Bakgrunn

Kjernekraft i Frankrike

Frankrike er blant landene i verden med størst andel kjernekraft i sin elektrisitetsproduksjon. Utbyggingen kom etter Messmer-planen, navngitt etter statsministeren som lanserte den etter oljekrisen. Frem til 90-tallet ble det bygget 56 reaktorer, en del mindre enn de 170 som ble varslet i 1974. Alle kommersielle reaktorer i Frankrike eies av det helstatlige selskapet Électricité de France (EDF). Selskapet driver også kraftproduksjon innen fornybar energi og i utlandet. Under strømpriskrisen etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, falt kraftproduksjonen i franske kjernekraftverk til rekordlave nivåer. Årsaken var uventet korrosjon i kjernekraftverkene, men også streiker og miljørestriksjoner på utslipp av kjølevann under hetebølgen spilte inn. Produksjonsfallet bidro vesentlig til å forverre strømpriskrisen.

De siste tiårene er det bygget ett nytt kjernekraftverk, Flamanville 3. Som de andre EPR-reaktorene i Europa har det vært rammet av omfattende forsinkelser og overskridelser. Kjernekraftverket, som ble påbegynt i 2008, ventes å starte opp i 2024. På grunn av feil må det tas ut av drift allerede i 2026. Stansen er ventet å ta om lag ett år. I følge fransk riksrevisjon1 vil elektrisitet fra Flamanville 3 koste 1,76 kr.Inflasjonsjustert fra 2015 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh.

Frankrike har omfattende planer om å utvide produksjonen av kjernekraft. Under energikrisen i 2022 lanserte president Macron planer om å bygge seks EPR2-reaktorer. EPR2 er en videreutvikling og forenkling av EPR som bygges eller er bygget i Kina, Finland, Storbritannia og Frankrike. Foreløpig er det ikke bygget noen reaktorer av typen EPR2. Den første skulle ifølge Macron stå klar i 2035, men det er senere utsatt til 2038. Ytterligere åtte reaktorer skal vurderes nærmere. Macron uttalte at den franske staten vil bidra med hundretalls milliard kroner ("tens of billions of euros") i subsidier til EDF for å bygge reaktorene. Han varslet også at ingen kjernekraftverk skal stenges med mindre det er av sikkerhetshensyn2. I januar 2024 uttalte energiministeren at også de siste åtte reaktorene skal bygges3.

Oppdateringer

  • September 2023: Franske medier skriver at CRE (franske NVE) har konkludert med at kostnaden ved å produsere elektrisitet i eksisterende kjernekraftverk i 2026-2030 vil være 0,78 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Det er lavere enn det produsenten, EDF, har hevdet. EDF mener selskapet trenger 0,96 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh for å gå i pluss4. Se også siden om kostnader for nedbetalte kraftverk.
  • Februar 2024: Franske medier skriver at EDF er forsinket med det generiske designet for EPR2. Det skulle vært klart høsten 2023, men er nå ventet klart sommeren 2024. Detaljert designutvikling kan ikke starte før det generiske designet er klart5.
  • Mars 2024: Ifølge Les Echos har kostnadene for de seks første EPR2-reaktorene som planlegges bygget økt fra 745 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. til 971 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. Beløpene inkluderer ikke finansieringskostnader, som kan utgjøre en vesentlig andel av kostnadene6.
  • April 2024: Ifølge sveitsiske medier har Paris signalisert at det vil være passende om land som ønsker å importere kraft fra Frankrike, herunder Sveits, også bidrar med støtte til byggingen av nye kjernekraftverk7.
  • April 2024: Électricite de France (EDF) skal i år bruke 4 millioner ingeniørtimer for å videreutvikle designet av den nye konvensjonelleBrukes gjerne om reaktorer av generasjon III eller III+. Det vil si kjent teknologi som er bygget ut i kommersiell sammenheng de siste tiår. Moderne konvensjonelle reaktorer er gjerne store (>1000 MW) og enten trykkvanns- eller kokvannsreaktorer. reaktoren EPR2. Det sier Luc Rémont i et intervju med Les Echos8. Nye reaktorer må ikke forhastes, ifølge Rémont, arbeidet med å gjennomgå byggeprogrammet vil vare minst ut året. Han uttaler også at reaktorene "åpenbart" vil trenge statlige subsidier, men hvordan støtten skal innrettes er det dialog med franske myndigheter om. Når strømprisen faller under 0,83 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. for de eksisterende kjernekraftverkene, utfordres selskapets evne til å investere. Derfor søker selskapet flere langsiktige kontrakter.
