En uke i energiomstillingen

Uke 25: På vei inn i solalderen

Eksponensiell vekst i solkraft

SolarPower Europe viser i en ny rapport¹ den voldsomme veksten i solkraft det siste året.

Rapportens scenarier for fremtiden viser en sterk økning i kumulativ installert kapasitet for solkraft.

Economist med spesialutgave om hvordan solkraft vil forandre verden

An energy-rich future is not just some environmentalist fever dream. Our special issue explores how the exponential rise of solar power will change the world https://t.co/4rJ2lJfF2t pic.twitter.com/YLSXWNKraj
— The Economist (@TheEconomist) June 20, 2024

Svensk solnæring mener 50 GW solkraft står i kø

I et innlegg skriver representanter for svenske solkraftselskaper at 50 GW50 GW tilsvarer 1,3 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny solkraft står i kø for nettilknytning i nabolandet. Av dette har 30 GW finansieringen klar og kan realiseres innen 2030. De foreslår flere tiltak for at flere solkraftanlegg kan kobles til nettet raskere².

Spår fortsatt kraftig vekst i havvind

I Global Offshore Wind Report 2024, utgiftt av Global Wind Energy Council, spås fortsatt en solid vekst i utbyggingen av havvind. Sammenlignet med fjorårets analayse er den rask veksten de nærmeste årene litt nedjustert, mens veksten på 2030-tallet er litt oppjustert³.

Den anslåtte veksten innen flytende havvind, hvor teknologien fortsatt er i tidlig fase, er også litt nedjustert. Som i forrige rapport ventes veksten for alvor rundt 2030, i land over hele verden.

Havvind uten subsidier i Tyskland

Tyskland følger i Nederlands fotspor og har tildelt utvinningsrettigheter til bunnfast havvind uten subsidier. Tvert imot vil utbyggerne av de to havvindområdene, etter en auksjon, betale den tyske staten 36 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. fordelt over 20 år. Parkene vil ha en samlet kapasitet på 2,5 GW2,5 GW tilsvarer 6,3 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).⁴.

Frankrike varsler nye forhandlinger om pris for kjernekraft

Den franske regjeringen har tidligere kommet til enighet med Électricité de France (EDF) om å en målpris for elektrisitet fra de eksisterende franske kjernekraftverkene på 0,84 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2025. per kWh. Går prisen lavere, vil det utfordre EDFs muligheter til å investere i ny kjernekraft i Frankrike og å dekke sine kostnader. Salget av langsiktige avtaler til næringslivet til denne prisen har imidlertid gått tregt. Industrien mener de ikke kan konkurrere med slike priser, og viser i følge Le Figaro blant annet til Norge. Den franske økonomiministeren Bruno Le Maire har derfor varslet nye forhandlinger med EDF⁵. Den alternative løsningen, som ble trukket frem i forrige forhandlingsrunde, var differansekontrakter for de eksisterende kjernekraftverkene. EDF har motsatt seg dette.

Franske Orano mister gruvetillatelse i Niger

Etter statskuppet i Niger, har landet vendt seg mot Frankrike. Baser med franske og amerikanske soldater huser nå russiske soldater. En del av uranet som blir til brensel i franske atomkraftverk kommer fra Niger, og det har vært forventninger til at franske Orano i tillegg skulle åpne en ny, stor gruve. Nå har imidlertid myndigheten i Niger trukket tillatelsen til Imouraren-prosjektet tilbake, og at det er risiko for at ressursene kommer under russisk kontroll⁶.

USA med nye SMR-subsidier

USA har en serie med støtteordninger for nye (og gamle) kjernekraftverk. Nå legges det en ny subsidieordning til listen, særskilt innrettet mot SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.. Energidepartementet har lansert en støtteordning på 10 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025., hvorav det aller meste vil gå til opptil to "first mover"-prosjekter⁷:

First Mover Team Support, forvaltet av Office of Clean Energy Demonstrations (OCED), planlegger å tildele opp til 9,1 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. i støtte til opptil to first-mover-lag av kraftselskap, reaktorprodusent, entreprenør og forbrukere som tar sikte på å realisere et første kraftverk og samtidig fasilitere en multireaktor, generasjon III+ SMR ordrebok.

Planlegger levetidsforlengelser av kjernekraftverk i Sverige

Eierne av de svenske kjernekraftverkene Ringhals og Forsmark varsler at de går videre med planer om å levetidsforlenge sine kjernekraftverk i 20 år. Kostnaden er beregnet til mellom 41 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. og 51 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2025. kroner⁸.

