Artikkel

EUs bygningsenergidirektiv - igjen

8. oktober 2025

Regjeringen har sendt EUs bygningsenergidirektiv fra 2024 på høring¹. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Som så ofte før fikk Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum spalteplass til å advare om at direktivet har "isolasjonskrav og krav til norske hus som er hinsides all fornuft" og at "det kommer til å bli kjempedyrt." Og, som så ofte før, falt det ingen inn å spørre hvor han har dette fra².

En kort historikk

Bygningsenergidirektivet (2010) har fra tidligere vært en del av EØS-avtalen.
Norge tok Revidert bygningsenergidirektiv (2018) inn i EØS-avtalen i januar 2025. Direktivet er en del av Ren Energi-pakken.
Senterpartiet, som på Hurdal hadde lovet å styre på grunnlag av EØS-avtalen, forlot regjeringen fordi de ikke klarte å stanse innføringen av fire direktiver fra Ren Energi-pakken.
Innføringen av Revidert bygningsenergidirektiv (2018) medførte kun behov for mindre endringer i Norge³:

krav om at yrkesbygg med systemer for oppvarming og ventilasjon med samlet effekt på over 290 kW skal ha automatiske styringssystemer, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
krav om ett ladepunkt i nye yrkesbygg med over ti parkeringsplasser og krav om ladepunkt for eksisterende yrkesbygg med over 20 parkeringsplasser.
behov for forskriftsendringer dersom det er aktuelt å lempe på krav knyttet til energivurdering av varme- og klimaanlegg, hvor dagens krav er over 20 kW, mens direktivets krav endres til 70 kW.

Det forelå flere ulike utkast før det siste direktivet ble endelig vedtatt i 2024. I det vedtatte direktivet er det ingen direkte plikter eller krav til enkelte boligeier.

Kravene til eksisterende boliger i direktivet

Direktivet pålegger EU-/EØS-landene å utarbeide en renoveringsplan for den eksiserende boligmassen. Det følger av dette at landene selv må velge virkemidler for å realisere en slik plan, noe som kan inkludere blant annet bygningsstandarder og støtteordninger.

Ifølge energiminister Terje Aasland setter direktivet mål om at "den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20–22 prosent innen 2035".

Dette er feil for Norges del.

Land som har en gjennomsnittlig andel fossil energibruk i boliger under 15 prosent (som Norge), kan i stedet følge en lineær bane fra 2020 til målet om at alle boliger bygget før 2020 skal være nullutslippsbygninger i 2050.

Det er også et nasjonalt handlingsrom i direktivet når det gjelder definisjonen av nullutslippsutbygninger, og generelt legges vekt på kostnadseffektive løsninger.

I Norge er det ikke foretatt beregninger verken av hva om skal til for å nå målet Aasland peker på eller hva som skal til for å nå målet for oss som har under 15 prosent fossil energibruk i boliger. Det er heller ikke foretatt en definisjon av nullutslippsbygninger i henhold til direktivet slik at vi vet hvilket mål vi skal strekkes oss etter. Det finnes altså ingen holdepunkter for verken den ene eller den andre påstanden om behovet for oppussing, isolasjon eller lignende.

Implementering i nordiske EU-land

Våre nordiske naboland er, som EU-medlemmer, omfattet av det nye direktivet. Disse landene har startet på arbeidet med implementeringen. Det er et omfattende arbeid og ingen er i mål enda. Et viktig spørsmål i utredningene er hvor mye som oppnås "av seg selv" på grunn av renoveringer og oppussing som folk gjør av eget initiativ, rett og slett fordi det er lønnsomt for boligeieren. Landene har også ulike støtteordninger for energieffektivisering i boliger allerede i dag.

I Danmark foreligger en beregning fra Aalborg Universitet, finansiert av Energistyrelsen, som viser at med uendrede definisjoner falt gjennomsnittlig energibruk fra 2020 til 2024 med 9 prosent. Fremover ventes en reduksjon 14 prosent til 2030 og 16,5 prosent til 2035⁴. Altså litt mindre enn direktivets krav. Definisjoner av nullutslippsbygg og politiske beslutninger om ambisjonsnivå er ikke fastsatt enda.

Det danske klimarådet er enda litt mer optimistisk i sine vurderinger: "Klimarådet vurderer, at Danmark ikke skal energirenovere boligmassen mere end tidligere år for at overholde direktivets forpligtelser frem mod 2035.⁵"

Også i Finland pågår forberedelsene. Under en høring om implementeringen av direktivet i juni ble det presentert tall for nedgang i energibruken fra 2020 til 2023. Med forbehold om oversettelse, ser det ut til at nedgangen allerede disse årene var på hele 17 prosent⁶.

I Sverige har Boverket ansvaret for implementeringen. Den svenske regjeringen har besluttet at overimplementering skal unngås. Boverket legger opp til at Sverige skal benytte seg av handlingsrommet som følger av at andelen fossil energibruk i boliger er under 15 prosent. Ifølge en foreløpig rapport fra Boverket, har svenske boliger redusert sitt energiforbruk med 3,7 prosent fra 2020 til 2023. Rapporten inneholder en oversikt over scenarioer i påvente av beregninger hvor det nasjonale handlingsrommet er utnyttet. "Måluppfyllelse, EPBD" viser kravene i 2030 og 2035 uten bruk av handlingsrommet. "Referansscenario" er Energimyndighetens scenario basert på allerede vedtatt virkemiddelbruk. "Linjär utveckling" er en videreføring av observert energieffektivisering i perioden 2020-2023⁷.

Alle de tre landene ser altså ut til å komme langt med dagens takt for energieffektivisering.

Nordmenn må energieffektivisere mer, men kanskje ikke på grunn av EU

Også i Norge faller energibruken i boliger. Nordmenn pusser opp for opp mot 100 mrd. kr. årlig, men langt fra alt dreier seg om energitiltak. Ifølge SSB falt energibruken per kvadratmeter med 17 prosent fra 2012 til 2022. Det gir en indikasjon på tempoet, selv om tallene trolig ikke er sammenlignbare med kravene i direktivet⁸.

Der er altså ikke mulig å si i dag om EU-direktivet vil medføre at norske myndigheter må stimulere til raskere energieffektivisering enn det nordmenn allerede gjør i dag. Før man kan si noe sikkert om det, må det gjøres konkrete beregninger som i våre naboland. Og regjeringen må ta stilling til bruken av det nasjonale handlingsrommet.

Men nordmenn må antagelig belage seg på langt mer energieffektivisering uansett. Og det er ikke på grunn av EU.

Da Trygve Slagsvold Vedum var finansminister varslet han i statsbudsjettet for 2025 følgende: "Regjeringa har fastsett eit mål om 10 TWh redusert straumforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 samanlikna med 2015⁹." Etter 2022 gjenstod fortsatt 7,2 TWh. NVE skriver i sin utredning følgende om Vedums mål: "Et mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen er ambisiøst, og vil kreve kraftige og tydelige grep og virkemidler.¹⁰"

Og det var før Norgespris.

Stikkord: EU, ENØK, bygningsenergidirektivet

Kilder