Atacama-prosjektet i Chile. Finansieringspakken skal også dekke en portefølje av prosjekter kalt Palmas-klusteret. Samlet finansieres 446 MW ny solkraft og 1,8 GWh ny batterilagring. Internasjonale banker står for finansieringen på 4,6 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.31

Verlume senker batterier i sjøen

Britiske Verlume tester et batteri på 500 kWh i sjøen i Aberdeen. Batteriene, som også skal ha nettformende egenskaper for å stabilisere nettet, skal etter hvert installeres i en nederlandsk havvindpark. Det skriver OffshoreWind32.

Lavere strømpriser med Utsira Nord

NVE har regnet på hva bygging av flytende havvind på Utsira Nord vil bety for strømprisene i Norge. Tallene fremkommer av den eksterne kvalitetssikringen av Utsira Nord i statsbudsjettet. NVE venter at strømprisene vil være 0,03 kr. per kWh høyere i NO2 og NO5 dersom Utsira Nord ikke blir bygget. Resten av prisområdene vil se en litt mindre prisøkning. Effekten er størst om vinteren. Ser en på strømprisene alene, vil forbrukerne spare 3,7 mrd. kr. over strømregningen årlig i 2035 dersom Utsira Nord ikke bygges33. Samlet statsstøtte til Utsira Nord er begrenset til 35 mrd. kr. Dersom også Sørlige Nordsjø II faller bort, vil strømprisene i Norge øke med 0,08 kr. per kWh.

Potensiale for reduserte kostnader for flytende havvind

Britiske Offshore Renewable Energy (ORE) Catapult har publisert rapporten Floating Wind Cost Reduction: A Cost Reduction Monitoring Framework Methodology Report. Rapporten gir ikke et samlet anslag, men peker på potensiale i ulike deler av verdikjeden. Det er over 100 ulike flyterdesign i markedet og mye innovasjon på gang. En standardisering kan bidra til 17 prosent reduserte kostnader her. Kapitalkostnadene har det største potensialet, og vil kunne gi 20 prosent lavere kostnader hvis den kommer ned på nivå med bunnfast havvind. Mer langsiktige kostnadsreduksjoner vil avhenge av vedvarende utbygging med en konsistent og stabil prosjektportefølje34.

Siste turbin montert på Baltic Power

Orlen og Northland Power er ferdig med monteringen av turbiner på vindparken Baltic Power i Polen. 76 turbiner på 15 MW hver skal gi opptil 1,2 GW kraft. Årsproduksjon anslås til fire TWh, tilsvarende tre prosent av kraftbehovet i Polen. Nå starter ferdigstilling av vindparken før kommersiell produksjon kan starte35.

Tyskland justerer på havvindområdene

Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH) justerer på havvindområdene som skal lyses ut de kommende årene. Endringene berører særlig området N-10, som utvides og deles i tre seksjoner for å utnytte vinden mer effektivt med tanke på vakeeffekten36.

Neoen starter bygging av Goyder North

Neoen starter bygging av vindparken Goyder North i New South Wales. Parken skal ha en kapasitet på 346 MW i første byggetrinn og årsproduksjon anslås til 1,3 TWh. Kommersiell produksjon ventes i 2029. Det er inngått avtale om levering av 100 MW baseload fornybar energi til gruvedrift. Dette oppnås i samarbeid med Goyder Battery37.

Greenvolt finansierer vindpark i Gurbănești

Greenvolt Group er i havn med finansieringen av en av Romanias største vindparker i Gurbănești. 42 turbiner skal gi en samlet kapasitet på 253 MW. Åtte banker stiller med finansieringen på 3,4 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.38

Clearway finansierer Swan Energy Center

Clearway Energy Group er i havn med finansieringen av Swan Energy Center i Missouri. Prosjektet består av en stor solpark på 650 MW hvor kraften er solgt på en 20 års kontrakt. Produksjonen skal være tilstrekkelig til 200 000 husstander når kommersiell drift starter i 2028. En gruppe internasjonale banker stiller med finansiering på 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.39

Zelestra finansierer Reclamation

Zelestra lander en finansieringspakke på 3,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for byggingen av solparken Reclamation. Parken ligger i Indiana og skal ha en kapasitet på 203 MW. Den skal bygges på et område hvor det tidligere var kulldrift. Kraften er solgt på en langsiktig kontrakt til Meta. Driftsstart planlegges innen utgangen av 202740. Zelestra fortsetter også å ettermontere batterier i spanske solparker slik at strømmen kan brukes når sola ikke skinner. To nye avtaler sikrer 462 MWh økt batterilagring41.

