Hvordan går det innen bygg og anlegg?

Det er mye oppmerksomhet om utfordringene innen bygg og anlegg. Dette er store og viktige næringer, med over 230 000 sysselsatte ved utgangen av fjoråret. Her følger noen tall om utviklingen.

Lang periode med økt sysselsetting, så nedgang

Det tar lang tid før bransjevise regnskapstall dukker opp hos SSB. Registerbaserte tall for sysselsetting er langt ferskere. Selv om tall for sysselsetting ikke avdekker bedriftenes omsetning og resultater, må utviklingen antas å gi et brukbart bilde av situasjonen i næringene.

Det legges her til grunn at "bygg og anlegg" er næringene med NACE-koder 41-43, det vil si "Oppføring av bygninger", "Anleggsvirksomhet" og "Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet". Særlig den siste kategorien byr på noen utfordringer hvis man ønsker å se bygg og anlegg for seg. Flere av underkategoriene er åpenbart byggenæringer. Men i gruppen 43.1 inngår riving av bygninger, grunnarbeid og prøveboring. I gruppen 43.91 inngår blant annet betongarbeid. Begge disse undergruppene er store, har mange sysselsatte og utfører oppdrag av mange ulike typer innen både bygg og anlegg. Det gjøres derfor ikke her noen forsøk på å splitte denne kategorien, men det er verdt å ha med seg at den rommer både "bygg" og "anlegg" som tittelen jo også tilsier.

Siden 2009 har næringene vært i jevn og ganske kontinuerlig vekst. For "Oppføring av bygninger" og "Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet" snudde veksten til nedgang etter en topp i 2023. For "Anleggsvirksomhet" har veksten fortsatt. Samlet er det ni tusen færre sysselsatte 4. kvartal 2025 enn på toppen 4. kvartal 2023. Tallene bekrefter altså næringenes utfordringer. Kvartalsvis nasjonalregnskap tyder på at utviklingen fortsatte i første kvartal 2026, men i litt lavere tempo.

Utviklingen, og forskjellene mellom bransjene, kommer tydeligere frem når tallene indekseres.

Enkelte hevder at det har vært en bonanza i anleggsbransjen. Om ikke bonanza, så har det vært en jevn vekst i en uvanlig lang periode. Den sterkeste veksten i gruppen "Anleggsvirksomhet" skjedde i perioden 2013-2017, etterfulgt av en periode med mer moderat vekst, og så noe økt fart igjen fra 2022. "Oppføring av bygninger" har vokst saktest, og har det dypeste fallet fra 2022. "Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet" fulgte oppgangen i anleggskategorien lenge, men falt noe senere og mindre enn den rene byggekateogrien. I følge BDO har aktiviteten vært særlig svak innen boligbygging, mens investeringer i blant annet infrastruktur, energi og offentlige prosjekter holder aktiviteten oppe innen anlegg¹.

Sentrale østlandet hardest rammet

I hvilke deler av landet har sysselsettingen i bygg og anlegg falt mest? Statistikk basert på den sysselsattes bosted peker klart på at både økningen fra 2015 og fallet fra 2023 var størst i Oslo og tidligere Viken. Over halvparten av den reduserte sysselsettingen siden 2023 skjedde her. 16,7 prosent av den reduserte sysselsettingen fant sted i Oslo kommune alene. Det er mer enn Oslos andel av folketallet skulle tilsi.

Når tallene indekseres, ser man tydligere at det er en viss nedgang i alle landsdeler.

Minst nedgang, relativt sett, var det særlig i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, deretter Trøndelag, Nord-Norge og så Vestfold, Telemark og Agder.

Utviklingen er konsistent med at det først og fremst er boligbyggingen som er problemet. Det er særlig boligbyggingen i sentrale strøk som bidrar til volum i oppdrag for næringene.

Konkurser på det jevne

SSBs tall for antallet konkurser oppdateres løpende. Her benyttes kvartalsvise tall oppdatert frem til og med andre kvartal 2026. Tallene viser at konkursene økte frem til 2024, og har avtatt siden. Når en næring møter fallende etterspørsel, vil det også være bedrifter som avvikler på ordinært vis. Åpende konkurser er likevel en indikasjon på hvor håndterbar tilpasningen til etterspørselen er.

Figuren viser at antallet konkurser for anleggsvirksomhet er forholdsvis sjeldne. Over tid er det mellom en og syv konkurser per kvartal.

