En uke i energiomstillingen

Uke 46: EU fortsetter utslippsreduksjoner

EU fortsetter å redusere utslipp
Globale klimagassutslipp ned i 2026
WMO: Massive økonomiske og menneskelige kostnader
Finland med veikart for utfasing av fossil energi
Filantropiske organisasjoner investerer i TFFF
AIB vil doble grønne utlån
KfW: Klimateknologi blir stadig viktigere i internasjonal handel
Staten tapte klimasøksmålet runde to
Energinet fordeler nettkapasitet igjen i Danmark
Spania med nettplan for 47 GW økt forbruk
Statnett og regjeringen bremser nye datasentre
AirTrunk skal drive datasenter med fornybar energi
En rekke energiavtaler i Tyrkia
Saudi-Arabia starter opp åttende fornybarrunde
Sol og vind tar amerikansk forbruksvekst
ASKO Midt-Norge leverer mat fossilfritt
Tysklands elbilstøtte rives bort
Kinesisk elfly på vingene med mennesker ombord
RWE starter bygging av batteri i Italia
Statkrafts første nettformende batteri i drift
New York State lyser ut energilagring
Metlen starter bygging i Domokos
1,25 GW solkraft i India til superpris
Støtte til solkraft i Østerrike revet bort på sekunder
Kommisjonen godkjenner belgisk havvindstøtte
RWE og KKR tar investeringsbeslutning for britisk havvind
Akuo med laveste pris i albansk vindkraftauksjon
Alcazar tar investeringsbeslutning for 500 MW vindkraft
USAs regjering blokkerer 400 vindparker
Iberdrola starter levering av fornybar damp for Aspirin-produksjon
Rio Tinto: Smelteverk på kullkraft kan ikke konkurrere
Repsol bygger sin tredje hydrogenfabrikk
Qair innvier Hyd'Occ
Uniper starter hydrogenproduksjon
Oman tildeler to hydrogenkontrakter
Italia starter subsidiering av gass
Orlen kansellerer LNG-avtale med Qatar
Nuscale saksøkes av aksjonærer - for andre gang
OPGs Darlington-prosjekt sprekker på tid og kost
Estland gir opp SMR med kun statlige lånegarantier
Groningen havn avviser kjernekraft
Full stans for Forsmark 3 etter kortslutning
NRC gir byggetillatelse til X-Energy og Dow

EU fortsetter å redusere utslipp

Foreløpige tall fra EU-kommisjonen viser at utslippene av klimagasser fortsetter å falle samtidig som ren energi bygges ut. Netto utslipp falt med 1,6 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Det meste av nedgangen kom i kvotepliktig sektor, hvor utslippene falt med to prosent. Karbonopptaket tok seg noe opp. Utslippene er nå 39 prosent under 1990, samtidig som EUs økonomi har vokst 79 prosent. Tempoet må opp for å nå 2030-målet på 55 prosent kutt. Utslipp under innsatsfordelingen ligger bak skjema, med utsikt til reduksjon på 38,5 prosent i 2030, litt under målet på 40 prosent¹.

Globale klimagassutslipp ned i 2026

Klimaforskere har publisert en preprint av Global Carbon Budget 2026. Foreløpige anslag viser en nedgang i globale utslipp på 0,4 prosent i 2026. Drivere er utbyggingen av sol- og vindkraft, samt angrepet på Iran. Sistnevnte gjør at nedgangen ikke enda kan anses som strukturell. Opptaket bedrer seg i 2026, men ventes å fall igjen kommende år på grunn av El Niño. Resterende karbonbudsjett til 1,5 grader global oppvarming er 150 mrd. tonn. Det tilsvarer fire års utslipp på dagens nivå. Klimagasser hoper seg dermed fortsatt opp i atmosfæren, og driver farlige klimaendringer².

WMO: Massive økonomiske og menneskelige kostnader

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) har publisert rapporten State of the Climate 2026. Jorda akkumulerer varme i økende tempo. Temperaturen i havet og havnivået setter rekorder. 2026 ligger an til å bli blant de fire varmeste årene i moderne tid. Ekstremvær får store konsekvenser for folks liv, levebrød og jordbruk, og tvinger mennesker på flukt. Ekstremvær påvirker også menneskers helse og setter helsetjenester under press³.

