En uke i energiomstillingen

Uke 45: Kinesiske utslipp ned tre prosent

Kinesiske CO₂-utslipp ned tre prosent
Norske klimagassutslipp ned 1,9 prosent
TotalEnergies spår oljetopp på 2030-tallet
Hvert femte oljeraffineri i risikosonen
Oljeselskapene håver inn, vil ikke bygge raffinerier
El Niño øker CO₂-nivået i atmosfæren
Mer fornybar energi øker energisikkerheten
Land og bedrifter holder fast ved klimamålene
Klimakonsekvenser av det amerikanske valget
Europeere mener energiomstillingen haster
Bankene tjener mest på grønne prosjekter
Stramt gassmarket godt inn i 2027
Indiske kullkraftverk mangler kull
Tyskland kårer vinnere i kapasitetsauksjon
Energinet godkjenner stor nettutbygging
Elbilboomen fortsetter
Stort kostnadsfall for elektriske maskiner
Elektrisk tar over lastebiler i Kina
Vinyard og Revolution er i full drift
Finland setter av områder til havvind
Tyrkia tildeler 1,5 GW vindkraft
Frankrike tildeler 1 GW vindkraft
Polenergia finansierer fem vindparker
Rezolv sikrer finansiering av vindpark
Essar inngår kraftkjøpsavtale for 300 MW stabil fornybar energi
Longi oppnår 35,25 prosent effektivitet i solcelle
Yingfa skal bygge solcellefabrikk i Indonesia
Flere bud i tysk solauksjon
Tyrkia tildeler 785 MW solkraft
Panamint henter penger til Big Rooster
MSE og Envalue starter bygging av Aussa Corno
rPlus sikrer kreditt til sol og batterier
Group14 sikrer midler til europeisk produksjon
India vil støtte 92 GWh energilagring
Exelon planlegger opptil 4 GW batterier
Return henter penger til tysk batterisatsing
Trump-administrasjonen trapper opp satsingen på batterifabrikker
Tilbyr gratis batterier til sårbare kunder
Ett år med moderne seilskip over Atlanterhavet
Belgia og Engie utsetter
Olkiluoto 3 utsetter oppstart
Svensk differansekontrakt vil koste hundrevis av milliarder
Høring om kjernekraft i Valdemarsvik
4,76 TWh tapt ved kjernekraftverk i Sørøst-Europa

Kinesiske CO₂-utslipp ned tre prosent

CarbonBrief skriver at Kinas utslipp av CO₂ i tredje kvartal var 3,1 prosent lavere enn samme kvartal året før. Bruken av kull til kraftproduksjon faller, veksten i bruk av kull til kjemikalier bremser opp og bruken av olje til transport faller. Utslipp fra produksjonen av sement og stål fortsetter å falle. Starten av 2024 står fortsatt som utslippstoppen så langt¹.

Norske klimagassutslipp ned 1,9 prosent

Endelige tall for norske utslipp av klimagasser i 2025 viser en reduksjon på 1,9 prosent. Det er en noe lavere reduksjon enn de senere årene. Det meste av nedgangen skyldes overgang til elbiler. Siden 1990 er reduksjonen på 14,1 prosent. Siden utslippstoppen i 2004 er nedgangen på 21,3 prosent. Tallene måler utslipp fra norsk territorium, og kan ikke uten videre sammenlignes med klimamålene som åpner for utslippsreduksjoner i andre land gjennom EUs kvotesystem ETS, bilaterale avtaler innen EØS og FN-kvoter².

TotalEnergies spår oljetopp på 2030-tallet

TotalEnergies har publisert rapporten TotalEnergies Energy Outlook 2026. Oljeselskapet, som også har en stor fornybarportefølje, nedjusterer fremtidig oljeforbruk noe sammenlignet med fjorårets rapport. En forbrukstopp globalt ventes på 2030-tallet, før en sakte nedgang setter inn etter hvert som bilparken skiftes ut. Rapporten skisserer tre energiscenarioer, Trends (dagens politikk), Momentum (landenes innmeldte mål) og Rupture (under to graders global oppvarming). I førstnevnte scenario vil oppvarmingen nå 2,6 - 2,8 grader, med store negative konsekvenser for folk, økonomi og natur³.

Hvert femte oljeraffineri i risikosonen

Wood Mackenzie skriver at hvert femte oljeraffineri i verden risikerer å bli lagt ned de kommende årene. Årsaken er at globalt forbruk av olje ventes å passere toppen i 2032, for så å gå over i strukturell nedgang⁴.