To store solparker godkjent i Storbritannia

Den britiske regjeringen godkjenner solparkene Steeple og Green Hill. Steeple Solar Farm vil ha en kapasitet på 450 MW og et batteri på 150 MW i tillegg42. Green Hill Solar Farm vil ha en kapasitet på 500 MW og uspesifisert batterikapasitet43.

Solkraft erstatter diesel i Amazonas

Associated Press skriver at solkraft erstatter dyr, støyende, forurensende og ustabil strøm fra dieselaggregater i Amazonas. Avsidesliggende samfunn får med det strøm til grunnleggende behov, skoler, helsestasjoner og vannforsyning. Det siste er viktig i påvente av tørken som trolig kommer med El Niño44.

Frankrike tildeler kontrakter etter stort prisfall for solkraft

Commission de Régulation de l'Énergie (CRE) publiserer underlagsmaterialet for den franske regjeringens kåring av vinner i to solkraftauksjoner. I den niende runden for store solparker ble det kåret 125 vinnere med en samlet kapasitet på 931 MW. Volumvektet pris ble 0,72 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, ned 23 prosent fra forrige runde. I den andre runden for små prosjekter på tak ble det kåret 871 vinnere med samlet kapasitet på 288 MW. Her endte volumvektet pris på 0,89 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, ned 15 prosent. Begge auksjonene var kraftig overtegnet, noe som resulterte i sterk konkurranse og fallende priser. CRE anbefaler maksimal forutsigbarhet i timeplanen for kommende auksjoner for å holde kostnadene nede45.

EWE skal levere hydrogen til tesa

tesa, en tysk produsent av tape og selvklebende produkter, legger om fra fossil gass til hydrogen for dampproduksjon ved fabrikken i Hamburg. EWE skal levere 500 tonn grønt hydrogen årlig via det tyske rørnettet46.

Komplementerende, men begrenset rolle for kjernekraft

Energy Transition Commission (ETC) har publisert rapporten The Role of Nuclear in the Energy Transition: Complementary but Limited. Av rapporten fremgår det at kjernekraft er dyrere og tar lenger tid enn alternativene. Særlig gjelder det i vestlige land. Lavere priser i Kina og India skyldes etablerte verdikjeder, lavere arbeidskraftkostnader og billig (subsidiert) statlig kapital. Små modulære reaktorer (SMR) er dyrere enn konvensjonelle reaktorer og vil koste rundt 2,01 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Merkostnaden for kjernekraft tilsvarer om lag gevinsten fra reduserte systemkostnader sammenlignet med rene sol- og vindsystemer, men bare opp til en begrenset andel av samlet kraftproduksjon. I India og Storbritannia er samlede systemkostnader med henholdsvis 10 og 20 prosent kjernekraft marginalt lavere enn et system som bare består av sol- og vindkraft. Men øker andelen, blir også systemkostnadene høyere. Gevinsten knyttet til nett og balansering spises opp av den langt høyere produksjonskostnaden for kjernekraft. For Storbritannia forutsetter dette regnestykket at kostnaden for kjernekraft kuttes med 40 prosent fra dagens nivå. Utvikling av langtids energilagring (LDES) kan senke den kostnadsoptimale andelen for kjernekraft ytterligere. Kjernekraft gir primært mening der hvor rimeligere alternativer ikke er mulig47.




Vistra får statlig milliardlån

Det amerikanske energidepartementet tilbyr Vistra et statlig lån på 42 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Midlene skal brukes til effektoppgraderinger på 433 MW samlet ved reaktorer i Pennsylvania og Ohio. Prosjektene er også knyttet til en kraftkjøpsavtale med Meta. Det skriver Utility Dive48. Effektoppgraderingene skal pågå fra 2031 til 2034.