Finland med veikart for utfasing av fossil energi

Flere land legger frem planer for utfasing av fossil energi, som ledd i initiativer tatt i etterkant av klimatoppmøtet i Belém. Finland legger nå frem sin plan, med vekt på å erstatte sentralisert og importert fossil energi med desentralisert, ren og hjemmelaget energi⁴.

Filantropiske organisasjoner investerer i TFFF

Tropical Forest Forever Facility (TFFF) loves nye investeringer på 884 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Bak står ni filantropiske organisasjoner, fond og stiftelser⁵.

AIB vil doble grønne utlån

Den irske bankgruppen AIB vil doble grønne utlån til 708 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Kapitalen skal hjelpe kundene med å realisere store fornybarprosjekter, gjøre hjem mer energieffektive og redusere utslipp fra bedrifter og gårder. En bærekraftig økonomi vil være sterkere, mer konkurransedyktig og mer robust, i følge banken. Det skriver Bloomberg News⁶.

KfW: Klimateknologi blir stadig viktigere i internasjonal handel

Den tyske utviklingsbanken KfW og Deloitte har publisert rapporten The power of global trade: Market dynamics and economic opportunities in climate change mitigation goods. Handel med grønn teknologi har vokst 6,3 prosent årlig siden 2017, mer enn handel generelt, og utgjør nå 28 143 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig. Det tilsvarer 11,4 prosent. Kina er største eksportør med 26 prosent av markedet, Tyskland nummer to med ti prosent. Deretter følger Japan og USA. USA er største importør, med 15 prosent av markedet, deretter følger igjen Tyskland med åtte prosent og Kina med fem prosent⁷.

Staten tapte klimasøksmålet runde to

Staten tapte det siste klimasøksmålet i storkammer i Høyesterett. Staten tapte også i tingretten og i lagmannsretten. Saken gjelder plikten til å utrede klimagassutslipp fra forbrenning av olje og gass utvunnet ved feltene Breidablikk og Tyrving og området Yggdrasil. Dommen i lagmannsretten ga staten tid til å fatte nye vedtak i tråd med saksbehandlingsreglene. Regjeringen anket likevel, opphevet ikke de omstridte tillatelsene, men utførte nye utredninger som var ment å tilfredsstille utredningskravene. Flertallet i Høyestrett mener det ikke oppfyller lovens krav, kjenner vedtakene ugyldige og benytter i tillegg anledningen til å fastsette nye krav til utredningene. Staten må nå behandle tillatelsene på nytt⁸.

Energinet fordeler nettkapasitet igjen i Danmark

Danske Energinet starter fordeling av nettkapasitet igjen etter at nye regler ble fastsatt av Folketinget i oktober. Det er plass i nettet til vanlige forbruksøkninger, mindre bedrifter og samfunnskritisk virksomhet (kategori 1). Det vil også være plass til det meste av etterspørselen innen tungtransport, varme, industri, biogas, CO₂-fangst og Power-to-X (kategori 2). For kategori 3 og 4 ser det dårligere ut. Energinet har funnet plass til 17 GW17 GW tilsvarer 43 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). nytt forbruk og 17 GW ny produksjon. I dag er det tilkoblet 12 GW forbruk og 18 GW produksjon⁹.

Spania med nettplan for 47 GW økt forbruk

Spanias regjering legger frem en ny plan for utbygging av strømnettet. Planen skal åpne for 47 GW47 GW tilsvarer 118 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). økt forbruk i 2030, hvorav 9,3 GW er datasentre¹⁰.