  • April 2024: EDF vil trolig snart begynne å laste brensel i det nye Flamanville 3-kjernekraftverket. Det har vært kjent at EPR-reaktoren, som har vært under bygging siden 2008, har en feil i lokket på reaktortanken. Etter tillatelse fra franske tilsynsmyndigheter, vil EDF sette kjernekraftverket i drift før skaden utbedres9. Men allerede i 2026 må det nye kraftverket stanses og reparasjonene er ventet å ta om lag ett år. Ifølge Montel regner ikke den franske nettoperatøren RTE med full drift fra kraftverket før i 202710.
  • April 2024: EDF vil i løpet av året har brukt 35 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. av egne midler på utviklingen av EPR2, en forenklet versjon av EPR. EDF venter at endelig investeringsbeslutning kan tas i løpet av 2025, skriver Public Sénat11.
  • April 2024: EU-kommisjonen har godkjent statsstøtte til EDF for utvikling av deres SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering. kalt Nuward12. Bidraget fra den franske staten til utvikling av reaktoren vil bli på 3,5 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.
  • Juli 2024: Franske medier melder at EDF stanser utviklingen av sin SMR, Nuward, og vil begynne helt på nytt13. Reaktoren, utviklet blant annet sammen med leverandøren til franske atomubåter, ble for komplisert og innebar for mange uprøvde løsninger14.
  • Februar 2025: Jules Horowiz-reaktoren, en 100 MW forskningsreaktor, ble påbegynt i 2007 og skulle vært ferdig i 2014. Estimert ferdigstillelse er nå mellom 2032 og 2034. Kostnadene beregnes nå til over 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., noe som er 12 ganger mer enn opprinnelig budsjettert. I 2024 hadde EDF-sjef Luc Remont fått nok og stoppet finansieringen av reaktoren. Regjeringen var ikke begeistret. Finansieringen overføres statsbudsjettet med 2,8 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra 2025. Som takk for sist, hentes pengene fra en ny skatt på kjernekraft som stort sett kun betales av EDF15.
  • Februar 2025: EDF jobbet i flere år med en innovativ SMR sammen med utviklere av reaktorer for den franske marinen. Disse planene ble lagt bort ifjor fordi designet ble for komplisert og kostbart. Den nye Nuward (samme navn som før) skal bli en helt annen reaktor, ifølge Sfen. Størrelsen øker til 400 MW. Passiv sikkerhet forlates, og man går tilbake til tradisjonelle aktive sikkerhetsløsninger. Det siktes mot en byggetid på 4 år på sikt, og 5 år for første serie. Målet for strømpris fra reaktoren på sikt er 0,94 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. - 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, og lavere for varme. Dette anses svært konkurransedyktig sammenlignet med andre SMR-konsepter. EDF vil jobbe videre med å utvikle konseptuelt design frem til 2026. Fra 2026 til 2029 skal det jobbes med grunnleggende design. Fra 2030 starter arbeidet med detaljert design, og så eventuell konstruksjon16.
  • Mars 2025: Tidspunktet for ferdigstilling av første EPR2-reaktor er skjøvet til tidligst 2038. Det fremgår av en oppdatering publisert av Élysée-palasset etter et møte Conseil de politique nucléaire. Støtten til SMR strammes inn til de mest realistiske prosjektene. Tilgangen på uran under geopolitisk usikkerhet var tema. Det skal gjøres nok et forsøk på å utvikle formeringsreaktorer, tross tidligere mislykkede forsøk til flere hundre milliarder17.
  • Mai 2025: EDF forbereder seg til neste runde med tiårsrevisjon av dagens reaktorpark. Den skal finne sted mellom 2029 og 2034. Tricastin-kraftverket, med fire av de 56 reaktorene, skal vedlikeholdes for 19 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. En av oppgavene i tiårs-revisjonen blir å tilpasse kraftverkene til konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I fremtiden må kraftverkene tåle hetebølger på opptil 50 grader18.