Oljeselskapene håver inn, vil ikke bygge raffinerier

Financial Times skriver at de store oljeselskapene tjener stort på høye energipriser. Men selskapene gir overskuddet tilbake til eierne fremfor å høre på politiske ønsker om å bygge raffinerier i USA og Europa. Unntaket er mindre investeringer som kan gi små kapasitetsøkninger raskt. Helt nye raffinerier tar lang tid og vil neppe være lønnsomme⁵.

El Niño øker CO₂-nivået i atmosfæren

Britiske Met Office venter at en sterk El Niño vil drive CO₂-nivået i atmosfæren til rekordnivåer i 2027. Noe av utslippene fra brenning av kull, olje og gass tas opp på land og i havet. Høyere temperaturer og tørrere forhold i tropene svekker dette opptaket⁶.

Mer fornybar energi øker energisikkerheten

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Renewables 2026. Den pågående fossilkrisen gjør at fornybar energi igjen er på topp av agendaen. Regjeringer trenger ikke velge mellom sikkerhet, kostnadseffektivitet og bærekraft. Med godt utformet politikk, vil land kunne diversifisere energimiksen, redusere eksponeringen for importert energi, senke strømpriser og kutte utslipp. Fornybar energi kutter allerede fossil energi tilsvarene Indias samlede forbruk. Utbyggingen av fornybar energi vil fortsette å øke på de kommende årene. Mange steder skjer dette også i forbrukernes egen regi. Veksten vil i økende grad komme utenfor Kina, og fleksibilitet i energisystemet vil bli stadig viktigere for å utnytte energien best mulig. Andelen fornybar elektrisitet ventes å øke fra 33 prosent i 2025 til 43 prosent i 2031⁷.

Land og bedrifter holder fast ved klimamålene

Net Zero Tracker har publisert rapporten Net Zero Stocktake 2026. De fleste regjeringer og bedrifter holder fast ved sine klimamål tross politiske angrep. Det meste av verdens utslipp omfattes av klimamål. Veksten i bedrifter som har klimamål flater ut, men er økende i Kina⁸.

Klimakonsekvenser av det amerikanske valget

Valget i USA vil trolig få betydning for energi- og klimapolitikken i flere delstater. Det skriver Canary Media. Det skyldes både at demokratene fester grepet flere steder, valg til kommisjoner som regulerer energiselskaper, samt folkeavstemminger. Noen av dem av det kuriøse slaget. Et forsøk i Colorado på å grunnlovsfeste retten til innlagt gass på kjøkkenet har falt⁹. Bloomberg News skriver at en tverrpolitisk reform av konsesjonssystemene, som har vært av og på de siste årene, kan bli mer komplisert fordi demokratene vil ønske å trekke den mer i sin retning¹⁰. Også en rekke folkeavstemminger fant sted samtidig med valget. 41 av dem handlet om datasentre, i følge Ballotpedia. Utfallet i 40 av dem innebærer støtte til begrensninger for datasentre¹¹.

Europeere mener energiomstillingen haster

En ny meningsmåling tatt opp av Den europeiske investeringsbanken (EIB) viser at tre av fire europeere mener energiomstillingen haster. Mer enn åtte av ti forventer redusert avhengighet av importert olje og gass. I underkant av åtte av ti forventere lavere priser og tre av fire forventer saktere klimaendringer. Sammenlignet med tidligere undersøkelser er det en økende andel som forventer redusert importavhengighet¹².

Bankene tjener mest på grønne prosjekter

Bloomberg News skriver at verdens største banker nå låner ut om lag like mye til grønne prosjekter som til fossile. For få år siden gikk det forholdsmessig langt mer penger inn i det fossile energisystemet. Bankene tjener likevel mer på grønn finansiering, for femte år på rad¹³.

Stramt gassmarket godt inn i 2027

Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver at gassmarkedet kan forbli stramt godt inn i 2027. Selv om Hormuz-stredet skulle bli åpnet igjen, vil etterspørselen være høy en periode for å fylle opp igjen lagre, særlig i Europa. Ny eksportkapasitet for LNG bidrar allerede til å dempe effektene av krisen. I underkant av halvparten av bortfallet er erstattet på den måten, og stadig flere tar investeringsbeslutninger¹⁴.

Indiske kullkraftverk mangler kull

Indiske kullkraftverk har brensel for seks dagers drift i gjennomsnitt, langt under målet om tre ukers reserver. Det skriver Bloomberg News. Mangelen har allerede ført til strømbrudd og økte kostnader de siste månedene. Fabrikker får problemer når kraftverk prioriteres for det kullet som er tilgjengelig. Mindre vannkraft og høyt forbruk på grunn av hete er blant årsakene¹⁵.