Statnett og regjeringen bremser nye datasentre

Statnett stanser midlertidig reservasjon av ytterligere nettkapasitet til datasentre. Også behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet stanses. Det store volumet, samt særegen uttaksprofil med sterkt varierende forbruk, gjør at det er behov for å få på plass nye reguleringer. Stansen ventes opphevet senest 1. august 2027¹¹. Regjeringen tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for datasentre. Det skal gi en kontrollert vekst, prioritet til samfunnsnyttige datasentre og skjerme annet kraftforbruk¹². Digi skriver at Atnorth trekker tre prosjekter med reservert strøm på til sammen 120 MW, uavhengig av de annonserte endringene. Årsaken er at det ble for lenge å vente. To prosjekter på 296 MW samlet går imidlertid videre¹³.

AirTrunk skal drive datasenter med fornybar energi

AirTrunk inngår avtale med danske European Energy om bygging av fornybar energi og batterilagring i Australia. Energiprosjektene, som omfatter 260 MW solkraft, 350 MW vindkraft og over 800 MWh batterilagring, skal bidra til driften av AirTrunks planlagte datasenter. Selskapet hevder å være i rute til å matche alt forbruk med fornybar energi innen 2030¹⁴.

En rekke energiavtaler i Tyrkia

Årets klimatoppmøte, COP31, er i gang i Antalya. Et av hovedtemaene er økt tempo i elektrifiseringen, og vertslandet Tyrkia inngår en serie avtaler om nettopp det. Den europriske utviklingsbanken (EBRD) tiltrer Tyrkias Renewable Energy Acceleration and Clean Transition Platform (REACT). Banken skal investere 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. de neste fem årene¹⁵. Reuters skriver at Tyrkia og Saudi-Arabia inngår en avtale om utbygging av 3 GW vindkraft på land i Tyrkia¹⁶. En tidligere avtale med Saudi-Arabia om 2 GW solkraft lander finansiering¹⁷. Power Technology skriver at Tyrkia inngår en intensjonsavtale med Kina om investeringer opptil 151 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 7 GW sol- og vindkraft, batterier, nett og teknologioverføring¹⁸. En avtale med Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) omfatter støtte på 19 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. til utvikling av Tyrkias klimakvotemarked og rammeverk for grønne investeringer, utvikling av sektorspesifikke klimahandlingsplaner og håndtering av klimarisiko¹⁹.

Saudi-Arabia starter opp åttende fornybarrunde

Saudi-Arabias Principal Buyer starter kvalifisering av utbyggere for åttende fornybarrunde. Tre prosjekter står for tur denne gang, to solparker på 1,9 GW samlet og en vindpark på 1,3 GW. Prosjektene skal bidra til å nå målet om at 50 prosent av kapasiteten i kraftsystemet skal være fornybar energi eller lagring innen 2030²⁰.

Sol og vind tar amerikansk forbruksvekst

U.S. Energy Information Administration (EIA) har publisert Short-Term Energy Outlook. Amerikansk kraftforbruk fortsetter å øke, drevet av industri og høyere temperaturer. Forbruksveksten vil dekkes av vekst innen fornybar energi. Solkraftens andel av elektrisitetsforbruket ventes å øke fra åtte prosent i 2025 til ti prosent i 2027. Vindkraft ventes å øke fra elleve til tolv prosent. Kullkraft faller fra 17 til 15 prosent. Batterier vil øke fra 43 til 92 GW, og nærmer seg dermed effekten til flåten av amerikanske kjernekraftverk²¹.

ASKO Midt-Norge leverer mat fossilfritt

En stadig større del av norsk matdistribusjon skjer fossilfritt. Sist ut til å parkere den siste dieselbilen er ASKO Midt-Norge. 1 081 butikker og serveringssteder vil nå få varene levert av 25 elektriske lastebiler, tre som går på hydrogen og seks som går på biogass²².

Tysklands elbilstøtte rives bort

Politico skriver at bevilgningen til Tysklands elbilstøtte var beregnet å rekke til 2029 da den ble innført. Da tok man ikke høyde for mengden av elbiler som selges nå. Hvis bevilgningen ikke økes, ligger det an til å gå tomt i 2027²³.

Kinesisk elfly på vingene med mennesker ombord

Air Data News skriver at et kinesisk elfly er på vingene for første gang med mennesker ombord. En rekke flygninger med demonstrasjonsflyet er gjennomført autonomt. Flyet skal kunne ta 19 passasjerer og ha en rekkevidde på 400 km²⁴.