Google og Constellation vil økte effekt med 890 MW

Effektoppgraderinger ved aldrende kjernekraftverk er i vinden i USA. Raskere realisering og lavere kostnader enn nybygg gjør det til en mer attraktiv måte å øke produksjonen på. Google inngår nå en 20-årig kraftkjøpsavtale med Constellation for effektoppgraderinger ved elleve kjernekraftverk på 890 MW samlet i strømområdet PJM. Investeringene oppgis til 43 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Den første oppgraderingen ventes å være i drift i 2028. I tillegg inngås en 15-års avtale om kjøp av 2 700 MW fra den eksisterende flåten49.

Svensk kjernekraft på historisk lavt nivå, lønnsom halve året i 2025

Denne uken var produksjonen ved svensk kjernekraft på et historisk lavt nivå. Det skriver Montel News. Utnyttelsesgraden var nede på 32 prosent, med fire av seks reaktorer ute av drift. I Finland går produksjonen for halv maskin50. Fakta og Vetenskap skriver på Facebook at svenske reaktorer hadde driftskostnader i 2025 på 0,45 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Den opprinnelige investeringen ved svenske reaktorer er nedbetalt. Reaktorene ligger i prisområdet SE3. Her var strømprisene i snitt 0,56 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Ser en på timesprisene, var de høyere enn gjennomsnittlig driftskostnad i 49 prosent av årets timer. Kostnadene varierer mellom reaktorene. Oskarshamn 3, som stod stille det meste av året, gikk trolig med betydelig tap51.