Tyskland kårer vinnere i kapasitetsauksjon

Bundesnetzagentur (BNA) gir kontrakt til elleve prosjekter med samlet kapasitet på 5,2 GW. Det ble auksjonert ut 4,5 GW og 41 bud på til sammen 12 GW kom inn. Alle vinnerbudene er basert på gasskraft. Volumvektet pris endte på 1 833 394 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per MW/år¹⁶. Kravspesifiksjonene, særlig om sammenhengende drift i ti timer, gjorde det vanskelig for batterier å nå opp. Sterk konkurranse, og tilbud basert på ombygging av kullkraftverk, gjorde at prisene likevel endte lavere enn ventet. Energy Storage News skriver at i Belgias nylige kapasitetauksjon, som er bedre tilpasset batterier, endte prisen på en åttendedel av de tyske¹⁷.

Energinet godkjenner stor nettutbygging

Danske Energinet godkjenner bygging av nett på strekningen Midtjylland-Vendsyssel til 25 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Prosjektet skal gjøre det mulig å innpasse 8 GW lokal kraftproduksjon, mot 1,4 GW i dag¹⁸.

Elbilboomen fortsetter

Andelen elbiler i nysalget fortsetter å øke verden rundt, og setter fabrikantene under press for å levere nok biler. Elbilandelen i oktober var 41 prosent i Frankrike¹⁹, 60 prosent i Finland, 51 prosent i Sverige, 88 prosent i Danmark, 32 prosent i Storbritannia, 37 prosent i Tyskland²⁰ , I flere av landene faller nå salget av plugin hybrider, som ventet, og vil etter hvert falle helt bort.

Stort kostnadsfall for elektriske maskiner

Tungt skriver at Hydroclean i Moss kjøpte Norges første elektriske slam- og spylebil for over et år siden. Nå har bedriften kjøpt inn bil nummer to, og den var 1,8 millioner kroner billigere inkludert en chassisrabatt på nær en halv million. Totalkostnaden mellom diesel og el er sammenlignbar. Elektrisk har høyere innkjøpskostnad og ladeinfrastruktur må bygges. Samtidig er drivstoffkostnadene mye lavere. I tillegg slipper man oljeskift og har mindre slitasje på bremser. Mindre støy gir bedre arbeidsmiljø og mindre sjenanse for omgivelsene²¹.

Elektrisk tar over lastebiler i Kina

Electrek skriver at over halvparten av nye lastebiler i Kina nå er elektriske. Årsaken er at kostnadene ved å eie og drive elektriske lastebiler er lavere enn alternativene. Ladetid er en utfordring. Batteribytte er en løsning som brer om seg²².

Vinyard og Revolution er i full drift

Den amerikanske havvindparken Vinyard Wind er i full drift. Det skriver WBUR²³. Canary Media skriver at også Ørsteds Revolution Wind nå er i full drift²⁴.

Finland setter av områder til havvind

Finlands regjering peker ut fire havområder for vindkraft. To områder er i Bottenhavet og to i Bottenviken. Det første området skal etter planen konkurranseutsettes første halvår 2027. Det planlegges ikke statsstøtte. Siden det antas 10-15 år før driftsstart, lyses områdene ut nå selv om utbygging ikke antas å være lønnsomt per i dag²⁵.

Tyrkia tildeler 1,5 GW vindkraft

Tyrkias energidepartementet annonserer vinnere av kontrakter for 1,5 GW vindkraft på land. 29 søknader kom inn, hvorav syv fikk kontrakt. Vinnerne kan selge kraften fritt i 72 måneder etter at kontrakt er signert. Deretter følger 20 år hvor kraften leveres til strømnettet til en pris på 0,41 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Siden prisgulvet ble nådd, konkurrerte utbyggerne videre om engangsbetaling for kontraktene. Til sammen betaler utbyggerne inn 891 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.²⁶

Frankrike tildeler 1 GW vindkraft

Franske myndigheter konkluderer 12. utlysning av støtte til vindkraft på land. Det skriver Renews. Litt over 1 GW tildeles 63 prosjekter. Det kom inn søknader for 2,7 GW fordelt på 171 prosjekter. Volumvektet gjennomsnittspris økte litt fra forrige runde, til 0,93 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh²⁷.

Polenergia finansierer fem vindparker

Polens største private energiselskap, Polenergia, sikrer seg lån fra internasjonale banker til bygging av fem vindparker på land på 276 MW samlet. Finansieringspakken, som også inkluderer refinansiering, er på 3,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.²⁸

Rezolv sikrer finansiering av vindpark

Rezolv Energy sikrer prosjektfinansiering på opptil 4,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til bygging av Dunarea East i Romania. Vindparken er på 292,5 MW, og har både en differansekontrakt og en virtuell kraftkjøpsavtale. Driftsstart er planlagt i starten av 2029. Internasjonale og offentlige banker står bak finansieringen²⁹.