RWE starter bygging av batteri i Italia

RWE starter bygging av Ragusa-batteriet på 62,5 MW / 262,5 MWh (4 timer). Batteriet skal bidra til å stabilisere nettet og vil ha nettformende egenskaper, inkludert syntetisk inerti. Ferdigstillelse er planlagt innen utgangen av 2027²⁵.

Statkrafts første nettformende batteri i drift

Statkraft setter i drift sitt første nettformende batteri ved Neilston Greener Grid Park i Skottland. Batteriet vil levere systemtjenester som bidrar til å holde strømnettet stabilt. Tidligere ble slike tjenester i hovedsak levert av konvensjonelle kraftverk²⁶.

New York State lyser ut energilagring

New York State Energy Research and Development Authority (NYSERDA) annonserer runde to for energilagring. Målet med runden er bygging av én GW energilagring. Samlet tas det sikte på seks GW innen 2030 for å redusere kostnader, optimalisere kraftsystemet og bedre energisikkerheten²⁷.

Metlen starter bygging i Domokos

Metlen og Taskos Group starter bygging av et av Hellas' største hybride energiprosjekter. Det består av en solpark på 252 MW og et batteri på 375 MWh. Prosjektet støttes med lånemidler fra EU²⁸.

1,25 GW solkraft i India til superpris

SolarQuarter skriver at Gujarat Electricity Regulatory Commission (GERC) har fastsatt tariff for tre solkraftprosjekter etter en budrunde. Samlet skal det bygges 1,25 GW solkraft, og prisen endte på om lag 0,25 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh²⁹.

Støtte til solkraft i Østerrike revet bort på sekunder

PV Magazine skriver at det gikk unna i den tredje støtterunden til solkraft og batterier i Østerrike. I kategorien under 10 kW var det tomt etter 29 sekunder, og i kategorien 10-20 kW etter 18 sekunder. I andre kategorier gikk det litt roligere for seg. Til sammen kom det inn 41 322 søknader, men bare 7 007 fikk del i støtten på 2,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Nå skal ordningen legges om³⁰.

Kommisjonen godkjenner belgisk havvindstøtte

EU-kommisjonen godkjenner en belgiske støtteordning for havvind i Princess Elisabeth offshore Zone. Her planlegges en utbygging på opptil 735 MW. Støtten, i form av differansekontrakter, skal tildeles ved konkurranse og begrenses oppad til 24 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. over 20 år. Det skal stilles krav til europeisk innhold³¹.

RWE og KKR tar investeringsbeslutning for britisk havvind

RWE og partner KKR tar endelig investeringsbeslutning for havvindparkene Vanguard East og Vanguard West. Investeringene er på rundt 162 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Lånefinansiering stilles av 35 internasjonale banker og National Wealth Fund, i tillegg bidrar garantier fra Euler Hermes og EIFO. Parkene er på 2,8 GW og skal være i drift i 2030. RWE vant 20-års differansekontrakter for parkene på 1,28 kr.Inflasjonsjustert fra 2024 til 2025. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i den syvende utlysningsrunden³².

Akuo med laveste pris i albansk vindkraftauksjon

Økonomidepartementet i Albania åpner budene i landets første auksjon for vindkraft på land. Målet er å bygge ut 100 MW. Franske Akuo leverte det laveste budet av tre budgivere. To av budene går nå videre til endelig vurdering. Neste auksjon, da på 200 MW, er under planlegging³³.

Alcazar tar investeringsbeslutning for 500 MW vindkraft

Alcazar Energy Partners tar investeringsbeslutning for vindparkene Niat og Rasgha i Egypt. Samlet effekt blir på 500 MW og ferdigstillelse er ventet i 2028. Investeringen er på 6,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Europeiske utviklingsbanker, med europeiske lånegarantier, stiller lånefinansieringen³⁴.