Ser man på konkurser målt i omsetning eller antall sysselsatte ses i hovedsak samme trend som for antall konkurser. Men de to første kvartalene i 2026 skiller seg ut. I første kvartal var det, selv om det var færre konkurser enn toppen i 2023-2024, vesentlig større omsetning og flere sysselsatte berørt. Det tyder på at noen av konkursene var uvanlig store. I andre kvartal 2026 gikk trenden stikk motsatt vei, med laveste omsetning og antall sysselsatte berørt siden 2020-2021.

Greit for de største, konsolidering for de minste

Byggeindustrien skriver at de 100 største entreprenørene i byggenæringen holder aktiviteten oppe, tross problemer i markedet. Justert for prisendringer viser omsetningen en nedgang på tre prosent. Selskapene bedrer resultatgraden fra 3,3 til 3,9 prosent².

Samtidig pågår det en konsolidering. I mange bransjer, som dagligvare, apotek og detaljhandel, har mindre og ofte familiedrevne virksomheter blitt utkonkurrert eller kjøpt opp og innlemmet i større konserner. Det gir blant annet stordriftsfordeler og økt profesjonalisering, og historien har vist at flertallet av kundene setter pris på dette. Turen virker nå å ha kommet til bygg og anlegg. Byggmesteren skriver at det er all-time high for oppkjøp³.

Tegn til bedring?

Det er flere saker i mediene hvor aktører innen bygg og anlegg peker på vekst eller uttaler at bunnen kan være passert. Samtidig er det også flere som peker på utfordringene, særlig for mindre virksomheter.

Det er tegn til at investeringene tar seg opp. Statistikk fra Maskingrossistenes Forening (MGF) viser at salget av nye anleggsmaskiner har økt to kvartaler på rad⁴. Salget i andre kvartal lå 13,2 prosent over salget i samme kvartal i fjor. Økningen for første halvår samlet var på 9,5 prosent.

Selv om deler av økningen kan skyldes et oppdemmet investeringsbehov, og også de som selger reservedeler til aldrende anleggsmaskiner har mer å gjøre, er økningen et tegn på gryende optimisme ihvertfall hos en del av bedriftene.

Elektrifiseringen er i gang

Det lanseres stadig nye elektriske anleggsmaskiner i stadig nye kategorier. MGF skriver at det ble solgt 128 nullutslippsmaskiner i første halvår. Det gir en nullutslippsandel på 7,4 prosent, om lag på linje med første halvår i 2025.

Det er mange saker i mediene hvor entreprenører og utleiere viser frem nye elektriske anleggsmaskiner og lastebiler. Men det er også mye skepsis. Og i kommentarfeltene, hvor spyemojier, "femitrailer" og lignede kommentarer sitter løst, går det hardt for seg. Flere velger å stenge sine kommentarfelt.

Prognosesenteret har regnet på økonomien i elektriske anleggsmaskiner for MGF. Total eierkostnad over fem år, når alle kostnader og støtte fra Enova regnes inn, viser at merkostnaden for elektriske alternativer er langt lavere enn mange har trodd, og i noen tilfeller er kostnaden for elektriske maskiner faktisk lavere. Tallene er basert på gjennomsnitt og vil variere med maskintyper, fabrikater, bruksområder, støtteuttelling og ladeopplegg. Prognosesenteret skriver at:

Dette betyr ikke at elektriske maskiner passer overalt eller at overgangen er enkel. Lading, strømtilgang, riktig maskinvalg og praktisk drift må fungere. Men tallene viser at økonomien ikke nødvendigvis er den barrieren mange har trodd. Bransjen trenger faktiske totalregnestykker, ikke gamle antakelser.

Kanskje er bransjen likevel mer på hugget enn man kan få inntrykk av. Enova dekker i dag 50-60 prosent av merkostnaden for anleggsmaskiner med nullutslipp. Interessen har økt kraftig de siste årene og så langt i år er det allerede gitt tilsagn om støtte til flere prosjekter enn for hele 2025. Elektrifiseringen er i gang.

Kilde: Enova

Stikkord: bygg og anlegg, elektrifisering

Kilder

1: Byggmesteren: Oppkjøpsbølge endrer byggebransjen, besøkt 24. august 2026
2: Byggenæringen: De som bygger landet, besøkt 24. august 2026
3: Byggmesteren: Oppkjøpsbølge endrer byggebransjen, besøkt 24. august 2026
4: MGF: Nysalget av anleggsmaskiner økte for andre kvartal på rad, besøkt 23. august 2026

• larsoy@munin.no