Handelshindringer blant venner

I 2013 besluttet SV, Ap og Sp en kraftig økning i tollen på noen typer ost og kjøtt ved import til Norge. Biff ble ilagt en toll på 344 prosent, lam på 429 prosent og ost på 277 prosent¹. Alle viktige eksportvarer for EU.

Rødt var ikke en del av disse flertallene, men har lenge tatt til orde før økte handelshindringer for å beskytte innenlandske produsenter³.

I 2024 var EUs reaksjon avmålt, men i 2013 var protestene skarpe. Blant de mest kritiske var våre nærmeste naboland. Norge hadde etter avtalen anledning til å skru disse tollsatsene i været. Men EØS-avtalens artikkel 19 sier også:

Avtalepartene skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer.

De norske tolløkningene kan vanskelig sies å være i tråd med avtalens ånd. Hensikten med dem var å beskytte norske produsenter. Ved å stenge billigere leverandører fra EU-landene ute med flere hundre prosent toll, kunne matprisene til norske forbrukere økes og produsentene sette opp sine priser.

Nå er situasjonen omvendt. Denne gang er det EU som ønsker å beskytte sine produsenter av fire typer ferrolegeringer.

Ifølge dokumenter EU har sendt WTO har egen markedsandel falt fra 38 prosent i 2019 til 24 prosent i 2024. 19 prosent av de ansatte har mistet jobben. Den utløsende årsaken er en kraftig global overkapasitet som har oppstått de siste årene. I økende grad har dette globale overskuddet blitt kanalisert til Europa og de amerikanske handelskrigene har forverret situasjonen ytterligere⁴.

Norge er største eksportør til EU av tre av de fire ferrolegeringene. Det gjelder ferromangan (40 prosent), ferrosilisium-mangan (39 prosent) og ferrosilisium (40 prosent). EU mener at også deler av importen fra Norge og Island skjer til priser som er lavere enn europeiske produksjonskostnader.

For å beskytte egne produsenter innfører derfor EU en tollfri kvote som er 25 prosent lavere enn gjennomsnittlig import i 2022-2024. Ved import ut over kvoten, skal det ilegges en avgift som tilsvarer forskjellen mellom importpris og et beregnet prisnivå som ikke skader egne produsenter. Formålet er å komme tilbake til en egen markedsandel på 30-40 prosent.

Norge protesterer naturligvis på dette, slik EU gjorde da Norge skrudde opp tollsatser, og peker på at tiltakene strider med EØS-avtalens ånd.

EU hevder at EØS-avtalens artikkel 112 åpner for slike tiltak:

1. Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.
2. Slike beskyttelsestiltak skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for denne avtales funksjon.
3. Beskyttelsestiltakene skal gjelde overfor alle avtaleparter.

Mellom EU-medlemmer er det ingen åpning for denne type tiltak. Det generelle forbudet mot statsstøtte er ment å gi vern mot urettferdig konkurranse og prisdumping. Det finnes en rekke unntak for forbudet mot statsstøtte, men vesentlige unntak må alltid godkjennes av kommisjonen (eller ESA i Norges tilfelle). Så hvorfor finnes det en slik beskyttelsesklausul i EØS-avtalen når EU-landene ikke har en tilsvarende klausul seg i mellom?

I boken EEA Law (S. Nordberg m.fl.) fremgår det:

På EFTA-siden hadde enkeltstater, etter foreløpige drøftelser, sett for seg varige unntak fra det felles regelverket på områder som ville være særlig vanskelige å innføre. Dette angikk særlig viktige områder, hvor EFTA-statene var av den oppfatning at deres høyere beskyttelsesnivå kunne være i fare. Ved oppstarten av de formelle forhandlingene, gjorde EF-siden det imidlertid klart at den ikke kunne akseptere permanente unntak. En løsning ble utarbeidet hvor EFTA-landene ble fullt omfattet av det felles regelverket på relevante områder, samtidig som EFTA-landenes viktige interesser ble beskyttet gjennom en kombinasjon av overgangsperioder og en generell beskyttelsesmekansime [altså artikkel 112 og 113].

EØS-avtalen inneholder en rekke spesielle beskyttelsesartikler i tillegg, men artikkel 112 er generell og dekker hele avtalen. I ensidige deklarasjoner fra forhandlingene fremgår det at både Island, Østerrike og Liechtenstein var bekymret for forstyrrelser i eiendomsmarkedet. Island var også bekymret for arbeidsmarkedet. Norge fremmet ingen egen deklarasjon.

I regjeringens proposisjon til Stortinget da Norge sluttet seg til EØS-avtalen, ble artikkelen nevnt blant annet knyttet til offentlige innkjøp, eierskap og miljø. Men særlig arbeidsmarkedet ble trukket frem:⁵.

EFTA-landene fremmet i forhandlingene krav om en generell beskyttelsesklausul som kunne gi adgang til å iverksette beskyttelsestiltak dersom det som følge av Avtalens forpliktelser skulle oppstå alvorlige vanskeligheter i en sektor eller region. For Norge var det i forhandlingene av sentral betydning å sikre at nasjonale myndigheter skulle kunne gripe inn dersom reglene om fri bevegelighet for personer innenfor EØS-området skulle føre til en alvorlig utvikling i deler av det norske arbeidsmarkedet. En beskyttelsesklausul ville imøtekomme dette behovet.

I tilfelle av alvorlige forstyrrelser innen en sektor av det økonomiske liv eller vanskeligheter som kan ytre seg ved en alvorlig endring av den økonomiske situasjon i et området, kan vedkommende Kontraherende Part treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den framgangsmåte som er fastsatt i artikkel 27.

Generelt er handelshindringer ingen god idé uansett hvem som innfører dem. Men dagens store paradoks er at de som ivrer mest for at Norge skal innføre handelshindringer som rammer EU, også er de mest høylytte når EU innfører handelshindringer som rammer Norge.

Stikkord: EU, proteksjonisme

Kilder

1: Prop. 1 LS (2012–2013), besøkt 18. november 2025
2: Overgang til prosenttoll fra 1. januar 2024, besøkt 18. november 2025
3: Rødt-politiker etterlyser skjerpet importvern for å styrke norske storfeprodusenter, besøkt 18. november 2025
4: Notification under article 12.1(B) of the agreement on safeguards on finding a serious injury or threat thereof ..., besøkt 18. november 2025
5: St.prp. nr. 100 (1991-92), besøkt 18. november 2025
6: St.prp. nr. 127 (1972-73), besøkt 18. november 2025

• larsoy@munin.no