  • Mai 2025: Den franske atomsikkerhetsmyndigheten ANSR skriver om en skarp økning i antallet prosjekter som jobber med nye SMR-design, både tradisjonelle lettvannsreaktorer og innovative reaktorer. Håndtering av rundt ti samtidige prosjekter skaper kapasitetsutfordringer. Utviklerne er samtidig presset på tid, både fordi konkurransen om å komme først til markedet er sterk og fordi kontantbeholdningen faller raskt uten inntekter. ASNR skriver at tidsplanene ofte er urealistiske. Selskapene undervurderer hva som skreves for å utvikle et nytt design, tiden det tar for ASNR å behandle den første søknaden grundig, utvikling og anskaffelse av nye brensler, samt utvikling og godkjenning av sikre måter å pakke og frakte nye brensler på veiene. I tillegg vil det være nødvendig å utvikle nye systemer reprosessering og avfallshåndtering for nye typer brensler. ASNR skriver at reaktorer med lavere effekt har et mindre skadepotensiale enn store gigawatt-reaktorer. Deres tilnærming er at denne fordelen bør utnyttes til å heve sikkerhetsnivået sammenlignet med dagens reaktorer. Et enkelt og effektivt sikkerhetstiltak er i dag å bygge reaktorer på avstand fra industri og bebyggelse. Det reduserer både risiko for at reaktorene blir rammet av industriulykker, og konsekvensene av eventuelle ulykker ved reaktorene. Siden SMR-utviklere planlegger å bruke varmen fra reaktorene (som ellers går tapt), står man ikke lenger fritt til å plassere reaktorene der hvor det er sikkerhetsmessig gunstig. Varme kan ikke transporteres langt, og utviklerne planlegger derfor å bygge reaktorene tett på industri og bebyggelse. Selv om små modulære reaktorer kan være sikrere i utgangspunktet, mener ASNR det er nødvendig å definere et særskilt sikkerhetsnivå før slik lokalisering kan godkjennes. ASNR skriver at det ikke er konsensus om dette synet internasjonalt. Enkelte land argumenterer for å beholde status quo, og vil vurdere hver enkelt søknad individuelt19.
  • Juni 2025: Strømprisene i Frankrike gjør et hopp etter at det er kjent at EDF har oppdaget nye sprekker i Civaux 2-reaktoren. Stress-korrosjon som resulterte i sprekker i rør førte til at halvparten av Frankrikes reaktorer, og en stor del av landets strømproduksjon, stod stille da strømpriskrisen pågikk som verst etter Russlands fulls kalainvasjon i Ukraina. Frankrike fikk da de høyeste strømprisene i Vest-Europa og var avhengig av import fra Tyskland og Storbritannia. Også den gang ble problemene først oppdaget ved Civaux 220.
  • Juni 2025: Den franske atomsikkerhetsmyndigheten ASNR har åpnet for at Franrikes 20 reaktoer på 1,3 GW kan få godkjent fjerde tiårsrevisjon. Hver og en reaktorer skal etter hvert behandles individuelt, men beslutningen fastlegger en mal for behandlingen og innebærer mulighet for nye ti års drift etter at første 40 år er passert. Eieren, EDF, og ASNR har jobbet med muligheten for forlengelse og fastsetting av et arbeidsprogram i fem år. Først ut er reaktoren Paluel 1 i 2026, og programmet skal etter planen rundes av med Golfech 2 og Penly 2 i 2034. Arbeidslisten reaktorene må gjennom er imidlertid for omfattende til å bli gjennomført under tiårsstansen. Arbeidet blir derfor delt opp, og det som haster minst vil tas ved senere driftsstanser. Revisjonen innebærer blant annet forsterkede sikkerhetstiltak i tilfelle nedsmeltning, mer sikring mot klimaendringer, branner, eksplosjoner, flom, jordskjelv osv., tiltak for å begrense risiko for lekkasjer av radioaktivt materiale, bedre sikring av brukt brensel, tiltak for å redusere negative effekter for natur ved den enkelte reaktor (vannforbruk, utslipp av radioaktive stoffer mv.)21. Kostnadene for arbeidene på reaktorene er beregnet til 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.22
  • September 2025: Commission de régulation de l'énergie (CRE) har publisert rapporten L’insertion des petits réacteurs modulaires (SMR/AMR) dans les systèmes énergétiques. CRE ser et behov for SMR/AMR til nisjeformål. Det er ikke mulig å fastslå når slike reaktorer kan være industrialisert. Som for andre innovasjonsløp er veien lang og utfordringene mange. Bare SMR har potensiale for kommersiell utbygging på 2030-tallet. Kostnaden frem til prototype vil typisk være rundt 12 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.23
  • September 2025: Fransk riksrevisjon, Cour des Comptes (CC), har publisert rapporten Le modèle économique d’Électricité de France (EDF). Rapporten tar for seg den økonomiske modellen for det helstatlige franske selskapet EDF. Selskapets hovedvirksomhet er å eie og drive 57 franske reaktorer som leverer ca. to tredeler av elektrisiteten i landet. Ved utgangen av 2024 hadde EDF en gjeld på 641 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Revisjonen peker på at fallende avkastning på kapitalen frem til 2021 førte til at EDF ikke lenger skapte verdier. Salg av eiendeler, kapitalinnsprøyting og utbyttekutt har ikke hindret oppbygging av gjeld. Det er usikkert om markedsprisene fremover er tilstrekkelig til å dekke produksjonskostnadene på 0,77 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. - 0,83 kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Dermed oppstår en mismatch mellom kontantstrøm og en ventende vegg av investeringer. De neste 15 årene har EDF et investeringsbehov på 5 431 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., hvorav vedlikehold og levetidsforlengelse av nedbetalte kjernekraftverk krever 1 063 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., investeringer i nye reaktorer krever 1 358 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026., nettinvesteringer krever mer enn 1 181 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og håndtering av brukt atombrensel krever 354 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Inkludert er også planlagte investeringer i utlandet på 708 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og fornybar energi på 531 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.24.