Kilder

1: WoodMac: Four-hour battery storage now beats gas peaking on cost globally, besøkt 8. oktober 2026
2: DNV: Energy Transition Outlook, besøkt 11. oktober 2026
3: KT: Korea to accelerate renewable energy expansion to 100GW by 2030, besøkt 8. oktober 2026
4: KLD: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027, besøkt 10. oktober 2026
5: EK: Stats­budsjettet 2027: De viktigste klimasakene, besøkt 10. oktober 2026
6: CDC: La transition écologique, besøkt 11. oktober 2026
7: FT: Australian court ruling on climate impact of coal mining a ‘blow’, says industry, besøkt 11. oktober 2026
8: ES: Danske hjem brugte mindre energi i 2025, besøkt 10. oktober 2026
9: KEFM: Et Danmark med hurtigere udbygning af elnettet og med større lokale hensyn, besøkt 11. oktober 2026
10: GM: Décret CPB : l'obligation s'étend jusqu'en 2044, les coefficients 2027-2028 revus à la baisse, besøkt 10. oktober 2026
11: PMC: Prime Minister Carney announces landmark investment to retrofit one million homes, cutting energy costs and emissions, besøkt 10. oktober 2026
12: BN: Floods, Storms Create €500 Billion Opportunity for Industrials, besøkt 11. oktober 2026
13: Independent: In drought-stricken Sri Lanka, farmers watch wells empty and wildlife crowd shrinking water holes, besøkt 10. oktober 2026
14: BN: Low Rhine Curbs Coal Supplies at Steag German Power Plant, besøkt 11. oktober 2026
15: BN: France’s Drought Strains Drinking Water for 1 Million People, besøkt 11. oktober 2026
16: BN: India’s Richest State Rations Water After Worst Monsoon in Years, besøkt 11. oktober 2026
17: BN: Rising Water Bills Have Added to the Squeeze on American Households, besøkt 11. oktober 2026
18: Wellcome: Extreme heat is putting pregnant women and their babies at risk, besøkt 10. oktober 2026
19: Sesterce: Sesterce Plans a €10 Billion AI Campus in Jämsä, besøkt 10. oktober 2026
20: BN: Finland’s Data Center Tally Tops €67 Billion on AI Boom, besøkt 10. oktober 2026
21: BN: Hungary Plans Energy Overhaul to Cut Europe’s Highest Power Cost, besøkt 11. oktober 2026
22: BN: French Power Prices Exceed €100 for First Time Since 2023, besøkt 11. oktober 2026
23: SVV: Statens vegvesen skjerper prioriteringer for klima og bærekraft i sine kontrakter, besøkt 11. oktober 2026
24: Tungt: Lader på en halvtime: MANs el-lastebiler med megawattlading er i drift Norge, besøkt 10. oktober 2026
25: Elektrowoz: Flixbus uruchamia kurs BRATYSŁAWA – WIEDEŃ autobusem elektrycznym. 80 km, 66 przejazdów dziennie, besøkt 10. oktober 2026
26: RG: Renault Group and EDF Group join forces to make electric vehicles more accessible and affordable for French consumers, besøkt 10. oktober 2026
27: OK: Køen til elnettet vokser: OK vil etablere 70 batterier over hele landet uden ny nettilslutning, besøkt 10. oktober 2026
28: NR: Nala Renewables issues Notice to Proceed for construction of Nala Vuolijoki 125MW/250MWh BESS project in Finland, besøkt 8. oktober 2026
29: ESN: Global BESS failure rates declined 99% between 2018 and 2025, besøkt 8. oktober 2026
30: RE: Australia’s biggest coal generator set to be replaced by the world’s biggest battery, besøkt 10. oktober 2026
31: Grenergy: Grenergy Secures Approximately US $460 Million Financing for 446 MW of Solar Capacity and 1.8 GWh of Energy Storage in Chile, besøkt 10. oktober 2026
32: OSW: Subsea Battery System for Offshore Wind Completes Test Before Deployment, besøkt 10. oktober 2026
33: Prop. 1 S (2026-2027) Energidepartementet, besøkt 11. oktober 2026
34: ORE: Floating Wind Cost Reduction: A Cost Reduction Monitoring Framework Methodology Report, besøkt 11. oktober 2026
35: BP: Baltic Power Project Completes Installation of All 76 Turbines. The First Polish Offshore Wind Farm in Poland Enters the Final Stage Before Commerial Operation, besøkt 8. oktober 2026
36: BSH: Weniger Abschattung, mehr Effizienz: BSH verbessert mit geändertem Flächenentwicklungsplan die Bedingungen für Windenergie auf See, besøkt 10. oktober 2026
37: Neoen: Neoen launches construction of its 346 MW Goyder North Wind Farm in South Australia, besøkt 8. oktober 2026
38: GG: Greenvolt Secures EUR 284 Million Financing for 253.1 MW Wind Project in Romania, besøkt 10. oktober 2026
39: CEG: Clearway Closes Financing and Begins Construction on 650 MW Swan Energy Center in Missouri, besøkt 10. oktober 2026
40: Zelestra: Zelestra passes $1 billion in 2026 US project financing with $350 million close for 203 MW Reclamation solar project backed by Meta, besøkt 10. oktober 2026
41: Zelestra: Zelestra and EDP expand hybrid solar-plus-storage partnership in Spain to over 1 GWh of contracted projects with two new PPAs, besøkt 11. oktober 2026
42: DESNZ: Steeple Renewables Project development consent decision announced, besøkt 10. oktober 2026
43: DESNZ: Green Hill Solar Farm development consent decision announced, besøkt 10. oktober 2026
44: AP: Solar power helps Amazon communities ditch diesel and prepare for El Niño drought, besøkt 10. oktober 2026
45: CRE: PPE 2 : La CRE publie les délibérations relatives à ses instructions de la 9e période de l’AO « PPE2 PV Sol » et de la 2e période de l’AO « PPE2 petit PV », besøkt 10. oktober 2026
46: EWE: tesa secures hydrogen from EWE in Emden, besøkt 10. oktober 2026
47: ETC: The Role of Nuclear in the Energy Transition: Complementary but Limited, besøkt 10. oktober 2026
48: UD: DOE intends to loan Vistra $4.2B for nuclear fleet improvements, besøkt 10. oktober 2026
49: CE: Google and Constellation Announce Landmark Agreement to Bring 890 MW of New Nuclear Capacity to PJM Grid as Part of Long-Term Power Deal, besøkt 11. oktober 2026
50: MN: Svensk kärnkraftsproduktion historiskt låg på torsdagen, besøkt 11. oktober 2026
51: Fakta och Vetenskap på Facebook, besøkt 11. oktober 2026