USAs regjering blokkerer 400 vindparker

Utility Dive skriver at 400 vindparker på land blokkeres av det amerikanske forsvarsdepartementet. Alle nye vindparker må ha en bekreftelse på at de ikke skaper problemer for forsvaret, i de aller fleste tilfeller en formalitet. Men så ble saksbehandlingen stoppet og nå er forsvarsdepartementet saksøkt. Det skriver Utility Dive³⁵.

Iberdrola starter levering av fornybar damp for Aspirin-produksjon

Iberdrola starter levering av damp til Bayers acetylsalisylsyrefabrikk i Nord-Spania. Dampen produseres med et saltbasert varmelager drevet av fornybar energi når den er tilgjengelig og billig. En kraftkjøpsavtale på 15 MW og 2,5 MW egne solceller sørger for energien som trengs. Bruken av fossil gass kan dermed fases ut.

Rio Tinto: Smelteverk på kullkraft kan ikke konkurrere

Renew Economy skriver at Rio Tintos aluminiumssmelteverk i Australia skal over på fornybar energi. Det er ikke mulig å konkurrere internasjonalt med smelteverk drevet på kullkraft. Overgangen fra kull til sol- og vindkraft, støttet opp med batterier, er et spørsmål om industriens overlevelse³⁶.

Repsol bygger sin tredje hydrogenfabrikk

Repsol tar investeringsbeslutning for en 150 MW hydrogenfabrikk i Tarragona. Det er selskapets tredje, og den største til nå. Årsproduksjon ventes å bli over 22 000 tonn fornybar hydrogen årlig, hvorav det meste vil bli benyttet til å produsere fornybar metanol og andre brensler. Investeringen er på 4,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Om lag en fjerdedel er støtte fra spanske og europeiske myndigheter³⁷.

Qair innvier Hyd'Occ

Qair innvier første byggetrinn ved hydrogenfabrikken Hyd’Occ i Frankrike. Kapasiteten er på 20 MW og hydrogenet skal gå til fyllestasjoner i Occitanie³⁸.

Uniper starter hydrogenproduksjon

Uniper produserer første hydrogen ved Energiepark Bad Lauchstädt. Fabrikken på 30 MW skal etter planen være i full drift i løpet av neste år. Hydrogenet skal benyttes ved TotalEnergies' raffineri i Leuna³⁹.

Oman tildeler to hydrogenkontrakter

Oman lanserer vinnere av tredje hydrogenauksjon. Samlet årlig hydrogenproduksjon skal nå rundt 121 000 tonn årlig i 2032. Sluttproduktene vil være ammoniumnitrat og ammoniakk. Samtidig lyses fjerde runde ut, rettet mot datasentre. Her vil fornybar energi kombinert med hydrogenproduksjon bidra til stabil kraft⁴⁰.

Italia starter subsidiering av gass

Italias regjering godkjenner to støtteordninger for gass etter enighet med EU-kommisjonen. Støtten skal kompensere transportkostnader og ekstra høye markedspriser for gass. Målet er reduserte energikostnader på rundt 0,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Ordningene finansieres med et påslag på strømprisen. Det skriver Montel News⁴¹.

Orlen kansellerer LNG-avtale med Qatar

Det statlige polske energiselskapet Orlen kansellerer en av to langsiktige LNG-avtaler med Qatar. Avtalene åpner for oppsigelse ved langvarige leveringsforstyrrelser, og flere vil trolig vurdere det samme for å unngå for store kjøpsforpliktelser når leveransene kommer i gang igjen. Den kansellerte avtalen var Polens første, inngått i 2015 og til en av de høyeste prisene som er kjent. Det skriver Bloomberg News⁴².

Nuscale saksøkes av aksjonærer - for andre gang

Nuscale, det eneste amerikanske selskapet med et godkjent SMR-design, saksøkes av aksjonærer. Investorer som kjøpte aksjer i 2026 mener at ledelsen forledet aksjemarkedet med feilaktige opplysninger om selskapets konkurransekraft, finansielle situasjon, problemer i pågående prosjekter og teknologisk fremdrift. Mens investorene kjøpte aksjer, solgte ledelsen. Nå vil investorene ha pengene tilbake etter kurskollaps. Et annet søksmål, fremmet i 2025 for lignende forhold, er fortsatt til behandling. Det skriver Hoodline⁴³.