  • Oktober 2025: Commission de régulation de l’énergie (CRE) har publisert rapporten Évaluation des coûts complets de production de l’électricité au moyen des centrales électronucléaires historiques pour la période 2026-2028. Formålet er å beregne den faktiske produksjonskostaden for den historiske parken av 56 franske kjernekraftverk samt nye Flamanville 3. EDF selv anfører totale produksjonskostnader på 0,94 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i perioden 2026-28 og 0,96 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 2029-31. Dette avvises av CRE, som konkluderer med 0,71 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh i perioden 2026-28 og 0,75 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i 2029-31. Økningen mellom de to periodene forklares med økte kostnader til håndtering av brukt brensel og kostnader til levetidsforlengelser25.
  • Oktober 2025: ASNR har uttrykt skepsis til EDFs planer om sikring av grunnen for to nye reaktorer ved Gravelines. Det skriver Les Echos. Kjernekraftverket Gravelines, som ligger ved kanalkysten mellom Calais og Dunkerque, er plassert på svært dyp, myk grunn. EDFs løsning for å sikre det mot flom og nedsynking overbeviste ikke ASNR, som har bedt om nye forslag. ASNR beskriver de nødvendige grunnarbeidene som av en annen skala og kompleksitet enn den som benyttes for franske kjernekraftverk i dag. Det valgte systemet har heller ingen parallell internasjonalt26.
  • November 2025: Les Echos skriver at Flamanville 3, Frankrikes første nye reaktor siden 90-tallet, stenges ned 26. september 2026 i 360 dager i følge EDF. Formålet er å skifte ut reaktortankens lokk som har en kjent defekt, samt generelt vedlikehold. Det er planlagt 20 000 arbeidsoppgaver som skal utføres av 2 500 arbeidere fra 200 underleverandører. Flamanville 3 ble koblet til nettet i slutten av 2024, 12 år forsinket, og innledende tester pågår fortsatt. Disse testene kan ha påvirket reaktorkjernen, derfor skal også hele kjernen byttes ut. Den initielle kjernen har en kostnad på 2,4 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2015 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. i følge fransk riksrevisjon. Denne uken ble kraftverket testet på 80 prosent effekt for første gang. Full effekt er planlagt nådd innen årsskiftet og kommersiell drift kan først starte deretter. EDF kan fortsatt ikke si om kraftverket vil få en endelig effekt på 1 620 eller 1 585 MW, men sier at produksjon også vil avhenge av den varierende temperaturen på kjølevannet som hentes fra Den engelske kanal27.
  • November 2025: Den franske riksrevisjonen, Cour des Comptes, har publisert rapporten La maintenance du parc électronucléaire d'EDF en France. Utgifter til vedlikehold av fransk kjernekraft har økt med 28 prosent fra 2014 til 2024, og koster nå over 71 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. årlig. Reaktorene går gjennom omfattende revisjoner hvert tiende år. Den fjerde revisjonen, ved 40 års levetid, koster to til seks ganger så mye som den foregående. Store kostnader til vedlikehold til tross, reaktorenes tilgjengelighet har falt fra 80 prosent til 74 prosent det siste tiåret. Det store programmet "Grand carénage", som skal klargjøre hele flåten for drift forbi 40 år, ble startet i 2014 og skal pågå til 2035. Oppdaterte kostnadsberegninger for hele programmet er nå på 1 292 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. og 1 691 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2022 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. når ekstra vedlikehold og driftskostnader inkluderes. Likevel verdt pengene, mener Cour des Comptes. Strømkostaden knyttet til forlengelse fra 40 til 60 år er beregnet til 0,62 kr.Inflasjonsjustert fra 2023 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh. Tallet inkluderer ikke fulle produksjonskostnader, men revisorene peker på at det uansett er svært konkurransedyktig sammenlignet med å bygge nye kjernekraftverk28.