Essar inngår kraftkjøpsavtale for 300 MW stabil fornybar energi

Indiske Essar Renewables signerer en avtale om salg av 300 MW stabil fornybar energi til NHPC Limited. Prosjektet vil integrere sol- og vindkraft, samt batterilagring. Prosjektet omtales som "Firm and Dispatchable Renewable Energy (FDRE)". Essar planlegger å investere ca. 5,0 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i utbyggingen i Andhra Prades³⁰.

Longi oppnår 35,25 prosent effektivitet i solcelle

PV Magazine skriver at Longi klarer å utnytte 35,25 prosent av sollyset i en tandem-solcelle hvor lagene består av perovskitt og silisium. Det er også fremgang når det gjelder stabilitet, som er utfordringen for perovskitt-lag³¹.

Yingfa skal bygge solcellefabrikk i Indonesia

Kinesiske Yingfa lanserer en ny fabrikk for solceller i Indonesia. Årsproduksjon er planlagt til 7,5 GW moderne TOPCon-celler³².

Flere bud i tysk solauksjon

Bundesnetzagentur (BNA) tildeler 288 MW etter en auksjon for solkraft på tak hvor 296 MW var lyst ut. En del bud ble avvist, og tildelt volum ble derfor lavere enn utlyst. Likevel var det klart større interesse enn i forrige runde. Til sammen fikk 143 av 177 bud tilslag. Volumvektet gjennomsnittspris ble 1,14 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, marginalt lavere enn forrige runde. En samtidig auksjon for kraftproduksjon for biomasse så fallende interesse. Her ble det tildelt 319 MW av en utlysning på 617 MW etter at en del bud ble valgt bort. Volumvektet gjennomsnitt ble her på 2,21 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh³³.

Tyrkia tildeler 785 MW solkraft

PV Magazine skriver at 11 utbyggere vant frem med sine bud i et anbud for utbygging av 785 MW solkraft i Tyrkia. Vinnerne får selge kraften i markedet de første 60 månedene, deretter følger 20 år med fastpris til 0,38 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Siden prisgulvet ble nådd, betaler vinnerne inn 447 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for kontraktene³⁴.

Panamint henter penger til Big Rooster

Panamint Capital er i havn med finansieringen av første fase av et grønt lån på 18 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Midlene skal finansiere Big Rooster Power i Texas, en solpark på solide 1,2 GW³⁵.

MSE og Envalue starter bygging av Aussa Corno

MSE og Envalue henter lånefinansiering på 874 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og er dermed klare for bygging av solparken Aussa Corno i Nord-Italia. Parken skal nå en kapasitet på 97,5 MW når den står ferdig i 2028. Utbyggerne har vunnet en 20-års differansekontrakt i Italias FER X-ordning³⁶.

rPlus sikrer kreditt til sol og batterier

rPlus Energies lander en kredittfasilitet på opptil 4,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Internasjonale banker stiller med kreditten, som skal finansiere videre utbygging av solparker og batterilagring i USA³⁷.

Group14 sikrer midler til europeisk produksjon

Amerikanske Group14 Technologies henter 1,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til etablering av en fabrikk i Spania. Selskapet produserer silisiummaterialer til bruk i batterier og har en fabrikk i drift i Sør-Korea samt en under bygging i USA³⁸.

India vil støtte 92 GWh energilagring

Indias regjering godkjenner støtte på 15 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til bygging av energilagring. Midlene skal utbetales etter konkurranse og utløse 92 GWh lagring fordelt på 60 GWh pumpekraft, 30 GWh batterier og 2 GWh alternative teknologier. Det samlede målet for 2031-32 er 411 GWh. Det skriver Argus Media³⁹.

Exelon planlegger opptil 4 GW batterier

Det amerikanske energiselskapet Exelon planlegger investeringer i batterier for opptil 80 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det skriver Utility Dive. Selskapet opererer i PJM-området, hvor produksjonsveksten henger kraftig etter. Mer nett og batterier vil bøte på situasjonen⁴⁰.

Return henter penger til tysk batterisatsing

Return Storage henter 9,9 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til en satsing på utbygging av batterilagring kombinert med forbruksfleksibilitet i Tyskland. En del av midlene skal brukes på tre fire-timers batterier med samlet effekt på 117 MW. Fra 2027 planlegger selskapet å installere minst 1 GW batterikapasitet årlig i Tyskland⁴¹.