OPGs Darlington-prosjekt sprekker på tid og kost

Ontario Power Generation (OPG) varsler at selskapets SMR-prosjekt i Darlington sprekker på tid og kost, kort tid etter investeringsbeslutning og byggestart. Prosjektet er omtalt som Vestens første SMR under bygging, og følges tett av mange som har vurdert små modulære reaktorer. Det er GE Vernova Hitachi (GEVH) som er leverandør av reaktoren av typen BWRX-300. Det vekket oppsikt da prislappen på 56 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. ble kjent og leveransen ble utsatt til slutten 2030 allerede fra start. Så langt er 37,2 prosent av budsjettet brukt og det ventes ingen strømproduksjon ut 2031⁴⁴. Nye anslag for kostnad og tidspunkt for ferdigstillelse skal foreligge midtveis i 2027. OPG peker på leverandøren⁴⁵. GEVH sier til The Globe and Mail⁴⁶:

Selv om ingeniørarbeid og designmodenhet er viktige hensyn, som OPGs oppdatering anerkjenner, er det flere sammenkoblede årsaker på tvers av ingeniørarbeid, anskaffelser og konstruksjon, samt endrede markedsforhold, inkludert inflasjon og geopolitisk risiko.

Estland gir opp SMR med kun statlige lånegarantier

Estland legger bort ideen om at små modulære reaktorer (SMR) kan bygges uten annen statsstøtte enn statlige lånegarantier. I følge regjeringen har det blitt klart at statsgarantier alene ikke vil være tilstrekkelig for slike prosjekter. Det er høyst sannsynlig at slike prosjekter vil kreve en skreddersydd løsning. I praksis vil det si differansekontrakter. Det skriver ERR⁴⁷.

Groningen havn avviser kjernekraft

Politikere i Nederland har lenge ivret for ny kjernekraft og et statlig selskap er opprettet etter at ingen private ville påta seg ansvaret. To mulige lokasjoner er identifisert: Groningen, hvor det teknisk sett ligger best til rette, men hvor kjernekraft ikke er ønsket lokalt. Og Zeeland, hvor motstanden er mindre, men de tekniske komplikasjonene større. Havnen i Groningen avviser nå at et kjernekraftverk lett kan innpasses her. På ett av de aktuelle områdene ligger det et gasskraftverk som vil måtte stenges senest i 2031 ved bygging av kjernekraft. Kraften vil ikke kunne erstattes før et kjernekraftverk står ferdig tidligst i 2040, noe som gir kraftmangel i mellomtiden. Også havvind ut over det som er planlagt i dag, og et kommende hydrogennett, vil måtte vike. Noe er løsbart, men vil medføre økte kostnader. Havnen argumenterer for at hvis det skal bygges ny kjernekraft, bør den komme i tillegg og ikke i stedet for allerede planlagte energiprosjekter. Det skriver NOS⁴⁸.

Full stans for Forsmark 3 etter kortslutning

Etter en fredelig uke er det på'n igjen for svensk kjernekraft. Kortslutning i en kabel ved Forsmark 3 førte til at reaktoren på 1,2 GW ble stengt helt ned fredag. Det er foreløpig anslått at det vil ta en uke å reparere feilen. Det skriver Svenska Dagbladet⁴⁹. Fire av seks reaktorer er dermed ute av drift.

NRC gir byggetillatelse til X-Energy og Dow

Amerikanske Nuclear Regulatory Commission (NRC) gir den første byggetillatelsen til en gasskjølt høytemperatur-reaktor på nesten 60 år. X-Energy planlegger å bygge fire Xe-100-reaktorer ved Long Mott Generating Station for kjemiselskapet Dow. Samlet effekt vil være på 320 MW. Reaktorene vil primært levere damp⁵⁰. Flere milepæler gjenstår før en eventuell investeringsbeslutning, inkludert utvikling og fullføring av reaktordesignet. En driftstillatelse er også nødvendig før oppstart.

Kilder