  • November 2025: Franske medier skriver at Greenpeace har dokumentert at EDF har gjenopptatt transport av brukt brensel til Russland. Verken EDF eller franske myndigheter vil kommentere saken. Frankrike har tidligere sendt brukt brensel for reprosessering i Russland, slik at deler av det kan gjenbrukes i det ene kjernekraftverket i Frankrike som bruker reprosessert brensel. TF1 skriver dessuten at EDF på den måten også kvitter seg med deler av avfallet, i strid med internasjonale konvensjoner29. Trafikken stanset etter Russlands fullskalaangrep, men kan nå altså være i gang igjen. La Tribune skriver at EDFs plan om å bryte avhengigheten av Russland og etablere et reprosesseringsanlegg i Storbritannia, som ville ta rundt ti år, har falt i fisk30.
  • Desember 2025: Organisasjonen Commission de Recherche et d’Information Indépendantes sur la RADioactivité (CRIIRAD) skriver at samtlige franske kjernekraftverk lekker radioaktivt tritium til grunnen. Små mengder radioaktive utslipp fra kjernekraftverk er normalt og tillatt, og ikke farlig. Slike utslipp skal imidlertid ikke ende opp i grunnvann. CRIIRAD har samlet og publisert kraftverkenes egne målinger i grunnvannet de siste ti år, og funnet forhøyde verdier for radioaktivt tritium i prøver hos samtlige kjernekraftverk. Nivåer over 10 Bq/l antas med sikkerhet å skyldes utslipp. Det mest alvorlige utslippet var ved Tricastin i 2021, hvor det ble målt 28 900 Bq/l i grunnvannet31. På grunn av innretninger i grunnen ved Tricastin, skal utslippet likevel ikke ha spredd seg til grunnvann utover vannet under kjernekraftverket. WHOs grense for drikkevann er 10 000 Bq/l. Grensen i Norge er 100 Bq/l, satt lavt for å fange opp utslipp tidlig. Ni av nitten franske kjernekraftverk har hatt målinger over 100 Bq/l i grunnvannet de siste ti årene.
  • Desember 2025: Les Echos skriver at den franske søknaden om godkjenning av statsstøtte til seks reaktorer av typen EPR2 er sendt EU. 60 prosent av byggekostnadene skal finansieres med et statlig lån som er rentefritt i byggeperioden. I tillegg kommer en differansekontrakt på maksimalt 1,18 kr.Valutakurs per 1. januar 2026. per kWh, sannsynligvis i 40 år. Kostnadene beregnes til 1 008 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026., tilsvarende 101 843 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. Inkludert finansieringskostnader anslås kostnadene å overstige 1 181 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026.32.
  • Desember 2025: EDF har ferdigstilt et foreløpig kostnadsanslag for byggingen av seks reaktorer av det nye designet EPR2. Konstruksjonskostnaden øker enda en gang, og er nå beregnet til 1 049 mrd. kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. tilsvarende 105 919 kr.Inflasjonsjustert fra 2020 til 2024. Valutakurs per 1. januar 2026. per kW. I tillegg kommer finansieringskostnader. Oppstart av første reaktor er skjøvet til 2038 og investeringsbeslutning til andre halvår 2026. Nå skal regjeringens Délégation interministérielle au nouveau nucléaire (DINN) gå over tallene, med hjelp fra konsulenter i Roland Berger. Selve reaktordesignet er imidlertid ikke ferdig enda. EDF vil i 2026 bruke 32 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. på utvikling og forberedende arbeider33.
  • Januar 2026: EDF sender på høring forslag om bygging av et anlegg for håndtering av svært lavradioaktive metaller i Fessenheim. Ved å smelte metallet ved høye temperaturer, kan radioaktive elementer separeres slik at volumet som må lagres reduseres. Avfallet kommer blant annet fra nedlagte kjernekraftverk. Anlegget er beregnet å koste 5,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det skriver Les Echos34.