Folk flest vil ha mer klimapolitikk

En stor, global spørreundersøkelse, svarer fire av fem at de ønsker at sitt land skjerper klimaforpliktelsene. Nesten tre av fire vil ha en rask overgang fra fossil til fornybar energi. Det inkluderer innbyggere i land som produserer fornybar energi, unntatt Russland⁹. Undersøkelsen, som er tatt opp av Universitetet i Oxford og UNDP, har ingen norsk respondenter.

Klimaendringene rammet italiensk landbruk i 2023

Det italienske statistikkbyrået melder om svikt i deler av italiensk landbruksproduksjon i 2023 på grunn av ekstremvær knyttet til klimaendringer. Størst er nedgangen i produksjon av vin (17,4 prosent) og frukt (11,2 prosent), men også olivenoljeproduksjonen er rammet¹⁰.

Kostnader til systemtjenester i kraftsystemet høye i 2023, men lavere enn i 2022

I rapporten Driften av kraftsystemet i 2023¹¹ skriver NVE at kostnadene for systemtjenester kom på 2,7 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Det er klart lavere kostnader enn i rekordåret 2022, men høyere enn i årene før 2021. Systemtjenester er ytelser som er nødvendig for å ivareta tilfredsstillende driftssikkerhet i kraftsystemet, og anskaffes både gjennom markedsløsninger og ved krav til det enkelte anlegg. Strømprisen påvirker også prisen på systemtjenestene.

I rapporten fremgår det også at frekvenskvaliteten i nettet er bedret de senere årene, samtidig som mer uregulerbar fornybar kraft er bygget ut og det har vært betydelig import og eksport.

NVE: Svakere kraftbalanse, men ikke kraftunderskudd i 2028

NVE har publisert Kortsiktig kraftbalanse 2024-2028¹². I denne analysen legges kun gjeldende politiske virkemidler, samt kjente og modne prosjekter for produksjon, forbruk og nett inn. Det er altså ikke lagt inn forutsetninger om at Norge skal nå sine klimamål. NVE skriver blant annet:

NVE forventer at kraftbalansen i Norge blir vesentlig svakere de neste årene. Vi forventer likevel ikke at Norge vil ha en negativ kraftbalanse i 2028. Forsinkelser i ny kraftkrevende industri og elektrifisering av petroleumssektoren, i tillegg til at en del prosjekter er lagt bort, bidrar til at kraftbalansen ikke svekkes så sterkt som tidligere lagt til grunn. Det er stor usikkerheten knyttet til utviklingen av kraftforbruket.

Siden fjorårets rapport har våre forventinger for kraftforbruk i 2028 blitt redusert med omtrent 6 TWh på grunn av utsettelser og forsinkelser i flere prosjekter. Flere prosjekter som tidligere har hatt som mål å være ferdige i 2027 eller 2028, har nå blitt forskjøvet til 2029 eller 2030. Det kan være flere grunner til at store kraftkrevende prosjekt blir forsinket, inkludert manglende nettkapasitet. Kraftkrevende prosjekter er ofte eid av store internasjonale selskaper som etablerer seg i de landene hvor rammebetingelsene er best. Dette kan være økonomiske rammebetingelser, skatter eller tillatelsesprosesser. Prosjektene er i mange tilfeller også svært komplekse og har naturlig en usikkerhet i gjennomføringstid.

NVE forventer at kraftproduksjonen øker med litt over 5 TWh fra 2024 til 2028. Omtrent halvparten av den forventede produksjonsøkningen kommer fra solkraft og resten fra vannkraft. Faktisk utbygd solkraft for 2023 var større enn vi la til grunn i fjorårets analyse. Vekstraten i solkraft etter 2023 er den samme som vi la til grunn i forrige analyse. Solkraft skiller seg ut fra annen kraftproduksjon ved at utbyggingstakten kan endres raskt. Dette gjelder spesielt solkraft på bygg, som blant annet henger sammen med kraftpriser og støtteregimer. Forventet vekst fra solkraft har derfor høyere usikkerhet på kort sikt enn annen kraftproduksjon.

En svakere kraftbalanse betyr i utgangspunktet ikke redusert tilgang til kraft for husholdninger og næringsliv i Norge. Men det betyr at Norge oftere vil oppleve perioder eller år med mye import. For at vi skal få import av kraft til Norge, må kraftprisene her være høyere enn i landene rundt oss. En sterk kraftbalanse gjør det norske kraftsystemet mer robust mot endringer i landene rundt oss. Med en sterk nasjonal kraftbalanse vil norske priser i de fleste år være lavere enn prisene i Tyskland og Storbritannia. En sterk underliggende kraftbalanse i Norge bidrar dermed til å redusere kraftprisene i Norge i perioder med høye priser i Europa. Med en svak kraftbalanse vil det være motsatt. En svakere kraftbalanse, og eventuelt kraftunderskudd, kan medføre at ytterligere elektrifisering blir dyrere grunnet høyere kraftpriser.

Kilder