Trump-administrasjonen trapper opp satsingen på batterifabrikker

En sikker og oppskalert leverandørkjede for batterier er avgjørende for amerikansk vekst og nasjonal sikkerhet, i følge det amerikanske energidepartementet. En stor vekst i produksjonen av celler og batterisystemer de siste årene etterlater likevel huller når det kommer til enkelte komponenter. Derfor lanseres The Battery Manufacturing Accelerator, forkortet BattMan, for å bøte på dette. Satsingen kommer i tillegg til betydelig økonomisk støtte til amerikansk batteriproduksjon tildelt tidligere under dagens administrasjon. Det skriver Utility Dive⁴².

Tilbyr gratis batterier til sårbare kunder

Scottish and Southern Electricity Networks (SSEN) tilbyr gratis batterier til kunder som er avhengig av at strøm er tilgjengelig til enhver tid. Det gjelder særlig mennesker som bruker medisinskteknisk utstyr som dialysemaskiner eller som trenger pustehjelp. Så langt har 11 000 kunder fått tilbudet og målet er 20 000⁴³.

Ett år med moderne seilskip over Atlanterhavet

Maritime Logistics skriver at det franske fraktskipet Neoliner Origins fullfører ett års drift med seilassistert fremdrift over Atlanterhavet. Ni rundturer er fullført og over tolv tusen tonn er fraktet. Alle tekniske problemer er ikke løst enda, særlig når seilene skal utnyttes fullt ut. Likevel ligger det an til at forbruket av drivstoff vil være kuttet med 70 prosent for 2026 som helhet sammenlignet med referanseverdien. Selskapet er trygge på at 80 prosent kan kuttes når de siste tekniske utfordringene er løst⁴⁴.

Belgia og Engie utsetter

Belgias regjering forhandler med Engie om statlig overtakelse av selskapets kjernekraftverk. Partene utsetter nok en gang fristen for enighet om en rammeavtale, denne gang til 12. desember. En del av bakteppet er regjeringskrisen i Belgia, hvor statsminister Bart De Wever har levert inn sin avskjedssøknad. Det er særlig spørsmålet om hva Engie skal betale for dekommisjonering som skaper problemer i forhandlingene, i følge belgiske medier⁴⁵.

Olkiluoto 3 utsetter oppstart

Ingen flere dårlige nyheter for svenske reaktorer denne uken. Men finske TVO varsler at vedlikeholdspausen av Nordens nyeste og største reaktor, Olkiluoto 3, forlenges med elleve dager til 18. november. Pausen er da oppe i to måneder og åtte dager, etter at den opprinnelige ble meldt å vare i 20 dager⁴⁶.

Svensk differansekontrakt vil koste hundrevis av milliarder

Montel News skriver at en ny beregning viser at differansekontrakten for 5 GW ny svensk kjernekraft vil koste 478 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Beregningene forutsetter at strømprisene i markedet i 2040 tilsvarer gjennomsnittet i subsidieperioden på 40 år. I tillegg til differansekontrakten, kommer statlig investeringsstøtte og statlig risikoavlastning ved utbygging av avfallshåndtering. Den ekstra kraften vil presse prisene ned ikke bare i Sverige, hvor skattebetalere og strømkunder betaler subsidiene, men også i nabolandene⁴⁷.

Høring om kjernekraft i Valdemarsvik

Kärnfull Next har lansert planer om bygging av 4-6 små modulære reaktorer i skjærgården i svenske Valdemarsvik. Saken fikk betydning ved valget i kommunen, og det er ventet en folkeavstemming om et eventuelt kommunalt veto. En overordnet anleggsplan er sendt på høring av länsstyrelsen i Östergötland. To områder er pekt ut som aktuelle, begge på ca. 70 hekter (tilsvarende om lag 100 fotballbaner). I tillegg kommer nye veier, kraftlinjer, vann- og avløp, eventuelle havneanlegg og arbeidsområder under byggetiden⁴⁸.

4,76 TWh tapt ved kjernekraftverk i Sørøst-Europa

Kjernekraftverk i Sørøst-Europa er bygget ved store elver for kjøling, fremfor å benytte store kjøletårn. Den tørre og varme sommeren, en forsmak på klimaet i fremtiden, viser sårbarheten. Så langt er produksjonstapet ved de fire reaktorene på 4,76 TWh på grunn av vannmangel eller for høy temperatur i elvene, nær nivået for de siste fem årene samlet. Det skriver Montel News⁴⁹. Ungarn og Slovenia har klart å start opp igjen, men i Romania har det fortsatt ikke vært mulig.

Kilder

Kinesiske CO2-utslipp ned tre prosent