  • Januar 2026: En av Frankrikes fremste utviklere av små modulære reaktorer (SMR), Naarea, slås trolig konkurs. Det skriver Les Echos. Selskapet har vært til rekonstruksjon siden september. Kassen gikk tom, inkludert en statsstøtte på 118 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det kom inn ett bud på verdiene i selskapet på 5,9 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. fra Eneris. En betingelse var imidlertid at Naarea skulle videreføres med rundt 100 av ca. 200 ansatte. Rett før dom falt, trakk Eneris tilbudet. Det nektet dommeren å akseptere, og påla gjennomføring av transaksjonen. Eneris, på sin side, sier at de har blitt kjent med at Naareas teknologi er en blindgate. Og det på tross av at Naarea har presentert konkrete planer for kommersialisering flere ganger det neste tiåret, inkludert detaljerte redegjørelser til franske myndigheter. Eneris varsler derfor at det kjøpende selskapet i Eneris-gruppen slås konkurs på grunn av den tvungne transaksjonen. Dermed er det trolig over for Naarea og deres reaktor XAMR. På tegnebrettet var XAMR en 40 MW saltsmeltereaktor som skulle drives med avfall fra konvensjonelle kjernekraftverk35.
  • Januar 2026: Atomsikkerhetsmyndigheten (ASNR) sier at Frankrike må starte planleggingen for nedstenging av kjernekraftverk. Det skriver Montel News. Kjernekraftverkene vil ikke vare evig. ASNR vurderer nå mulighetene for forlengelse ut over 60 år. Det vil være en stor utfordring hvis mange reaktorer må stenge i løpet av kort tid. Prosessen må derfor planlegges og innfases over tid36. Électricité de France (EDF) har reparert mer enn 80 sprekker forårsaket av stresskorrosjon i reaktorene. Det uventede fenomenet førte til stengte reaktorer og at Frankrike måtte importere kraft under strømpriskrisen. ASNR sier at en lærdom er at stresskorrosjon må anses som en normal del av livssyklusen til franske reaktorer. Fenomenet vil dukke opp igjen og bør ikke anses som eksepsjonelt. Man har nå en god forståelse av sprekkdannelsene, men årsaken til at de oppstår er fortsatt ikke fullt ut forstått37.
  • Februar 2026: EDF får planene om bygging av to nye EPR2-reaktorer i Penly i retur fra atomsikkerhetsmyndigheten Autorité de sûreté nucléaire (ASNR). Det skriver Ouest France. Penly er først ut av tre planlagte nybygg. Selv om ferdigstillelse av første reaktor i Penly allerede er utsatt til 2038, er tilbakemeldingen et problem fordi tidsplanen nå strammer seg til. Arbeid på tomten har pågått i halvannet år og i dag jobber det rundt ett tusen mennesker der. Nå må EDF gå over blant annet sikring av reaktorbygningene, robusthet ved jordskjelv og fare for vanninntrenging på nytt38. Autorité environnementale (AE) vender tommelen ned for planene for Gravelines, i følge Connaissance des Energies. Årsaken er blant annet mangelfulle langsiktige analyser av eks\ tremvær og undervurdering av miljøpåvirkning39.
  • Februar 2026: EDF har publisert rapporten Etude sur la modulation. Den er et forsøk på å avklare et evig stridstema i fransk energipolitikk: Hvordan tåler fransk kjernekraft å justere levert kraft opp og ned i takt med behovet? Justeringene tærer på systemene, særlig de sekundære. Det medfører høyere kostnader til hyppigere inspeksjoner og utskifting av deler, uten at en samlet regning blir presentert i denne omgang. I tillegg medfører justeringene økt bruk av kjemikalier i selve reaktoren og mer stress for personalet. Selv om franske kjernekraftverk er bedre tilpasset enn de fleste andre i verden, er det fortsatt mange tekniske begrensninger for hver enkelt reaktor. Dette bøtes i noen grad på ved flåtestyring. Redusert produksjon strider imidlertid mot målet om å få mer kraft ut av reaktorflåten for å begrense tap på driften. Produksjonskostnaden for fransk kjernekraft er nå høyere enn prisene i terminmarkedet. EDF satser for fullt på den ene løsningen de ser på dette problemkomplekset: Økt elektrifisering av energibruken i Frankrike og dermed høyere strømforbruk40.
  • Mars 2026: Frankrike tildeler ny statsstøtte til utviklere av små modulære reaktorer (SMR). Flere utvikler fikk statsstøtte for to år siden, men i denne omgang er feltet snevret inn til bare to: Jimmy og Calogena. Begge utvikler reaktorer som skal levere varme, ikke elektrisitet. Det holdes åpent for støtte til ytterligere en til to utviklere. I tråd med en større trend av statliggjøring innen kjernekraft, så går den franske staten inn med egenkapital i begge bedriftene. Calogena mottar 567 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. og Jimmy 472 mill. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. i nye subsidier. I tillegg går nye og gamle eiere, blant disse statlige, inn med om lag like mye i ny egenkapital. Det skriver Les Echos41.
  • Mars 2026: EDF etablerer "Finabe", en forkortelse for Financing and Investing in Nuclear - Advisory Board EDF. Rådet består av EDF selv samt private og statlige banker. Formålet er å løse floken med å skaffe finansiering for reaktorer bygget av EDF i utlandet, uten at EDF må stille med finansiering selv. Målet er å unngå gjentagelse av "katastrofen" Hinkley Point C i Storbritannia, som tynger EDFs regnskap. Det tok ni år å skaffe finansiering til søsterkraftverket Sizewell C. Man endte da opp med i hovedsak statlig kapital, men EDF fikk sin eierandel betydelig redusert. Målet er å korte ned finansieringsprosessen til det halve eller mer42.
  • Mars 2026: President Macron annonserer at andelen av nye EPR2-reaktorer som skal finansieres med subsidierte statlige lån blir 60 prosent, noe høyere enn tidligere spekulasjoner. De subsidierte lånene skal komme fra Caisse des Dépôts43. Dette er en statlig fransk bank hvor franskmenn kan spare penger med skattefradrag og risikofri avkastning (garantert av staten). Caisse des Dépôts håndterer 60 prosent av sparingen i Frankrike. Midlene investeres dels i markedet, dels i prosjekter som sosial boligbygging.
  • Mars 2026: EU-kommisjonen har åpnet gransking av planlagt fransk statstøtte til ny kjernekraft, noe som innebærer at den vil bli grundig behandlet og at det kan bli stilt vilkår. Frankrike har foreslått at 60 prosent av investeringen skal betales med subsidierte statlige lån, en 40 års differansekontrakt samt ytterligere statlige garantier for å beskytte utbyggeren (statlige EDF) for uforutsette hendelser. Kommisjonen vil særlig se på risiko for overkompensasjon, EDFs markedsmakt og utbyggingens effekt på konkurransen samt overholdelse av EUs øvrige regelverk44.
  • April 2026: Den franske regjeringen publiserer oppdaterte kostnadsanslag for Cigéo, det planlagte permanente geologiske lageret for radioaktivt avfall. Basert på status i januar 2025 er kostnaden nå anslått til 437 mrd. kr.Valutakurs per 1. januar 2026. Det er om lag 15 prosent høyere enn anslaget i 2016. Anlegget skal kunne ta imot avfall fra 2050. En byggesøknad ble levert i 2023, men den ventes ikke ferdigbehandlet før i 2027/28. Kostnader for overvåkning etter lukking i 2170 eller usikkerhetsavsetninger er ikke inkludert45.

Se også

Kilder

1: Cour des comptes: La filière EPR, besøkt 24. februar 2024
2: Politico, besøkt 15. februar 2024
3: RFI, besøkt 15. februar 2024
4: Contexte, besøkt 27. januar 2024
5: Les Echos, besøkt 20. februar 2024
6: Les Echos, besøkt 4. mars 2024
7: NZZ: Macron will die Kernkraft massiv ausbauen – und auch die Schweiz soll für neue Atomkraftwerke in Frankreich bezahlen, besøkt 8. april 2024
8: Les Echos: Luc Rémont : «EDF ne doit pas se précipiter pour ouvrir les prochains chantiers nucléaires», besøkt 9. april 2024
9: ASN: ASN authorises use of the Flamanville EPR reactor vessel closure head until the first refuelling outage of the reactor, besøkt 9. april 2024
10: Montel: RTE prendra pleinement en compte l’EPR à partir de 2027, besøkt 9. april 2024
11: Public Sénat: EPR2 : le PDG d’EDF prévoit 3 milliards d’euros sur ses fonds propres en 2024, besøkt 12. april 2024
12: EC: Commission approves €300 million French State aid measure to support Nuward in researching and developing small modular nuclear reactors, besøkt 27. april 2024
13: LE: Mini-réacteur nucléaire : EDF change ses plans pour son projet Nuward, besøkt 1. juli 2024
14: l'Informé: Nucléaire : EDF met un coup d’arrêt à son projet phare Nuward, besøkt 1. juli 2024
15: Echos: EDF sommé de refinancer le chantier sans fin du réacteur nucléaire Jules Horowitz, besøkt 8. februar 2025
16: Sfen: Découvrez le nouveau concept du SMR Nuward, besøkt 1. mars 2025
17: Élysée: Réunion du 4ème Conseil de politique nucléaire, besøkt 18. mars 2025
18: LE: Nucléaire : EDF Tricastin cible le Gard pour ses futurs grands investissements, besøkt 13. mai 2025
19: ASNR: Rapport de l’ASN sur l’état de la sûreté nucléaire et de la radioprotection en France en 2024, besøkt 30. mai 2025
20: LE: Nucléaire : la crainte de la « corrosion sous contrainte » de retour à la centrale EDF de Civaux, besøkt 12. juni 2025
21: ASNR: Poursuite de fonctionnement des réacteurs de 1300 MWe au-delà de 40 ans, besøkt 5. juli 2025
22: CDC: Nucléaire : feu vert de l'ASNR à la prolongation d'une partie du parc français, besøkt 5. juli 2025
23: L’insertion des petits réacteurs modulaires (SMR/AMR) dans les systèmes énergétiques, besøkt 13. september 2025
24: CC: Le modèle économique d’Électricité de France (EDF), besøkt 27. september 2025
25: CRE: Évaluation des coûts complets de production de l’électricité au moyen des centrales électronucléaires historiques pour la période 2026-2028, besøkt 2. oktober 2025
26: LE: EPR2 de Gravelines : l'Autorité de sûreté nucléaire demande à EDF de revoir sa copie, besøkt 17. oktober 2025
27: LE: EPR de Flamanville : EDF va stopper pendant 350 jours le réacteur nucléaire à compter de l'automne prochain, besøkt 14. november 2025
28: CC: La maintenance du parc électronucléaire d'EDF en France, besøkt 21. november 2025
29: TF1: Nucléaire : la France envoie-t-elle vraiment de l'uranium de retraitement vers la Russie , besøkt 22. november 2025
30: LT: Uranium recyclé : le plan d’EDF pour se défaire de la Russie tombe à l’eau, besøkt 22. november 2025
31: CRIIRAD: Rejets non maîtrisés de tritium : toutes les centrales nucléaires concernées, besøkt 6. desember 2025
32: LE: Nucléaire : l'avenir des réacteurs EPR2 d'EDF entre les mains de Bruxelles, besøkt 6. desember 2025
33: EDF: EDF présente son devis prévisionnel du programme EPR2 à hauteur de 72,8 Md€, besøkt 18. desember 2025
34: LE: Fessenheim : EDF démarre une nouvelle phase de concertation sur le projet de technocentre, besøkt 7. januar 2026
35: LE: Nucléaire : le repreneur de Naarea jette l'éponge et va « déposer le bilan », besøkt 20. januar 2026
36: MN: La France doit planifier la fermeture de ses réacteurs – ASNR, besøkt 27. januar 2026
37: MN: EDF a réparé plus de 80 fissures sur ses réacteurs – ASNR, besøkt 27. januar 2026
38: OF: EPR2 à Penly : EDF doit rassurer sur la solidité des futurs réacteurs, besøkt 3. februar 2026
39: CE: Nucléaire : l'Autorité environnementale juge insuffisante l'évaluation du projet d'EPR2 de Gravelines, besøkt 6. februar 2026
40: EDF: Etude sur la modulation, besøkt 19. februar 2026
41: LE: Nucléaire : Macron annonce de nouveaux financements pour les mini-réacteurs de Calogena et de Jimmy, besøkt 11. mars 2026
42: LE: Nucléaire : la solution d'EDF pour exporter ses EPR sans creuser sa dette, besøkt 11. mars 2026
43: Élycée: Fifth Nuclear Policy Council, besøkt 12. mars 2026
44: EUC: Commission opens formal State aid assessment of French support to new nuclear programme, besøkt 31. mars 2026
45: MEF: Mise à jour de l'évaluation du coût du projet "Cigéo" de centre de stockage en couche géologique profonde de déchets radioactifs, besøkt 1. april 2026